Algerie; Ikke tro på Statsministerens ‘omsorg’«En har betalt på en forsikring hele livet, for å fø disse folkene, og når en skal ha utbetaling på forsikringsvilkårene, så nekter forsikringsselskapet, staten i dette tilfellet, å betale. Hadde det vært et privat forsikringsselskap, så hadde det blitt kalt bedrageri. Siden det er staten, så kalles det politikk.»
http://www.riksavisen.no/?p=9945

Slik sett så blir dette en samvittighetssak.

Om jeg får rett eller ikke, vil mest vise seg om Norge går med Israel sin side i krigen mot Syria og/eller Iran….. Jeg håper avsløringen skal bevirke at dette ikke vil skje, at vi bevarer vår nasjons karmiske skjebne fri for slike primitive udåder… og beholder vår kristne humanistiske arv….

Mange vet, men frykten er en listig åndsbehersker, det er nettopp denne frykt terroren er ment å skape. Må bare den kollektive vikingånd i Kviteskrist lys bli vekket i tide slik at Lyset fra Norden kan skinne klart og rent.

«Frykt finnes ikke i kjærligheten, for den fullkomne kjærlighet driver frykten ut; for frykt har straffen i sig; og den som frykter, er ikke blitt fullkommen i kjærligheten». – 1 John 4:18

Her er mange fine bilder å se på om USrael
http://realitybloger.wordpress.com/2013/05/26/a-pictorial-history-of-the-united-states-government/

Men hvem var denne «noen» som tydeligvis styrte Thorvald Stoltenberg? Kunne det være Gro Harlem Brundtland? Jeg hadde hørt de underligste historier om Gros maskepi med Delors og co i hemmelige møter på flyplassene i Europa. Jeg kjente Gro fra New York, og jeg holdt henne for å være skruppelløs nok til at hun kunne inngå en avtale om å bringe Norge inn i Europa-unionen mot å få oppfylt sine drømmers mål: Å bli FNs første kvinnelige generalsekretær. Men hvem i all verden kunne inngå en slik avtale med henne? Og hvilken strategi ville bli benyttet for å snu det individbaserte og lokalorienterte norske rettssystemet på hodet og innpasse det i EU-kommisjonens maktorienterte univers. Nåvel, jeg hadde jo allerede erfaring for hvordan rettssikkerhetsgarantiene i vår gamle straffeprosesslov fra 1887 var satt ut av kraft. Næringslovgivningen var stort sett tilpasset en EUmodell. Bare de innvidde visste hvordan de nye reglene innenfor bankvesen og finans ville legge landet åpent for utenlandske krefter, uavhengig av medlemsskapspørsmålet. Jeg regnet med at strategien gikk ut på å styre prosessen inn i et spor der det ville være umulig å komme ut og la håndplukkede personer i fagdepartementer og bransjeorganisasjoner ta de vidtrekkende avgjørelsene, uten å ane konsekvensene. Med de politiske konstellasjonene som fantes i Stortinget ville det dessuten være lett å få til hyppige regjeringsskifter så alle ble sittende med et felles ansvar. Utviklingen har senere vist at min analyse var korrekt.

I Justisdepartementets lovavdeling satt en annen interessant person, kanskje en representant for Maktens innerste sirkel. Det var Stein Rognlien, som ved hjelp av sitt selvoppfunne lovspråk ikke bare hadde klart å sperre vår urgamle sedvanerett for innsyn, men også hadde smidd tingsretten om til et hendig redskap for offentlige myndigheter ved tilsynelatende umerkelige tilpasninger. Nå var Stein Rognlien pensjonist, men fortsatt i daglig arbeide i Justisdepartementets lovavdeling, og uten hans samtykke kunne jeg ifølge arkivpersonalet ikke få forarbeidene til en provisorisk anordning av 14. august 1945 om endringer i statsborgerettsloven.

Dokumentene avdekket et stort svineri. Budbringeren fra det store, ukjente Vi til Justisdepartementets lovavdeling bar etternavnet Rognlien. Var dette en far eller bror? Jeg sjekket, det var visstnok en onkel. Nåvel, så var Stein Rognlien bundet til de såkalte «alpeluene» med sterke familiebånd.

Jeg kom også i tanker om en gammel artikkel jeg hadde lest i et ukeblad. Den handlet om hvordan Jens Christian Hauge hadde gitt politimesteren på Lillehammer ordre om å innvilge innreisetillatelse for Sylvia Rafael Schjødt. Jeg fabulerte: Hvorfor forbød Grunnlovsfedrene jøder og jesuitter adgang til Riket. Hadde de kanskje en grunn? Hvordan var det nå egentlig med dette løftet om verdensherredømme som gamle Jehova hadde gitt til Israels ætt? Trodde det store Vi av Israels venner med Håkon Lie og Jens Christian Hauge i spissen at dette løftet var den eneste sanne Rett, slik min bestefars utlegninger om Retten fungerte som min veiviser gjennom livet?»

http://www.grunnlovens-vektere.com/html/ssagaen.html

«Innvandringsstoppen ble innført for å danne basis for Norges deltagelse i FNs kvoteflyktningsprogram, det mest menneskerettsfiendtlige av alle FNs menneskerettsstridige programmer. Dette
programmet er laget for å bistå de landene som har innvandringskvoter, først og fremst USA. I min tid i diplomatiet fungerte programmet slik: Først fikk destore innvandringslandene (USA, Canada og Australia) finkjemme flyktningeleirene og velge ut de innvandrerne de ville ha.
Resten fikk beskjed om å søke andre land som deltoki kvoteflyktningsprogrammet, men ikke Norge. Til vårtland sendte UNHCR søknad på vegne av de som ingen land ville ha, såsom psykiatriske kasus, voldelige personer, opprørsledere og barn under tolv år.»

Diplomat og jurist Synnøve Fjellbakk Taftø, side 15

Norge var tidligere en stat som bestrebet seg på å verne individets umistelige rettigheter. Nå har vi fått en helt ny straffelov, uten debatt. Dens formål er å verne jesuitterveldets institusjoner.

Diplomat og jurist Synnøve Fjellbakk Taftø, side 26

http://www.bmonline.no/download/Nornens_beretning.pdf