Verdens Herskere; Pengekriger

Fra boken «Verdens Herskere» (1989), kap. «Pengekomplottet» – av amerikaneren J.R. Church. Kap. 11 her.

Gjennom vår nasjons historie har den nasjonale økonomi vært underkastet det økonomer kaller «forretningssyklusen». Verdens økonomi, såvel som vår egen, har i perioder lidd seg gjennom «harde tider» og «gode tider», der hver hele syklus varer i ca. sju til tolv år.

Denne «forretningssyklusen» som er blitt registrert har fått æren for (eller blitt beskyldt for) svingningene i vår handlekraft, arbeidsledighet, budsjettunderskudd, nasjonal gjeld, nedgangstider, og til og med alvorlige depresjonsår. Men er en apatisk akseptering av harde tider uunngåelig – et naturlig fenomen, eller er det mulig at vår økonomi er blitt styrt og manipulert av noen få mektige menn som høster enorme fortjenester av denne økonomiske berg-og-dalbanen?

I begynnelsen av 1980-årene falt Amerika hodestups inn i en depresjonstid. Rentenivået lå på et historisk høydepunkt med sine 21,5 %. Arbeidsledigheten steg mot 11 % i en tid der millionerav arbeidere ble permittert. Inflasjonpå 12 % ikke bare fortærte all økning i produktivitet, men gav midlertidig et alvorlig støt i den amerikanske nasjonale stolthet.Disse uakseptable økonomiske tidene dempet seg etterhvert, men i mellomtiden skapte vanskelighetene med høyt rentenivå over hele verden farlige revner i det økonomiske systemet og fremskyndte gjeldskrisen i den tredje verden. Det , blir sagt idag at dersom denne stygge akkumulering av gjeld i den tredje verden ikke «styres korrekt», kan det knuse verdens økonomiske system.

Idag står vi overfor en urovekkende svak dollar, som truer enda en gang med å skyve inflasjonsnivået utenfor vår kontroll. Den trege utviklingen i amerikansk og verdens økonomisk vekst kunne lett ende i en global nedgangstid, spesielt dersom amerikanske rentenivåer stiger nevneverdig. Den amerikanske gjeld nærmer seg TRE BILLIONER dollar og stiger på en eksponentiell kurve. Av hver sjuende dollar i det nasjonale budsjett går det nå en dollar til å betale renter på den offendige gjeld. Hvis gjeld på det nasjonale og lokale plan, sammen med all forretnings-og personlig gjeld sammenfattes i dette, skylder amerikanerne nå det femdobbelte av verdien på all eiendom og samtlige bygninger i hele Amerika!

Overskriftene indikerer at pengeproblemet er verdensomspennende. «Banker sier opp gjeld i tredje verden.» «Mer enn 200 bankkonkurser så langt…!» Det er en anerkjent konklusjon at vår verdens banksystemer står på vaklende grunn og at en verdensvid depresjon kan oppstå når som helst. Hvor vil det ende – denne vanvittige manipuleringen av våre penger?

Ifølge «World Book Encyclopedia» er det enkelte økonomer og historikere som tror at det er en nær sammenheng mellom krig og økonomisk depresjon. De argumenterer med at i en verdensdepresjon forsøker hvert land å beskytte seg selv på bekostning av andre land. Hver nasjon ønsker å minske arbeidsledigheten hjemme og forsøker å hindre at det blir kjøpt mye utenlands som kunne ha vært laget hjemme. Dette kan gjennomføres ved å øke skatter. Det er blitt kalt å eksportere arbeidsledighet til andre land.

Hovedanliggendet til enhver regjering i depresjonstid er å få folket tilbake i arbeid. En måte å gjøre dette på er å bygge våpenarsenaler. Dersom aggresjon kan opptennes mot et annet land eller dersom folk kan få følelsen av at de står i fare for å bli angrepet, blir midler villig øremerket for militær rustning. De væpnede styrker gir også i seg selv arbeid for mange.

