Å vandre mot lyset er å stadig søke kunnskap og opplysning. Det er det eneste som kan transformere mørket i en.

Bedre å prise Lyset, enn å forbanne Mørket

Å vandre mot lyset er å stadig søke kunnskap og opplysning. Det er det eneste som kan transformere mørket i en.
Å vandre mot lyset er å stadig søke kunnskap og opplysning. Det er det eneste som kan transformere mørket i en.

Bare et uendelig lite flertall vil forstå hva denne artikkelen sier. Den er som gresk for majoriteten. Jeg vil tro at de på min emailliste og det studerende publikum på www.riksavisen.no er de som mest og best har forutsetninger for å forstå den.

– Hvor ens bevissthet og oppmerksomhet er, der er en.

Farvel til de mørke sider av tilværelsen; «Always look at the bright side of life«. Verden blir slik vi betrakter den. Et skyggespill.

Det koster mye personlig å gå dypt inni mørket i verden, så dypt i materien. Å fordype seg i det. En kan bli deprimert av mindre. Når en finner ut at hele tilværelsen er basert på lag på lag med løgner, som de fleste tror på. Det ser ut som de dyrker dette åndelige mørket. Mange har blitt ett med dette mørket.

Mange har opplevd hvordan det er å komme ned i det nivået av masse og massebevissthet, hvor det bevissthetsmessige mørke synest totalt. Mange åndelige mestere/lærere som har gjort det før, og har opplevd det samme. Det er intet godt sted å være. Det er helvete. Frykten, løgnen, forestillelsen, fremmedgjøringen fra det geniunt menneskelige er dominerende der nede. Skam og frykt blir de dominerende bestandeler i slike liv. For ikke å si feigheten, ved ikke å stå opp for det de tror på, og det de ikke tror på.

[Utvikling av Kosmisk Bevissthet]
Kosmisk

De har glemt hvem de er, hvor de går, og hvor de kommer fra. Den gudommelige gnist i dem er slukket, sinnene er lukket og hjertene har blitt forherdet. Majoriteten bryr seg ikke om annet enn sitt neste måltid, og hva makthavernes media forer dem med av ytterligere løgner og forførelser, for ikke å si sport og spill.

For min egen del tror jeg meg å ha kommet til «bunnen av kaninhullet», «to show You how deep the rabbithole goes«, som Morpheus i Matrix benevnte det som til Neo. Selv ville jeg heller kalt det rottehullet.

«Gud er død«, sa Nietze, og ja, Gud er død der nede hos de bevisstløse. Det samme sa Jesus når han var på høyden av sin elendighet; de han gjerne ville hjelpe og redde, opplyse, de korsfestet ham til takk; «Min Gud, Min Gud, hvorfor har du forlatt meg?«, sa han. Det bevissthetsmessige mørket måtte oppfattes som totalt der hvor han var, og erfarte det. Omtrent som nå. Gud har forlatt dette stedet, eller mer presist; menneskene har forlatt Gud, Gud i seg, ved å fjerne seg fra lyset og tilpasse seg mørket. Har blitt AV verden, og ikke bare I verden.

Verdens beherskere ville ikke vite av det lys (opplysning) han bragte dem, – som andre etter ham. Hans opplysthet kom i sterk konflikt til sin samtids mørke bevisshet og dens herskere; dansen rundt gullkalven (materialismen) – pengene viktigere enn folk, falske guder eller gudløshet, urettferdighet og lovløshet. Det var og er virkeligheten, nå som da.

Den virkelighets uvesen ligger ikke hos vanlige folk som mottar lønn for sitt arbeid, de har gjort seg fortjent til det, og kan ikke og skal ikke ha noen skam for å motta for sin overlevelse hva en skal ha. Uvesenet ligger hos «vi har en kamp mot makter og myndigheter, mot denne ondskapens åndehær under himmelvelvingen«; altså hos de fremtredende ledere som samler penger og gull i lader, på få hender, for sin fortsatte makt over medmennesker.

Jesus, menneskesønnen, prøvde, og mislyktes.

Gud, den åndelige Faderen selv, med sitt lys, klarer ikke å opplyse et lukket sinn mot dets vilje. Svært få ser ut til å vite veien utav elendigheten, for det er dessverre de bevisstløse som behersker verden. De leder an sin saueflokk. Inntil de følger sin bjellesau utfor stupet. Vi andre må finne oss i at vi er i Deres verden, men vi trenger ikke følge dem. Der er en smalere vei hvor det er langt bedre plass, og uten den forvirring og kaos som råder.

For en kan være I verden, uten å være AV verden. VI velger selv i hvilken verden vi ønsker å være i. Verden er en bevissthetstilstand, en mentalitet. Det ser ut som en må gjennom «helvete», for å se «himmelen». Der finnes ingen snarveier. Ingen kan trenge seg med makt inn i «himmelriket», eller bløffe seg inn. En må gå veien. «Din mentalitet blir din skjebne«, sa B.D.Brochmann om det.

Gud er død i den verden de fleste mennesker lever i. De trøster seg med en substitutt som kan kalles Mammon. Mammon er de bevisstløses og de mørkere åndskrefters verk. De fleste mennesker kneler for deres «guddom». Valget står mellom lys/opplysthet, eller å være en del av mørket. Om ikke en er del av løsningen, så er en en del av problemet, og en del av det mørket som hater lyset. Dette hatet vil for all tid søke å korsfeste det lys som opplyser dem.

