Kommentarer til: Norges Grunnlov endret av kuppmakerne

Av: Statens oppsigelse av samfunnskontrakten

Statens oppsigelse av samfunnskontrakten — Wed, 31 Aug 2011 04:41:17 +0000

[…] ‘Norges Grunnlov endret av kuppmakerne’ http://www.riksavisen.no/?p=581 […]

Av: Trygve Lie’s hemmelige etterkrigsavtale med Storbritania

Trygve Lie’s hemmelige etterkrigsavtale med Storbritania — Tue, 31 Aug 2010 06:07:35 +0000

[…] vet at disse mennesker, denne’ Kretsen’, nærmest foretok statskupp i Norge etter andre verdenkrig, og drap alle som kunne avsløre […]

Av: Fra Trellekår til Frie Menn

Fra Trellekår til Frie Menn — Wed, 09 Dec 2009 11:29:34 +0000

[…] og foreskrifter skal være i henhold til eller holde seg innenfor Grunnlovens rammer, om ikke er de ugyldig. Pga korrupt system er det ikke […]

Av: kreateam

kreateam — Sat, 08 Nov 2008 20:29:13 +0000

SENSORVEILEDNING. 1. AVD. TROMSØ HØSTEN 1992 ? TEORI NR. 2

I. OPPGAVETEKST: «Domstolskontrollen med at lover er i samsvar med Grunnloven.»

II. PENSUM:
Johs. Andenæs: «Statsforfatningen i Norge» (7. utg. 1990) især § 44 (s. 347 ? 362).
Torstein Eckhoff: «Høyesterett som grunnlovens vokter.» Jussens Venner, bind IX, hefte 1 1976 s. 1 ? 35 (kompendium lA, IRV).
Ketil Lund: «Kontrollen av staten i statens egne domstoler.» LoR nr. 4 1987 s. 211 ? 227, (kompendium lA, IRV).

III. GENERELT
Oppgaven omhandler et meget sentralt emne innen statsforfatningsretten, og er grundig behandlet i pensum og på forelesninger. Selv om dette ikke er noe enkelt emne, bør det stilles relativt høye krav til besvarelsene p.g.a. emnets sentrale plass.

1. Innledning
I innledningen bør det presiseres kort hva prøvelsesretten består i, hensynene bak og formålet med regelen samt trekk av den historiske utvikling.

Ledende synspunkt: At domstolene har til oppgave å anvende både lov og grunnlov, og i konflikttilfelle må de gi grunnloven forrangen som den høyeste rettskilde.

Hensyn/formål: Vern av borgerne mot overgrep fra statsmaktene. Det må presiseres at prøvelsesretten ikke omfatter lover som regulerer forholdet mellom statsmaktene.

Historikk: Især grunnlovens § 97 og § 105 som har vært prøvet, samt §22 i en del tilfelle.

2.Hjemmel

Prøvelsesretten er ikke tatt inn i grunnloven.

Anses fastslått ved konstitusjonell sedvanerett

* Kløftadommen nevner dette uttrykkelig
* Kandidatene bør kort nevne hva konstitusjonell sedvanerett er.

Prøvelsesretten har således trinnhøyde som grunnlovsbestemmelse og kan ikke oppheves/endres uten grunnlovsendring.

Prøvelsesretten er forutsatt i plenumsloven (25. juni 1926) § 2. Dette viser lovgiverens syn på prøvelsesretten

Den historiske utvikling kan med fordel alternativt tas inn her, for å vise utviklingen av sedvaneretten.

3. Prøvelsesrettens innhold

Domstolenes adgang til å «sette til side» lover som strider mot grunnloven.

Både formelle og materielle lover.

* Formelle: Loven må underkjennes hvis den lider av vesentlige formfeil. Her kan det kort nevnes noe om formreglene.
* Materielle: Prøvelsesretten gjelder ikke bare formelle lover, men også overfor de andre former for materiell lovgivning:

? skattebeslutninger
? provisoriske anordninger
? kirkelige anordninger
? regler gitt i kraft av delegasjon.

