Vanlige folk; ofret i rikets og mammons tjeneste. Krigsseilerne. Nordsjødykkerne. Sjømenn. Deres ombudsmenn og tillitsmenn kjøpt og betalt av maktinteresser.

– Edderkoppen Jens Christian Hauge’s innvirkning på den frie og demokratiske statsdannelsen.
– Vår Ære og Vår Makt. Kuppet av krigsseilernes penger, – og ære.
– Nortrashipfondet, penger og politisk makt, likelig fordelt.
– Landsforrædere, muldvarper i fremmede makters tjeneste.
– Grunnloven og statskupp. Straffelovens § 83.
– Mord og Psykiatri brukt for å tie dissidenter.

Ronald Bye og Finn Sjue sier i boken «Post festum Gardermoen – maktspillet om Gardermoen«:
«Fra det øyeblikk Arbeiderpartiets ledende kjerne hadde bestemt seg, var også hovedflyplassens skjebne avgjort. Først og fremst skildrer og analyserer boka en stor politisk kamp: Spillet, maktkampen, taktikkeriet, kynismen, manipulasjonene og aktørene. Den avdekker politiske vesen: I politikk dreier det seg ikke om å ha rett, men å få rett.»

Ifølge Alf Ole Ask’s uautoriserte biografi om Hauge; «Maktens ansikt. Et portrett av Jens Christian Hauge» (Aftenposten 23.10.1991): «Hauge var i Regjeringen 1945-1952 som forsvarsminister og derefter to år som informasjonssekretær i partiet. Da sluttet han for å bli advokat på heltid, men ble fortsatt sittende på Youngstorget i partiets hovedkvarter. Det forklarer hva iallfall Aftenpostens medarbeider alltid undret seg over – det ble svart med telefonnummer, aldri «Arbeiderpartiet» , til ut i 1970-årene, fordi Hauges advokatkontor delte sentralbord med partiet . . .
Her satt Hauge vegg i vegg med partisekretær Haakon Lie, som juridisk rådgiver for partiet, styremedlem i diverse selskaper og statlige bedrifter. Et maktsentrum, sier forfatterne.
– Hvordan ser forfatterne på Hauge?
– En entreprenør, som efter å ha bygget hus ble sittende i dem og diskuterte innredningen.»

Spørsmålet er; Hvem styrer Arbeiderpartiet? Er det medlemmene og organisasjonen, eller er det en klandestin gruppe av «elders»? Er ikke alle partier så lik at de ser ut til å styres av samme klikk? Tøffe i kjeften i opposisjon, men så snart de kommer i regjering er de alle så like som styrt av en «usynlig hånd».

Beleilige dødsfall

NRK Brennpunkt sendte dokumentaren «Et beleilig dødsfall (03.11.99)» om Jan Wiborg, som arbeidet for å påvise at Stortinget var blitt lurt til å opphevet vedtaket om å bygge en ny hovedflyplass på Hurum på grunn av manipulerte værmålinger, da han døde under mystiske omstendigheter. Hans sønn Daniel Wiborg spør seg i NRK Brennpunkt programmet, hvorfor faren knuser et tykt vindu som kunne åpnes, for så – en time senere – å kaste seg naken ut av det og dermed bli skåret opp på armer og rygg ?

Hvor ble det av dokumentmappen hans og hvorfor ble flere vitner aldri avhørt av politiet? Opplysningene i programmet skapte sterke reaksjoner. Stortinget opprettet en granskingskommisjon som nå er i gang med å etterforske Wiborg-saken. Leder er jusprofessor Eivind Smith.

Kjenner vi komiteer rett så er det vel mest tåkeleggingsarbeid de blir betalt for. Og Eivind Smith er en kjent «systemtro» som spiller på lag med eliten. Til venstre vil han bidra til å revidere en Grunnlov «utgått på dato», fordi de ikke har undervist i den siden 1945, fordi de ikke brydde seg om dens parlamentariske begrensninger i 1945, og har aldri respektert den siden, for om de det hadde gjort, så hadde samtlige av Europabevegelsens 140 medlemmer i Stortinget vært straffet etter Straffelovens § 83:

Denne er fra Stavanger Aftenblad 20.01-05. Der har vi Eivind der jo.

