Jødiske Aktivister Skapte Kommunismen

Bolsheviks-cut3

Ettersom kristen-forfølgelsene i form av føderale hatlover truende venter i Senatets Juridiske Komite, sier den jødiske avisen Forward at det meste av det amerikanske jødiske samfunnet har mobilisert for å få de vedtatt. De presser president Bush til ikke å hedre sitt løfte til evangeliske om å nedlegge veto mot det. (Se, Jøder Presser Bush Til Å Signere Hatloven)

Du kan spørre: «Hva er problemet? Jøder er en forsvinnende en og en halv prosent av den amerikanske befolkningen. Hva kan de gjøre

Plenty. En jødisk befolkning på akkurat denne prosenten brakte kommunismen til Russland. Den mest morderiske og anti-Kristne system verden noen gang har kjent (etter å ha sultet i hjel eller slaktet ca 110 millioner) ble overveldende inspirert og skapt av en liten minoritet av jøder.

Den jødiske Encyclopedia (sosialismen, s.. 418) påpeker ærlig nok at «jødene har vært fremtredende identifisert med den moderne sosialistiske bevegelsen fra første stund.» «Vitenskapelig sosialisme», eller det vi kaller kommunisme, sier Universal Jewish Encyclopedia i sin artikkel på sosialisme «oppsto i en kombinasjon av jødiske messianske følelse med tysk filosofi …» 1 Marx, selvfølgelig, var jøde. Men like viktig, var det jøder på alle nivåer, fra reputerte finansfolk som Warburgs, Schiffs og Rothschilds til robuste revolusjonære som Trotsky, Kamenev, Sverdlov og Zinoviev, alle disse som gjorde suksessen til kommunismen mulig.

Gary Allen i sin bok None Dare Call It Conspiracy, s. 68-75, avslører de viktige jødiske finansfolk, spesielt Max Warburg i Tyskland og Jacob Schiff i Amerika, som ga millioner til armeen og subsidiere de jødiske revolusjonære tilbake til Russland under ledelse av Trotsky [Bronstein]. Schiff, som var sjef for det internasjonale bank-firmaet Kuhn, Loeb og Co (nå Chase Manhattan) var spesielt innflytelsesrik. Siterer New York Journal-Amerika av den 3 februar 1949 av Allens bok: «I dag er det anslått av Jacobs barnebarn, John Schiff, at den gamle mannen brukte omtrent $ 20 millioner for den endelige triumf for bolsjevismen i Russland.» (Husk, at var da en vanlig lønn for voksen hardt arbeid var et par dollar per dag.) 2

Jøder Forteller Oss At Kommunisme Var Jødisk

La oss gå gradvis inn i dette kontroversielle temaet ved å formidle noen milde, men likevel talende sitater fra den autoritative Encyclopedia Judaica sin artikkel om kommunisme.

«Den kommunistiske bevegelsen og ideologi spilte en viktig rolle i jødisk liv, særlig på 1920-tallet, 1930-tallet, og under og etter andre verdenskrig … Individuelle jøder spilte en viktig rolle i de tidlige stadier av bolsjevismen og det sovjetiske regimet … Den store attraksjonen i kommunismen blant russiske, og senere også vestlig jødedom, kom først ved etableringen av det sovjetiske regimet i Russland.

Hvor involvert var jødene? De fortsetter med å innrømme at en «anti-semittisk» motoffensiv av de hvite russiske hærstyrker i 1918 «kjørte mesteparten av russisk jødisk ungdom inn i rekkene til det bolsjevikiske regimet.» Hovedtyngden av jødisk ungdom. Dette betyr at flertallet av alle unge sovjetiske jøder var kommunister. Jøder, står det, fant stor mulighet innenfor bolsjevismen, «opptar mange ansvarlige posisjoner i alle grener av partiet og statensmaskineriet og i sentrale og lokale maktsentra.» (S. 791)

Bolsjevismen hadde blitt den jødiske sak som:

«Mange jøder verden over vurderte derfor det sovjetiske opplegg for løsning på «jødespørsmålet» som en ubetinget positiv tilnærming … kommunisme og støtte av Sovjetunionen medvirket dermed for mange jøder å være det eneste alternativet, og kommunistiske trender ble utbredt i praktisk talt alle jødiske samfunn. I noen land ble jøder de ledende elementer i de lovlige og ulovlige kommunistiske partier og i noen tilfeller ble de også instruert av den kommunistiske internasjonale å endre sine jødisk-klingende navn og utgi seg for ikke-jøder, for ikke å bekrefte høyreekstrem propaganda som presenteres kommunismen som en fremmed, jødisk konspirasjon ...» (s. 792)

Kommunismen – En jødisk kulturarv

Artikkelen fortsetter deretter med å noenlunde telle hvor mange disse jødene (de fleste med Gentile russiske navn) faktisk var. Her finner vi det meste av gigantene i sovjetisk kommunisme, navn vi har lært utenat i vidergående skoles historie kurs som kingpins av revolusjonen, uten å drømme om at de var jøder. Men å hegne om sin jødiske identitet er svært viktig for redaktørene av Encyclopedia Judaica, som ikke er adressert til hedningene. Det er klart at redaktørene ønsker jødisk ungdom i dag å være klar over sin kommunistiske arv. For å oppnå dette kan de aldri kritisere noe som har med kommunisme å gjøre, men alltid beskrive det som et oppriktig og rettidig eksperiment med de største sosiale fordeler for jøder i Russland. Mange jødiske bolsjeviker, personer som bidro til å gjøre mulig det blodigste regimet i verdens historie, er verdig en egen artikkel.

Husk at jøder representert bare få prosent av den russiske befolkningen på den tiden, er misforhold av jøder i partihierarkiet videre utleder:

«Under revolusjonen spilte jøder en fremtredende rolle i partiets organer. Politbyrået valgt den 23 oktober 1917 fire jøder blant sine sju medlemmer. The Military Revolutionary Committee, utnevnt til å forberede kuppet, ble ledet av Trotskij og hadde to jøder blant sine fem medlemmer. I de tidlige årene av det sovjetiske regimet, var jøder i mange ledende posisjoner i regjeringen og partimaskineriet …» (side 797, 98)

Dermed var 57 prosent av politbyrået på høyden av revolusjonen jødisk, samt 40 prosent av den militære Revolutionary Committee. I videoen min The Other Israel viser jeg et bilde av First Peoples’ Commissariat. Av sine fem medlemmer er alle jødiske. (Se, The Other Israel video på Google)

Anti-kommunismen. . . eller Anti-semittisme?

Etter å ha informert oss tidligere at på grunn av «anti-semittisme», ble «hoveddelen av jødisk ungdom» tvunget til å slutte seg til de bolsjevikiske rekkene, går Judaica videre ved å utilsiktet avklare hvorfor de russiske innfødte var så opptatt av «antisemittiske» aktiviteter. Artikkelen sier at bevegelser mot frihet (kalt «sentrifugale nasjonalistiske tendenser») for det slavebundne russiske folk «inspirerte regimet til å utnytte kompakte, jødiske massene i disse områdene som en motvekt, som ville svinge balansen i det sentralistiske regimets favør.» (s. 798)

Med andre ord, «mesteparten av jødisk ungdom» i alle avsidesliggende grender i Russland ble de «kompakte jødiske massene» hvis oppgave det var å bruke krefter på å innføre og vedlikeholde kommunistisk slaveri på frihetselskende folk. Jøder og den russiske befolkningen var låst fast i en dødelig kamp for å overleve og for fremtiden til Russland. Er det noe rart at Det hvite russere reiste seg opp i raseri, selv til det punktet å likvidere sine undertrykkere? Hvem ville ikke ha gjort det samme?

Det var på denne tiden at Lenin selv erklært dødsstraff for enhver russer som kritiserte jøder eller identifiserte jødiske ledere med russiske navn som jødisk.