Løsningen er å snu ryggen til mørket og fokusere på lyset vi vandrer mot. Heretter skal jeg kun skrive om de lysere sider av tilværelsen. Min vei gjennom de mørkeste kapitler av menneskehetens historie, og verdens elendighets opphav, og som vi lider og lever under idag, er fullt dokumentert på www.riksavisen.no. Omprogrammering må til ved å avkle løgnen, og finne sannheten. Sannheten er ikke relativ.

[Møte Med deg Selv]
Moete

Fra bokens bakside:
«Du skal bli som et Barn igjen for å se Guds rike». Ditt indre sårede og forførte barn kan bli leget. Finn ditt Høyere Selv. Og bli fri. Lykken for individet oppnås gjennom å finne seg selv og bli fri fra de sosiale miljøprogrammeringer og manipulasjonene til vår herskerelite. ALLE er skadet i vårt samfunn. Her beskrives hvordan og hvorfor. «

Det er fullt mulig for enhver å lese seg frem til og finne frem til de rette konklusjoner for seg selv, som passer en selv, utav de fakta som er dokumentert der. Utdypninger til de enkelte artikler vil jeg følge opp via kommentarfeltene under de enkelte artiklene. Blir sikkert ikke så mange idet de fleste ikke er disponert til å lese noe mer enn de tabloide overskrifter fra Akergatas «spin doctors».

Det har ingen mening eller hensikt for en enkeltperson å prøve å redde andre fra å tape sin sjel, og bli martyr på veien, for utakk er verdens lønn. De korsfester vanligvis budbringeren når de ikke liker budskapet. De får redde seg selv. De som vil. Mange er for langt kommet til å kunne reddes. La oss derfor skilles, skille lag med dem.

«For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis. Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, ta slutt.«, dvs når Lysbringeren kommer , og opplyser vårt sinn. Det skjer når den guddommelige gnist vekkes i oss igjen, så skal den ta seg av sakene. «Søk, og du skal finne, bank på og det skal lukkes opp for deg«. Enhver reise starter med det første steg, og det første steg er viljen til å ville søke lyset.

Jeg kommer ikke til å fli på de mørkere sidene av tilværelsen til min dødsdag, med de følger det har. Om en gjør det, blir en en del av mørket. For å ta avstand fra mørket, må en rette sitt fokus mot lyset. For meg er det ferdigstudert. Kanskje kommer jeg til å oppdatere noen av de gamle artikler, med ny kunnskap, men der kommer ingen nye av den historiske sjanger.

En av mine åndelige beslektede; Jens Bjørneboe, gikk så langt ned i materien og tok på seg så mye av verdens/folks lidelse, at han endte opp med å ta sitt liv (?, kanskje). Smerten over verdens elendighet og begredelige tilstand, kan av og til ha den effekt på noen. Verden på det nivået er et rottebol, med onde mennesker i førersetet. De har ofret evighetens velsignelse, for dette ene korte livets forbannelse. De har solgt sin sjel til «djevelen» for å kunne ha makt over andre og ha mye penger i dette livet. Men «hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men tar skade på sin sjel?«.

[Lysets Lover]
Lysets

Så nok er nok, en må ta farvel med den virkelighet, og vite når det er best å slutte mens leken er god. Før en selv tar skade på sin sjel og blir en av dem.

De av den gamle verden, som foretrekker å være der, forlater jeg og sier herved adjø til. Til de som vil følge meg i den nye verden; «følg med på siten», og vi holder kontakten. Våre baner av bevissthetsenergi vil skille lag med noen, som i et veikryss. Hver enkelt av oss vil kunne jakte på den verden vi drømmer om, mens de andre bare får være i den verden de er fanget i. Åndelig sett har verdens hersker ingen makt over oss. Han kan skade oss fysisk, politisk eller økonomisk, men vår sjel vil for all tid være fri til å utforske de sfærer våre aspirasjoner leder oss henimot. «Gi keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er«.

Så slik kan en være fullt bevisst på det mørke som omslutter vår jord. Ikke leve naiv og og forført, og ikke blind i tilværelsen, men fullt bevisst hvor en er, og hvem en er, hvor en kommer fra, og hvor en går hen. Og vandrer inn i lyset. Stadig mer lys. I et åpent hjerte og sinn er alle muligheter åpne.

De av den gamle verden vil automatisk fade ut, når vi andre starter oppstigningen (acension) til de høyere bevissthetslag igjen, etter å ha tatt en tur ned og hatt en gjesteopptreden hos de lavere bevissthetsutviklede. Og funnet ut av at verdens elendighet er «by design», av mørkets krefter som råder i menneskesinnet. Må Gud velsigne de som står bak, – og god bedring.

«Kom ta min hånd og bli med meg på en tur rundt i byen……«.

Mvh. J.Johansen

Relatert

Menneskets vei mot Høyere Bevissthet
http://www.riksavisen.no/?p=507

Dele artikkel (Share article by Email) Dele artikkel (Share article by Email)
Spread the love - Sharing is caring