Denne komité kommer ikke til å finne noe som helst. Glem det.

Arbeiderpartiets ledende kjerne hadde bestemt seg om flyplassaken, og da skal ingen andre blande seg i deres overopphøyede avgjørelser. Slik har det alltid vært.

I boken «Statsministerkuppet» av historikeren Harald Berntsen følger intrigene, maktspillet og taktikken dag for dag fra 8. mai til 23. juni da vår nye statsminister heter Einar Gerhardsen.

«Flere velregiserte manøvre via egne partimedlemmer, politiske motstandere, høyesterett og motstandsfolk fører til Youngstorgets seier med utnevnelsen av Einar Gerhardsen. Under den brusende overflaten av frigjøringsrus og tilsynelatende nasjonal harmoni foregikk det i Norge i mai-junidagene 1945 en nådeløs kamp om makten. De tyske okkupantene hadde satt Stortinget til side og jaget den lovlige regjeringen Nygaardsvold på flukt over til England. Dermed åpnet det seg et politisk tomrom som ble fylt av folk som tidligere hadde stått på siden av det parlamentariske demokratiet, og som bestaltet seg selv som hjemmefrontens sentrale ledelse.

Under krigen tumlet de med planer om å endre Grunnloven og lykkes i å presse Nygaardsvold-regjeringen til å love å gå av ved frigjøringen, til fordel for en samlingsregjering uten grunnlag i Stortinget. 28. mai 1945 er fremdeles statsminister Nygaardsvold i England. Det forhindrer ikke at landsstyremøte i hans eget parti, Arbeiderpartiet, vedtar at hans regjering må erstattes av en midlertidig samlingsregjering. Den skal settes sammen etter stillingen i det siste valgte Stortinget av 1936, det vil si ha borgerlig flertall og borgerlig statsminister. Drøye tre uker seinere har det motsatte skjedd: Landet styres nå av en samlingsregjering ledet av Arbeiderpartiets nye formann, Einar Gerhardsen, og med et flertall av statsråder fra Arbeiderpartiet og Norges kommunistiske parti.»

Mange sier det ble foretatt et statskupp i disse vårdager/sommerdager i 1945.

Norulv Øvrebotten, var politisk rådgiver for Johan Jørgen Holst (som «beleilig» fikk en hjerneblødning og døde), og senere sjefsredaktør i Rogalands Avis. Var også 6 år i NRK før dette. Øvrebotten var også kollega av Anne Orderud Paust som også jobbet for Holst, og som også «beleilig» døde for «sin broders hånd», etter først å vært utsatt for eksplosjon i sin bil, og brann i sin leilighet (mye «uhell» på kort tid)
http://www.oevrebotten.com/

Norulv har laget en skremmende webside som beskriver hvordan vårt land har vært drevet og skapt av en edderkopp under falsk fane, helt fra krigens dager; nå avdøde – advokat Jens Christian Hauge.

Den skammelige behandlingen av krigseilerne, våre kolleger
Jens Christian Hauge var hjemmefrontmann, en av de som stakk av og gjemte seg i skogen under krigen (når han ikke var i Tyskland i «forretninger» i 40-45), og kom frem igjen når krigen var slutt for å ta æren, og gjøre hva han kunne for å frata krigseilerne deres penger (Nortraship fondet), som han lykkes med, samt sørge for at de ikke fikk den æren de rettelig skulle ha for all tid etterpå, slik at de dermed skulle kunne ta fokuset bort fra «heltene» fra skogen. De ville ha hele æren og makten selv, Hauge med sin puppet og partner Gerhardsen, som begge var under fremmede makters innflytelse. Vår ære og vår makt var herved kuppet. Hauges kapitalistvenner tok pengene som rettelig var krigsseilernes og bygde seg siden opp formuer på den norske sjømanns hyrer og pensjoner (Høegh/Reksten/Lorentzen o.a.), Hauge og hans kumpaner tok den politiske makten. Og slik har de delt landet mellom seg hele tiden siden. Vår ære og vår makt, ble DERES.

Norulv Øvrebotten, som ikke er noen smågutt innen forvaltningen (se hans webside), sier:
«At Einar Gerhardsen bare var en stråmann for Jens Christian Hauge. Som igjen var en stråmann for Sovjetunionen. Som snedig dobbeltkrysset seg inn til maktens innerste korridorer i hovedstaden, og i det stille kuppet Norge i maidagene 1945.»

