Guds Israel………….

Mange ignorante kristne pastorer, som har blitt hjernevasket i seminar som er kontrollert av skjulte jesuittiske og talmudiske jøder, tror at det er viktig for USA å alle kristne å støtte Israel. Som autoritet for sin posisjon siterer de 1 Mosebok 12:2-3.

«Og Jeg vil gjøre deg til et stort folk, og Jeg vil velsigne deg, og gjøre ditt navn stort; og du skal bli en velsignelse: Og jeg vil velsigne dem som velsigner deg og forbanne den som forbanner deg: Og gjennom deg skal alle nasjoner på jorden bli velsignet.»

Skriftstedet referer ikke til det kjødelige Israel. Jesus unnlot ikke å forbanne jødene. Johannes 8:39-47, Matteus 23:23-33. Faktisk kaller Gud kjødelige Israel for «Sodoma» og «Egypt».  Se Åpenbaringen 11:8.

Noen tror at alle referanser i Bibelen til Israel er referanser til jordiske Israel og at de skriftstedene som refererer til noe som ennå ikke har skjedd er profetier som angår kjødelige Israel. Det er helt enkelt en falsk doktrine! Alle profetier som refererer til generelle velsignelser over kjødelige Israel som ikke har blitt oppfylt vil aldri bli oppfylt fordi de løftene var betingede løfter basert på Israels lydighet. Kjødelige Israel gjorde opprør mot Gud og har derfor blitt avskåret fra livets tre. Gud har frelst et antall fra kjødelige Israel som er innpodet i livets tre, men deres innpoding er på samme premisser som alle andre, ved Guds nåde gjennom tro på Jesus Kristus. Mange siterer Romerbrevet 11 som bevis for en fornyelse og velsignelse over kjødelige Israel på utsiden av menigheten. La oss se på den seksjonen.

Men hvis noen av grenene ble brukket av, og du som var en vill oljekvist ble innpodet blant dem, og har fått del med dem i oljetreets rot og fedme; så skryt ikke mot grenene. Men hvis du skryter så vit at det er ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg. Du vil da si, grenene ble brukket av for at jeg skulle bli innpodet. Vel; på grunn av vantro ble de brukket av, og du står på grunn av tro. Vær ikke overmodig, men frykt;

For dersom Gud ikke sparte de naturlige grenene, ta deg i vare i tilfelle Han heller ikke vil spare deg. Iaktta derfor Guds strenghet og godhet, over dem som har falt, strenghet, men mot deg, godhet, hvis du da fortsetter i Hans godhet; ellers skal du også bli kuttet av. Likedan med dem, hvis de ikke blir værende i vantro, skal de bli innpodet igjen: for Gud er mektig til å pode dem inn igjen. For hvis du ble kuttet av oliventreet som var vilt fra naturen av, og ble innpodet mot naturen inn i det gode oliventreet: hvor mye mer skal da ikke disse, som er de naturlige grenene, bli innpodet i sitt eget oliventre? For jeg ville ikke, brødre, at dere skulle være ignorant vedrørende dette mysterium, slik at dere ikke skulle være vise i deres egen oppfatning; at blindhet i del har skjedd med Israel, inntil fullheten av hedningene er kommet inn. Og slik skal hele Israel bli frelst: som det står skrevet, Det skal komme ut av Sion, Forløseren, som skal snu vekk ugudelighet fra Jakob: For dette er den pakt med dem, da jeg skal ta vekk deres synder. På grunn av evangeliet er de fiender for deres skyld: men på grunn av utvelgelsen, er de elsker på grunn av fedrene. For Guds gaver og kall er uten anger. For som dere i tidligere tider ikke trodde Gud, men nå har mottatt barmhjertighet gjennom deres vantro: Selv nå har disse også nå ikke trodd, at gjennom deres barmhjertighet kan de også motta barmhjertighet. For Gud har konkludert dem alle i vantro, slik at han kan ha barmhjertighet over alle. O hvor dype rikdommer av visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige er hans dommer, og hans stier er å finne ut! (Romerne 11:17-33

Dette skriftstedet sier ingenting om en gjenopprettelse av kjødelige Israel. Det helt enkelt stadfester at frelse kommer kun gjennom å bli innpodet inn i livets oliventre og at en rest av kjødelige Israel har blitt utvalgt av Gud til frelse. Det sier ingenting om en fremtidig fornyelse av kjødelige Israel på utsiden av det å bli innpodet inn i Guds menighet.  Noen tar det standpunkt at kjødelige Israel som en nasjon vil bli innpodet tilbake inn i oliventreet som kjødelig Israel. Det er ikke mulig. Guds rike er ikke av kjøtt men av ånd. Med en gang en jøde er innpodet i Kristus blir han en del av åndelige Israel, menigheten.