Her må kandidatene vise at prøvelsesretten også omfatter beslutningens/anordningens begrensning i grunnloven og at den ikke strider mot formelle lover.

Prøvelsesretten er bare aktuell der spørsmålet er bragt inn for retten gjennom søksmål. Er spørsmålet først bragt inn, er det antatt at domstolene har en plikt ex officio til å prøve grunnlovsmessigheten.

http://www.jus.uit.no/student/1/sensorv_1_h92_2teori.htm

Av: kreateam

kreateam — Sat, 08 Nov 2008 20:28:50 +0000

Dette trikset med å finansielt få nasjoner i kne, for siden å få deres naturressurser på billigsalg (innføre eiendomssamfunnet istedenfor allmenningssamfunnet, er et eldgammelt triks:
«Men Nordmarksgodset er selv produkt av en rystende finanskrise. De kostbare krigene som Danmark-Norge førte mot Sverige på 1600-tallet førte til at statsfinansene råtnet opp, og kongene Christian IV og Frederik III tok opp store lån hos danske forretningsmenn i Kristiania [sjekk hvem disse var], med pant i skoger som disse. Ved den ydmykende freden i Brømsebro i 1645 ble det klart at kongen ikke kunne innfri sine lån, og store deler av krongodset ble derfor tvangssolgt. I årene som fulgte klarte kreditorene å sikre seg verdifulle skogeiendommer. Dette var kakser med sjokkerende dobbeltroller. Johan Garman var for eksempel ikke bare privat forretningsmann, men også skatteoppkrever, samtidig som han lånte ut store beløp til kongen. Med finanskrisen klarte de å grafse til seg eiendommer som de egentlig skulle forvalte på statens vegne. Særlig gjaldt dette allmenninger, utmark som tilhører fellesskapet uten at noen privat eiendomsrett gjelder.
Slik ble Nordmarksgodset til – og 350 år senere er denne biten av historien fremdeles en torn i øyet på godseierveldets kritikere. Professor dr. juris Carl August Fleischer er blant dem som har argumentert for at prosessen var ulovlig, fordi allmenningene tilhørte folket og i utgangspunktet ikke skulle kunne selges i det hele tatt.
Godsets hjerte. Vi stopper og tar inn utsikten mot storgården Sandungen. Her sikret Johan Garman seg 30.000 mål skog, og gården her er stadig blitt utvidet. Dette er hjertet av Løvenskiold-land. Hovedhuset og driftsbygningene ligger fremdeles slik de gjør på gamle bilder, og siden 1940 har også Løvenskiold-familien hatt sin jakthytte her. Nyeste bygg er et stort elgslakteri.
Også kronprins Olav og hans Martha var gjester hos Løvenskiold på Sandungen. Båndene mellom godseier og konge var tette, og gode å ha. I de tidlige timene av okkupasjonen i 1940 ble et stort antall verdisaker – fem fulle kofferter hentet ut fra det kongelige slott av Løvenskiolds folk, og gjemt på Sandungen. De ble gravd ned under gulvet i skogsbestyrerens vedskjul, der de lå gjennom hele annen verdenskrig.
Grimstad understreker at Carl Otto Løvenskiold – den nåværende godseierens farfar også spilte andre og viktigere roller under krigen. «Gutta på skauen» fikk bruke avsidesliggende huggerhytter som ikke sto på kartet, og han lot hjemmefronten bygge egne koier etter behov. Selv hadde han, sammen med tobakks-fabrikanten Johan Andresen, en nøkkelrolle i å finansiere hjemmefrontens virksomhet mot slutten av krigen. Den norske regjeringen i London hadde garantert for inntil 20 millioner kroner i form av månedlige utbetalinger av to millioner, men de faktiske pengene måtte frem skaffes i Norge. Dermed falt det på Andresen og Løvenskiold diskret å overføre kalde kontanter til H. O. Christophersen, som var Milorgs finansdirektør.»
DN magasinet 8./9. November 2008, s.59