I 1996 kom Den europeiske menneskerettskonvensjon til at Den norske stat begikk en irreversibel krenkelse, da Adele Johansen ble fratatt sin nyfødte datter i 1989.
Konklusjonen var at Norge hadde krenket EMK artikkel 8.
Sakens faktum skal jeg ikke gå inn i detalj på her. Men, det er et beskrevet fra annet hold at hun kun seks dager etter fødselen, ble informert om tvangsvedtaket. Adele fikk en sjokkartet reaksjon, og nektet å skrive under på at hun frivillig ga fra seg omsorgen.
Gråtende lå Adele igjen i sykehuskorridoren mens barnevernet tok barnet med seg. Adele ble etter kort tid nektet ethvert samvær med datteren. Og det til tross for at hun like etter fødselen fikk tilbake omsorgen for sønnen.
Adele Johnsen prøvde forgjeves å kjempe sin sak gjennom det norske rettssystemet.
Først i 1996 ble Adele hørt. Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg konkluderte klart med at Adele aldri skulle ha vært fratatt foreldreansvaret og samværsretten og at Norge hadde krenket hennes artikkel 8 rettigheter.
Har vi så lært noe av Adele saken?
Barnevernlovens bestemmelser må anvendes i samsvar med EMK artikkel 8 om respekt for familielivet. Det er ikke tvilsomt at foreldrenes rett til samvær med sine barn etter en omsorgsovertakelse, beskyttes etter bestemmelsen. Dette kommer altså klart frem i EMDs dom i saken Adele Johansen mot Norge. Det er også drøftet av Høyseterett i Rt.2004 s. 1046 og Rt. 2003 s. 425.
I Rt. 2003 s. 425 uttalte Høyesterett:
”I Adele Johansen-saken avsnitt 78, som er gjentatt i flere senere saker, tar domstolen utgangspunkt i at omsorgsovertakelse normalt bør være et foreløpig tiltak med sikte på gjenforening, og at det i gjennomføringen av tiltak må finnes en rimelig balanse mellom barnets interesse i å forbli i offentlig omsorg og forelderens interesse i å bli gjenforent med barnet.”
Av EMK artikkel 8 (1) fremgår retten til respekt for blant annet ”familieliv”. Forholdet mellom foreldre og barn hører naturlig inn under dette uttrykk. Ved en omsorgsovertakelse vil det derfor skje et inngrep i denne retten.
EMD har lagt til grunn at under ”retten til respekt for familieliv”, inngår det i utgangspunktet en rett til samvær mellom barn og deres biologiske foreldre, selv om disse ikke bor sammen.
Ved fastsettelsen av samværet skal det tas utgangspunkt i at barnet skal tilbakeføres til foreldrene. Dette skal i utgangspunktet være et overordnet mål.
Det siste kan sies å være et direkte utslag av det biologiske prinsipp. EMD har i flere saker vist at den legger stor vekt på gjenforeningsmålet.
I saken Olsson v. Sverige, godtok EMD avgjørelsene om å overta og beholde omsorgen for barna, men fant at gjennomføringen av disse vedtakene ikke i tiltrekkelig grad tok hensyn til at det endelige mål var at foreldre og barn skulle gjenforenes. I denne saken var barna plassert for langt fra foreldrene og hverandre.
Grunnene som var anført for dette, var ikke tilstrekkelige og det ble slått fast at Sverige hadde krenket EMK artikkel 8.
Hvis foreldre og barn nektes samvær med hverandre eller det blir foretatt begrensninger i denne retten, vil dette også utgjøre et selvstendig inngrep
Av artikkel 8(2) fremgår imidlertid at et inngrep kan være berettiget hvis følgende kriterier er oppfylt:
- tiltaket må være i samsvar med lov,
- oppfylle et av de oppstilte formål i artikkelen og
- være nødvendig i et demokratisk samfunn. Det er dette siste kriteriet som oftest er årsak til at en rekke land blir dømt for brudd på konvensjonen.
De presiserer tydelig, at en omsorgsovertakelse i utgangspunktet kun er ment å være midlertidig.