«Men det er ikke som om Guds Ord ikke har hatt virkning. For de er ikke alle Israel, de som er av Israel: og de er heller ikke alle barn selv om de er  om de er av Abrahams sæd; men, ”i Isak skal din ætt nevnes. Det betyr, de som er kjødets barn, disse er ikke Guds barn: men løftets barn blir regnet som ætten.»  (Romerne 9:6-8)

Det er ingen skille mellom jøde og hedning, alle er ett i Kristus. Romerne 10:12; Kolosserne 3:11,28.

Noen hevder at Romerne 11 om «blindhet er delvis skjedd med Israel, inntil hedningenes antall er kommet inn» indikerer at det vil bli en jødisk dispensasjon en gang i fremtiden, på den tid da den kristne dispensasjonen vil ende. Det er en falsk doktrine. Evangeliets tema er at det ikke vil være noen ende på Kristi rike, eller Hans folk, Menigheten. 2 Peter 1:11. Gud erklærte ikke at jødene skulle bli frelst an masse etter at hedningenes fullhet var kommet inn. Han helt enkelt erklærer at jødene vil være delvis være blinde inntil verdens ende. Gud har utvalgt en rest av jøder for å frelse dem fra hver generasjon, ikke bare en generasjon gjennom en eller annen post-kristen æra.

Guds plan er å etablere det jordiske, så det åndelige.

«Det åndelige var ikke det første, men det som var naturlig; deretter det åndelige. Det første mennesket var av jord, jordisk, det andre mennesket er Herren fra himmelen. Som det jordiske er, er de jordiske: og som det himmelske er, slik er også de som er himmelske.» (1 Korinter 15:46-48)

Gud vil ikke reversere kursen og gjeninnsette det jordiske rike Israel isteden for sitt åndelige rike Israel. Det står i motsetning til Hans plan. Gud intensjon med kjødelige israel var å gi oss, menigheten, et eksempel. 1 Korinter 10:6 det er ikke omskjærelse eller mangel på omskjærelse som teller, men hjertets omskjærelse. (Kolosserne 2:11)

Han ville ikke at vi igjen skulle returnere til de svake og tryglende element fra det gamle testamentets lov under kjødelige Israel. Se Galaterne 4:9-11. Å lære en slik ting er å blasfemisk erklære at Kristi offer var ufullkomment og utilstrekkelig, og at det derfor er behov for å gjeninnsette dyre ofring. Det gamle testamentets lov var å opptre som tuktemester inntil løftet om kristus ble oppfylt. Gud ville ikke ha noen grunn til å gjeninnsette noe som var meningen skulle gjelde bare for en tid, til Han kom og ofret sin egen kropp som et fullkomment offer. I Kristus er det verken jøde eller hedning, vi er alle et i Kristus. Han kommer ikke til å skille oss en gang til, til jøder og hedninger. Hans menighet er hans kropp som ikke kan deles opp. 1 Korinter 1:13. For et rike som delt med seg selv kan ikke bli stående. Markus 3:24. Ætten som løftene gjaldt til Abraham er Kristus og de som har Kristi tro, hans menighet, ikke kjødelige Israel.

Men før troen kom, ble vi holdt i varetekt under loven, utestengt fra den tro som senere skulle bli åpenbart. derfor var loven vår tuktemester for å bringe oss til Kristus, slik at vi skulle bli rettferdiggjort ved tro. Men etter at troen er kommet er vi ikke lenger under tuktemesteren. For dere er alle Guds barn ved tro på Jesus Kristus. For så mange som er blitt døpt inn i Kristus har ikledd seg kristus.  Her er ikke jøde eller greker, det er ikke trell eller fri, det er ikke mann eller kvinne: for dere er alle ett i kristus. Og hvis dere er Kristus`, da er dere Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet. (Galaterne 3:23-29)

En jøde som tror på Jesus som Kristus blir en ny skapning. Han er ikke lenger en kjødelig jøde. Han blir en åndelig jøde, en kristen.

«For i kristus Jesus verken omskjærelse betyr noe, eller mangel på omskjærelse, men kun en ny skapning.» (Galaterne 6:15)

Bibelen gjør det klart at den gamle pakt til kjødelige Israel er kastet bort og blitt erstattet med den nye pakt av tro på Jesus Kristus.

«I det sier han, en ny pakt, har han gjort den første foreldet. Det som har avtatt og grodd gammelt er rede til å bli borte.» (Hebreerne 8:13)

Hvorfor skulle Gud gjeninnsette noe som han har sagt skulle forsvinne og som var noe han ikke hadde behag i?

«I brennoffer og ofringer hadde dun intet behag.» (Heb 10:6)

Kjødelige Israel er et symbol på fikentreet. Det fikentreet skal aldri mere bære frukt.

