
Karikaturstriden bølger frem og tilbake i kongeriket. Enkeltes religiøse villfarelser om egen utvalgthet, gir seg også diverse absurde utslag i verdenspolitikken.
Dagbladet har publisert karikaturer av Islams Muhammed og Jesus på korset på Golgata med grisetryne i det siste (jeg så heldigvis ikke dette bildet selv, ble det bare fortalt), men det er merkelig hvordan de aldri sier noe morsomt og kritikkverdig om de som har hatt makten i Norge etter andre verdenskrig til d.d. Har de ikke ytringsfrihet om alle tema?
Arbeiderpartiets sterke mann Håkon Lie skulle ‘bygge det Nye Jerusalem‘ og bidra til sionismens ekspansjon i verden etter andre verdenskrig i henhold til avtale mellom Lord Balfour (Storbritanias Utenriksminister) og Baron Rothschild -KingOfIsrael-, jfr. Trygve Lie som ble belønnet med å bli den første Generalsekretær i FN for den norske støtte. Det har vært tverrpolitisk støtte for den politiske ideologi Israelismen/sionismen, forkledd som jødisk religion. Har det vært noe diskusjon, så har den vært mer for galleriet. Israel har som det eneste land med egen tverrpolitisk fan klubb på Stortinget. Israels Venner. De lot Jens Christian Hauge i strid med lov selge Israel tungtvann fra Norge.
«[Bilderberg Siv Jensen] vil ha innvandrerne ”verditestet”. Er de for, eller er de mot ytringsfrihet? I fjor forsvant Blasfemiparagrafen fra det norske lovverket etter å ha vært sovende i mange år. Vi må tilbake 1980 da Monty Phtyons film ”Life of Brian” ble totalforbudt i Norge på grunn av blasfemi. Det er altså ikke mer enn 30 år siden norske kristne var så støtt som muslimer i dag er det over tegninger av Mohammed.» Sier Turid Birkeland fra Arbeiderpartiet til abcnyheter.no
Birkeland fortsetter: «Ytringsfrihet er også provokasjonens rett. Det er nettopp derfor den er viktig. Det er ikke retten til å slå inn åpne dører som må beskyttes, men retten til å ytre seg stikk i mot makt, helligdom og samfunnets vedtatte sannheter. Slik forfattere, filmskapere, tegnere, satirikere og meningsbærere til en hver tid har ytret seg – og derfor beveget oss . Derfor er ytringsfriheten brysom. Provokasjonen kommer som et skudd fra sidelinja på dem som ønsker fred og forsoning og kompromisser. Den virvler opp virkeligheten før du får sukk for deg.»
Godt sagt av Turid Birkeland. Hvordan ser Bilderberg Siv Jensen på lik ytringsfrihet for alle?
«Norges rolle knyttet til krigen i 1948 var liten – ut over at det var en nordmann som bekledde posisjonen som FNs generalsekretær og at Norge stemte for opprettelsen av Israel. Som generalsekretær var Lie klart pro-sionistisk, hvilket bl.a. er dokumentert av Odd-Karsten Tveit i hans bok ”Alt for Israel”. Bl.a. sendte Trygve Lie en norsk oberst, Alfred Roscher Lund, til Palestina som sin personlige representant – og obersten pleide svært nær kontakt med sionistene, som han ifølge Tveit også ga råd om hvordan de militært skulle slå araberne. Tanken om å anmode Norge om å sende soldater fra Tysklandsbrigadene til Jerusalem som en internasjonal styrke, ble aldri noe av. I kulissene bidro Norge likevel militært til den nye staten – takket være nære forbindelser mellom den sionistiske bevegelsen og norsk arbeiderbevegelse. Jødisk ungdom fikk derfor, i det skjulte, trening av militær karakter i Norge. Sionistene vervet leiesoldater i Skandinavia, og noen norske jøder dro til Israel for å kjempe for landets overlevelse. Også i nyere tid har norsk ungdom vervet seg til IDF. «
http://www.mil.no/unifil/start/bakgrunnen/article.jhtml?articleID=161994
«FNs sekretær Trygve Lie (nordmann), som i utgangspunktet skulle være nøytral og sørge for en rettferdig løsning, var totalt pro-jødisk og spilte i lag med sionistene. Han brukte sin stilling som FNs sekretær for å spionere til sionistenes fordel. (Se Alt For Israel s. 40). Han forfalsket dokumenter, snakket med to tunger, hadde himmelige møter med jødiske terroristiske grupper som Jewish Agency. Hans oppførsel fikk til og med USA til å beskylde ham for å ha solgt seg selv til jødene.»
http://www.islam.no/page1101136202.aspx