Det kan nevnes at en av Hauges beste venner var Torvald Stoltenberg, og det sies at sønnen Jens er oppkalt etter Jens Christian Hauge. Vi husker hvordan det var Jens som var Gro Harlem Brundland’s kandidat (Bilderberger) til å etterfølge henne, og slik ble det. I Norge er det ikke demokratiet og partimedlemmene som bestemmer ledelsen i et parti, men «partieierne». Prosessen er enkel; For å komme til topps i politikk og samfunn, må en tute med ulvene. Den som går sin egen vei, kommer aldri til i denne elitens media (som Jens Stoltenberg i dokumentaren om han nylig kalte «vår moderne talerstol»), og de som gjør som de skal applauderes frem, og havner i forsetet, og i pengebingen. De lærer fort hvem det lønner seg å følge i dette systemet.

I boken «Den lange reisen – et oppgjør med krigen» sies det om krigshelten Svein Blindheim; «Hans opplevelser fra perioden i England og i Norge som motstandskjemper de siste årene av krigen påvirket også hans syn på seierherrene, og hvordan de formet historien om krigen». Av omtalen: «Reisen ble som en odyssé gjennom det fremmede, i tid og rom, og kom til å forandre Blindheims syn på mange aktuelle politiske spørsmål. I denne erindringsboken begrunner han sitt etter hvert svært kritiske syn på kolonimakten England og dens krigsinnsats. Han kritiserer også regjeringen Nygaardsvolds avgjørelser i innledningen av krigen, og den dekorerte motstandsmannen argumenterer for at mange norske offiserer og menige havnet i NS p.g.a. norske myndigheters unnfallenhet og ubesluttsomhet de første månedene av krigen (c) FS Informasjonstjenester«.

Norulv Øvrebotten konkluderer med at Jens Christian Hauge var Moskva’s bolsjevik jøders mann i Norge fra krigen og til denne dag.
«Først da det snedige kuppet var gjennomført i hovedstaden og makten sikret gjennom Arbeiderpartiet, trakk Josef Stalin soldatene ut av den nordlige landsdelen høsten 1945.[] Her hjemme hadde på forhånd sovjetiske hemmelige agenter mot slutten av krigen trolig likvidert alle som kunne avsløre Jens Christian Hauges overgang fra nazistene til sovjeterne«, skriver Øvrebotten videre.

I dag vet vi at kommunistene var finansiert og kontrollert fra Wall Street/New York finansiere, som nazistene var/er det (jfr. Prescott Bush), og kapitalismen like så. Kan dokumenteres. Sådan er der i realiteten ikke noen som helst forskjell på Tøftø’s påstand, og Øvrebottens påstand. De har begge rett. Det er bare forskjellige «departmenter» av de samme samme krefter som de har vært utsatt for.

«The Bush family fortune came from the Third Reich.» Sarasota Herald-Tribune 11/11/2000:
-John Loftus, former US Justice Dept. Nazi War Crimes investigator and President of the Florida Holocaust Museum

How Bush’s grandfather helped Hitler’s rise to power
http://www.guardian.co.uk/usa/story/0,12271,1312540,00.html

Wall Street & the Bolshevik Revolution
Anthony C. Sutton is a libertarian whose book argues that the Bolsheviks were financed by Wall Street.
http://reformed-theology.org/html/books/bolshevik_revolution/

Synnøve Fjellbakk Taftø, mangeårig utenlandsdiplomat og jurist i UD under «Death Doctor» Gro Harlem Brundtland, som har profittert på det medisinske/farmasøytiske industrielle kompleks på å gjøre Norge til storkunde av deres pseudoprodukter (som takk fikk hun direktørjobb i WHO), har studert sakene:
http://www.grunnlovens-vektere.com/html/ssagaen.html

I sitt brev datert 02.01.06, til Øyvind Aarsnes, lederen i Folkebevegelsen mot EU-medlemskap, sier hun: «Jeg visste derimot at Jens Christian Hauge har spilt en nøkkelrolle både i 1945 og i alle år siden og jeg mistenkte han for å være den «agent Oskar» som Mossad var så stolt av.»

