'Forbryterne' på hver side er definert av makthaverne som fiender av Staten, ikke nødvendigvis fiender av menneskeheten. Tvertimot.

De bevisstes sorti, – og tragiske skjebne

'Forbryteren' på ene siden er definert av makthaverne som fiende av Staten, ikke nødvendigvis fiende av menneskeheten. Tvertimot. En ble med, den andre ble igjen
'Forbryterne' på hver side er definert av makthaverne som fiender av Staten, ikke nødvendigvis fiender av menneskeheten. Tvertimot.

Vil «Lyset fra Norden» seire? Etter å ha lest denne artikkel kan vi begynne å tvile.

Etter at jeg lærte om «Stay behind» eller «Okkupasjonsberedskap» etter nyere offisiell terminologi (Innst.S.nr.232 (1998-1999)), eller «klandestine nettverk» som Herman Berge kaller dem, så forstår jeg at dette nettverk aldri har hatt det norske folks beste og gode i tankene, men tverimot er underlagt et større internasjonalt klandestint nettverk, som har sin egen agenda med oss, helt fra krigens dager til d.d.

Det synes meg også helt klart at disse nasjonale nettverk ikke har kunnet holde på uten en eller annen stilltiende aksept fra norske etteretnings- og sikkerhetsinstitusjoner, både militære og sivile, såvel som den høyeste politiske ledelse i vårt land. Spesielt ser de ut til å ha hatt et godt grep om påtalemakten.

Jeg har dermed med disse «nye øyne», basert på min nye kunnskap, sett på de bevisstes sorti og skjebne fra krigen og til dags dato, og det synest meg innlysende at ikke alle har lidd en naturlig avliding. Alle som skriver, og studerer, og graver, som den undersøkende journalistikk skulle gjøre, vil dumpe over skjulte sammenhenger i samfunnet, som det aldri var meningen de skulle oppdage. De vil således kunne bli et mål for å stedes til taushet, – på en eller annen måte. Metodene er mange, fra trakassering til trusler, til direkte mord. Jeg kan selvfølgelig bare spekulere på dette, men vi kan kanskje se et mønster? Indisier, som det kalles på juridisk språk?

Der er mange som vet i vårt samfunn, og som kjenner til disse sammenhenger, men de holder klokelig kjeft om dem. De er redd. Hva skjer med de som ikke holder kjeft?

«Leder av bondepartiet i Norge, prost Nils Trædal, led en voldsom død i 1948 like før han skulle redegjøre for Stortinget om hendelsene under 2. verdenskrig, deriblant om Hjemmefrontledelsens fascistiske tendenser og om dens forsøk på å slutte særfred med Adolf Hitler i 1940. I forslaget inngikk at Kong Håkon VII skulle avsettes. Dødsfallet ble ikke etterforsket på vanlig måte. Det er gjort forsøk på å dysse ned saken. Et medlem av frimurerordenen hadde noen år tidligere skrevet til den norske eksilregjeringen i London og bedt om at Trædals medarbeider lærer Emanuel Haug måtte bli likvidert.»

«Høyesterettsadvokat og lærer Emanuel Haug, sterk og vital i dagens strid, døde plutselig i i 1952, 61 år gammel. To av de fire menn som hadde gått sterkest ut mot frimureriet og Hjemmefrontens ledelse var nå borte etter at de først var blitt truet med likvidasjon. I 1948 var det ingen utenom en egnere krets som hadde kjennskap til den avtale som var inngått mellom Arbeiderpartiet, Bondepartiet og som visste at frimureriet var implisert i denne avtale fra 1935. Prost Trædal som hadde førstehånds kjennskap til denne avtale var nå borte.»
(Kilde: Erik Rudstrøm » Frimureriet og de skjulte makteliter, bind 1″.)

Vi kan stille spørsmål ved Jens Bjørnebo’s «selvmord». Bjørnebo var en en av de skarpeste samfunnskritikere i sin samtid på 50-60 tallet (+ 1976, 55 år gammel).