Når en nasjon går til krig, kommer regjeringen alltid med en, erklæring om årsaken til krigen. Og dette er nødvendig dersom folket skal stå forenet under krigen. Men grunnene som blir oppgitt behøver ikke å samsvare med de virkelige årsaker. Årsakene kan være selviske, vanvittige eller til og med ondskapsfulle, men grunnene som oppgis offisielt er vanligvis opphøyde ogedle.(l) Er det tilfelle idag? La oss se på U.S.A/s historie og studere den mulige forbindelsen mellom problemene som ligger i en svak økonomi og krig.

Et hundre år før Den amerikanske uavhengighetskrig (midt på 1600-tallet) ville den britiske regjering ikke tillate at koloniene laget mynter. Men staten Massachusetts bygget et mynt likevel, og fra 1652 til 1683 ble flere sølvmynter utgitt.

Så kom det papirpenger, selv om de fleste tidlige kolonister drev med byttehandel. Koloniale regjeringer trykket penger fora betale det det kostet å føre militære angrep mot Canada. På 1700-tallet fortsatte de koloniale regjeringer å gi ut papirpenger for å betale sin gjeld. Innen 1750 hadde koloniene langt mer papirpenger enn det fantes gull og sølv til å bytte mot det Dermed oppdaget mange at sedlene var verdt langt mindre enn den verdi som var trykket på dem.

I 1751 iverksatte det britiske parlament tiltak for å få kontroll med papirpenger (kalt «colonial scrip» = kolonial lapp), angive-lig for å hindre at de skulle bli verdiløse. De nedla forbud mot at Connecticut, Massachusetts, New Hampshire og Rhode Island skulle trykke flere pengesedler. 11764 befalte det britiske parlament at de øvrige kolonier skulle stanse utgivelsen av pengesedler.

Samtidig begynte den britiske regjering å skattlegge koloniene. Den 16. desember 1773 lå det britiske skip i Boston havn som var lesset med 340 kister med te. Da teen ankom Boston var det en komite kalt «Komiteen for korrespondanse» som protesterte mot at skipene kom. De henstilte til Thomas Hutchinson om å gi ordre om å returnere ril England uten å lesse av. Hutchinson nektet.

Ca. 7.000 mennesker samlet seg ved Old South Church. De gjentok sin henstilling ril Hutehinson, som igjen nektet. På signal fra Samuel Adams gikk det ca. femti menn utkledt som indianere ombord i de ubevoktede skipene, brøt opp kistene og dumpet teen i havna. Det er blitt notorisk omtalt som «The Boston Tea Party» («Te-selskapet i Boston»). Hendelsen tente lunten ril en eksplosiv situasjon og var med og startet Den amerikanske uavhengighetskrigen.

I løpet av årene 1775-1781 gav den kontinentale kongress ut en stor del sedler kalt «kontinentaler». Verdien på disse sedlene ble uttrykt i spanske sølvmynter kalt «dollar.» Men konrinentalene gikk snart ned i verdi. De overgikk sterkt i tall forsyningen av spanske dollar. Amerikanerne begynte å beskrive noe som var verdiløst som, «ikke verdt så mye som en kontinental.»

I oktober 1781 ble Yorktown omringet av general George Washingtons hær på ca. 17.000 menn, og de begynte å angripe britiske tropper under generalmajor Charles Cornwallis’ kommando. Kampen varte i tre uker, og endte med Cornwallis’ overgivelse sammen med de 8.000 soldatene hans. Dette var den siste store striden i uavhengighetskrigen.

En av den kontinentale kongressens første handlinger ved krigens slutt var å løse inn alle de «koloniale lappene (kontinentalene) til 100 cent pr. dollar. Spørsmål: Hvor fikk dé alt sølvet for å innfri en valuta som «ikke var verdt så mye som en kontinental»? Her kan det gjengis det som ble fortalt av en pensjonert professor ved Harvard Universitet som underviste i en historietime på den videregående skole i Durant, Oklahoma, like etter århundreskiftet. Det er blitt meg fortalt at det skjedde ca. år 1908. Han lukket historieboka en dag, satte seg på skrivebordet sitt og sa til klassen, «Nå skal jeg fortelle dere hva som virkelig skjedde,»

Han fortalte om Den amerikanske uavhengighetskrigen av 1776, 1812-krigen og borgerkrigen. Han påstod at de alle tre var pengekriger, iverksatt av Europas internasjonale bankinstitusjoner i forsøk på å få kontroll over U.S.A’s penge-system.

