Skriv ut Skriv ut

KRIPOS ”PATRULJERER” I UTLANDET – MEN HVA MED TILSTANDEN I NORGE?

Av Herman J Berge

 

Kripos passer på at den amerikanske befolkning kan føle seg trygge på eget politi

I en artikkel i VG av 8. august 2019: Straffedømt nordmann ansatt som politi i USA: Kripos slo alarm, kan vi lese om hvordan Norske Kripos ”patruljerer” i andre nasjoner for å sikre seg at straffedømte nordmenn ikke får jobb der de nå bor. At tidligere straffedømte polititjenestemenn i Norge får ny jobb i politiet, bryr derimot denne påtalemyndighet seg ikke om.

VG-saken gjelder i korthet en tidligere straffedømt nordmann som senere hen hadde gjennomgått politiutdannelse i USA og som deretter hadde fått seg jobb som politimann i Cleveland, Ohio.

 

Kriposansatte benytter tydeligvis arbeidstiden til å forfølge tidligere straffedømte som forsøker å skape seg et nytt liv, et annet sted. Har man først blitt dømt, og straffen er sonet, så er tydeligvis ikke straffen over av den grunn. Mottoet for norsk politi- og påtalemyndighet synes å være at den som er dømt skal forfølges til vedkommende dør.

 

I artikkelen fremgår det at en alarm gikk hos Kripos straks det ble kjent at nordmannen hadde blitt politimann i USA. Kripos kontaktet amerikanske myndigheter med det for øyet å få nordmannen sparket, hvilket Kripos lyktes med. Nordmannen ble sparket for ikke å ha oppgitt at han var tidligere straffedømt i Norge.

 

I utgangspunktet er jeg enig med Kripos. En politietat, uansett hvor i verden man befinner seg, skal ikke kunne besettes med kriminelle eller straffedømte. Men, her møter vi straks på den norske dobbeltmoralen, for som dere skal få se så er Kripos og norske myndigheter opptatt av at andre land, og da spesielt USA må ha et ”rent” politi, mens man ikke kunne ha brydd seg mindre om kongedømmets egne politimenn er kriminelle eller ikke. Jeg kommer straks tilbake til dette, men først litt om dommen mot nordmannen og VG-journalistenes troverdighet.

 

Nordmannen var én av en gruppe på seks personer – hvorav én var hva man kan kalle en torpedo – som hadde fått i oppdrag å kreve inn et beløp på 2.5 millioner kroner. Under innkrevingen benyttet to av de tiltalte (torpedoen og én til) seg av politieffekter, dette for å forlede ”skyldneren” til å rette seg etter ”politimennenes” instrukser, se LA-2008-045267. For å gi artikkelen mer sprengstoff har VG-journalistene; Martha Holmes, Marthe S. Lien Harald Vikøyr og Oda Ording tillatt seg å skrive at nordmannen var dømt for å ha utgitt seg for å være politietterforsker.

 

At en domfelt, som nå er ansatt som politimann, tidligere har utgitt seg for å være politietterforsker vil nok friste flere til å lese artikkelen, og så får leserne et enda mer negativt inntrykk av nordmannen.

 

Sannheten er at VG-journalistens gjengivelse av lagmannsrettens dom, på dette punkt, er feil. Nordmannen er ikke dømt for å ha utgitt seg for å være politimann. Han var med, som sjåfør, men det går altså ikke frem av dommen at han benyttet seg av politieffekter. Av dommen fremgår det at ”…hans rolle har vore meir tilbaketrekt”. Han ble dømt til 6 måneders fengsel, mens hovedmannen fikk 4 år. Ordet politietterforsker er for øvrig ikke benyttet i dommen. VGs gjengivelse av dommen er altså feil, og motivet synes klart: Dikte opp eller pynte på faktum for å tjene mer penger på artikkelen.

 

Så tilbake til tilstanden i det norske politi, noe Kripos – og regjeringen for den del – ikke synes å være særlig interessert i.

 

Ansatte straffedømt politimann i Nore og Uvdal kommune

Jeg har bistått bonde Arne Trondrud i en rekke saker i mer enn 15 år. For noen år siden publiserte jeg en gjennomgang av noen av disse sakene. Se artikkelen: Politi og dommer, juss og maktfordelingsprinsippet i praksis. Den første saken Trondrud ba om bistand til var subsidiebedrageriet knyttet til skogsbilveien; Vassetvegen.