Les hele brevet her: http://www.riksavisen.no/?p=138

Norulv Øvrebotten sier:
«Jens Chr. Hauge skjuler landets største politiske skandale noensinne, bak et systematisk oppbygd gudebilde som et nasjonalt opphøyd ikon. Jeg er ikke i tvil, etter å ha undersøkt denne tilsynelatende store krigshelten og mannen med borgerdådsmedaljen fra 1995, nærmere i mange år og identifisert fremgangsmåten.
For sannheten er høyst sannsynlig den stikk motsatte av hva naive nordmenn har lært og trodd hittil: Tyskerne benyttet trolig Hauge først, til å vinne kontroll over motstandsbevegelsen i Norge under krigen. Sannheten utad fremstod som den motsatte.
Da tyskerne var i ferd med å tape krigen, ble han snudd av sovjetrusserne og benyttet mesterlig i fremste rekke til å kuppe Arbeiderpartiet i det skjulte indirekte, og dermed også landet våren 1945. Også denne gangen fremstod sannheten utad som den motsatte av hva den virkelig var. Som følge av den smarte teknikken.
Alle og enhver som kunne vite noe om Hauges nazistiske fortid, og overgangen hans fra nazistene til kommunistene som følge av krigens paradoksale logikk, ble likvidert med sovjetisk grundighet. Å sikre en trygg bakgrunn for Jens Christian Hauges overgang til motparten, hadde til følge at vel hundre mennesker måtte likvideres i Norge, et lavt tall sett med sovjetiske øyne på den tiden. Disse likvideringene skjedde til langt ut på sommeren 1945.
Utad ble det selvsagt skapt inntrykk av at disse menneskene utgjorde en fare for motstandsbevegelsen og frigjøringen av landet. Alle papirer om dem ble makulert etter beslutningen om likvidasjon, sa Hauge til naive nordmenn etter krigen, men ingen kan makulere papirer som aldri har vært til.»

Jfr. at både Hauge og Høegh var av de som har vært med i det internasjonale elitære nettverket Bilderbergerne siden starten i 1954/55, som enkelte hevder er en av de grupper som styrer verdensbegivenhetene, med list og lempe, og innflytelse «from behind» og utenfor demokratrisk / parlamentarisk kontroll.

Synnøve Fjellbakk Taftø sier i brevet til FME at hun tror Hauges arvtaker er vår nåværende utenriksminister; Jonas Gahr Støre, som også har gått i lære hos Gro tidligere.

Fine båter,- for krigseilernes penger

Fjellbakk Taftø forts; «Jonas Gahr Støre skrev talene for Gro Harlem Brundtland og ga inntrykk av at hun tok opp det som i media var fremstilt som «norske interesser», men i møtene, som var lukket for pressen, sa Gro noe helt annet. På et møte der Støre hadde laget et tosiders «innlegg» bare for å bløffe norsk opinion, satte jeg demonstrativt et kryss over alt det Gro ikke sa. Gahr Støre ble livredd for at jeg skulle gi kopi av mitt eksemplar til pressen og fulgte etter meg til kopimaskinen for å sørge for at det var hans løgner som ble distribuert.»

Grunnloven
Fjellbakk Taftø sier videre til FME i brev datert 02.01.2006:
«Når det gjelder bakgrunnen for at Grunnloven ble satt til side, så er det et lite kjent faktum at Norge juridisk sett var okkupert av de allierte i tiden 8. Mai 1945 – 13. Desember 1945. I denne tiden ble Norge ikke styrt av den første regjeringen Gerhardsen, men av allierte propagandaeksperter, de fleste av jødisk herkomst, som ga ordrer til de spesialutplukkede departementsrådene i hvert enkelt departement om hva som skulle gjøres. Det var disse propagandaekspertene som stod bak både Krigsbarnutvalget og de grunnlovsstridige provisoriske anordningene som har utgjort «grunnlaget» for norsk rett etter krigen, ikke den såkalte hjemmefronten, men det var jeg ikke klar over i 1989.»
«Du spør om Grunnloven er satt ut av kraft, og det er den, men det som er enda verre er at de prinsippene som Grunnloven bygger på, altså de grunnleggende rettsprinsippene, også er forlatt. Ettersom det ikke har vært undervist i disse rettsprinsippene ved juridisk fakultet siden 1945, er de nå fullstendig ukjente i norske rettssaler«.

