Norges Åndelige Sentrum?

Giske, Norges åndelige sentrum på godt og vondt?
Giske, Norges åndelige sentrum på godt og vondt?

– på godt og vondt?

Øya Giske i Møre og Romsdal er på mer enn en måte det ideologiske og åndelige senter i Norge. På en mer enn merkelig måte for dem som ser sammenhengene. Kampen om den kristne ånd materialiserer seg i et lite lokalsamfunn. Åndskamp. Her kan idag Maria Mena la sine følelser komme til fritt uttrykk, her er det ikke forskjell på fattig og rik, ingen fordeler for utvalgte mennesker – alle er utvalgt, og kommersialiseringen har tatt seg en pause for en dag. Det har ikke alltid vært slik.

Sommerfesten 2009

Sommerfesten for 2009 på mitt hjemsted Giske er atter en gang over. Festivalens motto er ‘Peace, Love and Understanding‘ ifølge brosjyren for festivalen. Ante Giskeødegård og Lars Berg (fra The Margarets) er hjernene (som innleder kalte dem) bak festivalen. Jeg vil like godt kalle dem ‘hjertene’ bak festivalen. Sunnmørsposten sendte Live.

En stor suksess igjen, med 12.000 besøkende. Til tross for lavt skydekke, var stemningen og ånden i arrangementet upåklagelig både for publikum og artister.

«Sommerfesten er ikke som alle andre festivaler. Mye er annerledes og litt rart. Det er kanskje fordi at festivalen er plassert på ei øy i Nordsjøen hvor 600 innbyggere har klamret seg fast i tusenvis av år. Her har alle besøk fra utenomverden blitt tatt i mot med stor takk og vi har ikke spart på noe for å få de tilroende til å føle seg velkommen. Det er kanskje derfor Sommerfesten har blitt som den har blitt.
Sommerfesten Norges største vennefest. Den er gratis og åpen for alle.»

http://www.verdensbestefestival.no/nor/pages/3-om_sommerfesten

Maria Mena, Marit Larsen, Margarets, Alexander Rybak og Jan Eggum, er bare noen få av alle artistene som valgte helt gratis, delvis å betale, for å stille på og være med på dette arrangementet.

Jan Eggum kalte det den siste festival basert på hippi prinsipper fra 60-årene (Norges Woodstock), fordi artistene stiller opp gratis, det er gratis å komme inn og det er gratis mat på området. Alle tar med seg noe mat som deles av alle. Husker ikke om han sang sin «Hvor er alle heltene», men de som står bak denne festivalen og artistene og de 200 hjelperne som stiller opp er ihvertfall noen av dem.

Giskespelet

Samme øya huser også det kjente spillet; Giskespillet. Ennå et eksempel på alt hva man kan få til når en drar lasset sammen, og har glede av hva en gjør.

«Historisk spel. Striden om kongemakt og kristentru tusen år attende i tid – på historiske Giske.»

«Handlinga i Giskespelet er bygd på det Snorre Sturlason fortel i Soga om Olav den Heilage. Torberg Arneson frå Giske og brørne hans var kong Olav Haraldsson sine fremste menn og fylgde han både i inn- og utland i striden for kongsmakt i Noreg.»
http://giskespelet.no/

«Giskespelet» handlar om tidsbolken rundt 1030, rett før og etter slaget på Stiklestad, der Heilag-Olav fall. Vi møter mektige menn og kvinner frå Giske som i stor grad var involvert i det store slaget, og ser korleis deres tilhøve til kongen splittar den mektige Giskefamilien. Skodespelet gir også eit godt inntrykk av korleis garden Giske såg ut for 1000 år sidan, og ikkje lenge etter dei viktige hendingane kom ei lita jente til verda her, som seinere blei dronning i Norge.»
http://www.alesundinfo.no/default.asp?dv_action=product&sp=NO&PR=65_375_1

Et utrolig profft opplegg som setter ‘kristentrua’ i perspektiv, og som er med på å bevisstgjøre giskingers ‘genetiske arv’ i den sammenheng.

Indremisjonens krybbe

Samme helg som Sommerfestivalen 2009 gikk av stabelen hadde Indremisjonsforbundet sitt årsmøte i Molde. Her ble Erik Furnes fra Giske bedt inn som den nye generalsekretær i Indremisjonsforbundet, den nye patriark i sin fars fotspor. Vi vet ikke om Erik er like ihuga kristensionist som sin far.
http://smp.no/article/20090726/NYHETER/352161455/1002

Hans far Kjell Furnes fra Giske har hatt en fremtrende rolle i Indremisjonen så lenge jeg kan huske, og som tidligere stortingspolitiker (KrF), Formann i ‘Ordet og Israel‘, styrets nestformann i ‘Norge Idag‘ (som omhandler langt mer om Israel enn om Norge), m.v. – har vært en av de ledende kristensionister i den eldre generasjon, blant annet som formann av «Israels Venner på Stortinget» – det eneste land i verden som har en egen fanklubb i vårt Storting. Vi kan spørre hvem disse ‘våre’ representanter og tillitsvalgte sine lojaliteter ligger om det er eller blir konflikt mellom norske folks interesser og Israels interesser.

