Skriv ut Skriv ut

Bertram D. Brochman om samfunnsutviklingen

brochman
Kirker og religion kan være et nyttig leketøy i politikernes interesse. Hvis jeg tar feil, og prester og religionsstiftere har rett, hvorfor advarer da verdens frelser (Kristus) imot de religiøse skriftlærde? Katolikkene og protestantene går og venter på at Gud skal gripe inn i tilværelsen på et irrasjonelt vis. Men jeg tror at Gud venter på oss mennesker, – venter at vi skal ha drukket blod nok. Er det noen annen levende Gud enn den skapende Gud?

Mennesket i utvikling gis en stor sjanse og en enorm risiko. Forteller ikke astronomi og naturen oss om en rasjonell evig skapende Guddom? Forteller ikke verdenshistorien om de evige vantro menneskebarn som lager helvete av sin tilværelse fordi deres religiøsitet og øvrige ukontrollerte fantasi forfører dem? Skal menneskene aldri bli voksne? Fullkommen som sin far i himmelen? Skal vi aldri forstå oss selv? Det syndes mer kollektivt enn individuelt. Kristus er samfunnets frelser.

De kolossale tekniske og vitenskapelige fremskritt skulle føre til materiell frigjøring, men er blitt det motsatte fordi man produserer for pengenes skyld og ikke for menneskenes. Alle økonomiske interessemotsetninger opphører den dag den materielle frigjørelsen er blitt samfunnets mål og hensikt, fordi kapitalismen (kampen om skinnverdier) er brakt til opphør. Menneskeverdien er det høyeste, men den kommer først til sin rett i det individualistiske samfunn. Alle mennesker mener det godt og vil det beste. Det er bare subjektivt trangsyn som holder alle nutidens meningsløse stridigheter oppe. Men viljen er ikke det samme som evnen. Evnen forutsetter innsikt, oversikt, selvkontroll, selvkritikk og inspirasjon.

Autoriteter vet meget bedre enn de taler og handler. De tør ikke være sanne på grunn av tap av stilling, posisjon osv. Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men tar skade på sin sjel? Tenk selv. Vær tro mot det beste i deg selv. Alle mennesker er minitatyrguder i sin verden. Frykten er sjelens farligste fiende. Heller kjempe med åndens våpen.

—————————————————————

Bertram Dybwad Brochman var stifter av Samfunnspartiet

Spread the love
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  

Facebook Comments

3 Comments

  1. Pingback: Fascismen tapte aldri krigen

  2. Her er opplevelser og kunnskap som fremmer samhholdet uhyre viktig,
    men at opplevelser av splittelser og ideer om interessemotsetninger
    er så skrekkelig farlige, og gjøre mye skade.
    Da må den ubevisste samfølelsen famle seg frem påegen hånd- og da
    kommer en lett tilskade for å skape ubevisste symboler for helheten
    og forveksle symbolene med selve virkeligheten. Og skaper da «fiktive» (oppdiktet) størrelser som stat og organisasjoner som
    dårlige surrogater for lengselen etter å være i den virkelige og levende helheten– samfunnet.
    Det er denne forveksling av stat og samfunn som er den alvo-
    ligste hindring for at vi skal kunne oppdage og oppleve at samfunnet sammen med den levende natur er selvvirkende– og den enkeltes rolle er gartneren og tjenerens.

    Da har vi alle en felles ineresse, nemlig å maksimere samfunnets
    vitalitet, mangfoldighet og rikdom (ikke fiktiv-økonomisk).
    Vi er avhengig av våre medmenneskers ytelser, jo mer avhengig
    dess høyere spesialisering og arbeidsdeling.
    Men vår selvlagede økonomiske system gir oss mange dårlige
    erfaringer. Tenk på den gamle mannen som frøs ihjel da strømmen
    blev slått av, på grunn av noen regninger som ikke var betalt.
    Så langt Skarpeteig.

    B.Dypvad Brochmann (1881-1956)– var prestesønn og utdannet
    gartner. Han var en stortaler og prekte om en ny samfunnslære
    som nevnt ovenfor. For B.D.B. var statsmakt,pengemakt og religion
    menneskehetens nye avguder. En lære som talte staten og kirken
    midt imot. Disse molokkene som han kaller dem, knebler friheten
    og folket.

    Han innførte to nye begreper «to slags fantasi» og»to slags virke
    lighet» Den objektive og den relative»
    Desentraliserig og dekapitalisering var hans utrykk for den
    retning vi til enhver tid må gå for å få slutt på»finanskrisen».

    Så der er nokk av oppgaver vi kan være «for» og ikke bare imot-
    i kampen mot kapitalismen og globaliseringen. Som ikke kan bekjempes med kuler og krutt men med tanke ånd og sannhet.
    Tankene har vi og redskapene har vi «nettet».

    John Langvad.

  3. Samfunnsoppdragelse—-
    Det var Armin Bahranis bemerkning i en av sine gode artikler i Nyhetsspeilet som vekket meg.–Han skrev vi er flinke til å skrive
    om det vi er imot, men dårlig til å skrive om det vi er for.
    Like efter dette så ramlet det inn en mail fra U:S:A: en Freedom
    force report, med noen positive påstander som virket veldig kjennt.
    påstanden var at all sosial adferd må skje på frivillig basis– og følge sin samvittighet når det gjelder lover istedenfor å true dem
    til å adlyde ved hjelp av straff og bot eller fengsel.
    Økonomiske og sosiale mål oppnåes bedre ved frivillig handling
    enn av tvang og lov. Det gir sosial ro og brorskap som oppnåes
    bedre ved toleranse, overtalelse og kraften i gode eksempler–
    enn ved tvang og trusler om lov og dom. Ellers er konsekvensen
    at friheten er gitt opp i prosessen.
    I totalitære systemer kan en lett snuble i alle lover som man ikke
    kjenner engang. Disse tankene kom altså fra u.s.a. Og så kan vi
    sammenligne med en student-avhandling om B.Dypvad: Brochmann– om
    hans pedagogiske visjoner skrevet av Nils kr. Skarpeteig i 1970
    årene.
    han starter med -at kan man føre menneskeheten i retning av en
    sterk fellesskaps følelse så får vi et mer fullkomment samfunn. Men
    dette skapes ikke i et sosialt vakum, men påvirkes av den sosiale
    tenkemåte og av de allerede eksisterende sosiale ordninger og mat-
    erielle vilkår.
    Og denne felles- og helhetsfølelse som er nødvendig for å holde
    et menneskesamfunn sammen, er ikke en følelse som finns instinktiv
    slik som hos dyrene , men trenger å vekkes til bevissthet gjennom en opplæring og oppdragelse som engasjerer det latente «sanseorgan»
    for helhetsfølelse.

Kommenter. Leave a Comment


This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.