Kristendommens Vekst Og Fall Under Pavemaktens Åk

Pass opp for ulver i fåreklær
Pass opp for ulver i fåreklær

(Invitasjon til HEF Ålesund) Et ordtak sier at et religiøst menneske bekjenner hva dets kirke forfekter, mens et åndelig menneske bekjenner hva dets hjerte forfekter.

Som han sa en HEF’er i et av mine yndlingsdikt, som i stor grad har vært med på å forme meg gjennom mange år: «Det er ingen Gud eller Djevel, noen steds utenom deg. Ingen som straffer eller lønner, ingen som oppfyller bønner eller leder den rette vei. Bare ditt eget bankende hjerte, kan si om du farer vill. I deg er himmel og helvete, evig guddommelig til».

Jeg bekjenner kun hva mitt eget bankende hjerte avslører. Det er den eneste kirke jeg bekjenner meg til. Noen har vel kanskje lagt merke til fra avisen at jeg jo har hatt mitt offentlige personlige oppgjør med både kirke og pietistisk indremisjon, skoleverk og hele rukkelet. Oppgjøret foreligger også i bokform. Flere bøker faktisk. Og for min sin del så startet kristendommen så bra, men endte så tragisk. Alle her vet hvordan den startet så det hopper jeg over.

Jeg hadde en tid også kontakt med HEF, og var ikke langt fra å melde meg inn der. Imidlertid har tiden vist meg at jeg har det best med å være fri og uavhengig fra enhver slik sammenheng, for det er forskjellige ting som river en med til forskjellig tid. Det er å være i en dynamisk prosess, og jeg fant jo en del bedre åndsinhold enn det katolske etter hvert.

Jeg takker forøvrig for invitasjonen. Jeg har intet behov for misjonering, og vil ikke oppfattes slik, så la vi ha det helt klart. Jeg skal bare dele noen tanker, har ingen dype ambisjoner om å bli noen stor foredragsholder. Derfor kutter jeg ut alle kildehenvisninger m.v. Jeg har belegg for alt som jeg sier fra historiske skrifter, men det ville blitt for oppstykket om jeg tok med alle referanser. Jeg er ingen historiker, jeg tenker selv i nåtid, fremfor å tygge på gammel drøv av hva andre har tenkt tidligere, men jeg bruker alt fra historien som kan bekrefte mine egne tanker (Bibelen).

Jeg holder meg også til manus, for min vane tro så liker jeg så godt å prate at jeg havner langt ut på viddene om jeg ikke gjør dette. Det er best for dere, så kan vi heller ta den frie diskusjonen etterpå om ønskelig. Det er den beste biten synest jeg, for da lærer jeg mest – fra andres responser som stimulerer min egen tanke og utvikling.

Det er Kirkens bravader vi skal dvele ved her i dag, for min sin del den katolske, og jeg kan nok ikke skjule min misbilligelse over dens virksomhet om jeg aldri så gjerne ville. Hver gang jeg tar ordet i min munn, merker jeg selv hvordan forakter og avskyen avskriver seg i mitt toneleie, og det første jeg tenker på i forbindelse med Kirke er begrepet hykleri. For alle av dem som bøyer hodet og kneler for Pavekirken i Rom ihvertfall. Og som flere av de kildene jeg referer til her sier, så må vi ikke tro at ikke pavemakten også har politiske ambisjoner. Dens ambisjon er å styre den borgerlige politikken i ethvert land, slik at skille mellom religion og politikk er spent umulig. Keiser Konstantin sørget for det, idet han aktivt omformet Kirken for å «tøyle» folket med den.

Og fordi jeg liker bedre ærlige mennesker, uansett tro eller livssyn, så mengder jeg meg heller sammen med «hedningene», uten å være hedning selv, fremfor å sosialisere med bevisstløse mennesker i en kirke uten ånd. Fariseere og andre hyklere har truffet vel nok av i mitt unge liv allikevel. I dag er jeg jo innbudt her sammen med mine venner i Kjetterforeningen, en hedning og en agnostiker, de kan ihvertfall ikke beskyldes for å være bevisstløse. Flotte mennesker, som ikke utgir seg for noe annet enn det de. Med min tro vil jeg mene at om der skulle finnes noen annen himmel, enn den som etter min tro vi kan skape oss her og nå på jord om vi vil, så vil døren stå på videre vegg for sånne «hedninger», enn for dem som driver med bevisst villedning av mennesker åndelig sett. – Utbre en lære som ikke virker for noe annet enn å binde mennesker i åndelig og verdslig armod. Lokke med himmelen, og true med helvete; av makthensyn.

