Mot en ny Verdensordning

Europabevegelsens, Bilderbergergruppens og Romaklubbens «edle» motiver Det er nå åpenbart at resultatet fra folkeavstemningen om EU den 28.11.94 ikke blir respektert, hverken av regjeringen eller Europabevegelsen. Begge parter var raskt ute med signaler om en snarlig omkamp, inntil videre brukes EØS-avtalen for hva den er verd. Burde ikke det norske folk omsider informeres om hva som er drivkraften og målet til regjering og Europabevegelse i denne sak? Hvorfor hører vi ikke så meget om dette?

Hvorfor sier ikke ja-folket rett ut hva Europabevegelsens målsetting er? Svaret er at mange ikke kjenner til denne målsettingen i det hele tatt. For å forstå den, må vi gå en del tilbake i tid. I 1923 kom det ut en bok i Wien som vakte allmenn oppsikt. Tittelen var «PanEuropa». Forfatteren var Richard Couvdenhove-Kalergi som slo til lyd for et Europas Forenede Stater.

Europabevegelsens spede begynnelse skriver seg fra 1923, med basis i forfatterens visjoner. Etter annen verdenskrig begynte aktiviteten virkelig å ta seg opp med knoppskyting i alle vesteuropeiske land. Til Norge kom den og ble stiftet ved et møte i selve Stortinget 30. mai 1949. I Europabevegelsens statutter er vedtatt følgende: «Dens mål er opprettelsen av Europas Forenede Stater, utstyrt med en regjering, et parlament med to kamre, valgt ved alminnelig valg, en domstol og et økonomisk og sosialt råd.» Nå begynte arbeidet med å verve folk i nøkkelposisjoner med samfunnsinnflytelse, men den gjeveste målgruppen var ingen ringere enn de folkevalgte på Stortinget. De som folket hadde valgt til å respektere grunnloven, og forfatningen lot seg verve i hopetall til en organisasjon som arbeidet energisk for avskaffelse av de nasjonale regjeringene til fordel for en Europaregjering.


I 1970 besto Stortinget av 150 representanter, 120 av disse hadde da meldt seg inn i Europabevegelsen, hovedsakelig fra Arbeiderpartiet og Høyre. Dette er utrolig, men beviser hvordan velgerne er blitt manipulert og ført bak lyset i alle år helt opp til dags dato. Ja, frekkhetens nådegaver gav dem endog alibi til å danne Europabevegelsens Stortingsgruppe ved et konstituerende møte i selve Stortingsbygget 7. mai 1969. De kapret vårt parlament på 20 år. Hele 80% av våre Stortingsrepresentanter var da medlemmer av en organisasjon som arbeidet for «et Europas Forenede Stater» og for den nødvendige avståelse av nasjonal suverenitet dette innebærer! Hvordan kunne dette skje uten folkets vitende? Her må en få sitere den tidligere britiske statsminister Benjamin Disraeli: «Verden er styrt av helt andre personer enn det folk flest, som ikke er bak kulissene, tror.» En av disse personene, den polske katolikken Dr. Joseph Retinger, har spilt en sentral rolle i dette morbide dramaet. Han var nøkkelfiguren bak de fleste store kongresser, foreninger og institusjoner som arbeidet for europeisk integrasjon. Europabevegelsen ville ikke sett dagens lys uten ham. Europakongressen i Haag var hans verk, og Europarådet vokste frem av denne.

I ly av disse fakta må ethvert tenkende menneske ha kommet til en konklusjon om hva ja-siden med regjeringen Brundtland arbeidet for. Men planen og visjonene er mye mer avansert. Vi snakker ikke her om peanøtter!

Bilderbergergruppens «edle» motiver

«Nasjonalstaten er en trussel for freden.» Dette ble skrevet i 1994, og i dag ser vi mer enn noen gang at disse ideene vinner innpass både i massemedia, innen utdannelsessystemet og blant intellektuelle og politiske ledere – både i Norge, Europa og på globalt plan. Bilderbergergruppen er bare en av de mange organisasjonene som arbeider for en global orden.