Han fortalte at George Washington og hans koloniale tropper begynte å bli slitne av krigen da det kom beskjed fra visse europeiske bankmenn gjennom sin agent Alexander Hamilton, at det kunne forhandles frem til fred dersom det ble gitt bevilgning til at en sentralbank fikk lov til å etablere seg, hvor europeiske bankmenn, i særdeleshet Bank of England, ønsket kontroll over valutaen. En privat avtale ble inngått, og dermed tok krigen slutt.

Da Thomas Jefferson fikk høre om forhandlingene ble han rasende. Han sa at det å tillate europeiske bankmenn å etablere en sentralbank, for dermed å få kontroll over amerikansk valuta, var verre enn å plassere en britisk soldat i hvert hjem. Jeg vet ikke hvor riktige disse detaljene kan være. Det eneste vi har å forholde oss til er beretningen til en historieprofessor som har vært død i mange år. Det gjengis ikke i historiebøkene. Men hvis beretningen hans ikke er sann, hvorfor fikk Cornwallis da lov til å forlate U.S.A. med sine 8.000 tropper og våpenrustning, artilleri og ammunisjon? Vi tok ingen krigsbytte.

Enda et spørsmål: Hvor kom sølvet fra som løste ut de verdiløse kontinentalene ? Pengene som var blitt så verdiløse at folk tapetserte veggene sine med det. Plutselig var det flere politikere, deriblant Alexander Hamilton, som ble svært rike.

Da uavhengighetskrigen var slutt etablerte Alexander Hamilton sin sentralbank i New York City. Det sies at Thomas Jefferson var så rasende at han gikk av som representant i Washingtons regjering. Historien bekrefter ikke at Jefferson opponerte mot at Hamilton skulle få etablere banken fordi han hevdet det var i strid med grunnloven. Alexander Hamilton’s nasjonale bank tok seg av nedbetalingen av nasjonal gjeld for finansdepartmentet, mottok bestillinger fra regjeringen på nye serier med obligasjoner, og utbetalte til og med lønnen til de offendige ansatte. (2)

Thomas Jefferson var president fra 1801 til 1809. I løpet av de årene fortsatte han å være motstander av banken, og fikk etter alt å dømme flere kongressmenn med seg på at banken var grunnlovstridig. Da sentralbankens avtale over 20 år skulle opp til fornyelse i 1811, ble det avslått.

Og gjett hva som skjedde i 1812! Enda en krig! Den britiske marine begynte å rekvirere amerikanske skip og presse USA’s. borgere til å bli med i det britiske militæret. England ønsket å gi oss beskjed om at U.S.A, ikke var noen «suveren nasjon» likevel – at vi fremdeles var en vasall-stat! Konflikten ble kalt «War of l812» (1812-krigen) og britene ble igjen beseiret – eller ble de det? Den gamle professoren fra Harvard kalte det enda en fred som var blitt forhandlet frem, for i 1816 ble det utstedt en avtale på ytterligere 20 år til sentralbanken.

En av heltene fra 1812-krigen var Andrew Jackson. Han ble president i 1829, og gav uttrykk for sin forakt for sentralbanken. Han kalte de som drev den «slanger». I 1833 gav Jackson ordre til finansdepartementet om å fjerne regjeringens innskudd fra Bank of the United States og plassere dem i statlige banker. Han betalte ned den nasjonale gjelden og satte dermed U.S.A. fri fra internasjonale bankmenns kontroll. Kongressen avslo deretter å fornye avtalen for den nasjonale banken, og den gikk konkurs.

I 1836, da banken forsøkte å få fornyet avtalen, klarte Jackson å få den nedstemt. Den 8. januar 1835 betalte Andrew Jackson det siste avdraget på den nasjonale gjelden. Han var den eneste president i historien som gjorde det. U.S.A. var endelig fri fra de europeiske bankenes kontroll. Hva skjedde videre?: Mexico invaderte Texas!

