- Riksavisen - https://www.riksavisen.no -

Makt til salgs? Korrupsjon på norsk

Bjørgulv Braanen , Klassekampen [1]

Mange politikere forstår ikke den fundamentale forskjellen mellom å ha et tillitsverv for fellesskapet og være en leiesoldat for særinteresser, sier Ingjald Ørbeck Sørheim.

Advokat og mangeårig Ap-medlem Ingjald Ørbeck Sørheim er bekymret. I en nylig utkommet bok som er laget til ære for Tor Erling Staff på hans 70-årsdag, har Ørbeck Sørheim skrevet en artikkel om korrupsjon i Norge med tittelen «Makt til salgs ? eller korrupsjon på norsk [2]». Her går han hardt ut mot den særegne norske formen for korrupsjon: rolleblanding over tid og samrøre mellom politikere og næringslivet.

Nordmenn har en naiv grunnholdning og tror de lever i Hakkebakkeskogen. Vi har en slitesterk tradisjon for å hevde at korrupsjon ikke eksisterer her. Men vi kan like godt se det motsatt, små og tette forhold øker faren for korrupsjon. De fleste har noe på hverandre og det blir enda lettere å ende opp med korrupte beslutninger, sier han.

Hvor skal du hen?
Ingjald Ørbeck Sørheim mener hovedproblemet i norsk politikk ikke er «brune konvolutter».

Korrupsjon må jo gis en form som er akseptabel, og den må kunne forsvares når den oppdages. Derfor er det oftere snakk om tilbud om oppdrag og styreverv, det er mye mer tjenlig enn de brune konvoluttene rett i lomma, sier han. Advokaten synes vi i altfor liten grad har vært oppmerksomme på det han kaller rolleblanding over tid.

Jens Arup Seip har påpekt at det er mindre viktig hvor folk kommer fra enn hvor de akter seg hen. Rolleblanding i samtid er jo greit, det ser jo alle er et problem. Men rolleblanding over tid har vi lav forståelse for, sier Ørbeck Sørheim. Han viser til at politikerne kan la framtidige posisjoner påvirke posisjonering og beslutninger i dag.

Det jeg oppfatter som helt sjokkerende er at halvparten av stortingsrepresentantene kan tenke seg å være lobbyist i framtiden. Det synes jeg går til kjernen av hva det handler om. Det er jo i virkeligheten svært komplisert. I artikkelen min henviser jeg til Stein Lier-Hanssen, som var statssekretær i Miljøverndepartementet og gikk rett til jobben som næringspolitisk sjef i Prosessindustriens Landsforening. På spørsmålet om hvordan han så på dette svarte han: «Sånn er livet. Bytter du jobb, bytter du arbeidsgiver, og da er du betalt for å argumentere for arbeidsgiverens synspunkter».

Ørbeck Sørheim mener denne typen tenkning viser at mange rett og slett ikke har forstått forskjellen på et tillitsverv og en vanlig jobb.

Tillitsverv er noe du forvalter for et fellesskap. Når politikerne blir påvirkningsagenter umiddelbart etterpå, så er det som å gjerde inn allmenningen: «Dette er mitt og det selger jeg», sier han.

Advokaten mener det er en farlig utvikling når det blir mer og mer akseptert at nylig avgåtte politikere tar med seg kunnskapen fra fellesskapets «indre rom», for rett etterpå å tilby denne kunnskapen til høystbydende på markedet.

Politisk bruktmarked
Ørbeck Sørheim ser den store overgangen fra politikk til næringsliv også i sammenheng med at stortingsrepresentantene blir yngre.

Nå kommer det yngre og yngre folk inn i politikken, og da får man et bruktmarked etterpå. Folk går jo ut av politikken som 30- og 40-åringer, og det er jo veldig få som kan bli statsminister. Kaci Kullmann Five er et eksempel på dette, hun kom svært ung inn i politikken. Men 20 år senere, er hun fremdeles i 40-årene, og hva skal hun gjøre da? Hun kan jo ikke være Høyre-leder til evig tid. Hun hadde heller ingen yrkesplattform å falle tilbake på. Når Kullmann Five da blir tilbudt jobb for Kjell Inge Røkke til 1,4 millioner kroner, så er det klart et bedre alternativ for henne enn å ta en vanlig jobb til 300.000 kroner.

De tause i landet
Lobbyinteressene er blitt betydelig styrket de siste årene og lobbyistene nærmest beleirer Stortinget og departementene før viktige beslutninger skal tas. Ørbeck Sørheim ser dette som et demokratisk problem.

Du blir påvirket av dem som står deg nær. Derfor må politikerne legge vekt på dem de ikke hører noe fra. De gamle, de uføre og aleneforeldrene. De synes ikke på Løvebakken, men det gjør derimot Jonas Gahr Støre og Econ. Og disse konsulentene og analytikerne er dyre. Dermed får man et system der de som er sterke, blir enda sterkere. Politikkens virkemåte forsterker de ulikhetene som er skapt utenfor politikken. Det må være et hovedkrav til politikerne at de stiller opp for de tause i landet. Det er lett å skape et inntrykk av grasrotkontakt når du forholder deg til dem som bråker mest.

Hva må gjøres?

Jeg synes justisminister Odd Einar Dørums forslag om karantene for politikere er viktig, selv om dette selvfølgelig er litt som å forby sex, de finner en måte å gjøre det på uansett. Men debatten om disse prosessene har en funksjon i seg selv. Det som har skjedd nå i forbindelse med Tore Tønne-saken og Grete Knudsens dobbeltrolle, fører til at det blir færre betente kombinasjoner. Men karantene tror jeg på. I næringslivet, der folk konkurrerer på samme nivå, kan toppfolk ikke uten videre gå fra Telenor til Netcom. Da er det jo enda mer graverende at folk hopper fra fellesskapet til en særinteresse, sier Ørbeck Sørheim.

Dele artikkel (Share article by Email) [3] Dele artikkel (Share article by Email) [3] [9]
[9]  Tweet [9]  [9]