Ny medisin skal skape bedre samfunnsborgere

Endelig. Nå ser det omsider ut som vi kan få en medisin som kan gi gudløse skeptikere og agressive politikere som går til krig mot fjerne lands innbyggere mer moralsk ryggrad. Dette har vi ventet på lenge.

Nye moralmanipulerende preparater kan anvendes i stedet for fengsel og kanskje til og med hjelpe menneskeheten til å løse globale problemer hevder forskere. Jeg har en ide; en pille som dette per dag for hele landets befolkning kan forhindre flere ABB’s. Hvorfor tenkte ikke noen på dette før Utøya? Vi foreslår å putte det i vannforsyningen. At folk blir snille mot eierne av det psyko-farmasøytisk- og militær industrielle kompleks, er vel også en bivirkning.

I Stanley Kubricks filmklassiker ‘A Clockwork Orange’ leder hovedpersonen en gjeng av ultravoldelige unge menn, men han blir fengslet og underkastet en medisinsk behandling, som får ham til å føle fysisk avsky av vold og til å føle mer empati — med blandede resultater. Nå etterligner virkeligheten fiksjonen med oppfinnelsen av nye typer medisiner, som skal endre menneskers negative atferd.

Aldous Huxley behandlet dette emne i sin novelle «Island». ‘Brave New World’ – here we come.

Manipulering av moralen

Vitenskapsmenn søker preparat som forbedrer oppførselen.

En pille for å forbedre menneskers moralske oppførsel; en behandling mot rasistiske tanker; en terapi, som kan øke din empati for folk i andre land, alt dette kan høres som noe fra science fiction-fortellinger, men medisin, som kan endre på våre moralske impulser nærmer seg en realitet. Derfor er det på høy tid, at vi som samfunn forbereder oss på konsekvensene, lyder budskapet i en ny bok som gjennomgår den vitenskapelige utvikling på området.

Legemidler som Prozac, som endrer en pasients mentale tilstand, har allerede en viss innvirkning på moralsk atferd, men forskerne forutsier at fremtidige medisinske fremskritt kan skape langt mer sofistikerte manipulasjoner.

Feltet er i sin spede begynnelse, men »veldig langt fra å være science fiction«, sier Dr. Guy Kahane, visedirektør i Oxford Centre for Neuroethics.

»Vitenskaben har ignorert moralsk forbedring inntil nå, men dette spørsmål reiser nå en stor debat,« sier han. »Der finnes allerede en voksende mengde av forskning, som faller innenfor denne beskrivelse. Undersøkelser viser at visse legemidler påvirker de måter som mennesker reagerer på moralske dilemmaer på ved å øke deres følelse av empati og gruppetilhørighetsforhold og ved å redusere deres aggresjon.«

Eksisterer allerede

Forskere er blitt veldig interessert i å utvikle biomedisinske teknologier, som kan gripe inn i de biologiske prosesser som påvirker moralsk adferd og moralsk tenkning, poengterer Dr. Tom Douglas, en forskningsstipendiat ved Oxford Universitets Uehiro Center.

»Det er et brennvarmt område innenfor vitenskapelig forskning nettopp nå.«

Han er medforfatter til boken Enhancing Human Capacities, som utkom i denne uke og omfatter et kapittel om moralsk forbedring.

»Legemidler som påvirker vår moralske tenkning og adferd eksisterer allerede, men vi er tilbøyelige til ikke å tenke på dem i det perspektiv. Prozac minsker aggresjon og bitterhet imot de umiddelbare omgivelser. Vi kan endre folks følelsesmessige reaktsjoner, men hvorvidt dette strengt tatt kan sies å forbedre deres moralske adferd, er ikke et spørsmål som vitenskaben kan besvare og kan dermed sies å gøre folk mer sosialt omgjengelige. Eller ta Oxytocin, det såkalte kjærlighetshormon, som øker følelsen av sosial samhørighet og empati og samtidig reduserer angst,« sier han.