Samvær av et visst omfang vil da være viktig for at en gjenforening med barn og biologiske foreldre skal kunne skje i betryggende former.
Oppsummering
Adele- og Olsson- saken, slår fast følgende:
For det første; dersom inngrep gjøres, må inngrepet må være absolutt nødvendig i et demokratisk samfunn.
For det andre, at selv for de tilfeller der et slik inngrep er nødvendig i et demokratisk samfunn, så er det endelige mål alltid en trygg gjenforening mellom barn og foreldre.
Derfor blir det viktig og aldri glemme at Adele Johansen saken faktisk slo fast at Norge krenket menneskerettighetene.
Bergen den 25.5.10
Marius Reikerås
Dele artikkel (Share article by Email)
Følgende agenda må forstås i denne forbindelse, om hvorfor de nasjonale lovgivninger er som de er.
Er barna en gave fra G-d til foreldrene, eller er de en gave fra Staten til foreldrene. Bevis 1;
I begynnelsen er det snakk om et frivillig opplegg. Etter hvert konkluderes det m ed at dette funket så bra, at dette må ALLE ha…Se Edvard Bull nedenfor…….
Det er enkelt og greitt et spørsmål om hvem en anser som den høyeste autoritet. At der er er krefter i verden som har satt seg i G-d’s sted, vet vi. De vil gjerne være guder, vi kaller dem satanister, etter Lucifers opprør som ville bli G-d lik, og helst større.
Globalistenes agenda kan sammenfattes i begrepet “Den Nye Verdensorden”. Weishaupt’s credos (1776). Jfr. også Albert Pike i sin bok Morals and Dogmas. Agendaen har i lang, lang tid (fra slutten av 1700-tallet) vært som følger:
Jfr. hvordan disse punktene sammenfaller med kommunismens grunnteser. Illuminati stod også bak bolsjevismen / kommunismen.
http://www.riksavisen.no/?p=503
http://euro-med.dk/?p=13834
http://www.educate-yourself.org/nwo/illuminatiagendabestoverviewyet8jun02.shtml
David Rockefeller har selv uttalt dette, om «feminismen» ble starta av ei kjerring som jobba i CIA og de sponsa det første feministbladet frem og opp. For å sitere DR:
Akkurat det samme var i det marxist/bolsjeviks-/kommunistisk konsept, dette at barn er statens barn, og ikke foreldrenes barn, som de aller nådigst får lov å oppdra så lenge oppdragelsen foregår i henhold til drøvtyggede program de har utviklet for oppdragelsen.
After his visit to China in 1973, David Rockefeller stated:
This is the Communist system that Rockefeller praises, a system in which 64 million persons were killed as result of Mao’s social experiment. The number is based on the US Senate Internal Security Subcommittee’s report.
MotDagisten og Arbeiderpartiets nestleder og utenriksminister, professor og historiker Edvard Bull, sønn til Edvard Isak Hambro Bull,
http://no.wikipedia.org/wiki/Edvard_Bull_d.e.
som skrev følgende i sin bok fra 1923:
De Glemte Holocaust
http://www.riksavisen.no/?p=3588
Alle som ikke går i takt, kan forvente å komme i søkelyset for Statens oppdragelsesanstalter og institusjoner, og etter de gale globale, den Sionist-Sosialistiske Internasjonalens idealer (arven etter Lenin’s Første Internasjonale – de gale globale).
Sosialdemokratiets “Ariske” Idealer
http://www.riksavisen.no/?p=473
Prøver noen å gå til rettsak mot alle overgrep og elendighet som vederkveges disse stakkars barna under sine nye foreldres vinger, den statlige omsorg, så er der ikke så mye ansvar staten tar for det. Da får de klare seg som best de kan. En mer utro forelder har vel barn knapt noensinne hatt.
Fra binLadens kommentar:
Kort oversatt film ”Fremad til fortiden” (http://www.lt90.narod.ru/video/vpered.html) starter med sitat:
(Leo Trotsky, Lenins elsker).
http://video.google.com/videoplay?docid=2730957205665644059&hl=ru#