Nå er der vel noen få kirkesamfunn som klarer å stå imot presset fra Rom, men de tør ikke åpent utfordre Pavekirken. Vi tror vi har en protestantisk kirke, som feiret 1000 års jubileum i fjor (95), men sannheten er at Statskirken feiret sitt knefall for Paven i Roma. Dette er utførlig beskrevet av Marta Steinsvik i hennes pamfletter; «Hellig-Olav og den norske Statskirke», «I Moderkirkens favn» og Charley Chiniquy’s; «Katolisismen avslørt, 50 år i Romerkirken». Alle bøkene kan fåes kjøpt av Bergmanns Forlag i Ørsta, som også er tilstede her idag.

Denne plakat sier at Paven skal være herskeren i verden

En katolsk skribent med navn Augustine hevdet dette i år 420 e.kr. Han sier videre: «Gud gav Paven den guddommelige rett som Jesus Kristus på Jorden å hemmelig kontrollere befolkningene i ethvert land gjennom utdanning, politikk, økonomi og militærmakt».

Intet dårlig mandat det.

Før jeg overhodet visste noe av dette, så visste jeg at jeg overhodet ikke likte skolering i den forstand at alle skulle lære og tenke det samme. Likedan at jeg aldri ville støtte noen politikk som hadde likhetsideologier å fremme. At jeg aldri kunne støtte at myndigheter kontrollerte mennesker med å ta fra dem deres hardt ervervede penger (skatter og avgifter) i en slik grad at de ikke hadde tid til å sitte rolig i godstolen og tenke over tilværelsen. Likedan at jeg aldri kunne støtte en overnasjonal militærmakt, med andre formål enn å forsvare seg selv og sitt land fra angrep. Uansett hvilken «edle» formål de påropte seg.

Den våkne tilhører vil her tenke på EU, og det er helt riktig. EU er bygget på Romatraktaten, som igjen var en sammenslutning av store konserner for å kunne kontrollere prisene på kull, hvilket alt vanlig folk måtte ha for å slippe å fryse. Dessverre måtte de arbeide «i sitt ansikts sved for sitt brød», på grunn av denne økonomiske kontrollunion. De var slavebundet. At det skulle bli billigere mat ved å gå inn i EU er bare lokkemiddel i begynnelsen, for så snart markedsmakten og markedskontrollen er ervervet så vil priser, skatter, kostnader og avgifter kunne settes akkurat på det nivået som er nødvendig for at tommeskruene på folk skal være tilstrekkelig teite til enhver tid.

Bemerk at det er ikke menneskene i politiske partier eller i selve organisasjonene det er noe galt med. De er bare som deg og meg ute etter å skape seg et utkomme, og tar det der det byr seg, og vesenet, eller «uvesenet» rettere sagt, lever sitt eget liv og styrer prosessene. Prosessen har sin egen iboende vitalitet som gir det makt. Som et flerhodet troll, hvor enkeltmennesker eller organisasjoner får tatt knekken på et hode, så popper det bare ut et par andre et annet sted; d.e. etater, institusjoner m.v.

Og går det ikke å ta et land eller et folk med militærmakt, politisk makt eller utdanne et traust folk til underkuelse og sløvtenkning (gi folket sirkus og brød, så holder de kjeft og lar være å tenke, sa Keiser Nero), så skal det gjøres med økonomiske midler. Den reelle makten sitter hos Paven i Rom og hans «Eksellenser», men det er med fryd jeg bivåner at Lyset fra Norden faktisk er en realitet.

For et par år siden gikk det et program på NRK om forholdene i vårt land på den tiden når isgrensen trakk seg stadig lenger nordover. Fra sør kom det noen mennesker til det golde landet som lå brakk etter isen. De flyktet fra terror, undertrykkelse, manglende trosfrihet og all slags annet djevelskap. Og de utviklet seg til et hardført folkeferd av kampen mot elementene.