Den 5. mars 1836 ble Alamo invadert av mexicanske tropper, anført av Santa Anna. Han skal ifølge historikerne ha ment å presse videre nordover mot Mason-Dixon linjen og østover mot atlanterhavskysten. Slik ville de sørlige områder av landet ha kommet i mexicansk eie. Andre tropper var stasjonert i Canada på den tiden i et forsøk på a invadere hele territoriet nord for Mason-Dixon linjen. Da det mislyktes med de to invasjonsforsøkéne begynte enkelte politikere å terge til strid mellom Nord og Sør.

Den offisielle begrunnelsen for uenigheten var slaveriet, men var det årsaken til krigen? Den pensjonerte proféssor ved Harvard sa at selv om det blir alminnelig akseptert at slaveriet var årsaken til krigen, var den virkelige grunnen kontrollen over Amerikas økonomi. Borgerkrigen var enda en «pengekrig. Vi kan ikke si med sikkerhet at Den amerikanske borgerkrigen ble satt igang av de europeiske bankene, men straks dukker spørsmålet opp: Hvem var det som stilte med penger til Konføderasjonen (sørstatene) som ble brukt til å finansiere kriger? Svaret: Europas banker.

Saken ble noe innviklet i 1849, da gull ble oppdaget i San Fransisco, California og i 1859, da Comstock malmåre ble oppdaget i Colorado. Plutselig stod de europeiske bankene utenfor. Ekte penger – gull og sølv – gav USA potensiell velstand. Dette ville virkelig bevare U.S.A. fra internasjonale bankers kontroll.

To år senere, i 1861, startet Den amerikanske borgerkrig. Abraham Lincoln nektet å låne penger fra europeiske banker til å finansiere krigen. Istedet trykket han de første ekte amerikanske sedler. Den beryktede to-dollar seddelen ble brukt til å finansiere krigen.

I årene som fulgte slet amerikansk økonomi kontinuerlig. Økonomien dalte midt i 1870-årene; så fulgte depresjonen i 1884 og panikk i 1893; og så kom det enda en panikk i 1907. Hver av dem virket som forsøk av internasjonale banker å forkrøple amerikansk økonomi i håp om å overtale kongressen til å åpne for en sentralbank. Men kongressen nektet, og selv om vi led under økonomiske nedgangstider ble den perioden preget av Amerikas største økonomiske vekst noensinne.

Den industrielle tidsalder florerte. Fri handel hadde sin blomstringstid. I 1876 ble telefonen oppfunnet, og utifra den ble våre moderne kommunikasjonsmetoder født. Kjøretøy og fly ble også oppfunnet på den tiden.

Den 4. mars 1912 ble Woodrow Wilson innsatt som U.S.A.’s 28. president Han satte umiddelbart i gang med å etablere en sentralbank. Fra plattformene under valgkampen hadde han sagt at han aldri ville tillate en sentralbank. Han sa at han ville lede an i strien mot «Wall Streets ulver» Men det viste seg dessvérre at han selv var en av de ulvene i fåreklær.

Lovforslaget ble presentert den 23 juni det samme året. Det ble gjenstand for het debatt i seks måneders tid, men i desember 1913 gikk det til slutt igjennom (Stemmingen ble foretatt etter at de fleste av senatorene og representantene hadde reist til sine respektive hjemsteder for å feire julen). Dermed ble «the Federal Reserve System» (= statens reservefondsystem) opprettet.

Gjett hva som skjedde det følgende året! 1. Verdenskrig – enda en «pengekrig»!

Straks før kl. 12:00 den 28. juni 1914, samlet skarer seg i hovedstaden til den Østerrikske provinsen Bosnia. Dé kom for å se erkehertug Francis Ferdinand av Habsburg-familien, og hans hustru, Sophie. Plutselig kom det en mann løpende og hoppet opp på stigbrettet til den kongelige bilen og avfyrte en pistol. Ferdinand ble truffet av to skudd, Sophie av ett da hun forsøkte å skjerme ham. De døde begge nesten umiddelbart.