En velkjent nålevende forfatter og journalist forteller meg januar 2008 at han blir «strålet» (lavfrekvente energi våpen) av dette klandestine miljøet, som ikke liker det han skriver om. Han kan våkne opp helt stiv i hele kroppen, etter en høneblund på sofaen. De har i alle praktiske henseender gjort hans leilighet i Oslo ubeboelig.

Knut Frydenlund, Utenriksminister, ble rammet av hjerneblødning etter å ha fløyet fra Helsingfors til Oslo torsdag den 26. februar 1987. Han ble bare 60 år gammel. Som utenriksminister var Frydenlund opptatt av hvordan verden kunne organiseres på en bedre måte. I foredraget «Lille land – hva nå?» som han holdt i 1969, kommer han inn på hvordan verdenssamfunnet bør se ut og hvordan Norge, som et lite land kan bidra til gjennomføringen av det. Frydenlund gikk inn for, at forholdene mellom landene bør styres gjennom forpliktende avtaler og ikke ved hjelp av Den sterkestes rett. Knut Frydenlund arbeidet for det som kalles det norske prosjekt. Han ønsket å trekke de små stater inn i et globalt avtaleverk som kom til å stå i opposisjon til amerikansk selvrådighet.

Om dette forteller Jan Bøhler (Dagsavisen 22. sept. 2004), som er leder for Oslo Arbeiderparti: I det amerikanske valget 2. november 2004 står mye på spill for Norge. Hele det norske utenrikspolitiske prosjektet med å bygge en bedre organisert verden, som Knut Frydenlund kalte det, er i fare. Vi må tøyle den sterkestes rett gjennom forpliktende globale avtaler. På 1990-tallet ble det gjort en rekke viktige fremskritt i dette arbeidet, men fra Bush & Co tiltrådte i 2001 har de på bred front torpedert avtaler og forhandlinger som er livsviktige for verdens fremtid.»
(Erik Rudstrøm, «Frimureriet og de skjulte makteliter», Bind2, s.220-223).

Og disse ensidigheter fra USA’s side går ALLTID i Israels favør, mot resten av verden. Så vet vi hvor den amerikanske administrasjonens lojaliteter ligger.

Ole Østlund, sentral i etterforskningen av Alexander Kielland sabotasjen sier: «Frydenlund hadde bl.a. god kontakt under sin tid som utenriksminister med USA Secretary of State (1973 – 1977) Henry Kissinger. Kissinger på sin side hadde like god kontakt med politikere innenfor både det demokratiske og republikanske parti i USA. Han etablerte tidlig på 1960 tallet kontakt med både Kennedy og Nixon. Således var Kissingers kontaktlinjer til personer i regjeringen Carter etablert. Kissinger sørget også for samarbeide mellom CIA og Mossad.»

Henry Kissinger er også sentral i alt som er pro-Israelsk. En sionistisk hauk kalles han av enkelte. Olof Palme nektet ham innreise til Sverige i sin tid (visum) for å delta i et Bilderbergmøte, fordi han anså Kissinger for en krigsforbryter. Ikke lenge etter var Palme død.

Johan Jørgen Holst. Utenriksminister. Ble 57 år gammel. «Hjerneslag 16. desember 1993. Denne dag fløy Holst fra Madrid til Oslo. Da han var fremme og skulle forlate flyet var han syk, og ble kjørt til Rikshospitalet hvor han ble innlagt. Det ble konstantert at han hadde blødning fra lillehjernen. Holst og hans medarbeidere var arkitektene bak fredsavtalen mellom Israel og PLO. Den såkalte Oslo-avtalen som pågikk på denne tid.» (Erik Rudstrøm, «Frimureriet og de skjulte makteliter, Bind2, s.220-221). Denne Oslo-avtalen var lite populær fra Israelsk side.