Jeg er sjøkaptein av yrke, og i det yrket er vi så heldig å kunne benytte de fleste av døgnets timer kun til å lese og tenke, og en sommer seilte jeg i trampfart mellom Nord-Norge og Svalbard. Den som har opplevd det spesielle lyset her, vil aldri glemme det, og en kjent kunstner fra min hjemøy var der også samme sommeren som meg for å prøve å fange lyset. Han er ikke alene om å prøve det, men jeg vil mene det er vanskelig å yte det rettferdighet på lerret uansett dyktighet. Lyset er nesten blått (?). På Svalbard kan en få en opplevelse av hvordan det var på fastlandet her i tidligere tider.

Lite er kjent om hvordan de 12 ættene i Israel stod i et ambivalensforhold til jødene og de skiftende romerske herskerne. Jøder og katolikker tilpasser seg enhver sosial tilstand for å fremme sine egne interesser i samfunnet, men dette kunne ikke de som virkelig tok Jesus lære på alvor. Derfor måtte de gjenlevende 10 stammer av Israels ætt flykte av trosgrunner. De flyktet til Nord, til Norden og de britiske øyer og startet oppbyggingen av landet vårt til hva det er idag.

Landene i Nord-Europa, de britiske øyer og Norden var kristne da den katolske religion begynte å spre seg fra Rom. I alle disse områdene var den irsk-skotske keltiske kristentroen rådende.

Den keltiske kirken holdt sabbat, og de 10 bud heitte Jesus Kristus lov. Sabbatsbudet, det 4. budet er Gud den allmektiges segl og folks synlige tegn på at det lyder Hans lov; De holdt sabbaten hellig (2.Mos. 20) slik Jesus gjorde. Katolikkene derimot holder søndagen hellig, soldagen, til ære for sin solgud Baal. Slik viser nasjonene gjennom handling hva de tror på, hvem sin dag de høytider.

Da Hårfagreætta nærmest døde ut tok katolikkene makta, og Norge påbegynte 400-årsnatta, den elendigste bolken i vår historie. Da vart vi styrte av den katolske kirke. Selv om det var danskene som utførte administrasjonen av oss, var vi underkaste det hellige romerske imperium. Dette har vært kamuflert som «dansketiden». Men danskekongene vart styrt fra Rom. Som de jo er fremdeles av Romatraktaten. Men Kristusimpulsen overvant selv dette, og takket være Martin Luther fikk vi en renessanse.

Det kom snart forbud mot lørdagshelg, som katolikkene kalte en «judaistisk» skikk, og den gammelnorske Bibelen vart forbudt. Dansk språk vart administrasjonsspråk. Norsk språk vart neglisjert og glemt.

E.G.White; Mot Historiens Klimaks (s. 440): «De som vil kjenne til hvordan katolikker og protestanter i fellesskap kommer til å behandle dem som forkaster deres dogmer, kan bare merke seg romerkirkens holdning til sabbaten og til dem som forsvarte den. De tar sikte på å tvinge frem helligholdelse av søndagen, en skikk som stammer fra romerkirken, og som kirken hevder er tegn på dens autoritet. Det er pavemaktens ånd – tilpasning til verdslige skikker, aktelsen for menneskelige tradisjoner fremfor Guds bud – som trenger inn i de protestantiske kirkesamfunn og får dem til å opphøye søndagen slik som pavemakten har gjort før dem».

Jødene har laget en oase ut av ørken, all ære til dem for det. Det har også de av Israel ætt gjort som måtte utvandre til Norden, som ble fordrevet fra sitt land, og måtte bryte stein og dyrke jord i et goldt, ulendt og ugjestmildt land. Men de har lært seg å elske sitt fedreland p.g.a. alt slitet, og de fikk praktisere sin religion og sin tro uten påvirkning av de «verdslige» makter.

Slik gikk det helt til pavemakten inntok vårt land også, plyndringen av vårt land begynte, da måtte gode mennesker flykte og utvandre til Amerika fra fattigdom og nød, til mulighetenes land. «In God We Thrust», Liberty og Freedom ble hovedparolen de bygget det samfunnet etter.

Men som vi skal se så vil selv frihetens land falle for den Katolske Kirke er på frierføtter (E.G. White s. 440): «I den aktivitet som pågår i De Forente Stater for å skaffe statsstøtte til kirkelige institusjoner og former for religionsutøvelse, følger protestanter i katolikkenes spor. Ja, mer enn det, de gjør det mulig for pavemakten å gjenvinne det herredømme i det protestantiske Amerika som den i sin tid mistet i Europa».Dessverre er menneskenes hukommelse så kort (Hitler/Pave-alliansen).