Langt bortenfra så han et fikentre som hadde løv, og Han gikk for å se om han kanskje kunne finne noe på det. Da Han kom bort til det, fant Han ingenting annet enn løv, for det var ikke årstiden for fiken. Som svar sa Jesus til det: “Fra nå av skal aldri noen spise frukt av deg.” Og Hans disipler hørte det…. Om morgenen, da de gikk forbi, så de at fikentreet var tørket inn fra røttene. Og Peter husket hva Jesus hadde sagt, og han sa til Ham: “Mester, se! Fikentreet som du forbannet, har visnet bort.” Markus 11:13-14 og 20-21.

Det åndelige Israel er symbolisert ved oliventreet.

“Kan fikentreet, mine brødre, bære oliven? Eller et vintre fiken? Slik kan heller ikke en kilde både bringe frem saltvann og ferskvann.” Jakob 3:12.

Svaret er Nei! Kjødelige Israel vil aldri igjen bære åndelig frukt for Gud. Den åndelige frukt kommer kun fra det åndelige oliventreet, menigheten.

Guds velsignelser flyter ikke til den fysiske ætt etter Abraham.

“Nå, til Abraham og hans ætt ble løftene gitt. Han sa ikke, Og til dine ætter, som til mange; men til én Og til din Ætt, og denne ætt er Kristus. (Galaterne 3:16)

Alle som tror på Jesus er arvinger til løftet gitt til Abraham. Galaterne 3.23-29. Gjennom tro på Kristus blir en den åndelige ætt etter Abraham. Lydighet til Gud er resultatet av frelse, ikke årsaken til den. På samme måte som med Abraham, som trodde Gud og fikk det tilregnet som rettferdighet, slik også til alle som tror Gud er det også tilregnet til dem som rettferdighet.

Slik som Abraham “trodde Gud, og det ble tilregnet ham som rettferdighet.” Derfor skal dere vite at de som er av troen, de er Abrahams barn. Og da Skriften forutså at Gud ville rettferdiggjøre folkeslagene ved tro, forkynte den på forhånd evangeliet for Abraham og sa: “i deg skal alle nasjoner bli velsignet. Så blir da de som er av troen, velsignet sammen med den trofaste Abraham.” (Galaterne 3:6-9)

En sann jøde er den åndelige ætt av Abraham, ikke den fysiske ætt.

“For den er ikke jøde, som er det på utsiden; heller ikke er omskjærelsen, som er gjort i det ytre på kjødet: men den er en jøde, som er det å innsiden: og den omskjærelse som er på hjertet, i ånden, og ikke i bokstaven; som har sin pris fra mennesker, men av Gud.” Romerne 2:28-29)

“Ikke at Guds ord ikke har hatt noen effekt. For de er ikke alle Israel, som er av Israel: heller ikke, på grunn av at de er Abrahams ætt, er de alle barn: men, I Isak skal det nevnes deg en ætt. Det betyr, De som er kjødelige barn, er ikke Guds barn: men barna ifølge løftet er regnet som ætten.” (Romerne 9:6-8)

De evige velsignelsene til Abraham flyter til alle som tror på jesus Kristus. Guds kongedømme er et åndelig rike ikke et jordisk kongedømme. Hans barn er åndelige barn, ikke jordiske barn. I Guds kongedømme er det ingen skille mellom jøde og hedninger.

“Det er verken jøde eller greker, det er verken trell eller fri, det er verken mann eller kvinne: for dere er alle ett i kristus jesus. Og dersom dere er Kristus` er dere Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet. Galaterne 3_28-29

Kjødelige Israel av den gamle pakt er en temporær og midlertidig type av det åndelige Israel av den nye pakt, som er menigheten.

Men mange av dem fant ikke gud behag i, for de ble j styrtet over ende i ødemarken. Disse hendelsene er blitt til eksempler for oss, med den hensikt av vi ikke skulle ha lyst til det onde, slik de også hadde lyst til det onde.  (1 Korinter 10:5-6)

Alt dette hendte dem som eksempler, og det ble skrevet ned til vår formaning, som verdens ender er kommet til. (1 kor 10:11)

Profetiene angående Israel hadde både en midlertidig og en åndelig oppfyllelse. Skillet mellom det midlertidige Israel og det evige Israel er forklart i R:B:Yerby`s bok The Once an Future Israel. (Det nåværende og fremtidige Israel)

Først er det et midlertidig Israel oppfyllelse og så er det en åndelig oppfyllelse. 1 Kor 15:46.

Skriftstedene lærer oss at i all Guds håndtering av menneskeheten, fra Adams tid, må vi lære å skille ut de samme guddommelige prinsipp som Gud bruker,

“først det naturlige, deretter det åndelige.” (1 Kor 15:45-46)

Gud har progressivt åpenbart Sin hensikt gjennom først å håndtere det naturlige Israel og deretter og til slutt, med det åndelige Israel. (Det finnes ingen regressiv idé som er skriftbasert at Gud igjen vil håndtere eksklusivt med det naturlige Israel en gang i fremtiden.)

