Er dette korrupsjon på norsk?

av Rolf Guttorm Engebretsen, hovedtalsmann i Nordsjødykkeralliansen

Den mektigste maktkonsentrasjonen i Norgeshistorien var det lukkede interessesamarbeidet som rundt 1970 ble etablert av Jens Christian Hauge, Haakon Lie, Finn Lied og LOs leder Tor Aspengren. Deres hovedagenda var å få oljen opp, koste hva det koste ville. Dykkernes dybdebegrensninger var flaskehalsen. Her fikk dykkersaken sitt utspring – fordi ingen våget å gå mot kartellet.

«De uformelle politiske nettverkene nyttegjør seg de samme mekanismer og atferd i befolkningen, som de økonomiske pyramidene», skriver stud.jur Ingebjørg Vamråk.

Disse maktmenneskene kunne handle helt etter eget forgodtbefinnende. Det fortelles en selvstendig historie om å sette seg utover norsk lov når kartellets medlemmer inngår en pakt om ikke å avsløre noe for ettertiden.


Tidligere statsminister Kåre Willoch har alltid vært kritisk til forholdet mellom Arbeiderpartiet og Statoil, noe som har gått klart fram av både bøker og intervjuer. Det har vært en opprørende samrøre mellom Ap og Statoil. Det var ikke staten som styrte Statoil, men Statoil som styrte staten gjennom Ap, sier Willoch og sikter spesielt til 70-tallet. Det norske Arbeiderpartis oljegruppe ble startet av tidligere industriminister Finn Kristensen på midten av 1980-tallet. Den først ble omtalt i en rapport fra Fridtjof Nansens Institutt i 1989, skrevet av tidligere politisk redaktør i NRK, Bente Engesland. Hun forteller at Ap-folk da omtalte den som «Den hemmelige oljegruppen». – I forbindelse med en oppgave om Norges forhold til OPEC oppdaget jeg denne gruppen. Den var en viktig premissleverandør, og en tung gruppe i Ap, sier hun. En får først skimtet en flik av den hemmelige makten, effektiviteten og betydningen når innsideren advokat og Ap-veteran Ingjald Ørbeck Sørheim beskriver det hemmelige nettverket: – Dette er en frimurerlosje, som har klart å engasjere seg så effektivt og så hemmelig at de har greid å snu et helt parti i viktige saker.

Når Jens Stoltenberg sier at et uformelt oljenettverk på siden av partiet er uproblematisk, da er det han som har et problem, mener professor i statsvitenskap, Trond Nordby. Professoren ved Universitetet i Oslo er en av flere forskere som er kritiske til den såkalte Oljegruppa i Ap. Nordby utfordrer Ap til å rydde opp i det han kaller en politisk ukultur. Det er helt klart et demokratisk problem når tunge næringsinteresser får være med på å utforme politikk og legge strategi sammen med ledende Ap-politikere.

Slik beskrives det eksisterende interessesamarbeidet i boken «Det brutale oljeeventyret» fra 1979: – Dykkernes tillitsmenn, som i starten var uten erfaring fra norsk fagbevegelse, hadde et naivt håp om at NOPEF ville gripe inn. Uten dykkerne ville oljevirksomheten gått i baklås. Tillitsmennene ventet at dette skulle bli brukt som middel for å tvinge igjennom krav om effektiv kontroll med dykkerselskapene, skikkelig inspeksjon av dykkeutstyret og sikre arbeidsrutiner for dykkerne. De tok grundig feil.

De hadde nemlig rettet angrepene og kritikken mot de ansvarlige for rotet, unnlatelsene og sjansespillet med menneskeliv – de politiske myndighetene. Dykkernes tillitsmenn hadde illusjoner fordi de ikke innså faren ved å sette regjeringen og regjeringspartiet i tiltaleboksen. De hadde heller ikke vurdert det nære forholdet, og samspillet, mellom norsk fagbevegelse, regjeringen og Arbeiderpartiet. Endelig forsto de at Ap-regjeringen og LO hadde forpliktet seg til å ivareta sterkere interesser i samband med oljevirksomheten – enn krav om sikre arbeidsforhold.