De med noe fantasi kan selv tenke seg at en minoritet på 4 millioner selv en dag også kan bli fordrevet fra sitt fedreland; et land med store naturressurser og vakker natur. Prosessen er godt i gang allerede. Hvor drar vi da? Nordpolen? Svalbard? Det er faktisk en mening med at forskjellige kulturer havnet på sine forskjellige steder på jorden. Men «Verdensregjeringen» er ikke enig i de universelle lover og regler. Babelsk forvirring og kaos er dens middel og mål. Ikke orden og rettferd. Til mer bråk, krig og folkevandringer, til mer får den drive med sin forretning i det skjulte.

«Vår kristendom er blitt veik og sentimental. Men denne krigen heller jern i den tyske kristendommens blod…. I Jesu skole skal vi bli mennesker som kan brukes i kamp.»

(Teologen Dietrich, Gott mit uns, 71, Sit. hos Koehler, 38.)

Dette fordi at kirken profitterer på de katastrofene menneskeheten utsettes for (særlig fremhevet av Nietzsche), derfor er kirken bent frem interessert i slike katastrofer. På katolsk side tilstod en også at «et forfall i den bestående verdensordning alltid fører med seg økende religiøsitet» (Til de evangeliske kristne i utlandet, i Die Evangelischen Missionen, 1914, 217 ff.).

Men Kjempene fra Norden og Norge står fast. Og kanskje kan vi si det slik at Sunnmøringen langt på vei er Norges mest utpregede jøder? Skapt den mest perfekte symbiosen mellom Gud og Mammon? (Smp. 7. oktober 1996). Flid, nøysomhet, flinke med ressurser og styring av penger er naturlige karakteristika å tenke på for begge. Med tillegg av en sterk religiøs følelse, puritansk seksualmoral, gudsfrykt og stolte familietradisjoner. For å holde på plass mennesker, så er temming av seksualenergien en forutsetning, slik at den kan sublimeres dit den rådende maktelite ønsker.

Og med alle disse «dyder», så er det jo ikke så rart at misunnelsen er stor, slik at det blant lavpannede primater kan nærme seg hat ovenfor jøder, og det rettes også mot mannen Jesus som ventil for dem, som flesteparten antar var jøde, men som i virkeligheten ikke var jøde, men av Israels ætt, hvilket er noe helt annet.

I referatene fra de katolske kirkemøtene er sak nr. 1 på sakslisten gang etter gang fordømming av lørdagen og gjentatte vedtak som forbød den, men nordmennene nektet å gi opp sabbaten og derfor umulig å «kristne». Den hellige Paven kom med trugsmål om hevn over dem som ikke sluttet med lørdagshelg og gjekk over til SUNdagen (History of King Christian the 3. Krag og Stefanius).

I 1435 og 1436 vart det holdt minst tre kirkemøter i Oslo og Bergen der lørdagshelg vart forbudt på det sterkeste. Den som vart tatt i slikt, skulle straffes med 10 mark i bot (The History of the Norwegian Church under Catholisism. R. Keyser).

Den gamle keltiske kirken kalte paven for Baal. I komplottet mot Heilag Olav på Stiklestad den 31. august i 1030 allierte katolikkene seg med norske høvdinger og fikk narra dem til å drepe kongen sin, han som stod i veien for katolsk innflytelse.

Når en ikke skjønner forskjellen på katolisisme og kristendom, skjønner en heller ikke den såkalla «kristninga» av Norge. Eller hvorfor katolikkene fjernet vår gamle historie da de hadde makten her i landet. Adam von Bremens og katolikkene sin forfalskning av norsk historie er grundig avslørt av Marta Steinsvik. Og allerede i det første århundre av vår tidsregning var forfalskningene av de bibelske skrifter blitt så utpreget at urmenighetene i Jerusalem ikke lenger oppfattet dem som hellige skrifter.