På grunn av at Gud behandlinger følger en sekvens om “først det naturlige, deretter det åndelige”, er det lett å se og forstå at den samme progresjon anvendes på Hans folk og Hans løfter. Det naturlige folk i den gamle pakts Israel nøt den naturlige oppfyllelsen av løftene gitt til dem, og så løftene ugyldiggjort gjennom synd og vantro. På samme måte, det åndelige folk i den nye pakts Israel, etterfølgere av Jesus Kristus, har mottatt, mottar og kommer til å motta alle åndelige oppfyllelser av løftene.

[I Galaterne 4:21-31] som i mange andre skriftsteder i den nye pakt, overvinner Paulus meget dyktig alle innvendingene med deres egen ammunisjon. Han tok “de uforstandige galaterne”, som ønsket å være under lov (Gal 4:21) rett inn i tjukkeste Gamle pakts lov, inn i 1 Mosebok, for å bevise en åndelig sannhet med naturlige bokstaver. Den tidlige menighet erkjente behovet for at åndelig autoritet måtte ha støtte til sine doktriner (for dem selvsagt, var skriftstedene de hadde kun det gamle testamente) og derfor, under inspirasjon av den Hellige Ånd, siterte de fritt fra GT.

I det fjerde kapittel av Galaterne, som mange andre steder, beviser Paulus sitt poeng gjennom den suverene forståelse Gud gav ham av den sanne mening av det gamle testamentets skrifter. Han sa at historien om Abrahams to sønner var mer enn en prominent del av historien til det jødiske folk. Det var, han sa, en allegori (Gal 4:24), som betyr, en historie hvor folket og hendelsene var symbol eller forbilder som står for en større sannhet. (Gal 4:24)

Allegorien taler om to kvinner og deres to sønner som begge hadde Abraham til far. Hagar, trellkvinnen og mor til Ismael, som var “født etter kjødet” (Gal 4:23) symboliserer det naturlige Jerusalem. Sarah, den frie kvinne mot til Isak, løftes sønnen (Gal 4:23,28) symboliserer Menigheten, som er det åndelige Jerusalem. Barna til det naturlige Jerusalem er i trelldom. (Gal 4:25) slik er alle som ikke er frelst, men barna til menigheten, det himmelske Jerusalem, er fri (Gal4:26) de som er i trelldom, som ikke er født på ny er kun “født etter kjødet” (Gal 4:29) kan simpelthen ikke være Guds folk. Derfor sier skriften “kast ut” (Gal 4:30) det naturlige Jerusalem og hennes barn etter kjødet, og identifiser arvingene som er de kristustroende, løftenes barn. (Gal 4:30)

Paulus var konstant i bråk med jødene på grunn av sine åndelige tolkninger av GT skriftsteder som stred med deres naturlige tolkning. Som en gang fariseer hadde han  fått tydelig se at “de ting som er synlige er midlertidige, men de ting som er usynlige er evige” 2 Kor 4:18) men hans tidligere kolleger kunne ikke tro at deres høyt aktede institusjoner var rede til å “forsvinne” (Heb 8:13)

På grunn av at Herren Jesus “utholdt korset og foraktet skammen” (Heb 12:2) hører det åndelige Israel en bedre røst enn den røst som ble hørt av naturlige Israel. (Heb 1:1,2) og vi har, blant mange andre ting, en bedre prest (Heb 4:15), et bedre presteskap (Heb 5:6, et bedre håp (Heb 7:19), en bedre pakt (Heb 8:10), et bedre tabernakel (Heb 9:11), et bedre alter (Heb 13,10) og en bedre by (Heb 12:22)

Mange tror at noen av profetiene i den gamle pakt vedrørende naturlige Israel ikke har blitt oppfylt og at det derfor må komme en post-kristen periode der de vil bli oppfylt. La oss eksaminere disse profetiene fra den gamle pakt.

I 1 Mosebok 12:2 sa Gud til Abraham.

“Og Jeg vil gjøre deg til en stor nasjon, og jeg vil velsigne deg, og gjøre ditt navn stort; og du skal bli en velsignelse.” Abraham så ikke oppfyllelsen av det løftet. Det løftet ble delvis oppfylt av det kjødelige Israel. “Da talte Gud til Israel i syner om natten, og sa: “Jakob! Jakob!” og Han sa. “Her er jeg.” Og Han sa: “Jeg er Gud, din fars Gud: frykt ikke fr å dra ned til Egypt for der vil jeg gjøre deg til en stor nasjon.” 1 Mosebok 46:2-3.

