Kommentarer til: Bertram D. Brochman om samfunnsutviklingen

Av: Fascismen tapte aldri krigen

Fascismen tapte aldri krigen — Mon, 30 Aug 2010 19:02:13 +0000

[…] “Katolikkene og protestantene går og venter på at Gud skal gripe inn i tilværelsen på et irrasjonelt vis. Men jeg tror at Gud venter på oss mennesker, – venter at vi skal ha drukket blod nok.” “Autoriteter vet meget bedre enn de taler og handler. De tør ikke være sanne på grunn av tap av stilling, posisjon osv. Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men tar skade på sin sjel? Tenk selv. Vær tro mot det beste i deg selv. Alle mennesker er Guder i sin vorden. Frykten er sjelens farligste fiende. Heller kjempe med åndens våpen.” Bertram D. Brochman om samfunnsutviklingen. […]

Av: Loeg

Loeg — Thu, 11 Feb 2010 18:35:24 +0000

Her er opplevelser og kunnskap som fremmer samhholdet uhyre viktig,
men at opplevelser av splittelser og ideer om interessemotsetninger
er så skrekkelig farlige, og gjøre mye skade.
Da må den ubevisste samfølelsen famle seg frem påegen hånd- og da
kommer en lett tilskade for å skape ubevisste symboler for helheten
og forveksle symbolene med selve virkeligheten. Og skaper da «fiktive» (oppdiktet) størrelser som stat og organisasjoner som
dårlige surrogater for lengselen etter å være i den virkelige og levende helheten– samfunnet.
Det er denne forveksling av stat og samfunn som er den alvo-
ligste hindring for at vi skal kunne oppdage og oppleve at samfunnet sammen med den levende natur er selvvirkende– og den enkeltes rolle er gartneren og tjenerens.

Da har vi alle en felles ineresse, nemlig å maksimere samfunnets
vitalitet, mangfoldighet og rikdom (ikke fiktiv-økonomisk).
Vi er avhengig av våre medmenneskers ytelser, jo mer avhengig
dess høyere spesialisering og arbeidsdeling.
Men vår selvlagede økonomiske system gir oss mange dårlige
erfaringer. Tenk på den gamle mannen som frøs ihjel da strømmen
blev slått av, på grunn av noen regninger som ikke var betalt.
Så langt Skarpeteig.

B.Dypvad Brochmann (1881-1956)– var prestesønn og utdannet
gartner. Han var en stortaler og prekte om en ny samfunnslære
som nevnt ovenfor. For B.D.B. var statsmakt,pengemakt og religion
menneskehetens nye avguder. En lære som talte staten og kirken
midt imot. Disse molokkene som han kaller dem, knebler friheten
og folket.

Han innførte to nye begreper «to slags fantasi» og»to slags virke
lighet» Den objektive og den relative»
Desentraliserig og dekapitalisering var hans utrykk for den
retning vi til enhver tid må gå for å få slutt på»finanskrisen».

Så der er nokk av oppgaver vi kan være «for» og ikke bare imot-
i kampen mot kapitalismen og globaliseringen. Som ikke kan bekjempes med kuler og krutt men med tanke ånd og sannhet.
Tankene har vi og redskapene har vi «nettet».

John Langvad.

Av: Loeg

Loeg — Thu, 11 Feb 2010 17:37:10 +0000

Samfunnsoppdragelse—-
Det var Armin Bahranis bemerkning i en av sine gode artikler i Nyhetsspeilet som vekket meg.–Han skrev vi er flinke til å skrive
om det vi er imot, men dårlig til å skrive om det vi er for.
Like efter dette så ramlet det inn en mail fra U:S:A: en Freedom
force report, med noen positive påstander som virket veldig kjennt.
påstanden var at all sosial adferd må skje på frivillig basis– og følge sin samvittighet når det gjelder lover istedenfor å true dem
til å adlyde ved hjelp av straff og bot eller fengsel.
Økonomiske og sosiale mål oppnåes bedre ved frivillig handling
enn av tvang og lov. Det gir sosial ro og brorskap som oppnåes
bedre ved toleranse, overtalelse og kraften i gode eksempler–
enn ved tvang og trusler om lov og dom. Ellers er konsekvensen
at friheten er gitt opp i prosessen.
I totalitære systemer kan en lett snuble i alle lover som man ikke
kjenner engang. Disse tankene kom altså fra u.s.a. Og så kan vi
sammenligne med en student-avhandling om B.Dypvad: Brochmann– om
hans pedagogiske visjoner skrevet av Nils kr. Skarpeteig i 1970
årene.
han starter med -at kan man føre menneskeheten i retning av en
sterk fellesskaps følelse så får vi et mer fullkomment samfunn. Men
dette skapes ikke i et sosialt vakum, men påvirkes av den sosiale
tenkemåte og av de allerede eksisterende sosiale ordninger og mat-
erielle vilkår.
Og denne felles- og helhetsfølelse som er nødvendig for å holde
et menneskesamfunn sammen, er ikke en følelse som finns instinktiv
slik som hos dyrene , men trenger å vekkes til bevissthet gjennom en opplæring og oppdragelse som engasjerer det latente «sanseorgan»
for helhetsfølelse.