Bilderbergergruppen var Dr. Joseph Retingers største bedrift noensinne. Han hadde alltid trodd at «offentlig opinion ble formet av innflytelsesrike personligheter. Han foretrakk å arbeide gjennom noen få utvalgte personer fremfor massiv publisitet.» Det var nettopp dette som kjennetegnet Bilderbergergruppen: hemmelige møter en til to ganger i året, der statsoverhoder og bank-/industritopper møttes, et helt hotell ble okkupert, alle gjester kastet ut og sikkerhetsstyrker bevokter området de 2-3 dagene møtet varer. Medietopper er også alltid til stede, men man hører nesten aldri et pip i media om disse møtene. Bakgrunnen er at Dr. Retinger var misfornøyd med tempoet i den politiske integrasjonsprosessen. Han tok kontakt med Nederlands prins Bernhard, og de samlet sammen en gruppe både europeiske og amerikanske politiske ledere og finanstopper til et første møte 29. mai i Hotell Bilderberg i den nederlandske byen Oosterbeck. Bilderbergergruppens første prosjekt var å arbeide bak kulissene for politisk integrasjon og avskaffelse av nasjonalstaten. Et av medlemmene, George McGhee, sa rett ut at «Du kan si at Romatraktaten (som var starten på EF) ble fostret på disse møtene og at diskusjoner var av stor betydning for utformingen.»

Bilderbergergruppen har med andre ord hatt meget stor innflytelse på europeisk integrasjonspolitikk og har dermed et stort ansvar for det EU vi ser i dag. Fra de konfidensielle papirer fra møtene utgår følgende: «Deltagerne i Bilderbergerkonferansene bør, så langt det er mulig, fremme de ideer og konklusjoner som blir tatt ved Bilderbergermøtene, og deltagerne bør i lys av den enighet som har eksistert, være i stand til å formidle disse syn videre til offentligheten innen deres egne miljøer, UTEN Å AVSLØRE DERES KILDE.» Dette har de også klart med glans! Kort sagt, Bilderbergergruppen har som målsetting tett europeisk integrasjon og opprettelse av en Ny Verdensorden med en Verdensregjering! Metode: Infiltrasjon av nasjonalstatens maktsentra – storting og regjering – for slik å øve skjult innflytelse og få politisk kontroll. Bak lukkede dører skapes enighet. En norsk avis lister opp mange av de norske politikerne i dette meget tvilsomme forumet, en politisk skandale.

Du trenger ikke engang å lure på hvorfor du ikke har hørt noe om dette!

Romaklubbens «edle» motiver

Romaklubben (Club of Rome) har hatt en enorm innflytelse på vestlig filosofi – den har satt på dagsorden alle de populære argumentene for styrking av overnasjonalt samarbeid og global politisk integrasjon. Denne gruppen ble dannet i 1968 og deltagerne er mer av den intellektuelle og finansielle elite. I 1972 gav de ut sin første rapport: «Vekstens begrensninger» da med referanse til vestlig økonomisk vekst. Deres analyser var basert på en datamaskinmodell ved et av USAs fremste universiteter, MIT (Massachusetts Institute of Technology). Her hadde de matet inn en mengde data, og datamaskinen gav svaret på de globale problemer menneskeheten stod overfor. Men hva var datamaskinens svar på menneskehetens problemer? Jo, den trakk frem mange globale problemer og forandringer som har skjedd i nyere tid, og erklærte at dette var tegnet på «den første globale revolusjon». Et nytt samfunn «må stige frem av puppen til det gamle samfunn, og vårt mål må være å mobilisere menneskelig styrke og politisk vilje til å skape det nye globale samfunn.»

Ser man det, – her presenteres verdens problemer som et påskudd og et pressmiddel for å akseptere den nye verdensorden med bortfall av nasjonalstater og landegrenser. Derfor kunne den tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg erklære (iflg. Aftenposten 28.07.94) at «nasjonalstaten (er) en trussel» (for freden). Global revolusjon – hva ligger bak alt dette? Hvilken ramme befinner problematikken seg i? Dette er meget viktige spørsmål som krever klare svar. Studiet av reell internasjonal politikk er – som vi ser – er studium av maktgrupper, som ofte arbeider i det skjulte (som f.eks. Europabevegelsen, Bilderbergerne, Romaklubben m.fl.). Ved et nærmere studie av disse får man innblikk i hva morgendagen bringer, hvilke planer disse har og hvilke prinsipper de arbeider etter. Før en får tak i dette kan en vanskelig forstå det som skjer i tiden.

Konklusjonen synes imidlertid å være snublende nær: Hele dette spillet handler om makt! Det handler spesielt om nedbryting av alle de barrierer som hindrer disse gruppenes maktutøvelse. Den barriere nasjonalstaten utgjør er en av hindringene på veien mot en Ny Verdensorden og en Global Regjering. Du som ikke har vært klar over disse realitetene skal vite at dersom vi legger oss under et slikt verdensregime, da blir det majoritetskreftene som kommer til å bestemme, og folkets stemme svinner mer og mer for så å forstumme.

Til slutt er valget ditt – vil du være med på disse planene, eller vil du forkaste dem? Det er det bare du som kan gi svar på.

Forfatter: John Johansen, Risøyhamn

Facebook Comments

Leave a Comment

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.