Den store avgrunn mellom Sionisme og Jødedom

Er dette symbolet på det bibelske Israels Folk?
Er dette symbolet på det bibelske Israels Folk?

I dag den 2. September i det Herrens år 2009, skal vi tale om forskjellen på en jøde og en jøde, slik at våre kristne brødre og søstre i ånden kan forsikre seg om at de ikke trår feil i dette utrolig viktige valg av hvem en tjener i sin tid på jorden; G-d eller Verdens Fyrste(r).

Jødene – de G-d’s Utvalgte Folk
Det jødiske folk er utvalgt ikke for herredømme over andre, ikke for erobring eller krigføring, men for å tjene G-d og dermed til å tjene menneskeheten. «Og hendene er hendene til Esau», har tradisjonelt vært tolket til å bety at mens «stemmen er Jakobs», så er hendene som symboliserer vold – de er Esaus. Dermed er fysisk vold ikke en jødisk tradisjon eller en jødisk verdi. Oppgaven som det jødiske folk ble valgt til er ikke å sette et eksempel på militær overlegenhet eller tekniske prestasjoner, men å søke fullkommenhet i moralsk atferd og åndelig renhet.
Av G. J. Neuberger, medlem av Neturei Karta (Jews Against Zionism)
http://www.nkusa.org/AboutUs/Zionism/greatgulf.cfm

Dette er Guds Utvalgte folk, hans eiendomsfolk, hans øyenstener – hvilken vi alle skal holde høyt, og hvilket eksempel til efterlevelse vi skal ha, fordi de står for Guds rettferdighet og fordi de holder hans bud gitt til Moses, deres tidlige åndelige leder, trofast og uten å underlegge seg mammom og mektige krefters innflytelse i verden, og endelig; på hvilken måte også vi kan kalles ‘Guds Utvalgte Folk’ ved å holde disse rettferdighetsbetraktninger og menneskelige positive egenskaper i hevd i verden.

«En virkelig Jøde (og en Kristen og Muslim) står på Guds side og for en universell Moralsk Orden», sier den kristne jøde Henry Makow, fra Kanada, som førvrig mistet sine besteforeldre i holocaust under 2ndre verdenskrig, i sin bok Illuminati – The Cult that Hijacked the World (s. 55).

Sionistene
Motsatt har vi de jøder som sier de er jøder i den utvalgte betydningen av begrepet, men som ikke er det. De er Satans Synagoge og har Djevelen til Far, sier Jesus via Johannes. Dette er ‘fariseerne’ og sionistene, som vrir og vrenger på Guds Ord for å tjene sin sak og sin lommebok, aka Talmud; Torah’ens ‘tydning’ av Rabbier (Sions Eldste).

Dette er de med makt og innflytelse i verden, fordi de har underlagt seg ‘Verdens Fyrste’, den frafalne, som har gitt dem makt og penger for å underlegge seg ham. Så sier G-d’s Ord.


Også Peter, den Katolske Kirkes stamfader, ville helst gjøre verdens fyrstes tjeneste:

Matt.16,21-23
21 Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine at han måtte dra til Jerusalem, og at de eldste, overprestene og de skriftlærde skulle la ham lide mye. Han skulle bli slått i hjel, og den tredje dagen skulle han reises opp. 22 Da tok Peter ham til side og ga seg til å irettesette ham: «Gud fri deg, Herre! Dette må ikke hende deg.» 23 Men Jesus snudde seg og sa til Peter: «Vik bak meg, Satan! Du vil føre meg til fall. 23 Du har ikke tanke for det som Gud vil, bare for det som menneskene vil.»

Hva gjorde Jesus i direkte konfrontasjon med denne Verdens Fyrste?

Lukas 4.5-8
Fristelsene ble gjentatt: for «Igjen tok djevelen ham med opp på et meget høyt fjell, og viste ham alle verdens riker og deres herlighet. Og han sa til ham: Alt dette (ikke: makten over dette som i Luk 4.6) vil jeg gi deg, dersom du vil falle ned og tilbe meg.»
«Vik bort fra meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene. Da forlot djevelen ham, og se, engler kom og tjente ham.»

“Vik bort fra meg satan“, sa Jesus når Satan fristet ham til å bli med på deres side. Lommene fulle av penger, og land så langt øyet rakk skulle han få om han bidro til å bygge deres rike, verdensriket hvor de var herskere. “Mitt rike er ikke av denne verden“, sa han.

Evangeliet etter Johannes
8.31 Jesus sa da til de jødene som var kommet til tro på ham: «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. 32 Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.» 33 De sa til ham: «Vi er Abrahams ætt og har aldri vært slaver for noen. Hvordan kan du da si at vi skal bli fri?» 34 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som gjør synd, er slave under synden. 35 En slave blir ikke i huset for alltid, men en sønn blir der for alltid. 36 Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.
37 Jeg vet at dere er Abrahams ætt. Men dere vil drepe meg, for mitt ord har ikke rom hos dere. 38 Jeg taler om det jeg har sett hos Far, og dere gjør det dere har hørt av deres far.» 39 «Vår far er Abraham,» svarte de. Jesus sa: «Var dere Abrahams barn, gjorde dere som Abraham. 40 Men dere vil drepe meg – en mann som har sagt dere sannheten han har hørt av Gud. Det gjorde ikke Abraham. 41 Dere gjør som deres egen far.» «Vi er ikke født i hor,» sa de. «Vi har én far: Gud.» 42 Jesus svarte: «Var Gud deres far, da hadde dere elsket meg. For jeg er gått ut fra Gud og kommer fra ham. Jeg er ikke kommet av meg selv, men han har sendt meg. 43 Hvorfor skjønner dere ikke det jeg sier? Fordi dere ikke tåler å høre mitt ord! 44 Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre det deres far ønsker. Han har vært en morder fra begynnelsen av og står utenfor sannheten, for det finnes ikke sannhet i ham. Når han lyver, taler han ut fra sitt eget, for han er en løgner og løgnens far. 45 Men jeg sier sannheten, og derfor tror dere meg ikke. 46 Kan noen av dere påvise at jeg har syndet? Men når det er sannheten jeg sier, hvorfor tror dere meg da ikke? 47 Den som er av Gud, hører Guds ord. Dere hører ikke, for dere er ikke av Gud.»

Johannes Åpenbaring
2.9 Jeg vet om de trengsler du må lide, og hvor fattig du er – men du er rik. Jeg vet også at du blir spottet av dem som kaller seg jøder, men ikke er det. For de er Satans synagoge.

3.9 Se, jeg skal la noen komme fra Satans synagoge, slike som lyver og sier de er jøder, men ikke er det. De skal komme og kaste seg ned for føttene dine, og de skal forstå at jeg har elsket deg.

På spørsmål fra sine disipler om hva som var tegnet på endetiden, svarte Jesus; “Pass på å ikke bli ført vill (forført)”. (Matteus 24.4). Det er vel omtrent der vi er.

J.Johansen

Facebok kommentarer

kommentarer

Leave a Comment