Holst, Øvrebotten, Paust og Fjellbakk Taftø fikk vel viten om ting som de ikke skulle vite. Holst var litt mer aktiv enn alle andre puppet statsråder, enn de som «the Wizard of Oz» var vant med, og kunne vel ikke styres fra kulissene, så det gikk med han som det pleier å gå de som trår makta for nær, og ikke lyder ordre. Dvs. har integritet. Den forbudte viten var at der var andre som styrte utenfor parlamentarisk/demokratisk kontroll, helt siden 1945, enn dem som en skulle tro styrte etter Grunnloven; våre folkevalgte politikere, våre ombudsmenn og -kvinner. DET har de nok ikke vært siden 1962 når edsavleggelsen for politikere ble tatt ut. Av dem selv. For å beskytte seg selv. For konsekvensene av å samarbeide med andre makters representanter som styrte i kulissene. Likeledes søkes nå riksretts instituttet tatt bort , Dok.nr.8:20 (2006-2007), slik at våre tillitsvalgte kan selge seg så mye de vil til andre beilere som er rikere og smartere enn oss vanlige folk, uten å bli stilt til ansvar for det.

Hva skal vi tro om alle de som vi opplever hver dag trives og koser seg i lampelyset fra TV kameraene, og ser ut til å klare seg utmerket i det rådende systemet? Som også har blitt gjort oppmerksom på hvordan samfunnsbevisste og samfunnsengasjerte borgere blir behandlet av krefter i samfunnet som tyr til vold, mord og terror, for å forhindre at det spres lys over deres lysskye virksomhet?

Psykiatrien har blitt brukt mot begge disse to prakteksemplar av gode nordmenn, Taftø og Øvrebotten, og de har begge vært i kverna i over 10 år. Vil de ikke tie, så vil vel noe psykofarma fra Gro’s venner, den moderne lobotomien, tie dem, er det gjengse oppfatningen i maktsentra. Visste dere at psykiatrien har 10.000 innleggelser per år i Norge, mot ca. 1500 i Sverige og Danmark? Fordi den er brukt til å tie dissidenter?
http://www.dissident-net.org

«Den mektigste maktkonsentrasjonen i Norgeshistorien var det lukkede interessesamarbeidet som rundt 1970 ble etablert av Jens Christian Hauge, Haakon Lie, Finn Lied og LOs leder Tor Aspengren. Deres hovedagenda var å få oljen opp, koste hva det koste ville. Dykkernes dybdebegrensninger var flaskehalsen. Her fikk dykkersaken sitt utspring – fordi ingen våget å gå mot kartellet.
Disse maktmenneskene kunne handle helt etter eget forgodtbefinnende. Det fortelles en selvstendig historie om å sette seg utover norsk lov når kartellets medlemmer inngår en pakt om ikke å avsløre noe for ettertiden.»
Sier Rolf Guttorm Engebretsen, hovedtalsmann i Nordsjødykkeralliansen, som har stevnet staten for ikke å ivareta dykkernes interesser i arbeid på norsk kontinentalsokkel.

«De uformelle politiske nettverkene nyttegjør seg de samme mekanismer og atferd i befolkningen, som de økonomiske pyramidene«, skriver stud.jur Ingebjørg Vamråk.

Hele artikkelen her:
http://www.riksavisen.no/?p=118

Synnøve Fjelbakk Taftø fortsetter:
«I 1990 oppdaget jeg at i alle år, selv lenge etter at han ble pensjonist , har Stein Rognlien voktet hemmelighetene om det som skjedde i 1945 og nektet innsyn i arkivet til justisdepartementets lovavdeling. Mens de andre departementene overleverte sine arkivalier til riksarkivet, klarte Stein Rognlien, som ekspedisjonssjef i lovavdelingen å hindre at ugjerningene fra 1945 ble utsatt for offentlighetens søkelys. Sannsynligvis er dette arkivet fortsatt utilgjengelig selv om Stein Rognlien, om han fortsatt lever, neppe er i stand til å vokte det personlig lenger. Men Stein Rognliens største «synd» er ikke at han har voktet hemmelighetene til kuppmakerne av 1945, men at han selv har rasert grunnleggende norske rettsprinsipper og indoktrinert spesialutplukkede jurister som så er plassert i nøkkelstillinger i domstoler og forvaltning. Etter min oppfatning er det Jens Christian Hauge og Stein Rognlien som mer enn noen har ødelagt det norske rettssystemet.»