«Et annet er samarbeidet mellom norsk politi og Mossad. Et så nært samarbeid at politiinspektøren Iver Frigaard overhodet ikke tenkte at det var problematisk å ha med en Mossad-agent som han sa het «Tom Hansen» og var en person «som er ekspert på Midtøsten og som snakker arabisk» når han skulle intervjue palestinske flyktninger han mente hadde «interessante opplysninger».»
http://intsos.no/?id=2640
Bibelen advarer mot noen i Johannnes Åpenbaring (2.9 og 3.9) som vil komme og kalle seg jøder, men som ikke er det, men er Satans Synagoge. Hva sier Khazarenes stamfar?
«Jeg er G-d’s straff. Hvis dere ikke hadde begått slike store synder, ville aldri G-d ha sendt en straff som meg over dere.»
«I am the punishment of God. If you had not committed great sins, God would not have sent a punishment like me upon you.»
Genghis Khan
Demonstrerer mot Muhammed-karikaturene
«Jeg er glad for at forholdene ikke er slik i Norge at regjeringen blander seg inn i hvordan mediene dekker saker. Dette gir en ekstra påminnelse om at vi har et godt system der medier er helt uavhengig av myndighetene, sier Aftenpostens sjefredaktør, Hilde Haugsgjerd.»
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3457677.ece
Siden de fleste palestinere og mange muslimer er semitter, så må vi vel bare finne oss i at anti-semittismen og anti-kristent sentiment råder i både Aftenposten og Dagbladet. Så selvfølgelig skal vi la friheten råde i mediene. Hallelujah for ytringsfriheten. Men i Amerika er det blitt et statsanliggende å hindre den………….med eget departement……
Rhie Won-bok Bannlyst av den Amerikanske Regjering.
«Det Amerikanske Innenriksdepartementet har valgt Deokseong Women’s University professor Rhie Won-bok’s bok «Far Countries, Near Countries» som et representativt eksempel på global anti-semittisme. I Innenriksdepartementets nylige rapport «Nåtidig Global Anti-Semittisme» (US Innenriksdepartment har en egen avdeling som skal ta seg av anti-semittisme, o.a.)) to scener fra boken er presentert til å vise Jøder som er innvolvert i global konspirasjons utøvelse. Boken, laget for å gjøre det enkelt å lære om verdenshistorie og kulturer, har solgt over 10 million kopier i Korea som en bestselger undervisningsbok for barn. Rapporten sier om boken at, «den fremstiller Jøder som engasjert i forskjellige konspirasjoner innkludert å kontrollere den amerikanske media, profittere på kriger, og forårsake 9/11 terror angrep.» For konkrete eksempler bruker rapporten en scene hvor aviser, magasiner, TVs og radiostasjoner er smykket med Davidstjernen, som er et Jødisk symbol, og forklarer at, «i sum tilhører Amerikansk media Jødene, og deres stemme er den høyeste.»
http://uk.asiancorrespondent.com/korea-beat/-p-845
Den kristne og muslimske religion kan jo harseleres mye over. G-d er død, sier de. Takke oss til mer verdslige makthavere, og velstående personer som vil være guder for oss, synes å være agenda bak latterliggjøringen av de som tror på en høyere åndelig autoritet (G-d/Allah/YAHWE) enn de mektige menn som eier media, hvisker Presidenter i øret, og alt annet. Ytringsfriheten er kun for latterligjørerne tilsynelatende. Men hvordan er det med den humoristiske sans ovenfor en religion som menge mener er penger og makt? Vil ikke Turid Birkeland og Siv Jensen også forsvare retten til også denne ytring like mye, eller er der doble standarder?
Om Fremmede Land & Naboland på koreansk. Historiefortelling bok-serie for de små. Kan vi forsvare denne koreanske professors rett til ytringer?
En kontroversiell bok; Distant Countries and Neighboring Countries (‘Om Fremmede Land & Naboland’), laget av Lee Won-bok, professor ved Sør Korea’s Deoksung Women’s University, er ute, og har skapt mye furore i jødiske miljøer. Boken er en i en serie av bøker som skal ta sikte på å lære barn om andre land, ved bruk av komikk. Boken tar for seg innflytelsen som ‘jøder’ har i Amerika, via AIPAC og andre beslektede ‘jødiske’ og sionistiske organisasjoner.
Serien har solgt til nå mer enn 10 millioner eksemplarer.
Cartoonene er kommentert av forfatteren og oversettelser til engelsk og norsk følger nedenfor.