Den 28. juli ble det dermed erklært krig. Den 30. juli beordret Russland til generell mobilisering. Den 1. august erklærte Tyskland krig mot Russland. Den 3. august erklærte Tyskland krig mot Frankrike. Den 4. august invaderte Tyskland Belgia, og slik fortsatte det Det ser ut som enda en «pengekrig.»

Så kom 1929 og depresjonen som rystet Amerika. Økonomien var ruinert. Millionærer ble tiggere. Millioner av andre mistet alt de hadde spart opp i løpet av et langt liv. Mange tok sine liv fordi de ikke klarte å takle brå fattigdom. Den skjebnesvangre dagen kom den 18. oktober 1929. President Hoover fikk skylden for depresjonen og tapte dermed valget i 1932. Men hvem og hva var egendig ansvarlige?

En ny president kom til makten på den tiden – Franklin D. Roosevelt. Den 6. mars 1933, etter sin innsettelse, utropte Roosevelt en feriedag for bankene. Amerikanere ble fortalt at alle banker var stengt i et forsøk på å demme opp for pengepanikken som spredte seg i nasjonen. Innskytere hadde tatt ut pengene sine i en slik fart at mange banker ikke hadde penger igjen å betale over disken. Men var dette hele sannheten?

Tidlig i 1930-årene opplevde ikke Amerika mangel på industriell kapasitet, fruktbar jord, dyktige og villige arbeidere, eller arbeidsomme familier som drev jordbruk.

Kommunikasjonsmulighetene mellom regioner og distrikter var de beste i verden, med telefon, telex, radio oget velordnet regjeringsdrevet postverk. Ingen krig hadde herjet i byene eller på landet; ingen pest hadde svekket befolkningen; ingen hungersnød hadde hjemsøkt landet. U.S.A. manglet bare en ting: en tilstrekkelig forsyning med penger til å gjennomføre handel og forretning med.

Bankene, den eneste kilden til nye penger og ny kreditt, nektet med vilje å låne til industrier, forretninger og gårdsbruk. Derimot forlangte de å få innbetalt avdrag på eksisterende lån, og pengene forsvant raskt fra omløp. Varer var tilgjengelige for kjøp, arbeidsoppgaver ventet på å bli utført, men pengemangelen innførte brå stillstand i nasjonen.

Gjennom denne enkle manøver ble Amerika kastet inn i en «depresjon», og grådige bankrepresentanter overtok hundretusener av gårder, hjem og forretningseiendommer. Folket ble fortalt, «Det er harde tider,» og «vi mangler penger.» Fordi de ikke hadde innsikt i systemet, ble de brutalt frastjålet sine inntekter, sine sparepenger, og sine eiendommer.

I 1934 vedtok kongressen «the Gold Reserve Act» («gull-reserveloven»). Regjeringen sluttet å lage gullmynter, og enkeltpersoner fikk ikke lenger eie gullpenger. President Roosevelt kalte inn alt gullet som private borgere hadde over hele U.S.A., og kjøpte det for 0,69 dollar pr. gram. Straks etter at gullet ble, skal vi si, konfiskert, ble verdien satt til 1,2 dollar pr. gram. Det er tydelig at det var noen som gikk av med stor fortjeneste over natten!

Og gjett hva som skjedde da! 2. Verdenskrig – enda en «pengekrig»!

Den 1. september 1939 gikk Tyskland til angrep på Polen, og lanserte dermed den mest ødeleggende krigen i menneskehetens historie. Det anslås at ca. 50 millioner mennesker mistet livet. 2. Verdenskrig kostet mer penger, ødela mer eiendom, påvirket flere mennesker, og forårsaket antagelig flere vidtfavnende endringer enn noen annen krig i historien.

Men krigen gjorde slutt på «depresjonen». Det samme bank-fellesskapet som tidlig i 30-årene ikke kunne stille med lån til hjem, mat og klær i fredstid hadde plutselig ubegrensede milliarder å låne ut til militære brakker, mat og uniformer for soldatene! En nasjon som i 1934 ikke kunne produsere nok mat å selge, kunne plutselig lage bomber til Tyskland og senere til Japan. Da det plutselig ble økning i pengeomløpet ble folk ansatt, gårdsbruk fikk selge det de produserte, fabrikker økte vaktene med to skift, og «Den Store Depresjonen» var over. Sannheten er at det var mangel på penger blant folket (forårsaket av det internasjonale bank-fellesskapet) som startet depresjonen, og en tilstrekkelig forsyning med penger gjorde slutt på den.

