Gjenopptagelse av Lindstrøm-saken ?

Harry Lindstrøm var byråsjef i Industridepartementet da han ble avskjediget ved kongelig resolusjon 25. oktober 1963. Det hersker liten tvil om at Lindstrøm ble gjort til syndebukk og ofret i et politisk teater vi sjelden har sett maken til i Norge. Etter krigen står Lindstrøm-saken i en særstilling hva angår politisk og rettslig samrøre; en skandale som vårt demokrati og vår rettstat tjener til liten ære.

av GB – TERJE FJELLSTAD

Forfatteren Hjalmar Markussen gikk altså løs på denne verkebyll. «Prosessen mot Lindstrøm – et politisk justismord» kom ut på slutten av 2000. Her tar Markussen et grundig oppgjør med landets politiske og rettslige ledelse på grunnlag av en sterkt dokumentasjonslinje. Når saken mot Lindstrøm nå ser ut til å bli gjenopptatt, har forfatter Hjalmar Markussen spilt hovedrollen både gjennom selve boken og den kontakt han i lang har hatt med sentrale personer i det politiske liv og i rettspleien.

Det var en meget glad Hjalmar Markussen som tok telefonen, da GB ringte ham i dag for å gratulere og be om en kommentar. Markussen bekrefter at han på familiens vegne har begjært straffesaken mot tidligere byråsjef i Industridepartementet Harry Lindstrøm gjenopptatt, og at han i dag representerer familiens interesser. Forfatteren har stått i nær kontakt med kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker, og kommisjonen har fått alt tilgjengelig materiale i saken henvist til. Markussen har også forsynt hvert enkelt medlem med sitt eksemplar av boken.

  • Harry Lindstrøm ble født 30. juli 1916 i Stavanger. Under krigen tjenestegjorde han som en av lederne i Bergkompani 2. Denne stridsavdelingen var sammen med styrker fra Sovjetunionen med på frigjøringen av Finnmark i 1944-45.

  • Lindstrøm var utdannet bergverksingeniør, sterkstrømingeniør, jurist og bedriftsøkonom. Han var en meget språkmektig person i engelsk, fransk, italiensk, russisk og tysk .

  • Lindstrøm ble ansatt i Industridepartementet i 1954, men ble avskjediget derfra ved kongelig resolusjon 25. oktober 1963. Han var da byråsjef.

  • Gruveulykken i Kings Bay på Svalbard 5. november 1962 hvor 21 mennesker mistet livet, ble en viktig milepæl for Harry Lindstrøm. Tønseth-rapporten som skulle finne årsaken og klarlegge ansvarsforhold, ble av byråsjef Lindstrøm karakterisert som et makkverk. Det kom til å straffe seg ! På forhånd hersket det sterke motsetninger mellom statsråd Trygve Lie og byråsjef Lindstrøm. Statsminister Einar Gerhardsen kjente til grunnlaget for Lindstrøms kritikk mot Tønseth-rapporten, men var for feig til å skjære gjennom. Lindstrøms uredde holdning og kritiske blikk på selve sakene, skaffet ham mektige uvenner, først og fremst i Arbeiderpartiet.
    Tiltalen som skulle felle byråsjefen, besto av det vi i dag kan generalisere som diverse former for offentlig økonomisk kriminalitet. Bevisene var svært mangelfulle og utilstrekkelige, og av den grunn røk halvparten av anklagepunktene før retten ble satt. Men maktapparatet kjørte en massiv vitneliste mot Lindstrøm, og egentlig var han forhåndsdømt. Til og med mannen i gata ble indoktrinert i troen på at man her hadde en tjenestemann på toppnivå som kun tenkte på egen økonomisk vinning fra folk sine skattepenger. Korsfest, korsfest var hylekorets innhold. Heller ikke riksadvokat Andreas Aulie kunne ses på som troverdig representant for rettsvesenet.
    For unge av i dag og senere tiår, er det knapt mulig å skjønne det norske samfunnet på femti- og sekstitallet. Fjernsynet hadde ikke kommet ut blant folk, media var snille mot de styrende og folk flest hadde stor respekt for alle myndigheter og trodde ganske blindt på presseoppslag. Religion og puritanisme sto sterkt. Undersøkende journalistikk fantes knapt i vår betydning av ordet. I dag ville det ikke blitt reist noen straffesak mot Harry Lindstrøm. I stedet kan det godt tenkes at ansvarlige for gruveulykken i Kings Bay hadde fått svi.