Etter en periode på 400 år i fangenskap reiste Gud opp Moses som brakte Israel ut av egyptisk fangenskap og det ble en stor nasjon, akkurat som Gud hadde lovt. Se Josva 8-12: 1 Krønike 17:21.

Derfor skal dere holde dem og gjøre etter dem, for dette er deres visdom og deres forstand i de nasjonenes øyne som kommer til å høre om alle disse vedtektene, og som vil si: “Sannelig, denne store nasjonen er et vist og forstandig folk.” For hvilken nasjon er det som er så stor, som har Gud så nær seg, slik herren vår Gud er hos oss, uansett av hvilken grunn vi påkaller Han? Og hvilken nasjon er det som er så stor, som har vedtekter og rettsregler like rettferdige som hele denne loven som jeg legger fram for dere på denne dag?” 5 Mosebok 4:6-8

Det var, allikevel, tilbake en åndelig oppfyllelse av løftet til Abraham om å bli en stor nasjon. Menigheten var den åndelige oppfyllelsen av løftet gitt til Abraham.

Men dere er en utvalgt generasjon, et kongelig presteskap, en hellig nasjon, et særegent folk, for at dere skal proklamere lovprisningene av Ham som har kalt dere ut av mørke og inn i Sitt underfulle lys: dere som før ikke var et folk, men som nå er Guds folk, dere som ikke hadde fått barmhjertighet, men som nå har fått barmhjertighet. 1 Peter 2:9-19

På tre forskjellige steder lover Gud at Abrahams etterkommere skulle bli for mange til at de kunne telles.

1.

Og Jeg vil gjøre dine etterkommere som jordens støv; slik at hvis en mann kan telle jordens støv, da skal også dine etterkommere bli telt. 1 Mosebok 13:16

2.

Så førte Han ham utenfor å sa: “Se nå mot himmelen og tell stjernene, om du er i stand til å telle dem.” Og Han sa til ham: “Så tallrike skal dine etterkommere bli.” 1 Mosebok 15:5

3.

Vil Jeg rikelig velsigne deg og jeg vil la dine etterkommere bli like mange i antall som stjernene på himmelen og som sanden som er på havets strand; og dine etterkommere skal ta portene til sine fiender i eie. 1 Mosebok 22:17

 

Ble disse løftene delvis oppfylt av det midlertidige Israel? Ja! Vi har beviset i det gudsinspirerte ordet av Moses vitnesbyrd, salomon og videre av forfatteren av Hebreerbrevet.

Nå, O herre Gud, la ditt løfte til min far David bli stadfestet, for Du har gjort meg til konge over et folk som er like mange som støvet på jorden. 1 Krøniker 1:9

Herren deres Gud har latt dere bli mange i antall, og se, her er dere i dag, like mange som stjernene på himmelen. 5 Mosebok 1:10

Derfor ble det også født fra én mann, og det fra en som var så godt som død, så mange som stjernene på himmelen i antall – utallige som sanden på havets strand. Hebreerne 11:12

Juda og Israel var like mange som sanden ved havet, og de spiste og drakk og gledet seg. 1 Kongebok 4:20

Det var, allikevel, sant at en fremtidig åndelig oppfyllelse av det løftet gjennom menigheten. Abrahams ætt er en åndelig ætt. Den nasjon som skulle springe fram fra ham skulle ikke bare være bygd på kjødelige Israel. Det skulle bli en bedre oppfyllelse av løftet gjennom tro.

Derfor er løftet av tro, for at det skulle være av nåde, med det formål at løftet kunne stå fast for hele sæden, ikke bare for den som har loven, men også for den som har Abrahams tro, han er far til oss alle. Romerne 4:16

I 1 Mosebok 17:5 sa Gud til Abraham at han skulle bli en far for mange nasjoner.

(Som det er skrevet, Jeg har gjort deg til en far for mange nasjoner,) ovenfor Ham som han trodde på, nemlig Gud, han som gir liv til de døde og kaller på det som ikke er til, som om det var til; (Romerne 4:17)

Idet Abraham trodde på løftene til Gud, regnet Gud det som rettferdighet. På samme måte er de som har Abrahams tro, de er den åndelige sæd til Abraham. Guds menighet er den lovede åndelige store nasjon.

Mot håp trodde han med håp, for at han skulle bli far til mange nasjoner, etter det som var sagt: “Slik skal din ætt bli.” Romerne 4:18

De som tror på Kristus er Abrahams sæd og den uttalelige guds barn lovet til Abraham. Først kom den midlertidige oppfyllelsen av løftet gjennom naturlige Israel, deretter kom den åndelige evige oppfyllelsen gjennom kristi menighet.

Og hvis dere tilhører Kristus er dere Abrahams etterkommere og arvinger ifølge løftet. Galaterne 3:29

På ikke mindre enn 4 forskjellige steder lover Gud Abraham og hans etterkommere kanaans land. 1 Mosebok 12:7, 13:14, 15:7,18, 17:8.