 

Vassetvegen er en privat skogsbilvei i Nore og Uvdal kommune, eid av grunneierne knyttet til denne veien, herunder Trondrud. Veien blir forvaltet av Vassetvegen Sameige, tidligere Vassetvegen A/L. Mot slutten av 1990-tallet bestemte grunneierne seg for å gjennomføre en standardheving og utbedring av veien, dette for at tømmerbiler skulle kunne benytte veien. Trondrud satte seg imot forslaget til utbedring.

 

Det skulle senere hen vise seg at sameiets reelle motiv for utbedringen / standardhevingen, ikke var å gjøre det lettere for tømmertransport, men for å la staten/skattebetalerne betale for infrastrukturen (ny vei) til den hemmelig tiltenkte hytteutbyggingen som Sporan og de øvrige aktørene hadde planlagt. For å få dette til, forfalsket sameiet sine regnskaper, og ga myndighetene falsk informasjon, og dermed ble sameiet tildelt tilskudd fra kommune og stat. Det hører med til historien at sønnen av Svein Sporan satt i kommunen, sammen med faren, og behandlet og godkjente søknaden om tilskudd.

 

Den 22. mars 2004 anmeldte Trondrud forholdet. Anmeldelsen, som kan leses her, ble behandlet av politibetjent Bjørn Lande. Lande henla saken uten å ha foretatt etterforskning. Noe over ett år senere, ble tidligere Økokrimtopp Erling Grimstad engasjert. Han avla rapport som pekte i retning av subsidiebedrageri. Les granskingsrapporten her. Vi begjærte følgelig gjenopptakelse av den henlagte anmeldelse, men igjen fikk Lande hånd om saken. Etter å ha gjennomført enkelte intervjuer som fremstår som bistand til å dekke over kriminelle handlinger, ble saken igjen henlagt. Korrupsjonen i Nore og Uvdal kommune kunne dermed fortsette, takket være Lande, og man kan da stille spørsmålstegn ved Lande og hans motiv. I tillegg til Landes tildekking av denne grove økokrimsaken, har Lande under tvangsfullbyrdelse mot Trondrud avgitt falsk forklaring i offentlige dokumenter. Lande har altså vist seg kapabel til å krenke lovverket så å si over en lav sko. Spørsmålet vi må stille oss er da: Hvordan kunne han, som politimann, henlegge en sak hvor faktum var avdekket og gjerningsmennene var kjent? Hvordan kunne han avgi falsk forklaring under tvangsfullbyrdelse? Svaret finner vi i Landes bakgrunn.

 

I forbindelse med en habilitetsinnsigelse mot Nore og Uvdal lensmannskontor, relatert til en tvangsfullbyrdelsessak, har vi redegjort for Landes bakgrunn på denne måten (habilitetsinnsigelsen av 17. august 2015 finner dere her):

 

”Som det fremgår av vedlagte dom fra Dalane tingrett av 4. november 1994, er Lande dømt for en rekke underslag, samt bedrageri overfor en bank og grov uforstand i tjeneste. Politimannen og namsmannen Lande beskrives i dommen som en kriminell, løgner og bedrager, og viste overhodet ingen anger da hans kriminelle aktivitet ble oppdaget. Tvert imot forsøkte han – slik det fremgår av dommen – å lyve seg fra faktum:

 

Det som først og fremst byr på tvil er tiltaltes egen adferd i etterhånd, at han overfor overordnede og SEFO løy og forsøkte å legge skjul på de riktige forhold da saken mot han kom opp og den bagatellisering av sine handlinger han også under rettens behandling har stått for. Både dette og det faktum at han søkte stillinger ved andre lensmannskontor etter han var suspendert/avskjediget fra stillingen i Bjerkreim p.g.a. straffbare forhold går i retning av at han mangler det skjønn og den innsikt som må kreves.”

 

Rent bortsett fra at det er helt uforståelig at han slapp inn i politiet igjen etter en slik straffedom, har Lande med dette bekreftet at hans etiske kompass svikter og at han følgelig er lett korrumperbar. Ser vi Landes og lensmannskontorets administrasjon i herværende sak i lys av Landes fortid, herunder hans lave terskel for å handle i strid med lov, får man samtidig en bekreftelse på holdbarheten av mine tidligere habilitetsinnsigelser, samt at Lande ikke synes å ha tatt lærdom av den straff han fikk.