Alt kan skje, «I et land hvor hjerneblødning kan fremstå som en nærmest politisk epidemi etter krigen.», sier Norulv Øvcrebotten, statssekretær for Holst og kollega av Anne Orderud Paust.

http://www.oevrebotten.com/Etblikkoverskulderen.html

Rudstrøm sier, s 221: « I boken «Hjernen og Gud» skriver Ove Andre Johansen i avsnittet om etteretningsorganisasjonen Mossad: Ikke minst har Mossad likvidert en lang rekke av PLO’s ledere rundt omkring i verden. Jeg har også fått høre at Israel ikke bare likviderer palestinske ledere som er en trussel for Israel, men at de også likviderer toppolitikere i Den vestlige verden, politikere som utgjør en direkte eller indirekte trussel. Etter sigende skal dette blant annet gjøres ved at disse forgiftes med «Kaffisyre» noe som fører til hjerneblødning. Kaffisyre gjør at blodkar og blodårer utvider seg i hjernen og spesielt hvis man skal ut og fly etter å ha blitt forgiftet, risikerer man å få hjerneblødning. Det finnes bare tre laboratorier i verden som kan påvise giften. Den ene ligger i Israel, og de to andre skal ligge i USA. Skal disse laboratoriene påvise noe, må offeret bringes ganske raskt etter forgiftningen.

Johan Jørgen Holst synes å ha satt seg i samme situasjon som FN mekleren Folke Bernadotte, som kom til Israel for å mekle i konflikten mellom Israel og Palestina. Han hadde med seg en FN avgjørelse som sa at det skulle dannes en Israelsk, og en Palestinsk stat. Han ble drept av to medlemmer av den ytterliggående Stern-ligaen. I rettsaken som fulgte ble Folke Bernadotte erklært som fiende av Israel. I følge Talmud skal fiender av Israel drepes. Holst kan ha blitt forgiftet av fanatiske fiender av den palestinske stat, fordi han arbeidet for et uønsket kompromiss.»

Så langt Rudstrøm.

Det synes som drømmen om «lyset fra Norden» fra Palme, Bernadotte, vår egen Holst og Frydenlund, og jeg legger til også Bøhler, som våre forstandige ledere, har dårlige betingelser hvor alle våre lys ser ut til å avgå med døden, og tilbake sitter bare de som fullt ut har underlagt seg dette terrornettverket.

Kjell Fjørtoft, som har viet mesteparten av sitt forfatterskap til frontkjemperne og den urettferdighet som vederkveget dem etter krigen, slik at de ikke skal ta hederen fra dem som stakk til skogs og gjemte seg eller til Storbritania, han har blitt trakassert og forfulgt, og endelig etter å vært slått ned på åpen gate i Tromsø, har lagt ned den kritiske pennen. Har fått nok, etter eget utsagn. Slik terroriseres folk til taushet.

Kåre Torvholm, Moldtustranda, sønn av en som var aktiv i «stay behind» gruppen etter krigen, og som visste alt om deres virksomhet hele tiden siden. Har avslørt at fiskeomsetning har blitt unndratt avgiftsbelegging i 17–18 år til inntekt for «stay behind», i tillegg til alle fiskernes pensjons-/trygdeinnbetalinger som forsvant, sannsynligvis til samme formål. Kåre Torvholm har ført bevis om økonomisk kriminalitet innen fiske og bankvesen m.m. Skandalen er kjent langt inn i politikernes verden. Og fiskemafiaen føler seg tråkket på i sine sirkler. De greier faktisk å oppnå at embetsverket i Justisdepartementet sender ut drapstrusler på Kåre Torvholm og hans tre barnebarn den 19. desember 1999.

Dag Hiåsen og Torstein Leon Hansen var sentrale i å hjelpe Kåre Torvholm i avsløringene. De fikk beskjed fra en høyt plassert person, som ble tatt opp på bånd, at de skulle taes/drepes. Etter at de først skulle starte med å ta barnebarna til Kåre og barna til Torstein, for å stoppe de tre’s avsløringer. Radio Modum (serien; Det skjulte norge, del 1) og Bygdeposten tok opp denne saken, i tillegg til Sunnmørsposten. Tapen ble avspilt for statsministerens kontor. Bondevik var statsminister. Samtalene med Statsministerens Kontror ble sendt på Radio Modum. Kjetil Haanes skrev i Smp 17. jan 2000, at «Ingen reagerer på drapstruslar», viste forsiden. Med bilde av Torvholms datter med barnebarnet i armene. «Torvholm og to av hans nære medspelarar skal taes av dage», skrev de videre. Bygdeposten skrev også at ordren var gitt av Justisdepartementet.