Artikkelen «Makt til salgs? Korrupsjon på norsk» av Ingjald Ørbeck Sørheim anbefales:
«Mange politikere forstår ikke den fundamentale forskjellen mellom å ha et tillitsverv for fellesskapet og være en leiesoldat for særinteresser«, sier advokat Ingjald Ørbeck Sørheim.

Vi spør:
* Har der vært benyttet udemokratisk maktutøvelse, fra krefter som ikke er folkevalgt, og har vårt styresett vært utsatt for krefter som løper andre makters ærend, i vår statsforvaltning fra 1945 til d.d.?
* Hva er årsaken til at det ikke læres om den norske Grunnloven på jusstudiet i Norge siden 1945?
* Har grunnloven vært praktisk talt satt ut av kraft siden 1945?
* Har enkeltpersoner som Jens Christian Hauge vært mer sentrale enn hva som kan tilskrives tilfeldigheter, i alle av statens aktiviteter som ser ut til å gå i vanlige folks disfavør?
* Er det våre politikere som har styrt/styrer landet i virkeligheten, eller er de bare talerør for noen bakom kulissene?

Quo bono?
* Trenger vi en bred sammensatt undersøkelseskommisjon og analyse av hvem det er som har tjent mest på gjeldende politikk siden 1945, for å finne ut hvem som i virkeligheten har styrt (cost/benefit analyse)?
* Har vi folket, via våre folkevalgte, tjent mest, eller er det andre krefter som har tjent mest?
* Hvem tjener mest på den utøvende politikken?
* Hvem taper mest?

Idet vi kan besvare dette, så vet vi hvem som står bak og styrer, og hvordan de har styrt. Viktig er også å få avdekket hvilken konsekvenser for vanlige folk det har hatt at vi i realiteten er styrt og (for)ledet av mennesker som har arbeidet/arbeider i annen makts tjeneste………

Vi ber om at noen kan være behjelpelig å lage et TV program med Norulv og Synnøve (om de aksepterer og/eller vil være med) for å få belyst disse sider ytterligere, samt hente inn juridisk ekspertise for å bekrefte spesielt Synnøve’s betraktninger rundt Grunnloven / Straffeloven, og hvordan krefter etter krigen har satt den ut av kraft, hvilket vi kan dokumentere, ved dokumenter som er kopiert fra departementets arkiver.

Om ikke vi gjør noe med dette, kommer vi til å ende opp i et samfunn vi ikke liker, i h.h.t. en annen stats leders definisjon av fascismen; «Makt sikres best gjennom samhandling mellom statsmakten og de store bedrifter». Det var Italias fascistiske diktator Benito Mousolini som sa dette. Andre definer fascisme som kapitalistenes klassediktatur. Makteliten blir rikere, mens vanlige folk blir fattigere.

Bertram Gross, forfatter av boken «Friendly Fascism» var ingen hvem som helst på området. Gjennom årene hadde Gross bidratt til å få igjennom lovverk som «Full-employment bills of 1944 and 1945″, og «Employment Act of 1946». Han var ledende arkitekt av den liberale sosiale politikk under presidentene Roosevelt, Truman og Carter. Som sådan, hjalp Gross uvitende å bygge partnerskapet mellom «Big Government og Big Business» som han senere angret. Han innså og innrømte sin brøde først langt senere i livet; «Jeg søkte løsninger for Amerikas sykdommer … gjennom mer makt i hendene til den sentrale regjering,» innrømmer Gross. «I dette var jeg ikke alene. Nesten alle mine planleggingskolleger, reformatorer, sosiale vitenskapsmenn og urbanister forutsatte at det var best med mer konsentrert sentralisert statsmakt.» Men de tok feil.

Gross innså senere at sentralisert makt var, i virkeligheten, lunten til tyranni. «Big Business-Big Government partnerships …», skrev han, «were the central facts behind the power structures of old fascism in the days of Mussolini, Hitler and the Japanese empire builders. … I see Big Business and Big Government as a joint danger.»

