Armin utfordrer helse-ortodoksien

Mediahoren. Elitens propagandaapparat, ifølge Edward Bernays.
Mediahoren. Elitens propagandaapparat, ifølge Edward Bernays.

«Det var den selverklærte «konspirasjonsforskeren» Armin Bahrami som avbrøt NRKs direktesending i kreftdebatten. Han angrer ikke på stuntet», sier VG. «Amok i NRK-debatt» og ‘avbrutt på direkten‘, lyder andre overskrifter.

Hvorfor synest ikke mainstream media det er fint med en som bryter den rådende kulturelle ortodoksien?

Hvorfor sier alle deltagerne de plukker ut til debatter nesten det samme med små variasjoner, mens de store variasjoner uteblir? Hvem er det som bestemmer hvem som får lov å uttale seg i media eller ikke?

Det synest å være styrt av en slags indre selvindusert og/eller journalistskolens programmerte selvsensur. Vi får vel for fremtiden bare lite på lekmanns journalismen, som her på Nyhetsspeilet og andre lignende nyhetsformidlere – med en vri. Den monotone kaklingen i mainstream har hypnotiske egenskaper, som Freud’s nevø Edward Bernays beskriver i boken ‘Propaganda’, de har lært og vet å benytte seg av.


Den bevisste og intelligente manipulasjonen av massenes vaner og meninger er et viktig element i et demokratisk samfunn. De som manipulerer denne skjulte mekanismen i samfunnet, utgjør en usynlig regjering, som er landets virkelige regjerende makt.

– Edward Bernays

Her er ‘urokråkens’ egen skildring av begivenhetene:

Fordi det er media som bestemmer ortodoksien og diskursen i ethvert samfunn. De kan innsette regjeringer, – og avsette regjeringer, som de kan løfte opp eller ta ut enkeltpersoner de liker eller misliker (som er imot deres agenda), eller rett og slett bare for å vise sin makt, så andre skal danse etter deres pipe. Som de kan beleilig velge å tie hvor dissidenter til den rådende ortodoksien blir tatt ut.

På ethvert gitt tidspunkt finnes det en ortodoksi, et sett av ideer som man antar at alle rettenkende mennesker aksepterer uten å stille spørsmål.

Det er ikke direkte forbudt å si dette eller hint, men det er ikke noe man gjør.

Alle som utfordrer den herskende ortodoksi, oppdager at de bringes til taushet med forbausende effektivitet. En mening som går på tvers av det som er moderne, får nesten aldri en fair behandling, verken i den populære presse eller i de intellektuelle tidsskrifter.

Kilde/Forfatter: George Orwell

Ta ikke mitt ord for dette alene, men hør gjerne på en erfaren mediemann, som ikke før han gikk over i pensjonistenes rekker kunne avsløre (om han hadde gjort det før, hadde han fort funnet seg arbeidsløs):

«Der finnes ikke noe sånt som en fri presse. Dere vet det og jeg vet det… Det er journalistens oppgave å hindre sannheten å komme frem; å lyve; å fordreie, å bakvaske; å knele for mammons føtter, og selge sitt land og sine landsmenn, for sitt daglige brød. Vi er verktøy og tjenere for rike mennesker bak scenen. Vi er sprellemenn. De drar i strengene, og vi danser. Våre talent, våre muligheter og våre liv er alt andre menns eiendom. Vi er intellektuelt prostituerte.»
John Swinton, tidligere redaktør av The New York Times, i sin avskjedstale.

Den hypnotiske trolldommen ble brutt i dette NRK-programmet.

Dele artikkel (Share article by Email) Dele artikkel (Share article by Email)
Spread the love - Sharing is caring
    
  
  
    

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.