«Organisasjonen Ordet og Israel kaller seg selv kristensionistisk. «
http://www.vl.no/magasin/article4078011.ece

“Rett jøde er ikke den som er jøde i det ytre, og rett omskjærelse skjer ikke i det ytre, på kroppen. Jøde er den som er jøde i det indre, og omskåret er den som er omskåret i hjertet, ved Ånden og ikke ved bokstaven. Han får ikke ros av mennesker, men av Gud.”
(Romerne 2.28-29 – NT05)

«Den Norske Indremisjon skal lage eget trossamfunn».
http://www.smp.no/article/20090725/NYHETER/906114135/1002

Vi som kjenner dem vet at deres deres viktigste sak er ikke på det ‘indre’ (norske) misjonsmessige området. Det ligger i fjerne land som i det Rothschildske sionistiske Israel. Å kalle flest mulig til å tro på det sionistiske prosjektet, og innbille folk at frelsen og Guds velsignelser er avhengig av dette. Ifølge erstatningsteologien er «guds utvalgte folk» tvertimot de som er omskåren på hjertet mer enn nedentil.

Et av mine barndomsminner er når jeg sammen med et to-tre kompiser som barn hadde installert oss på galleriet på Bedehuset, og ble regelrett kastet ut fordi vi ikke tilhørte der, eller ‘passet ikke inn’. Var ikke plass til oss i ‘herberget’. Glemt var Jesus bud om «La de små barn komme til meg og hindre dem ikke, for disse hører Guds Rike til«. Glemt var også «det dere gjør mot disse mine minste, det gjør dere også mot meg«.

De var nok for opptatt med sitt sionistiske prosjekt «Israel Uber Alles» til å ta disse Bibelsteder på alvor.

Vi er ikke så sikker på at den sionistiske misjonsvirksomhet er kompatibel med den sanne kristne ånd, idet nær sagt alle misjonsvirksomheter inklusivt pinsevenner og indremisjon og ytremisjon tilber mer sitt sionistiske prestisjeprosjekt; Israel – og sionismens internasjonale agentur, enn Gud Fader i det høye – og hans utsendte medarbeidere på jord, inklusivt Jesus fra Nasaret.

‘Den barmhjertige Samaritan’ var hva vi idag kaller Palestiner sannsynligvis.

«Du skal ikke drepe»
det 5te Bud. 2. Mosebok kapittel 20

Ingen unntak er nevnt.

Leder oss til statsmakten, som ved statskirken i mange fall har inntatt mer balansert syn mot den sionistiske stat Israels herjinger mot vergeløse Palestinere.

Statskirken

En av kommentarerene under denne artikkel sier: «Usikker på om jeg kommer til å melde meg inn i ImF-trossamfunnet, men uansett viktig med flere alternativ for alle som har fått nok av ei politikerstyrt kirke og «erkebiskop» Trond Giske..
http://www.smp.no/article/20090725/NYHETER/906114135/1002

«Erkebiskop» Trond Giske’s far kommer fra Giske, og de har sitt sommersted på øya.

For undertegnede er det vanskelig å fastslå om det er Statskirken eller de frittstående misjonsmenigheter som er mest og best kanalisatorer for den kristne ånd. Kanskje ingen?

Vi som er oppvokst der vet at der også skjuler seg en vanskelig ‘kristen’ fundamentalisme, lignende fariseerisme, på Giske. Er det reaksjonen på dette vi ser nå?

Åndelig kraftsentrum

Der er virkelig mye åndelighet, kreativitet og kunstnerisk prakt på Giske, som vi som kommer der ifra er veldig stolt av.

Spørsmålet er; Hvor og i hvem er den kristne ånd mest fremtredende? Sionisme versus kristendom? Hvem var det Olav den Hellige opponerte mot?

Det er ikke så lett og enkelt spørsmål å besvare utifra overfladiske betraktninger, og får bli opp til hver enkelt å besvare selv.

For undertegnede er spørsmålet besvart med at der hvor det er godt å være, og en føler seg velkommen, der finner en den kristne ånd.

På Sommerfesten 2009 var det godt å være, men vi skal også huske på at Satan utgir seg for en Lysets Engel for å forføre folk (2 Corinthians 11:14). Ikke alt trenger å være som førsteinntrykket.

PS: Som årene gikk ble alt kommersialisert. Det er et godt forretningskonsept. Kudos for det, ikke for noe annet åndelig, dette er for verdsligheten – og intet annet.

.

Dele artikkel (Share article by Email) Dele artikkel (Share article by Email)
Spread the love - Sharing is caring