Kristenvenner

Det har vært en overveldende positiv respons på mitt forrige innlegg i NIU om Israelsvennene, som på tvers av all logikk og skrift kaller seg kristne. Mange takk, for der var en tid da den som tenkte annerledes følte seg alene og som en evig pilgrim på en årelang ørkenvandring som ikke så ut til å ta noen ende, i sin søken etter sannhet og hva som er rett og galt. Det kan være vanskelig fordi de som skulle rettlede folk på denne veien, våre åndelige autoriteter, kanskje ikke kjente til veien selv? Det viser også at kanskje tiden er moden (?). Heldigvis kommer folk før eller siden til seg selv og starter tenke selv, istedenfor kun å tro ukristisk på de religiøse autoritene, som de verdslige autoritene (håper jeg). Der er en kommunikasjonskanal i hvert enkelt menneskes hjerte og samvittighet som alltid er åpen, og som er klar, uten ”forstyrrelsen”, eller skal vi kalle det forvrengelsen, fra media og de moderne ”fariseerne og skriftlærde”.


For 2000 år siden var der en mann og mange trosfeller av ham som drømte en drøm om en menneskehet hvor folk tar vare på hverandre, en drøm innbefattet brorskap og kjærlighet mennesker imellom. For denne drømmen prøvde de å utlede en del leveregler, for at denne drømmen skulle bli virkelighet. Ingen utbytting, ingen forfølgelse av annerledestenkende, toleranse fremfor fordømmelse, etc., etc. Vi kjenner alle i detalj drømmen i dypet av vår felles kulturarv. Ikke den som utøves med religiøs og verdslig makt, men den som slumrer i hvert enkelt menneskes hjerte og samvittighet. Venter på å vekkes, – igjen. For den kom noe av sporet, kan en si.

Fra Keiser Konstantin i år 325 innlemmet kristendommen i statsmakten, som et middel å holde ”massen” (les: oss) i tømme, ble kristendommen et maktmiddel, og ikke lenger et verktøy til åndelig frigjøring, fra nettopp maktmenneskene som utgjør ånds- og statsmakten. Genialt hva? Slik ble kristendommen snudd på hodet. For bare å ta ett enkelt punkt denne gang, så for eksempel at folk skulle tjene hverandre, istedenfor som nå alle skal tjene PÅ hverandre. Den som er flinkest å lyve, bedra og svindle sin neste er den som vinner i denne sistnevnte virkelighet.

Men der er en annen virkelighet; Der er hva jeg vil kalle en naturlov som jeg har utprøvd over mange år. Gir du uselvisk en tjeneste eller penger til din neste, ditt medmenneske, så kommer det på finurlig vis tilbake til deg, ikke fra den samme personen nødvendigvis, men fra en helt annen kant kan de komme, og mer til. Om noen lyver på deg, lager deg til syndebukk, om makthavernes lakeier dømmer deg nord og ned, eller urettvist forfølger deg, så virker det som du blir løftet opp på et annet sted istedenfor. Slik blir det som kan synest som urettferdighet i øyeblikket, allikevel rettferdig på lengre sikt. Prinsippet er; ”En høster som en sår”. Et uselvisk og rettferdig hjerte og sinn vil aldri sulte ihjel. Maktmennesker har ingen innvirkning på denne naturlov. Loven ler av dem ved dette.

Hadde dette økonomiske prinsippet fått virke, så hadde økonomien regulert seg selv på en utrolig fin måte, uten politikernes innblanding. Som det er idag så bevirker det at økonomien og pengestrømmen går til de som absolutt ikke skulle hatt den utifra åndelige naturlover, men så var det jo nettopp derfor de forvrengte læren da. Vi har penger nok i vårt samfunn til å kunne vært demonstrasjonsfolket, oss selv. Vi trenger ikke jødene til det. Men istedenfor har vi ikke noe samfunn lenger, fordi pengestrømmene går dit de ikke skulle gå. Alle er alene, og må slåss mot makter og myndigheter for sin del av kaken, for omsorg og for sitt gode liv. Makthaverne er, som alltid gjennom historien, våre motstandere, ikke våre beskyttere, som mange mener å tro. Pengene våre overføres via snedige operasjoner til andres lommer. Dette er prinsippet i ‘dansen rundt gullkalven’, som ikke er kristen, men jødisk, hvor økonomien styres i enkeltes lommer ved hjelp av statsmakten (som de har kjøpt og betalt våre tillitsmenn og kvinner i).

Er det noen som havner i ulykke, så er der ingen som sier; ”La den som er skyldfri kaste den første stein”. Nei, i samme øyeblikk som noen er på forsiden av gapestokken VG, så roper massen; ”Korsfest, korsfest!” Ingen tar til orde for at kanskje det denne personen mest trengte var kjærlighet, ikke mer fordømmelse, – og bevisene? De skapes etter forgodtbefinnende! Hvor er Israelvennene da? Kanskje han var helt uskyldig? Kanskje samfunnets mangel på kjærlighet og omsorg skapte problemet denne personen sliter med, og var altså den reelle synderen, men denne enkeltpersonen skal få all skyld, og ofres for at massen skal få frigjort sin pyskiske og emosjonelle energi. Slik kan de plassere all skyld og ansvar på den ene personen, og selv gå fri. Slik har vi blitt. Dessverre. Tro derfor ikke alltid på hva makthaverne slår opp i avisene. De samme makthaverne som styrer byråkratiet og politikken, styrer også media (bortsett fra NIU).

Vi kan ikke klandre noen lokale personer for denne forvrengte kristendom, for de er på mange måter produkt av sine samfunn og sine egne autoriteters påvirkning. De er styrt og ledet av andre mennesker, høyere opp i hierarkiet, og gjorde og mente nok som best de kunne utifra sine forutsetninger. Så derfor kan vi si med mannen på korset; ”Tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør”. Men der er et nettverk på et høyere nivå, som vet utmerket godt hva de gjør! Dette politiske og økonomiske elitære nettverket er det ethvert kristent menneskes plikt å motarbeide. Søk gjerne på ”Bilderbergerne” på Internett, for å finne ut mer om disse, og også hvem fra Norge som er representert der. Er det ikke på tide å gjenoppvekke den Store Drømmen snart? Det kan kun skje på individuell basis, i hver enkelt. I det en viss mengde gjør det, så er vi der.

Dele artikkel (Share article by Email) Dele artikkel (Share article by Email)
Spread the love - Sharing is caring