11/9-Dramaet: Kjeltringnettverkets strategiske sjakktrekk

Den 11. september 2001, av Rolf Kenneth Myhre

911newyork

I løpet av 2005-06 var det ikke lenger tvil om at 9/11-angrepet måtte være en «inside-job«. En hver som investerer 3-4 ukers tid i saken slipper ikke unna denne ubehagelige konklusjonen. Når den alminnelige mann og kvinne i gaten ser seg nødt til å trekke denne konklusjon etter bare én måneds undersøkelser, er det god grunn til å spørre hvor stor andel av «betydningsfulle» personer som kjenner sannheten godt nok, gitt de ressurser som de har til rådighet. Leonard Cohen har en fin låt som heter «Everybody knows…» Dersom han hadde skrevet den låten idag hadde han nok lagt til et vers ekstra: «…it wasn’t al-Qaeda».

I juli 2006 ble min bok 11/9-dramaet: kjeltringnettverkets strategiske sjakktrekk ferdig. Det var en overraskende lett oppgave! Bevismengden for at dette terrorangrepet var «100 % made in USA» er så overveldende at man forferdes av hvilken EVNE verden har til å lukke øynene og fortrenge. Kan vi snakke om en kulturell nevrose eller psykose?

En av de største skuffelsene i denne sammenheng er venstresiden, og de såkalt «venstre-intellektuelle». Et stålkonstruert høybygg på 47 etasjer, World Trade Center 7, totalkollapser på 8 sekunder uten å ha blitt penetrert av et Boeing-fly. De «venstre-intellektuelle» er ikke intellektuelle nok til å gripe fatt i dette elefantsporet! Er det bare Marx og fortiden de duger til å analysere?

Her kommer en kronikk som jeg sendte inn til den «venstre-radikale» dags­avisen Klassekampen. Denne kronikken, samt to leserinnlegg fra meg om samme emne, fikk det trauste standardavslaget at det var for stor pågang av leserinnlegg. Når det gjelder 11/9-dramaet er Klassekampen så mainstream at det eneste aspektet de tør å nevne er statistikk om hvor mange prosent av USAs analfabete befolkning som stiller seg tvilende til den offisielle versjonen. Big deal! Magasinet VISJON trykket kronikken i nr. 5/2006.

11/9-dramaet: tør vi se sannheten i øynene?

Det er store nasjonale forskjeller i synet på om 11/9-angrepet ble utført av en islam-fanatisk terroristgruppe eller om det var en ”inside job” av typen ”falsk flagg”-operasjon som ble utført av et kjeltringnettverk som inkluderer toppnivå-personer innen den amerikanske regjeringen. I Tyskland og Frankrike er store deler av befolkningen tvilende til den offisielle versjonen pga. avslørende artikler og bøker som har blitt skrevet av deres egne landsmenn, som f.eks. Andreas von Bülow og Thierry Meyssan. I Norge er man knapt klar over at den offisielle versjonen er under angrep. Likevel, det kan se ut som om film­dokumentaren Loose Change (2. utg. november 2005) med hip-hop musikk i bakgrunnen er iferd med å endre dette bildet, særlig blant de unge. Filmen kan lastes gratis ned fra Internet.

I USA har mye skjedd de to siste årene fordi ”The 9-11 Truth Movement” (amerikanerne angir måneden før datoen) har gjort et kvantesprang i å samle og presentere fakta, argumenter og analyser som avviser den offisielle versjonen. ”The 9-11 Truth Move­ment” er imidlertid ingen enhetlig bevegelse, de er uenig i mye. Likevel, store fremskritt har blitt gjort, som så har resultert i en rekke offensiver i massemedia.

Det faglitterære høydepunktet må være boken 9/11 Synthetic Terror: Made in USA (3. utg. 2006) av den internasjonale terrorisme-ekspert og forfatter Webster Griffin Tarpley. Mens den øvrige litteraturen – artikler, bøker og web-baser – om 11/9-dramaet har vært forfattet av eksperter på de mer teknisk-fysiske aspekter ved saken, har det heller vært middelmådig kvalitet når det gjelder analysene av hvem som regisserte dramaet og hva deres ultimate motiv kunne være. De fleste har ikke nådd lengre enn til at Bush og Cheney må være de to hoved­skurkene, og at å sikre seg oljeforsyning fra Midt-Østen måtte være hovedmotivet. Det er her Tarpley skiller seg ut med sine dybdeinnsikter i stormakts­politikk, internasjonal terrorisme og de virkelige makt­forholdene i USA.

