Ser vi kabbalistisk på denne artikkelens tema, så kan det faktisk være at Gud, lysets Gud, utsetter mørket og Farao for denne verdens ‘landeplager’ slik at lysets folk kan få flykte til ‘Israel’; det åndelige rike. Det kan godt være at denne verdens bedrøvelige tilstand bare er som bevisstløshetens naturlige fremdrift. Og at det er derfor at historien ALLTID gjentar seg i sykluser (ihvertfall for de som har fått sitt åndelige øye – det tredje øye – åpnet så de SER).

All elendighet i verden er rett og slett en følge av de bevisstløses handlinger, hva de gjør og hva de ikke gjør. Lysets Gud lar dem holde på, for i det de kjører sine agender og sine lurendreier spill,- så er tiden hvor Israels folk våkner – og finner at dette er ikke av min ånd, hva gjør jeg her ? – Sammen med disse åndelige misfoster (?).

Deres syklus er nesten ved enden nå, den nedadgående spiral er fremtredende tegn i tiden, men dette vil endre seg for lysets folk; der er et annet rike, en annen verden – et åndelig rike, som åpenbares for ens øyne og ens sjel når en har gjort denne reise. Det er her, men likevel ikke her.

Det kan være at Gud utsetter verden for dette resultat av deres egne handlinger, slik at Mørkets Herre (Farao) sier «Dra, Dra – nå har dere skapt nok problemer for meg – kom dere av sted !». Han angrer seg, de hadde vært dyktige slaver, og setter etter de åndelige pilgrimmer som er underveis og prøver å rekke dem før de når Rødehavet, men Gud bistår de som vil bort, de som tilhører hans ånd, lysets ånd, de som har hans gnist i seg, så han legger forholdene til rette for at forfølgerne som Farao har sendt etter dem drukner i Rødehavet. Havet omslutter dem og dreper hele bunten. SLIK beskytter Gud, lysets Gud, sitt folk.

Redningsmammen Moses kom til den generasjon, som Jesus kom til vår. For at profetiene skulle bli oppfylt.

1. When Israel was in Egypt’s land,
Let My people go!
Oppressed so hard they could not stand,
Let My people go!

* Refrain:
Go down, Moses,
Way down in Egypt’s land;
Tell old Pharaoh
To let My people go!

2. Thus said the Lord, bold Moses said
Let my people go
If not, I’ll smite your first-born dead
Let my people go

3. No more shall they in bondage toil,
Let My people go!
Let them come out with Egypt’s spoil,
Let My people go!
4. Oh, let us all from bondage flee,
Let My people go!
And let us all in Christ be free,
Let My people go!
5. You need not always weep and mourn,
Let My people go!
And wear these slav’ry chains forlorn,
Let My people go!
6. Your foes shall not before you stand,
Let My people go!
And you’ll possess fair Canaan’s land,
Let My people go!

Det er jo de mørkets småfolk, Kongens og Keiserens soldater og krigere, som dør i slike åndelige slag, sjøslag her. Det er jo ikke Farao og Keiseren selv som dør. Verdens Fyrste bryr seg katten om hvor mange av sine lemen som dør. Han elsker det, fordi han er universet destruktive og nedbrytende kraft og energi. Han har ubegrenset tilgang til flere blinde og døve soldater til sin hær, og sitt byråkrati, så dette bekymrer ikke Verdens Hersker.

Han må la dra de som lysets Gud vil ha ut fra denne syndens pøl hans verden er, for Guds vilje og lys er sterkere enn Verdens Hersker’s mørke, og hvor lyset kommer så må mørket vike, men han har nok av andre lemen å herske over likevel. Helt frivillig trekkes de til ham som fluer til et fluepapir, og spiser av sin herres hånd. Det han finner å ville fore dem med.

De bevisstløse ante jo ikke på forhånd hvor store problemer den lille saken de planla med World Trade Center og de manglende WMD (masseødeleggelsesvåpen) i Irak ville få på sikt. For dem var det bare ennå en til i en rekke av løgner som mørkets herre er så berømt for, men som denne gang førte til en rekke omstendigheter de overhodet ikke hadde kontrollen på. Begeret var fullt denne gang. Landeplagene, kommer som perler på en snor, for å tvinge Farao til å gi slipp på de sjeler som vil tilhøre Gud, lysets Gud. Så om det ikke var en eneste stor konspirasjon, så var det som en rekke små konspirasjoner (løgn og bedrag) som kom til sin konklusjon og resultat samtidig, og dermed ble åpenbar – for alle som hadde noe som helst gangsyn og intellektuelle fakulterer.

Så dette dreier seg ikke om at lysets mennesker ikke liker andre, de av mørket. Faktisk er jeg personlig helt likgyldig ovenfor disse. Dette er MIN vei, min reise fra Egypt til Israel. Jeg er opptatt av å utvikle mine ‘Vessels of Bestowals’; mine givende og mottagende fakulteter. Som gjør meg istand til å foreta denne reise fra Egyptens land hvor hungersnød og depresjon råder, til det lovede landet som flyter over av melk og honning. Hver enkelts suverene valg dette. De blir ‘left-behinds’. Jeg drar. Slik er det bare. Vi lever i to forskjellige verdener; jeg i ånd – de i materie.

Når jeg er i Israel, så bryr jeg meg ikke om dem som er tibake i Egypt, og elsker å slave for Farao (?). Jeg bryr meg ikke om deres valg i det hele tatt. Det er deres suverere rett å være slaver under enhver Farao eller Keiser de måtte ønske.

Så gi Keiser hva Keiserens er, og Gud hva Guds er, med andre ord; Gi Keiseren fingeren, idet du er iferd med å komme klar hans utsendte tropper som er etter deg, like før du er iferd med å nå grensen til det lovende landet.

Så vakkert det er alt som kommer fra Lyset, vi ser hva slags hjerte de har utfra hva som kommer ut igjennom deres munn. Så heslig de er de mange smålige kommentarer fra Mørkets Barn, – så lite de får til; Se mer av hva som kommer fra disse Lysets Barn – The Kelly Family her;

http://www.youtube.com/watch?v=Fi8pFsC8GMs

Det er virkelig stor forskjell på folk. På fruktene deres finner vi hvor de tilhører.