 

I lys av dette er det åpenbart at ingen kan ha tillit til Nore og Uvdal lensmannskontor generelt eller Bjørn Lande spesielt. Jeg minner her om at flere av tvangssakene som er behandlet ved dette lensmannskontor er administrert av Bjørn Lande. Han har, på linje med tidligere lensmann Arve Bjerke, medvirket i å unndra og fortie de ovennevnte habilitetsinnsigelser. Mot denne bakgrunn begjærer jeg alle mine habilitetsinnsigelser reist fra og med juli 2008 forelagt for tingretten, jf tvfl § 2-5, annet ledd. Avslutningsvis understreker jeg at jeg ikke finner meg i å bli frarøvet mine rettigheter, spesielt ikke av en straffedømt bedrager.”

 

Trondruds oppfølging til politimesteren

Som dere forstår så har Norsk politi ansatt en politimann etter at han som politimann hadde begått kriminelle handlinger som effektivt skulle ha sørget for at han aldri mer fikk administrere lov og rett. Den lokale politimester den gang så intet galt i å ansette kriminelle politimenn. Mot denne bakgrunn kan man stille spørsmålet: Hvor mange av landets politimenn er å betrakte som kriminelle før de ble ansatt? Og ikke minst: Hvilke konsekvenser vil en slik ansettelse kunne få? Svaret er allerede gitt i Vassetveg-saken. Slike ansettelser sikrer bl.a. at korrupsjon i forvaltningen kan gro fast og fortsette.

 

I brev av 17. februar 2016 varslet vi politimester Christine Fossen om korrupsjonen i Nore og Uvdal kommune, herunder forholdene rundt politimannen Bjørn Lande. Fossen nektet å gjøre noe med saken, og bidro følgelig til å dekke over at politiet er besatt av kriminelle elementer. Varselet til Fossen bør leses av alle som har en følelse av at det eksisterer korrupsjon i den lokale forvaltning, og øvrige som ønsker å lære seg litt om de faktiske forhold i landets forvaltning.

 

Varselet ble fulgt opp bl.a. i brev av 7. november 2016, 18. desember 2017, 6. februar 2018 og 11. april 2018. Fossen forholdt seg passiv til tross for overveldende dokumentasjon på korrupsjon i Nore og Uvdal kommune. Politimesterens passivitet bekrefter at politiet er fornøyd med situasjonen, eller endog kan være involvert i den stadig mer utstrakte korrupsjon vi finner i landets forvaltning. Fossen er for øvrig kjent for angivelig å styre sin butikk med ufine midler. Se VGs artikkel av 25. september 2018.

 

Én av Fossens styrker er at hun er et ”følelsesmenneske” og derfor kan tillate seg å skrike og kjefte, hive møbler rundt seg og slenge igjen dører. Denne ledelsesfilosofien eller skal vi heller si – overlevelsesstrategien – sørger for at betente forhold aldri blir gjort til et diskusjonstema, så som korrupsjon i hennes politidistrikt, hvor én eller flere av hennes kolleger er involvert.

 

Så, tilbake til Kripos og denne enhetens patruljering i utlandet. For å si det kort: Fei for egen dør først, eller som Gandhi skal ha sagt det: For å hjelpe andre må du først bli ferdig med deg selv. Politiet kan ikke forvente å få folkets tillit når politiet/regjeringen velger å ansette kriminelle elementer.

 

Til slutt: Det er langt verre, og mer risikofylt, å ansette en kriminell politimann som allerede er blitt straffedømt for økonomisk kriminalitet i tjeneste, enn å ansette en hvilken som helst annen person som er dømt for samme forhold. Og, hvorfor har ikke Kripos sendt e-post til Sør-Øst politidistrikt og varslet politimesteren om at ”Dette er ikke en dere ønsker i deres rekker, tro meg”?

 

Veien videre

Når denne artikkelen når frem til justisministeren og politimesteren i Sør-Øst, forventer jeg at Bjørn Lande blir avskjediget, og at justisministeren iverksetter gransking av alle politiansettelser for å avdekke hvor mange av landets polititjenestemenn og kvinner som var straffedømt på det tidspunkt de ble ansatt.

 

Herman J Berge

I Eksil

Spread the love
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  

Facebook Comments

Kommenter. Leave a Comment


This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.