Tarpley peker på et kjeltring­nettverk som inklu­derer toppnivå-personer innen regjeringen og stats­apparatet (”muld­varpene”), klikken av nykonservative rundt Bush Sr. og Jr., det ameri­kanske oligarkiet, toppnivå-personer innen CIA, FBI og media, samt hjelp fra fraksjoner innen de britiske og de israelske etter­retnings­organisasjonene. Tarpley nevner som eksempler på muld­varper Cheney, Wolfowitz, Rumsfeld og Tony Blair. Nøkkelordet her er altså ikke institu­sjoner, men et trans­versalt nettverk av fraksjoner fra mange institusjoner. Tarpley mener at dette kjeltring­nettverket er frustrert med den anglo-amerikanske svinnende verdens­dominansen og dollar­krisen, og verker etter at USA snarest skal innlede en aggressiv makt­basert ekspansjon mot verdens­hegemoni. Det samme kjeltringnettverket var også dypt invol­vert i Iran-Contra-skandalen.

Tirsdag den 11. september 2001 var en skjebnes­svanger dag for USA. I løpet av 42 minutter ble fire Boeing-fly kapret. To av dem styrtet inn i World Trade Center. Ifølge den offisielle versjonen styrtet det tredje flyet inn i Penta­gon, og det fjerde flyet stupte loddrett ned og begravde seg under jorden nær Shanksville i Pennsylvania. Ca. 3000 mennesker omkom totalt. Ifølge den offisielle versjonen sto 19 arabere bak fly­kapringene, og mesterhjernen bak dem var Osama bin Laden.

Plasshensyn hindrer meg i å presentere utfyllende de rundt ti emnekategoriene som er relevante for å avsløre at 11/9-terroren var en ”inside job”. Interesserte henvises til min lille bok ”11/9-dramaet: kjeltringnettverkets strategiske sjakktrekk” (privat trykk). Jeg kan imidlertid kort introdusere emnekategoriene. Innen hver av disse er det nødvendig å etablere en kunnskapsmessig infra­struktur for å kunne avgjøre hvilken konspirasjonsteori som kommer sterkest ut: den offisielle versjonen eller ”inside job”-versjonen.

1) USAs billiondollar-luftforsvar ble holdt nede i 105 minutter, og de øverste militære ansvarlige for denne svikten ble kort tid etter forfremmet fremfor å bli stilt for riksrett.

2) Ifølge Tarpley (2006) er det vanlig prosedyre ved stats­sponset terrorisme at terrorangrepet skjer i skjul av, og med hjelp av, offisielle krigs- og antiterror­øvelser. Den 11/9 foregikk et rekordhøyt antall krigs- og terrorøvelser.

3) Kollapsene til de to tvillingtårnene i World Trade Center (WTC) vil være historisk unike hvis årsaken var flycrashene og de mindre brannene som oppsto. Tårnene var faktisk designet for å kunne tåle at en eller flere Boeing’er kunne styrte inn i dem. De små brannene som oppsto forklarer ingenting. Seks kjenne­tegn karak­teriserer kontrollerte nedrivinings­jobber der eksplo­siver har blitt forhånds­­plassert. Samtlige av disse kjennetegnene karakteriserte WTC-kollapsene. Det største problemet for den offisielle versjonen er imidlertid å forklare total­kollapsen til WTC 7, en 47-etasjers stålkonstruert bygning som ikke ble rammet av fly.

4) Flight 77, en Boeing 757, endte ikke sin skjebne i Pentagon. Verken strukturskadene på bygningen eller fraværet av flyskrogrester utenfor bygningen kan forklares med at en Boeing styrtet inn i Pentagon. Dessuten: hvorfor skulle FBI være så desperat etter å konfiskere alle private video­opptak fra sikkerhetskameraer fra et omkringliggende hotel og bensinstasjon at de var på farten hertil allerede ti minutter etter crashet?

5) Flight 93, også en Boeing 757, endte ikke sin skjebne dypt under jorden fem meter fra skogsgrensen (som det ifølge 12 øyevitner kom i retning fra!) nær Shanksville i Pennsylvania. Med unntak av ett mistenkelig vitne var det ingen som så flyet styrte, og ingen av dem som kom til åstedet så noen som helst flydeler. Likskuemannen som kom til åstedet ga opp etter 20 minutter, han så ingenting, ikke en gang en bloddråpe. Selve krateret der flyet skal ha styrtet er en vits når det gjelder størrelse, form og eksakt posisjon. Det er fysisk-teknisk umulig at det observerte flyet kan ha styrtet der.