Jørgen Kosmo (Ap) tidligere statsråd, kan med overlegg opprettet en svak og ikke uavhengig granskingskommisjon som skulle granske pionerdykkernes forhold i Nordsjøen. En ansvarlig statsråd bør i utgangspunktet være kjent med at POT og Justisdepartementets politiavdeling II spilte en betydelig rolle i den oljerelaterte dykkervirksomheten. En like betydelig rolle spilte staten gjennom sitt eierskap i NUI, legitimeringsinstansen som måtte framskaffet de nødvendige dybderesultater for staten og oljeindustrien. NUI utførte menneske eksperimenter i strid med menneskerettigheter, forskningsmessige prinsipper og med brudd på Helsinki-deklarasjonen.

Jørgen Kosmo saboterte dykkergranskingen ved å plassere statens tidligere samarbeidspartner i NUI – Det Norske Veritas (DnV) pluss en representant fra Thelma AS som er deleid av NUI som medlemmer av en uavhengig granskingskommisjon. Resultat ble at statens ansvar som eier av NUI, de groteske menneskeforsøkene, DnVs rolle og bruken av POT/etterretningstjenestene ikke ble gransket. Aps hemmelige oljesamarbeid/kartellvirksomhet ble heller ikke gransket. Det ble heller ikke gransket hvordan toppembetsmenn i OED i hemmelighet samarbeider med selskaper som de både skal kontrollere og dele ut konsesjoner til.

Jørgen Kosmo brøt Stortingets krav til uavhengighet og forvaltningsloven, ved å unnlate å realitetsbehandle og tilbakevise flere åpenbare innsigelser mot granskingskommisjonens inhabile sammensetning. Avdekker dette byråkratisk korrupsjon? En skal ikke heller glemme dobbeltrollen til tidligere kommunal minister Gunnar Berge som var tilsatt som oljedirektør, men fortsatte som kommunalminister i flere år. Det er ingen tvil om at han dermed hadde styring både i Kommunaldepartementet og i Oljedirektoratet (OD). Ansvaret for arbeidsmiljø- og sikkerhet var underlagt OD og kommunaldepartementet.

Har Arbeiderpartiet, som i hovedsak satt med regjeringsansvaret i den aktuelle tidsperioden, et spesielt ansvar i saken som omhandler Nordsjødykkerne, da de parallelt opererte i ulike hemmelige oljesamarbeid? En kan kalle det som fortsatt foregår innen politikk, byråkrati og oljevirksomhet for frimureri, kartellvirksomhet eller hemmelig olje/interessesamarbeid med tette og lukkede bånd mellom private interesser, fagforening, politikk, embetsverk, NUI, overvåking/etterretnings/sikkerhetsapparatet og ikke minst til tunge næringsinteresser. Uansett, hva en kaller dette – er det viktigste spørsmålet, er dette korrupsjon?

Aps tidligere olje- og energiminister Olav Akselsen forsvarte at departementets toppembetsmenn sitter i styret for stiftelsen som arrangerer lukkede toppmøter for den internasjonale oljeeliten, på tross av at toppembetsmenn i OED allerede sitter flere steder hvor de samarbeider med selskaper som de både skal kontrollere og dele ut konsesjoner til. Dette er helt klart oljefrimureri, men er det byråkratisk korrupsjon?

Summen av dette, viser at det fortsatt eksisterer i Norge tette lukkede samarbeider og uheldige rolleblandinger mellom politikk, fagorganisasjon, departementale og private aktører i kombinasjon med mektige oljeinteresser. Hemmelige og lukkede interesser er ikke i overensstemmelse med det norske demokratiet, Stortingets forutsetning eller menneskerettighetenes bestemmelser vedrørende forvaltningens behandling og norsk myndighetsutøvelse. Det bør være i samfunnets interesse at disse forholdene avklares.

Facebook Comments

3 Comments

  1. Pingback: Norsk politikk; Det Skitne Maktspillet i Kulissene 1945-2006

  2. Pingback: Bevisste Borgere av Norge » Blog Archive » TV2’s nye satsingsområde; Drittpakker

  3. Til informasjon så deltok Jens Christian Hauge på Bilderberger møte i 1955, 1957, 1960, 1961 og 1966. Han var med nærmest fra begynnelsen i dette elite nettverk som planlegger og styrer vår fremtid i hemmelighet.

    Se her: http://www.riksavisen.no/?page_id=127

Leave a Comment

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.