Men det står billass med vår historie fra de første tusen år vekkstablet i Riksarkivet, og sannsynligvis en hel del i Vatikanets underjordiske bibliotek. Og lenger tilbake til de 10 fredsæle Israelsættene, våre forfedre som var Jesus sanne etterfølgere, som rømte til Norden og de britiske øyer. De 10 ættene som ikke fikk holde loven under soltilbederne i Assyria. Å holde loven er å holde sabbaten. Lørdagshelg og det 4. bud i Bibelen er beviset på at Norge var et kristent land da Pavens menn kom (Lordagen, Lorids dag, The Lords Day, herrens dag).

Så slik nedkjempet Pavekirken den norske keltiske urkirken, og bevirket at mennesker p.g.a. av katolisismens sataniske bravader tar avstand fra både Gud og kristendom; den sanne, – som kunne bevirket å løse menneskene fra Dyrets faste grep; fri dem fra sine mentale fengsel og Verdensmaktens økonomiske kvelertak.

«Romerkirken har gjort Guds nåde til en handelsvare», sier Edith G. White i boken Mot Historiens Klimaks (s. 96), hvor hun tar opp Romerkirkens forfølgelser av kjetterne gjennom tidene.

Jfr. den britiske motstanden mot EU nå etter at de har vært med en stund. De har en vanskelig rolle i å temme trollets kontrollbehov, som bare stae og viltre briter kunne klart. God Save The Queen. Men trollet vil nok ødelegge seg selv, og den eneste grunnen til at Norge burde vært med i EU er å få hjulpet britene, våre nærmeste slektninger, med å få ødelagt det fra innsiden.

«Gud har gitt oss lov til å svinge gjengjeldelsens sverd mot England. Vi oppfyller hans rettferdige og guddommelige vilje».
Katolsk kirkeblad for det nordlige Munsterland 9.3.1941.

Kristen-Norge er lurt trill rundt når de tror at vi feirer 1000-årsjubileumet for innføringen av kristendommen. Dette er 1000-årsfeiringen for innføringen av katolisismen til Norge, og det er noe helt annet. Dette er det bevisstløse nordmenn applauderte over hele landet i 1995; sin egen undertrykker, pavemakten som reiv ned det norske kristne kongeriket og gjorde oss til en flokk analfabeter.

«En seier over bolsjevismen ville være det samme som Jesu læres triumf over de vantro».
De katolske biskopene i Tyskland 1942. Melvezzi/Pirelli, 301.

Som den observante tilhører sikkert har forstått, så har det seg faktisk slik at jeg tror både på en Gud; en lovmessig styrende kraft i Universet og en klok tømmermann med navn Jesus av Israels ætt, mitt største og eneste idol, idet jeg ser og forstår at Jesus så og visste hva som ville komme til å følge i hans kjølvann. Det er skriftene som er gjengitt etter ham beviset på. Så forfalsket de enn er, så har de ikke greidd å ta bort nok til at en ikke kan sette sammen bitene igjen ved å lese mellom linjene. Men det syvende seglet i Johannes Åpenbaring er brutt, Israels folk er delvis hjemme i sitt hjemland igjen, og Dyrets lovede tid er snart ute, og da skal de gjenstridige av Israels folk (Prof. Esekiel), etter Jesus sin definisjon, selv finne ut av svakhetene i sin natur. Husk at det er jødedommen de rådende monoteistiske religioner baserer seg på. Om den katoloske kirke er moren/skjøgen så er jødedommen i høy grad faren.

En kan bli arrogant og hoven av å alltid være flink og vellykket, intellektuelt godt disponert, hvilket er nedfelt i boken; «Utvikling av Kosmisk Bevissthet» som er inspirert av en bok av Richard Maurice Bucke fra 1901 med tittel; «Cosmic Consiousness – A study in the Evolution of the Human Mind». Undertittel: «En klassisk etterforskning av utviklingen av menneskets mystiske relasjon til evigheten». Her tar jeg opp Jesus sitt motsetningsforhold til det folket han levde sammen med i hva vi kaller Israel. Jeg oppdaget faktisk den universelle jødiske natur som svært materialistisk innstilt, dansen rundt gullkalven, og det viste seg faktisk at det var meg selv og min egen iboende jødiske natur det var snakk om. Boken ble min botsgang, idet jøden skal lære nestekjærlighetens sanne natur, det var hva Jesus prøvde å fortelle sine medborgere jødene. (Dagbladartikkel 6. oktober 1996).