6) Emnekategorien ”Indikasjoner på forhåndskunnskap” inkluderer omfattende innsidehandel dagene i forveien. Det var også et uforklarlig høyt antall og volum på kredittkort-transaksjoner i WTC i minuttene før flyene styrtet inn i dem. Tran­sak­sjoner for kanskje over 100 millioner dollar kan ha funnet sted i håp om at tran­sak­sjonene ikke kunne spores i etterkant. En del av disse transaksjonene har imidlertid blitt sport opp; en stygg finger peker på Deutsche Bank og CIA.

7) Hemmeligholdt eller ødelagt bevismateriell. Til denne emnekategorien kan nevnes: a) sikkerhetsselskapet for WTC som aldri ble gransket; b) ca. 350.000 tonn WTC-stål som ble solgt og smeltet på rekordtid uten at eksperter og granskningskommisjoner fikk studere det; c) vitnesbyrdene til dem som satt i flytårnene den 11/9 ble destruert; og d) de syv av totalt åtte svarte boksene fra flyene som FBI hevder enten ikke har blitt funnet eller var for ødelagte til å gi informasjon. En brannmann hevdet at tre svarte bokser ble funnet på ”Ground Zero” (der tvillingtårnene sto), men FBI benekter dette.

8) FBI-nonsens om flykaprerne. Syv av de 19 flykaprerne som FBI identifiserte og kringkastet med navn, biografiske opplysninger og bilde har etter den 11/9 bekreftet at de er i live. Disse er i dag fritatt for all mistanke. To av de kaprete flyene tilhørte United Airlines (UA). På de to passasjerlistene som UA offentliggjorde den 12/9-01, før FBI offentliggjorde sin liste over ”flykaprerne”, står ingen av flykaprerne oppført. Ingen av disse kan altså ha vært ombord.

Det andre flyselskapet var American Airlines. For at FBI ikke skulle kunne avsløres i sine fabrikasjoner også her, har passasjerlisten til Flight 11 blitt hemmeligholdt og gitt ut i mange motstridende versjoner der ingen stemmer helt. De to flyene som styrtet inn i WTC ble mest sannsynlig fjernstyrt med Global Hawk-teknologi. Pilotene, kabinpersonalet og passasjerene ble trolig drept av en nervegass som ble barometrisk utløst da flyene nådde en viss høyde.

9) Den endelige granskningrapporten, kjent som 9/11 Commission Report, er på 576 sider og ble utgitt den 22. juli 2004. Rapporten ble akkurat det den var ment å bli: en ukritisk dogmati­sering av den offisielle versjonen. Når man ser på kommi­sjonens sammensetning var det heller ingen grunn til å forvente noe annet enn at rapporten skulle bli en farse og cover-up. David Ray Griffin utga året etter en bok på 352 sider som analyserer rapportens mange unngåelser og forvrengninger av fakta: The 9/11 Commission Report: Omissions and Distortions (2005).

Den virkelige betydningen av å forstå 11/9-dramaet er ikke så mye å kunne analysere fortiden, men å kunne stoppe kjeltringnettverkets videre sjakktrekk på den globale arena. Tarpley (2006) analyserer terrorangrepet i Madrid som skjedde to dager før valget i Spania (2004), skolegisseltaking-krisen i Beslan i september 2004, og terrorangrepet i London juli 2005. I USA har kjeltringnettverket allerede kommet langt i å tranformere USA til en fascistisk politistat gjennom loven PATRIOT ACT I og gjennom opprettelsen av departementet Department of Home­land Security. Hvis lovforslaget PATRIOT ACT II vedtas, er transformasjonen til fascistisk politistat fullstendig. Internasjonal terrorisme er i nesten alle tilfeller styrt av etterretnings­organisasjoner, og disse er igjen styrt av et oligarki (”fåmannsvelde”). Daniele Ganser viser i sin bok NATO’s Secret Armies (2005) at NATO og vestlige etterretningsorganisasjoner står bak det meste av terrorisme som har foregått i det vestlige Europa etter den annen verdenskrig. Denne type sannheter velger imidlertid vår kultur å lukke øynene for. [kronikk slutt]

* * *

Dette er Webster Griffin Tarpley…

TarpleyBilde

…og dette er boken hans:

Tarpley1

Dele artikkel (Share article by Email) Dele artikkel (Share article by Email)
Spread the love - Sharing is caring