Det er omtrent der vi er per idag, på grunn av «Arbeiderpartiets hemmelige Oljegruppe», og lignende konstruksjoner, som vi har dokumentert; med Jens Christian Hauge i spissen.

Nodsjødykkerne skriver i sin artikkel «Korrupsjon på norsk – oljemafiaen.»:
«En gruppe privatpraktiserende oljeministere? Det er naivt å tro at alle medlemmer i et parti er like. Selvsagt har en Rune Bjerke, en Harald Norvik, en Finn Kristensen, en Grete Faremo og en Kjell Roland kortere vei til partitoppene enn andre. Når disse samler interessene sine i et organisert nettverk, kan dette både være en ressurs og et problem for Ap. Oljegruppa er først og fremst et problem for Ap. dersom det faktisk viser seg at partiet har en gruppe privatpraktiserende oljeministere som styrer oljepolitikken fra bakrommet. Ifølge Dagsavisen, som avslørte nettverket, har selskaper som Norsk Hydro, Econ, Hafslund og Storebrand fått gleden av å sponse nettverket.»
og spør:
1) – Kan Arbeiderpartiet, ved de samme politikere og embetsmenn som deltar i et lukket oljenettverk samtidig være habile i dykkersaken?
2) – Blir dykkersaken selve prøvesteinen på om Norge er i stand til å håndheve sine lover og menneskerettigheter?

Hvordan kan staten være i stand til samtidig, 1) å være forretningsdrivende sammen med andre big-business bedrifter, med profitt som hovedformål, for enhver pris, samtidig som samme staten skal 2) ivareta vanlige folks tarv i dette systemet? Staten må jo være nærmest være psykotisk for å klare denne balansegang, med følge at det er sistnevnte 2) som alltid blir skadelidende, og det er hva som vi ser de facto skaper fascisme i det økonomiske arbeidsliv og i fordelingen av utbyttene av det «inkluderende arbeidsliv».

Jeg, J. Johansen, kan bekrefte at fremdeles idag behandles sjøfolk, inklusivt krigseilerne og nordsjødykkerne, som den pariakaste vårt system i all tid har behandlet dem som. Det er takken for at vår stand har bygget landet siden 1945. Andre tok både pengene og æren og makten, og besitter den fremdeles, fordi det ser vi på hvordan vi blir behandlet, at alt innen statsforvaltningen er tilrettelagt for å tjene enkelte sterke gruppers interesser, og ikke våres. Dette er per definisjon fascisme, når staten opptrer i tospann med store bedrifter, i virksomhet som går utover ens egne borgere. I slike saker viser en politiker oss hvor han står, som vår ombudsmann og tillitsvalgte.

Vi kan foreslå noen kandidater til å bistå i programmet følgende:
* Jussprof. Peter Ørebech, Tromsø
* Prof. Karl August Fleischer – forfatter av boken «Korrupsjonskultur, kameraderi og tillitssvikt i Norge».
* Prof. Anders Brattholm ?

Mvh.

J.Johansen
Bevisste Borgere av Norge
http://www.riksavisen.no

Øyvind Aarsnes,
Folkebevegelsen mot EU-medlemskap
http://www.grunnlovens-vektere.com

Publisert riksavisen.no den 11.04.2007 12:00

Relevant lesning

Jens Christian Hauge som sionistisk hauk?
http://www.riksavisen.no/?p=1745

Trygve Lie’s hemmelige etterkrigsavtale med Storbritania (Baron Rothschild)
http://www.riksavisen.no/trygve-lies-hemmelige-etterkrigsavtale-med-storbritania/

‘Frigjøringen’ 1945; Norge solgt til England
http://www.riksavisen.no/frigjoeringen-1945-norge-solgt-til-england/

Jens Christian Hauge bekreftet OSS (CIA) ansatt
http://www.riksavisen.no/jens-christian-hauge-bekreftet-oss-ansatt-excia/

‘Det Nye Jerusalem’ og ‘Dansen rundt Gullkalven’
http://www.riksavisen.no/det-nye-jerusalem-og-dansen-rundt-gullkalven/

 Dele artikkel (Share article by Email)