For jeg tror ikke på mennesker som tror de er Guds Stedfortredere på Jorden, eller spesielt utvalgte. Mange av dem som selv regner seg som og kaller seg Jesus etterfølgere, – for de er få, er tvertimot mer en del av AntiKrists kropp. Og Gud trenger ingen stedfortredere her på jord; han er evig her tilstede. Gjennomstrømmer hver og en av oss i dette øyeblikk. Og om det nå skulle være slik at Jesus sitter i sin Himmel og skuer nedover jorden av og til, så vet jeg at han hadde villet gråte sine bitre tårer over hvordan hans lære har blitt misbrukt og hvordan forholdene på jorden har blitt, og over hvor vanskelig det er for hans brødre og søstre i ånden på jorden. Jeg sier med Goethe «ingen steder ble Kristi lære så undertrykt som i den kristne kirke». (Brief des Pastors zu *** an den neuen Pastor***).

For hans lære var nemlig å sette mennesker fri fra den mentale ufrihet og økonomiske trelldom som den ovenfor beskrevne Verdensmakt vil ha dem inn i. Jeg har bygget opp igjen den originale læren bit for bit for dette formålet, og på den måten er det fullt mulig å oppleve Guds Rike på jorden; lykke og harmoni. Født på ny. Av ånd denne gangen, og ikke av en kvinne. Og det gjelder både jøde og greker, uten at en nødt til å adoptere noen religiøse misoppfatninger i det hele tatt.

Og jeg er sikker på at ved grundige studier nok av hver enkelt, så vil enhver finne det samme som meg, at alle ankepunktene som både hedninger, human etikere og andre måtte ha mot «kristendommen», så kan de henføres til de bravader som den Katolske Kirke og dens allierte står ansvarlig for, inklusiv Luther. Ikke bare hekser ble brent. Voltaire regnet ut at kristne hadde drept 9 468 800 andre kristne av trosgrunner. Alle dreper alle for å «vinne» troskampen og markedet. Hitler i allianse med Paven i Rom dreper jøder, og jøder dreper palestinere. Hvor skal det ende? Øye for øye, tann for tann – prinsippet virker ikke. Er det rart at de som trodde på kjærligheten mer enn gjengjeldelsen måtte flykte, nemlig Israels ætt? Er det trygt å være kjetter og av Israels ætt i dag tro?

Jesus sa at det viktigste budet var å elske hverandre, uansett forskjeller. Vi kan jo lett se hvor dårlig de som kaller seg hans etterfølgerne har greidd dette, og noen av dem er faktisk så frekk at de kaller seg hans stedfortredere på jord også. En må dermed ta ballen, og ikke mannen. Slik kan Jesus i sin grav få hvile i fred, uten å måtte bli stilt til ansvar for hva andre mennesker har gjort med hans lære i ettertid, og Gud kan være det han er; den kjærlighetens kraft og makt som finnes inni oss om en velger å tro på den eller ikke. Diktet til Odd Grythe skrev jeg under på at det ikke finnes noen slik utenfor oss. Og Jesus’ liv er malen på hvordan vi kunne gjøre det for å få et bra liv. Han sa at vi skulle tjene hverandre, men problemet er at vi idag alle som en er mest opptatt av å tjene PÅ hverandre. Mennesket er selv ansvarlige individer. Med en fri vilje. Det er det viktigste budskapet mitt i mine skrifter. Det går ikke an å skylde elendigheten på hverken Gud eller Djevel.

Kollektiv bevisstløshet er vår største og eneste fiende. Våk, for jeg antar det er like stor sjanse og kanskje større sjanse å finne en åndsbror eller søster i HEF enn i Kirken (fornuftige mennesker er nødt til å ta avstand fra en slik kirke), og la oss be den forbannede Babylonske Skjøge dra til helvete!

Om det hadde funnes noe annet enn det vi bygger her på jord? Takk for meg.

Hovedkilder:

  • Bibelen
  • Karlheinz Deschner. Og hanen galte annen gang. En kritisk gjennomgåelse av kirkehistorien fra Konstantin til Pius XII. Gyldendals Kjempefakkel. 1972.
  • Ellen G. White: Mot Historiens Klimaks. Norsk Bokforlag 1989
  • Stig Bergmann, Avisinnlegg

Facebok kommentarer

kommentarer