Korporal Oddmar Remøy tropper opp på lensmannskontoret for å hindre ytterligere overgrep av Torvholm. Da tropper motparten (lensmann Roar Skoglund / kommunelege Bjørn Martin Åsen som var statsekretær under Gro Harlem Brundtland) opp med psykiatrien for å tvangsinnlegge Oddmar Remøy på Sentralsjukehuset på Åse den 11. februar d.å. Nettverket setter seg til motmæle og Oddmar utskrives etter 8 dager – uten diagnose. Primo april d.å. forsøker politiinspektør Jogeir Nogva, Sunnmøre politidistrikt, med rettens velsignelse å oppnå at både Kåre Torvholm og Oddmar Remøy skal mentalundersøkes. I disse dager har retten avvist påtalemakten. To mennesker som har plettfritt vandel og rulleblad skal ikke mentalundersøkes. Torvholm / Remøy burde takkes for sine avsløringer! Lensmannsbetjent Gjert Abel Nærø som en ærlig mann, gav sin fulle støtte til Kåre Torvholm. Nærø forsøkte lege Aasen og lensmann Skoglund å stenge inne på sinnssykehus, – (politisk fange identisk lik Arnold Juklerød) – men klarte det ikke! Men gjennom deres felles maktmisbruk klarte de å skyve Nærø ut av hans jobb.

Stortingsrepresentant Marie Lovise Widnes (SV) fra Hærøy, skrev på basis av denne saken; «Fraglar – finns dei?». En opprulling av tvilsomme nettverk i Norge.

Synnøve Fjeldbakk Taftø. Diplomat og jurist i Utenriksdepartmentet. Avdekket urent løp i EU saken, samt i fiskerisaken som Kåre Torvholm tok opp. Tilskriver nå avdøde advokat og Arbeiderparti eminense Jens Christian Hauge som «gudfar» i dette klandestine nettverk etter krigen. Mener han var den agent «Oscar» Mossad var så stolt av å fått plassert høyt på strå i norsk forvaltning. Jens Christian Hauge var også leder for Hjemmefronten/MILORG under krigen (de feigingene som dukket opp etter at krigen var slutt og ville ha all hederen og æren, som Svein Blindheim benevner dem som).

Anne Orderud Paust, statssekretær under Johan Jørgen Holst, kollega av Øvrebotten, ble etter flere forsøk på å avlide henne ved bilbombe og brann i sin leilighet, endelig vellykket tatt av dage av, …. «sin bror». Sier de. Angivelig skal motivet ha vært en arvestrid, som ikke var noen arvestrid lenger. Noen andre motiver for andre, kjenner ikke opinionen til, før nå. Hennes mann Per Paust var også Frydenlund’s pressetalsmann, og således også et naturlig mål av folk «som visste for mye». Han døde 6. mai 1999. Hun ble drept tre uker etter hans død.

«..terroristene skal først ha klart å påføre Per Paust en uhelbredelig kreftsykdom. Deretter skal terroristene ha sørget for at trippeldrapet i kårboligen ble utført«, skriver forfatterne i boken «Da døden kom til Orderud».

Boka er skrevet av DN-journalist og årets SKUP-prisvinner Erik Tumyr og Frank Gander, som er reportasjeleder i VG. Begge har fulgt Orderud-saken fra dag èn.

Norulv Øvrebotten sier det slik:
«Holst fekk ei tid etter at eg slutta, ein flink kontorsekretær som også fekk tittelen personleg sekretær. Men med eit heilt anna jobbinnhald utan politisk leiaransvar. Sidan Holst skreiv alt for hand, for så å la kontorsekretæren skrive det ut på dataanlegget, var dette likevel ein særdeles velinformert medarbeidar. Ho heitte Anne Orderud Paust og blei skoten i 1999. Domstolane dømde broren, kona hans og ei svigerinne for å ha medverka til drapet på henne og foreldra. Eg kjende mannen hennar, diplomaten Per Paust, som døydde relativt brått etter akutt kreftsjukdom ei stund før kona blei drepen..»
http://www.oevrebotten.com/minnefratidamedjohanjoergenholst.html

Norulv Øvrebotten, tidligere politisk rådgiver for Johan Jørgen Holst og sjefsredaktør i Rogalands Avis, ble dopet ned og stesjet full av kjemikalier, hvor maktapparatet brukte loven om psykisk helsevern mot ham, som hos Taftø. Som Taftø tilskriver også Øvrebotten avdøde advokat Jens Christian Hauge som «gudfaren» i dette klandestine miljø.