Det var mange årsaker til krigen, men hva var den egentlige grunnen? Verdensøkonomien var tydeligvis påvirket da U.S.A. forlot gullstandarden, og jeg minnes den nytestamentlige profetieri i Jakobs brev:

«Og nå, dere rike! Gråt og klag over all den ulykke som skal komme over dere! Rikdommen deres råtner, og klærne blir møllspist; gullet og sølvet ruster bort, og rusten skal vitne mot dere og fortære kroppen deres som ild. Dere har brukt endetiden til a samle rikdom. Men hør: Den lønn dere holdt igjen for arbeiderne som skar åkrene deres, roper høyt, og høstfolkenes nødrop har nådd fram til Herren Sebaot. Dere har levd i luksus og overflod på jorden og gjort hjertene fete til slaktedagen. Den uskyldige har dere dømt skyldig og drept, uten at noen gjør motstand.» (Jakob 5,1-6)

Idag står vi overfor et økende handelsunderskudd, et politisk ustyrlig budsjettunderskudd, og en døende dollar. Nasjonene innenfor det europeiske fellesmarked har innført en ny europeisk valuta. Hvordan vil den påvirke dollaren? Hvor traumatisk vil virkningene bli?

Tidlig i 1970-årene vedtok kongressen en lov som tillot at amerikanske borgere fikk eie gull. På den tiden begynte regjeringen å auksjonere bort Amerikas gull. Siden da har prisen på gull steget til nye rekordhøyder, gått tilbake til halvparten av sin verdi, stagnert, og nå for tiden er den svingende. Men det finnes de som forutsier at gull i løpet av noen få år igjen kan stige så høyt som til 67 dollar pr. gram. Men har VERDIEN på gullet virkelig steget? Nei, det betyr ganske enkelt at VERDIEN på dollaren har minket.

En dag vil en ny verdensøkonomi bli innført, enten det skjer tilfeldig eller det skjer ved manipulasjon. Hvordan vet jeg det? Fordi Bibelen profeterer om at det vil oppstå et europeisk forbund som vil etablere en løst organisert verdensregjering som de vil introdusere en ny verdensvaluta gjennom.

Etter at denne valutaen er blitt innført, vil ingen få lov til å kjøpe eller selge med mindre han har den rette identifikasjon – i Bibelen kalt «dyrets merke.» Spørsmål: Vil verden snart sette igang en ny krig, i lys av dagens overskrifter?
«Dere skal høre om kriger,og det skal gå rykter om krig. Se da til at dere ikke lar dere skremme! For dette må skje…» (Matteus 24,6)

Alle krigene gjennom historien har vært pengekriger- det sier World Book Encyclopedia. Det ser ut som om Bibelen er enig i dette, og profeterer også en serie fremtidige kriger som vil utkjempes på grunn av kontroll over penger. På den tiden vil det innføres en ny verdensvaluta. Til og med den berømte Harmageddon-krigen vil bli kjempet som et resultat av dette forsøket på å få kontroll over pengene. Ifølge det profetiske ordet vil antikrist en dag lede an i en bevegelse for å etablere denne nye verdens pengepolitikk – med «dyrets merke.»

1. «War», «World Book Encyclopedia», Bind 21, 1973, s. 22.
2. «Bank of the United States,» «The World Book Encyclopedia bind 2, 1973, s. 60.

Dette er Kapt. 10 fra boken «Verdens Herskere» (1989), av amerikaneren J.R. Church. Kap. 11 her.

Facebook Comments

2 Comments

  1. Pingback: Komplottet – Rik manns krig og fattig manns kamp

  2. Alle som leser denne artikkelen håper jeg tar seg tid til å se denne filmen. Svært spennende og informativ.

    http://video.google.com/videoplay?docid=-9050474362583451279

Leave a Comment

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.