»Forskerne vil utvikle flere av disse stoffene og skape nye måter å innta stoffene på, som vi allerede kjenner til. Vi kan for eksempel allerede ta ordinerede doser av oxytocin som nesespray,« sier han.

Men vil farmakologisk fremmanipulert altruisme virkelig kunne telle som en ekte moralsk atferd, som springer ut av en indre overbevisning? Fyr Kahane, vicedirektør i Oxford Center for Neuroetikk og likeledes Wellcome Trust-prisvinner i biomedisinsk etikk:

»Vi kan endre folks følelsesmessige reaksjoner, men hvorvidt dette strengt tatt kan sies å forbedre deres moralske adferd, er ikke et spørsmål som vitenskapen kan besvare.«

Han innrømmer også at det er tvilsomt om folk »vil stå i kø« for å ta piller, som gjør dem moralsk bedre.

»Å bli mer tillitsfull, høfligere, mindre aggressiv og mindre voldelig kan også gjøre deg mer sårbar for utnyttelse,« sa han. »På den annen side kan det godt forbedre dine nære relasjoner eller fremme din karriere.«

Kahane er ikke tilhenger av å putte moralmedikamenter i den kommunale vannforsyning, men han forutser at administreres de klokt så vil de kunne hjelpe menneskeheten til å takle globale problemer.

»Å utvise moralske hensyn til mennesker på den andre side av jordkloden eller til fremtidige generasjoner ligger ikke i vår natur,« sier han. »Disse nye typer medisin kan gøre det mulig å utvikle en følelse av global tilhørighet og abstrakt empati, som også omfatter kommende generasjoner.«

Dobbeltvirkning

Ruud ter Meulen, professor i medisinsk etikk og leder av Senter for medisinsk etikk ved universitetet i Bristol, advarer om at hvor noen legemidler kan forbedre moralsk oppførsel, kan andre stoffer og noen ganger de samme stoffer få den stikk motsatte virkning.

»Hvor Oxytocin gjør deg mer tilbøyelig til å stole på og samarbeide med andre i din egen sosiale gruppe, reduserer det empatien for dem utenfor gruppen,« sier Meulen.

Dyp hjernestimulering, som anvendes i behandlinger mot Parkinsons sykdom, har hatt utilsiktede konsekvenser og ført til tilfeller av at pasienter begynte å stjele fra butikker og til og med ble seksuelt aggressive, tilføyer han.

»Grunnleggende moralsk oppførsel handler om å være hjelpsom ovenfor andre, ta ansvar for andre og føle solidaritet og rettferdighetssans,« sier han. »Jeg er ikke sikker på at noe medikament noensinne kan hjelpe oss til å oppnå dette. Men der er ingen tvil om at medikamenter kan gjøre oss mer sympatiske, mer sosiale, mindre agressive og mer åpne i vår holdning til andre mennesker,« sier han.

Meulen foreslår også at moralsk styrkende legemidler kan anvendes i det strafferettslige system.

»Disse stoffer vil være mer effektive til forebyggelse og helbredelse enn fengsel,« sier han.

Kilde: The Guardian

Hjertesukk

Kanskje litt mindre avkristning, og lese litt mer i Bibelen om hvordan samfunn i tidligere generasjoner har blitt bygget og hvordan de har gått til grunne av umoral og dårskap, kunne ha hjulpet like godt som piller?

Kanskje litt mer G-d, felles leveregler og verdier, og litt mindre tillit til Frankensteinere i vitenskapen kunne ha hjulpet, og spart disse pengene til innkjøp av disse farmasøytiske preparat som skal frelse menneskeheten fra undergangen?

Ser ut for meg som de samme som har skapt elendigheten, skal bruke sin oppskrift for å få bukt med den også.

Hva sa Albert Einsten?

«Intet problem kan løses med den samme bevissthet som skapte problemet».

Vitenskap og teknologi har sine begrensninger. Det spørs bare hvor langt det skal kjøres før de stolte og hovmodige innser det.

Facebook Comments

Leave a Comment


This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.