Ifølge Mossad avhopperen Victor Ostrovsky i boken “Kampen Om Mossad” (Aventura, 1994), så er det et tretrinns aksjonsteam klart for dem som sier imot Israels politikk, eller kritiserer dem, som ville kunne mobilisere samfunnet til en kraftfull innsats i den retningen Mossad pekte ut for dem:

1. De individuelle sayanim. Deres “agenter”/representanter i landene.
2. Den store pro-israelske lobbyen (som kristen sionistene her hjemme).
3. – og endelig; B’nai-Brith. ADL (Anti-Defamation League) som skulle stemple som anti-semitter enhver de ikke kunne få over til den israelske sak.

Med denne typen en-to-tre-taktikk var det ikke mulig for oss å mislykkes“, sier Ostrovksy, boken s. 44-45.

Han skriver også om den norske agenten “Oscar” og Lillehammer drapet, samt hvordan “Oscar” som en høyt betrodd embetsmann i Norge, hjalp Mossad agentene som utførte Lillehammer-drapet å unnslippe tilbake til Israel. «Denne mannen som var en del av det norske establishment, klare å åpne en fluktrute gjennom nettet som snørte seg sammen om gruppen. Natten tilbragte de på det tryggeste stedet de kunne ha funnet i Norge, nemlig i en fengselsscelle. Neste morgen ble de løslatt og sendt ut av landet. Den samme Oscar var også sentral når det gjaldt å manipulere det juridiske apparatet til en tidlig løslatelse av de Mossad-medlemmene som ble tatt«. (s. 7).

MOSSAD’s motto er “Å herske ved forførelser”. Tidligere MOSSAD agent Victor Ostrovsky sier i boken “Kampen Om Mossad” s. 222); “De-stabiliser, de-stabiliser, de-stabiliser«, å skape uro, det er hva Mossad gjør i alle land, for å få inn sine folk, eller for å få politikken i landene i en Israel vennlig retning».

Ostrovsky, s. 39-41: “Jeg trodde på det palestinske folks rett til å ha sitt eget land på Vestbredden og Gazastripen. Jeg var av den oppfatning at vi mistet vårt menneskelige ansikt gjennom denne såkalte milde okkupasjonen av Territoriene. Og jeg trodde ikke bare alt dette, jeg sa det ved enhver anledning. Jeg var derfor blitt stemplet som venstreorientert. I Israel generalt og i Mossad spesielt, går det en klar skillelinje mellom de høyre- og venstreorienterte i spørsmål om Territoriene. De høyreorienterte vil beholde Territoriene og om mulig legge dem under staten Israel etter at storparten av de palestinske innbyggerne er blitt deportert. De venstreorienterte ser på palestinerne som en nasjonal enhet med sine privilegier og rettigheter, blant annet selvbestemmelsesrett. .. Jeg visste at det var en myte at en slik organisasjon som Mossad, med så mye makt, kunne eksistere uten å bli fascistisk.
http://www.riksavisen.no/?p=369

Ostrovsky beskriver en annen metode som Mossad bruker for å gi folk hjerteattak på s. 257-261, uten å kunne påvises som mord – idet det vil se ut som naturlig avgang, i forbindelse med en politisk krise i Danmark.

Magnus B. Aase som avslørte salget av følsom teknologi til østblokken i 1976 fra Kongsberg Våpenfabrikk (KV), i strid med COCOM reglene (som la ned forbud mot dette), har hatt store problemer etter dette (trakassering og yrkesnekt). Midt på 1970-tallet utgjorde eksporten til østblokken 40 prosent av divisjonens totale eksport. Glamox’ og Moxy’s grunnlegger Birger Hatlebakk, ble kibbet ut av den bedriften han levde og åndet for, i likhet med Vebjørn Tandberg i Tandberg AS. Myndighetene påla Tandberg å overta Radionette. Vebjørn Tandberg ble røkt ut, som Hatlebakk ble det i Moxy/Glamox. Jens Christian Hauge var sentral i alle disse bedrifter som styreformann (nestformann i KV), og i løpet mot dem.