Mange sier at løftet om landet ikke ble oppfylt. Det er ikke sant. Gud har erklært tydelig at alt det landet han lovte til kjødelige Israel ble gitt til dem.

Så gav Herren Israel hele det landet som Han hadde sverget å gi deres fedre, og de tok det i eie og bosatte seg der. Herren gav dem ro rundt på alle kanter, slik Han hadde sverget for deres fedre. Og ikke en mann av alle deres fiender kunne stå seg mot de; Herren overgav alle deres fiender i deres hånd. Ikke et ord slo feil av alt det gode som Herren hadde talt til Israels hus. Alt dette skjedde. Josva 21:43-4

Noen påstår at det landet som Israel tok i eie ikke rakk hele veien fra Egypt til Eufrat elven, som lovet av Gud i 1 Mosebok 15:8 og derfor gjenstår det en fremtidig oppfyllelse av det løftet. Den påstand er helt enkelt ikke sann. Salomon, Kongen i Israel, hersket fra elven Eufrat til Egypt. “Så regjerte Salomo over alle kongedømmene fra elven til filisternes land, helt til Egypts grense. De kom med presanger og tjente Salomo alle hans levedager.” (! Kongebok 4:21)

Er elven som er nevnt i vers 21 Eufrat? Ja, det er det! I vers 24 leser vi at Salomo hadde herredømme over Tifsah. Tifsah lå ved Eufrat i mesopotamia.

“For han hadde herredømme over hele regionen på denne siden av elven, fra Tifsah og helt til Gasa, nemlig over alle kongene på denne siden av elven; og han hadde fred på alle kanter rundt seg. (1 Kongebok 4:24)

Noen har forsøkt å bedra Gud barn ved å hevde at fordi 1 Mosebok 17:7-9 sier at Kanaans land skulle være en evig eiendom i Israels eie så er det Guds plan at det naturlige Israel skal ta tilbake det landet. La oss se på det skriftstedet.

Og Jeg vil opprette Min pakt mellom Meg og deg og dine etterkommere etter deg for alle generasjoner etter deg, som en evigvarende pakt, for å være en Gud for deg og for dine etterkommere etter deg. jeg vil gi deg og dine etterkommere etter deg det landet hvor du bor som fremmed, hele kanaans land, til en evigvarende eiendom; og Jeg vil være deres Gud.” Og Gud sa til Abraham: “Derfor skal du holde Min pakt, du og dine etterkommere for alle generasjoner etter dere. (1 Mosebok 17:7-9)

Legg merke til at det refereres til en evigvarende pakt. Den evigvarende pakt er Den Nye Pakt i Kristus, som er blitt fullendt i Kristus. Det er en åndelig pakt. Det land som ble lovet er et himmelsk land som vil “vare evig”. Gud Selv har åpenbart den sannheten til dem som har øre å høre med og øyne til å se med.

Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra ut til et sted han senere skulle få som arv. Og han dro ut, uten å vite hvor han kom. Ved tro oppholdt han seg i løftes landet, som i et fremmed land, og han bodde i telt sammen med Isak og Jakob, som var medarvinger med ham til det samme løftet; for han ventet på byen som har grunnvoller, som har Gud til byggmester og skaper. Ved tro fikk også Sarah selv kraft til å unnfange en sæd, og hun fødte et barn, selv om hun var for gammel, fordi hun holdt Ham for å være trofast som hadde lovt dette. Derfor ble det også født fra én mann, og det fra en som var så godt som død, så mange som stjernene på himmelen i antall – uttalelige som sanden på havets strand. Alle disse døde i tro, uten å ha fått det som var lovt, men de hadde sett det langt borte og var overbevist om det, og omfavnet det og bekjente at de var fremmede og pilegrimer på jorden. For de som sier slikt, tilkjennegir åpent at de søker et fedreland. Og sannelig, hvis de hadde tenkt på det landet som de kom fra, ville de hatt anledning til å vende tilbake. Men nå lengter de etter et bedre fedreland, det vil si: det himmelske. Derfor skammer ikke Gud seg over å bli kalt deres Gud, for Han har gjort i stand en by for dem. (Heb 11:8-16)

Legg merke til at disse Guds pilgrimer døde i tro uten å ha fått disse løftene på jord. Den evige Guds pakt er åndelig, landet er evig i himmelen, ikke midlertidig på jord. For det jordiske land Kanaan kunne umulig være en evig eiendom til kjødelig Israel, fordi jorden vil en dag bli ødelagt og erstattet med en ny himmel og en ny jord.