Anti-semittisme ble stemplet som kontrarevolusjonær av natur, og personer som deltar i pogromer eller egger dem ble forbudt (etter et spesielt dekret utstedt av Rådet for kommissærene i juli 1918, undertegnet og personlig endret av Lenin ved å skjerpe dets tone). En uttalelse mot antisemittisme laget av Lenin i mars 1918 ble laget på en grammofonplate, som skulle brukes i en masse kampanje mot kontrarevolusjonære oppvigleri mot jødene. (S. 798)

Allierte Etterretningsrapporter

I denne perioden ble etterretningstjenester over hele den frie verden hvisket i rapporter om jødisk involvering i kommunismen. Siden en upåklagelig jødisk kilde, Encyclopedia Judaica, i stor grad har overbevist oss om viktigheten av jøder for å lykkes med kommunismen, la oss kort vurdere en liten del av forklaringene som er tilgjengelig fra en rekke kilder plassert på høyt nivå. Jeg vil presentere hver uten kommentar, men vi legger merke til hvor ofte de beskriver bolsjevikenes lederskap i mye høyere tall enn Encyclopedia Judaica, ofte til så høyt som 90 prosent.

Rapport fra den amerikanske ekspedisjon til Sibir, 1 mars 1919. Kaptein Montgomery Schyler, snakker om hendelsene etter fallet av den første provisoriske regjeringen, sier:

Disse håp ble frustrert av de gradvise gevinster i kraft av de mer uansvarlige og sosialistiske elementer av befolkningen, ledet av jødene og andre anti-russiske raser. En tabell laget i april 1918 av Robert Wilton, korrespondent for London Times i Russland, viser at på den tiden var det 384 «kommissærer», inkludert to negre, 13 russere, 15 kinesere, 22 armenere og mer enn 300 jøder. Av det sistnevnte tallet, hadde 264 kommet til Russland fra USA siden undergang for den keiserlige regjeringen.

Kaptein Schyler gir da en personlig refleksjon:

Det er trolig uklokt å si dette høyt i USA, men den bolsjevikiske bevegelsen er og har vært siden starten ledet og kontrollert av russiske jøder av den mest grisete typen, som har vært i USA, og med det har absorbert hver og en av de verste faser av vår sivilisasjon uten å ha den minste forståelse av hva vi egentlig mener med frihet. 3

Generalkonsulen i Moskva (Summers) til utenriksminister, Moskva, 2 mai 1918:

Jødene er dominerende i de lokale sovjetiske regjeringer, anti-jødisk følelser økende blant befolkningen som har en tendens til å betrakte møtende tyskerne som frelsere. 4

US State Department Report, Foreign Relations, 1918, Russland, vol. 11, s.. 240:

Femti prosent av sovjetiske myndigheter i hver by består av jøder av den verste typen, hvorav mange er anarkister. 5

Scotland Yard rapport til Amerika Secretary of State, 23 juli 1919:

Det er nå klart bevis på at bolsjevismen er en internasjonal bevegelse som styres av jøder, kommunikasjon passerer mellom lederne i Amerika, Frankrike, Russland og England, med utsikt mot felles handling. 6

Utdrag av Rapport fra Nederland Minister på Petrograd på 6. september 1918, videresendt av Sir M. Findlay, på Christiana, til Mr. Balfour:

Jeg anser at den umiddelbare undertrykkelse av bolsjevismen er det største problemet nå for verden, det utelukker ikke engang krigen som fremdeles raser, og med mindre, som ovenfor nevnt, at bolsjevismen strupes i fødselen umiddelbart, er det bundet til å spre seg i en form eller en annen over hele Europa og hele verden, slik den er organisert og fremjobbet av jøder som ikke har statsborgerskap, og hvis eneste objektiv er å ødelegge for sin egen agenda den den eksisterende orden. 7

Mr. Aleston til Lord Curzon, videresending Rapport fra konsul i Ekaterinburg av 6 februar 1919:

Fra undersøkelser gjort blant flere arbeidere og vitner blant bøndene, har jeg bevis for at den aller minste andel av dette distriktet er pro-bolsjevik, flertallet av arbeiderne sympatiserer med innkalling til konstituerende forsamling. Vitner uttaler videre at bolsjevikene ikke representerer den russiske arbeiderklassen, de fleste av dem er jøder. 8

Pastor Lombard til Lord Curzon, 23 mars 1919:

Jeg har vært i ti år i Russland, og har vært i Petrograd gjennom hele revolusjonen. . . . Jeg hatt rikelig anledning til å studere bolsjevikiske metoder. Det oppsto i tysk propaganda, og var, og blir utført av internasjonale jøder. . . . All virksomhet ble lammet, butikkene var stengt, ble jødene besittere av de fleste av virksomheten husene, og fryktelig scener av sult ble vanlig i distrikta. 9

Sir Winston Churchill, skriver i Illustrated Sunday Herald av 8 februar 1920 seg enig med forrige vitnesbyrd.