Jan Wiborg avslørte urent trav og bedrageri ved værmålingene på Hurum, fordi det klandestine nettverk ville ha hovedflyplass på Gardermoen, og ikke på Hurum. Han flakset naken utav et hotellvindu i Købehavn, og hans dokumentmappe forsvant. Selvmord, sier det offentlige. Det har vært hevdet at der er noen underjordiske bunkerser på Gardermoen, som flyplassen skulle være i tilknyting til. At det var derfor det var så viktig å få lagt den der. Hvem vet hvorfor at det var så viktig at det kostet livet til en mann med integritet?

Ingolf Håkon Teigene, (+ 2007, 58 år gammel). NRK journalist og medforfatter med Steinar Hansson; «Makt og mannefall – historien om Gro Harlem Brundtland» samt andre kritiske artikler fra sin ungdoms idealisme, visste mer enn de fleste. Var noen redd for hva han visste?

Arve Kirkevik. Politiet beslagla alt datautstyr til Arve Kirkevik fra Osterøy. Dette sto på trykk i Bygdanytt den 27. august d.å. Grunnen til det var at han hadde lagt ut på internett pasientjournalen til Arnold Juklerød. Sammen med mange andre fulgte Kirkevik Arnold Juklerøds kamp fra Gaustad sinnssykehus mot det trehodede trollet: Psykiatri, rettsvesen og politi.

Dag Hiåsen, som har tatt opp Torvholm saken i hele sin bredde, og blant annet skrevet rapporten «Ytringsfrihetens pris i det skjulte Norge» og andre rapporter som tar opp klanderverdige ting i kongeriket, er også bestrålet helt fra 1999, og blir trakassert av svarte biler som plasserer seg utenfor hans hus i tide og utide. En gang han stod på trappa utenfor sin bolig, fikk han en karamell fra et slikt direkte energi våpen som sendte ham rett i bakken.

Stortingsrepresentant Steinar Bastesen tok opp fra Stortingets talerstol sin bekymring for at norske politikere var med i hemmelige nettverk som Bilderbergerne i 2003, hvor «Government Consultant» Henry Kissinger er sentral. Både før og etter fikk han hjerneslag 2001 og 2009. Ærlige politikere som har kjempet seg frem og opp ved egen maskin tolererers ikke.

«Den dramatiske hendelsen skjedde torsdag ettermiddag, samme dag som politikerkjendisen fylte 64 år [2009]. Bastesen befant seg på et kjøpesenter i Namsos for å samle underskrifter til partiet
Tverrpolitisk folkevalgte.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=561394

Tilfeldig? Han får ikke komme tilbake i politikken og snakke om Bilderbergerne igjen….

Er det ikke rart, at alle de som tar opp saker som dette, ser ut til å få et plutselig sykdomsforløp, og/eller en brå død? Hvor mye kan vi tilskrive tilfeldigheter, før vi blir mistenksom? De som er redd for å dø, bør holde seg til sport og spill, skylde på muslimer eller andre uskyldige for verdens begredeligheter, og ikke gjøre noe som kan si disse krefter imot, idet det ser ut som alle som skriver eller sier noe maktkritisk får en tidlig død. Vi som tror på et bedre og rikere liv etter vår tjeneste her på jorden, trenger ikke bry oss med frykten for slike ting.

Denne forfatter vil avslutningsvis likevel bare opplyse om at jeg alltid har vært 100 % frisk, og min familie like så. Håper det fortsetter slik.

J.Johansen

Denne artikkel er oversendt Justisminister Storberget idag 01.04.2008, med spørsmål om folk som kan bli utsatt for klandestine nettverk, kan påregne noe beskyttelse fra myndighetene.

Dele artikkel (Share article by Email) Dele artikkel (Share article by Email)
Spread the love - Sharing is caring
1   
  
  
    
1
Share