  • Da Lindstrøm-saken kom opp i 1963, uttalte statsminister Einar Gerhardsen seg slik til pressen: «Under normale politiske forhold ville Lindstrøm-saken bli tatt for det den er, et trist eksempel på menneskelig svikt». Gerhardsens senere memoarer bærer preg av historieforfalskning i berøring med Lindstrøm-saken. Husk, den gang var Einar Gerhardsen oppfattet som den milde landsfader. Ulv i fåreklær er kanskje nærmere sannheten.

  • 15. november 1963 blir Fleischer-utvalget oppnevnt av regjeringen for å granske Industridepartementet. Mye tyder å at dette var et bestillingsverk fordi innstillingen fra denne kommisjonen var i tråd med Gerhardsens uttalelser i forkant til pressen og dessuten med synet til justisminister Jens Haugland. Også denne rapporten ble av Lindstrøm kalt et makkverk. I ettertid har det neppe noen gang vært flertall i Stortinget for å nedsette en kommisjon til å granske alle forhold rundt Tønseth- og Fleischerutvalget inkludert Lindstrøm-saken. Det viser at ikke bare Arbeiderpartiet hadde svin på skogen. Politikerstøtte til Lindstrøm var synonymt med politisk dødsfall.

  • I årene 1964-65 reiste Harry Lindstrøm injuriesaker mot langt over hundre aviser hvor det senere ble inngått forlik eller falt dommer i hans favør. Som kjent har media en sterkt makt og stor appetitt når det gjelder å se i kortene til både offentligheten, næringsliv og privatpersoner. I tilfellet Lindstrøm deltok media i anklagekoret. Etter at Lindstrøm tok rotta på dem alle, ble man fornærmet og søkte å tie ham i hjel. I dag er denne flokkmentaliteten på langt nær så markert, men noen tradisjon for at journalister kritiserer hverandre i prinsipp; det har vi heller ikke i dag. Fortsatt er det vanlig at media straffer ved å se en annen vei.

  • I 1967 ble byråsjef Harry Lindstrøm dømt til 2 ½ års ubetinget fengsel for grov utroskap mot Staten samt å betale en erstatning på 90 000 kroner. Han ble også fradømt lønn og pensjon.

  • I ettertid har Lindstrøm av mange blitt oppfattet som ener blant norske statstjenestemenn, men det er også et faktum at statsbyråkratiet under senere skiftende regjeringer – nær sagt – frem til i dag har søkt å hindre hans positive ettermæle. Prøv bare oppslagsordet: Lindstrøm, Harry i norske leksika, og du finner praktisk talt ingen ting !

  • Høsten 1982: Einar Gerhardsen ba Harry Lindstrøm om unnskyldning for de lidelser han hadde medvirket til å påføre Lindstrøm og hans familie. Han beklaget at det ikke var gjort tidligere. Vi kjenner imidlertid ikke til noen dokumentasjon eller skriftlig bekreftelse.

  • På slutten av 90-tallet da Hjalmar Markussen fortalte meg om sitt forberedende prosjektarbeid med boken om Lindstrøm, ble jeg personlig svært interessert og fulgte senere med fra sidelinja. Saken hadde nemlig opptatt meg veldig da den foregikk. Jeg visste fra den gang at Harry Lindstrøm hadde en enorm systematisk notatsamling / dokumentsamling med kommentarer. Jeg kjente videre til at den skulle foreligge i et eksemplar; nærmest som en bok, visstnok i et sentralt bibliotek i Norge. Via internett klarte jeg å påvise at samlingen virkelig fantes og hvor. Det var derfor med stor glede jeg kunne informere Hjalmar Markussen om denne meget viktige kilde ! Som takk for hjelpen fikk jeg boken om «Prosessen mot Lindstrøm» i gave.

  • I dag er det altså blitt kjent at straffesaken foreslås gjenopptatt. Det er likevel grunn til å presisere at selve gjenopptakelsen hører fremtiden til. Resultatet også ! Men at Hjalmar Markussen her har utført et imponerende arbeid som nå kan se ut til å lykkes på vegne av familien og selve hovedpersonen som gikk bort i 26. februar 1987; det er helt klart !

    Kildehenvisning: «Prosessen mot Lindstrøm – et politisk justismord» av Hjalmar Markussen.
    Avisartikler/reportasjer på 60-tallet samt kronikker skrevet av Harry Lindstrøm og andre.

Dele artikkel (Share article by Email) Dele artikkel (Share article by Email)
Spread the love - Sharing is caring