Det er ingen hensikt å overdrive den rolle i etableringen av bolsjevismen og i selve det å  skape den russiske revolusjonen av disse internasjonale og for det meste ateistiske jøder. Det er absolutt en veldig stor rolle, som sannsynligvis oppveier alle andres. Med unntak av Lenin, er de fleste av de ledende figurene jøder. Videre kommer den viktigste inspirasjon og drivkraft fra de jødiske lederne.

Men for å være rettferdig, la jødene har det siste ordet – ord skrevet etter millioner av «goyim» hadde allerede blitt slaktet i Russland. Siterer fra American Hebrew av 8 september 1920:

Den bolsjevikiske revolusjon i Russland var et verk av jødiske hjerner, av jødisk misnøye, av jødisk planlegging, hvis mål er å skape en ny orden i verden. Hva som ble utført på en så god måte i Russland, takket være jødiske hjerner, og på grunn av jødisk misnøye, og etter jødisk planlegging, skal også, gjennom de samme jødiske mentale og fysiske krefter, bli en realitet for hele verden.

http://www.truthtellers.org/alerts/jewishactivistscommunism.html

Endnotes:

1 “Socialism,” p. 584.

2 The Jewish Communal Register of New York City, 1917-18, confirms Schiff’s interest in subverting Imperial Russia, “The firm of Kuhn-Loeb & Co. floated the large Japanese war loans of 1904-5, thus making possible the Japanese victory over Russia. . .” (p. 1018). “Mr. Schiff has always used his wealth and his influence in the best interests of his people. He financed the enemies of autocratic Russia and used his financial influence to keep Russia from the money market of the United States.” (p. 1019) (This was written after the Bolshevik Revolution had become an accomplished fact.)

In addition to accounts of Schiff’s direct involvement in financing the Bolsheviks, the U.S. State Department’s three-volume report on the establishment of Communism in Russia, Papers Relating to the Foreign Relations of the United States, 1918, published in 1931, Vol. 1, (p. 371-376) recounts from intelligence reports and intercepted correspondence how Jewish-controlled German banks, under the influence of Max Warburg, originated, even as early as February 1914, a system for the dispersion of large payments to Lenin, Trotsky, and others in their attempts to overthrow the Czar. The syndicate was set up with “. . .very close and absolutely secret relations established between Finnish and American banks,” as well as banking houses in Stockholm and Copenhagen, who were the active intermediaries between Jewish high-finance in the West and revolutionaries inside Russia.

This State Department Report was compiled under the Hoover administration and has since disappeared from active circulation. Reproductions of salient passages of it, however, are presented in Elizabeth Dilling’s The Jewish Religion: Its Influence Today.

3 “American Expeditionary Forces, Siberia,” Military Intelligence Report of Capt. Montgomery Schyler, National Archives, March 1, 1919. Declassified, Sept. 21, 1958, pp. 2-3.

4 Included in Foreign Relations, 1918, Russia, Vol. 1, U.S. State Dept., 1931, file No. 861.00/1757, p. 518.

5 Ibid., Vol. 2, p. 240.

6 Scotland Yard, “A Monthly Review of the Progress of Revolutionary Movements Abroad,” July 16, 1919. Declassified, U.S. State Dept., Jan. 8, 1958, p. 1.

7 Nesta Webster, «Secret Societies and Subversive Movements», p. 385. Concerning the British White Paper on Communism, which included the report from the Netherlands Minister at Petrograd, Oudendyke, Nesta Webster appends this footnote: “It is significant to notice that in the second and abridged edition of the White Paper issued by the Foreign Office these two most important passages marked with an asterisk were omitted and the first edition was said to be unavailable.”

The entire text of the Netherlands Minister, however, turns up among the previously mentioned U.S. State Department report, Foreign Relations, 1918, Russia, published in 1931.

8 “British White Paper,” Webster, p. 386

9 Ibid.

 

The above article was adapted from Rev. Ted Pike’s 345-page book Israel: Our Duty, Our Dilemma, available for $24.90 online at www.truthtellers.org or from the address below.

 

Facebook Comments