“mens dere venter på og framskynder at Guds dag skal komme, på den dagen da himlene skal oppløses av ild, og elementene skal smelte med brennende hete? Men etter Hans løfter ser vi frem til nye himler og en ny jord, der rettferdighet bor.” 2 Peter 3:12-13

“Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jorden var blitt borte. Og det fantes ikke lenger noe hav.” Åpenbaringen 21:1

Gud satte opp en betinget pakt med Israel som det refereres til i den Mosaiske pakt. Velsignelsene betinget Israels lydighet. Israel brøt den pakten og derfor fløy ikke velsignelsene til kjødelige Israel.

Derfor om dere nå virkelig vil adlyde Min røst og holde Min pakt, da skal dere være en spesiell skatt for Meg framfor alle folk; for hele jorden er Min. Og dere skal være et kongedømme av prester for Meg og en hellig nasjon. Dette er de ordene du skal tale til israels barn.  Så kom Moses og kalt til seg folkets eldste, og la fram for dem alle disse ordene som Herren befalte ham. Da svarte alt folket samstemmig og sa: «Alt det Herren har talt, vil vi gjøre.» Så tok Moses folkets ord med seg tilbake til Herren. 2 Mosebok 19:5-8.

Ikke før de hadde blitt enige om å adlyde Gud falt de umiddelbart i avgudsdyrkelse.

Og de sa till Aron: «Lag oss guder, som skal gå foran oss; for når det gjelder denne Moses som forte oss ut av Egypts land, så vet vi ikke hvor det er blitt av ham.» Og i de dager laget de en kalv, og bar fram slaktoffer til avguden, og gledet seg over sine egne henders verk. Så vendte Gud seg bort  og overgav dem til å tilbe himmelens hærskare, slik det står skrevet i profetens bok: Dere av Israels hus, bar dere frem slaktede dyr og slaktoffer til Meg i løpet av de førte årene i ødemarken? Nei, der tok opp Moloks tabernakel og stjernen til deres Gud Remfas, figurer som dere laget for å tilbe; og Jeg vil føre dere av sted bortenfor Babylon. (Apostlenes gjerninger 7:40-43)

Historien til det naturlige Israel er en med kontinuerlig synd mikset med perioder med omvendelse, inntil Gud til slutt avslutter med dem i henhold til sin forutbestemte plan.

Det er et åndelig Israel, Menigheten, som velsignelsene flyter til. Guds sanne Israel er og var alltid Menigheten. Menigheten inneholder løftes barna.

“Nå er vi, brødre, løftes barn slik Isak var.” Galaterne 4:28.

Menigheten er Guds Israel.

“For i kristus Jesus ganer verken omskjærelse eller mangel på omskjærelse noen ting, men en ny skapning. Og så mange som vandrer etter denne rettesnor, fred og barmhjertighet være over dem, og over Guds Israel.” (Gal 6:15-16)

Menigheten er Guds tempel.

“Vet dere ikke at dere er Guds tempel og at Guds Ånd bor i dere?” (1 Kor 3:16)

Menigheten er Guds hellige nasjon som arver løftene som Gud gav i 2 Mosebok 19:5-8.

Men dere er en utvalgt generasjon, et kongelig presteskap, en hellig nasjon, et særegent folk, for at dere skal proklamere lovprisningene av Ham som har kalt dere ut av mørke og inn i Sitt underfulle lys;” (1 Peter 2:9)

Gud har ikke en plan for frelse for kjødelig Israel som er noe annerledes enn den frelsesplan Han har for hedninger. Frelse er av nåde ved tro på Jesus Kristus for alle. Det er bare en Kristi kropp, Hans åndelige Israel, skapt for hedningene og en rest av kjødelig Israel.

“har han gjort oss levende med Kristus,, selv da vi var døde i syndene (av nåde er dere frelst), og Han har reist oss opp sammen med Ham, og har satt oss sammen med Ham i de himmelske steder i kristus Jesus, for at Han i de kommende tidsaldre kan vise Sin nådes overmåte store rikdom i Sin godhet mot oss ved Kristus Jesus. For av nåde er dere frelst, ved tro, og det er ikke av dere selv; det er Guds gave, ikke av gjerninger, for at ikke noen skulle rose seg. For vi er Hans håndarbeid, skapt i kristus jesus til gode gjerninger, som Gud har fastsatt på forhånd, for at vi skulle vandre i dem. Husk derfor at dere en gang var hedninger i kjødet – som blir kalt uomskårne av dem som blir kalt omskårne, gjort på kjødet med hender – at dere på den tiden var uten kristus, utenfor Israels medborgerskap og fremmede for løftets pakter, uten noen håp og uten Gud i verden. Men nå i Kristus Jesus er dere som en gang var borte, kommet nær ved Kristi blod. For Han er vår fred, Han som har gjort dem begge til ett, og har brutt ned skilleveggen mellom oss, da Han i sitt kjød avskaffet fiendskapet, det vil si: budenes lov som er i forordningene, for i Seg selv å skape et nytt menneske av de to, og på den måten skape fred, og at Han kunne forsone dem begge med Gud i én kropp ved korset, idet Han drepte fiendskapet ved det. Og Han  kom og forkynte fred for dere som var langt borte, og fred for dem som var nær ved. For ved Ham har vi begge adgang til Faderen i én Ånd.  Derfor er dere nå ikke lenger fremmede og utlendinger, men medborgere med de hellige, og dere hører til Guds husstand, og dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, der Jesus Kristus selv er hoved hjørnesteinen, i Ham blir hele bygningen føyd sammen på en passende måte, og den vokser til et hellig tempel i Herren, i Ham blir også dere bygget sammen til en bolig for Gud ved Ånden. (Efeserne 2:5-22)