«. . . [Vi] kan aldri forsere murene til Jødene i det Amerikanske samfunn.»

«I ett ord, Amerikansk offentlig debatt tilhører Jødene og det er ingen overdrivelse å si at USA’s media er stemmen til Jødene.»

Amerika leder verdens finanser akkurat som de ønsker . . .
«. . . men Amerikas finansverden er fullstendig dominert av Jødene.
(På kjøttstykket står det ‘Amerikansk finans verden’)
Chef: ‘Hva skal jeg koke denne gang?» (WWIII Atom Krig?-Lenker)

«Boy, i så fall hvordan kunne Amerika muligens bli fri fra Jødene?»

«Aviser, magasiner, kringkasting, TV, telekommuninikasjon, og alt annet er dominert av Jøder.»
(Trompetene er merket aviser, kringkastere, kommunikasjon, og magasiner. Folket er merket «massene»)
Trumpeters: «Til høyre!»

«. . .men den virkelige gruppen som kontrollerer Amerika gjennom penger og media er Jødene.»

«Den siste hindring til suksess er alltid et fort kalt Jøder»

«Jødene fikk tillatelse til å etablere Bank of England i 1694». «Bank of England forble et privat foretak inntil det ble nasjonalisert i 1946.»

«Men det er ikke bare England. Over hele Europe er Jødisk makt, basert på pengemakt, begynt å bli sterkere.»

«Hjertet til verdens finanser er New York».» «Så New York er hvor den største konsentrasjon av Jøder i Amerika er.» «Så 9.11 terroren skjedde i New York.»
Litt humoristisk sans må alle ha……., eller tåle, eller?
[email_link]
Pingback: Kylie Batt
Alf Larsen og jødedommen.
«2. Det er neppe riktig når Ebbestad Hansen skriver at det var Alf Larsens kristendomssyn som begrunnet hans antisemittisme. I denne forbindelse henviser han til Rudolf Steiners Geheimwissenschaft og hans kristologi. Her finner man imidlertid intet belegg for antisemittisme. Når man går igjennom arkivdokumentene, ser man imidlertid at det var en annen og viktigere begrunnelse for Alf Larsens antisemittisme.
Larsens viktigste grunnlag var at han mente at det bak jødedommen lå en tilknytning til det han karakteriserte som blodsbånd, rasefølelse og «dyrkelse av stammeguden». Han mente at jødene ved å fastholde dette forbandt seg med et rasistisk verdensbilde. Det var derfor en kritikk av jødenes angivelige rasisme som lå Larsen sterkest på hjertet, og han avviste enhver forestilling om at arvelighet eller blodsbånd skulle spille noen rolle i et moderne samfunnsliv.
Alf Larsen var i hele sitt liv en innbitt antinazist og angrep nazistene på det samme grunnlaget som han kritiserte jødene: Både nazister og jøder bygger på et foreldet rase- og blodsbegrep.
Det er derfor grunnlag for å tolke Alf Larsens utgangspunkt som en antirasist på et prinsipielt grunnlag, det vil si ut fra en overbevisning om at kollektivisme uansett om den bygger på nasjon, rase eller konfesjon er en destruktiv kraft i det moderne samfunnet.»
Cato Schiøtz og Ragnar Ytrehus
Begge Alf Larsens Litterære Stiftelse
http://morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20091016/ODEBATT/710169953