Kristus tilveiebrakte ikke på noen måte en eksklusiv plan for jødene! Han sa at evangeliet skulle forkynnes for “alle nasjoner”. Lukas 24:47. Den eneste forskjellen for jødene var at forkynnelsen av evangeliet skulle begynne i Jerusalem. Det skulle starte med jødene, men det betyr ikke at det også skal avslutte med jødene i en eller annen post-kristen æra. Det gamle testamentet inneholder profetier om Guds menighet som består både av jøder og hedninger. Amos 9:11-12, Hosea 1:10, 2:23. profetiene i Det gamle Testamentet om frelse til både jøder og hedninger sammen er forklart i Apostlenes gjerninger 15:13-17, 26:22-23, Romerne 9:23-26, og 1 Peter 2:10.

Forfatterne av det nye testamentet, inspirert av Gud, forstod tydelig at menigheten er Guds Israel og er objektet for løftene til Israel av Gud i det gamle testamentet.

Paulus sa at troende er:

Guds barn (Romerne 8:16)

Guds husholdning (Efeserne 2:19)

Abrahams barn (Kolosserne 3:7)

Abrahams ætt (Galaterne 3:29)

Løftes barna (Rom 9:8, Galaterne 4:28)

Et spesielt folk (Titus 2:14)

Guds utvalgte (Kolosserne 3:12)

Guds arvinger (Rom 8:17)

Arvinger ifølge løftet (Gal 3:29)

Guds tempel (1 Kor 3:16)

De omskårne (Filipperne 3:3)

Guds Israel (Gal 6:16)

 

Peter sa at troende er:

En utvalgt generasjon (1 Pet 2:9)

Et kongelig presteskap (1 Pet 2:9)

En hellig nasjon (1 Pet 2:9)

Guds Israel (1 Pet 2:9)

 

Jakob sa at troende er:

Arvinger til kongedømmet (Jakob 2:5)

 

Johannes sa at troende er:

Guds sønner (Johannes 1:2)

Konger og prester for Gud (Åpenbaringen 1:6)

Det nye Jerusalem (Åp 3:12)

Den Hellige By (Åp 21:2)

 

Brevet til Hebreerne sier at troende er:

Guds folk (Heb 4:9)

Fjellet Sion (Heb 12:22)

Guds levende by (Heb 12:22)

Det himmelske Jerusalem (Heb 12:22)

 

Jødene er våre fiender fordi de er antikrist. Romerne 11:28. Jøder hater Kristus og kristne. På den annen hånd skal vi, de troende, elske dem og be for dem.

“men jeg sier til dere som hører: Elsk deres fiender, gjør godt mot dem som hater dere, velsigne dem som forbanner dere, og be for dem som svikefullt utnytter dere.” (Lukas 6:27-28)

Gud har utvalgt en rest av jøder bestemt til frelse. Vi skulle forkynne evangeliet til en fortapt verden, inkludert jødene. Vi, derimot, skulle ikke tenke noe annerledes om en jøde i forhold til Guds plan enn en katolikk, en muslim, en hindu, en buddhist, en satanist eller en annen etterfølger av en av Satans hedenske religioner.

Frelse for alle er ved Guds nåde gjennom tro på Jesus Kristus. Hvis en jøde omvender seg fra sin anti kristelige religion og tror på Jesus, da blir han frelst. Idet han er blitt frelst vil ikke en jøde fortsette i sin talmudiske praksis noe mer enn den en katolikk vil fortsette sine katolske praksis eller en satanist vil fortsette med sine sataniske ritualer med en gang de er frelst. Alle troende i Kristus blir åndelige jøder, som er kristne.

Å elske sine fiender innebærer ikke at vi skal ettergi den hedenske praksis til jødene, katolikker, muslimer, eller andre hedninger. I stedet er vi kalt til å irettesette dem.

“Og ha ikke fellesskap med mørkets ufruktbare gjerninger, men irettesett dem heller.” (Efeserne 5:11)

Facebook Comments

Leave a Comment

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.