Skriv ut Skriv ut

Innføring i Babylonsk mysteriereligion

Drømmen om Babylon er i aller høyeste grad i live ennå.
Drømmen om Babylon er i aller høyeste grad i live ennå.

Den falske profet er avslørt. Det begynte her:

Den første profeti

Guds påbud;
Og Gud Herren bød mennesket: Du må fritt ete av alle trær i haven; men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke ete av; for på den dag du eter av det, skal du visselig dø.” 1.Mo 2:16-17

Slik står den første og sterkeste løgnen nedskrevet i din Bibel;
Da sa slangen til kvinnen: Dere skal visselig ikke dø; for Gud vet at på den dag Dere eter av det, skal eders øyne åpnes, og Dere skal bli likesom Gud og kjenne godt og ondt.” 1.Mo 3:4-5

Guds første profeti skal oppfylles ved tidens ende;
Og jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen og mellom din ætt og hennes ætt; den skal knuse ditt hode, mens du skal knuse dens hæl.” 1.Mo 3:15

Hele den forføreriske og skjulte dødskallelse begynte ved slangens store løgn i Edens have. Deretter plantet satan sine to falske tjenere inn i menneskeheten. Innplantingen av satans plan skjedde på Nimrodsletten. Satan benytter mennesker, og det første menneske som skulle tjene Guds motstander (satan) var av Noahs ætt; ”Noahs sønn Kam fikk sønnen Kush, og Kush fikk sønnen Nimrod”. Her oppstod Babylon – Satans forfalskning av Guds frelsesverk.

Babylons grunnsten består av tre krefter; Nimrod, tok Semiramis til kone, og de fikk sønnen Tammuz. Her er alt: Solguden – himmeldronningen og den falske Messias.
Det er til denne dype grav menneskeheten lokkes, og i dag jubler og takker de forførte for sin velstand og trygghet, i skjøgens dype grav.
Gud Herren, gav menneskeslekten visdom og forstand, og forseglet dem med disse ord; ”Min sønn, bevar mine ord og gjem mine bud hos deg ! Bevar mine bud, så skal du leve, bevar min lære som din øyensten ! Bind dem på din finger, skriv dem på ditt hjertes tavle !” Osp 7:1-3
Denne Guds gave er nedskrevet som de syv stolper eller søyler. Disse står skrevet slik;

Osp 9:1 – Visdommens syv søyler
Visdommen har bygget sitt hus, hun har hugget til sine syv stolper.

Den første søyle: ”Den som er enfoldig, han vende seg hit.” 9:4
Den annen søyle: ”Til den som er uten forstand; Kom, et av mitt brød og drikk av den vin jeg har blandet.” 9:5
Den tredje søyle: ”Oppgi eders uforstand, så skal Dere leve, og gå bent fram på forstandens vei!” 9:6
Den fjerde søyle: ”Den som refser og spotter, henter seg selv vanære, og den som viser en ugudelig til rette, får skam av det.” 9:7
Den femte søyle: ”Vis ikke spotteren til rette, for at han skal hate deg! Vis den vise til rette, så skal han elske deg.” 9:8
Den sjette søyle: ”Lær den vise, så blir han ennu visere; lær den rettferdige, så går han frem i lærdom.” 9:9
Den sjuende søyle: ”Å frykte Herren er begynnelsen til visdom, og kjenne den Hellige er forstand.” 9:10

Si til visdommen: Du er min søster, og kall forstanden din kjenning” 7:4

Denne syvfoldige visdom er gitt av Gud til menneskene. Det er Gud som taler til mennesket og det er Gud som velsigner sitt folk. Dette er viktig å iaktta: Det er Gud som taler til mennesket.
Grunnen til at kommunikasjonslinjen er presisert, er fordi vi skal følge forfalskningen og få se beviset på den falske profet.
De syv Guds søyler skal vise oss avsløringen, dokumentert gjennom historien.

Her er syndens opphav – fra Eden Guds have – og her er dommen over opphavet og ødeleggeren, beskrevet i profetiens bok. Dommen over den salvede kjerub; Esek 28:12-19

«Menneskesønn ! Stem i en klagesang over Tyrus konge og si til ham: Så sier herren, Israels Gud: Du som var seglet på den velordnede bygning, full av visdom og fullkommen i skjønnhet!
I Eden, Guds have, bodde du; kostbare stener dekket deg, karneol, topas og diamanter, krysolitt, onyks og jaspis, safir, karfunkel og smaragd, og gull; dine trommer og fløyter var i full arbeid hos deg; den dag du blev skapt, stod de rede.
Du var en salvet kerub med dekkede vinger og jeg satte deg på det hellige gudefjell; der gikk du omkring blant skinnende stener.
Ustraffelig var du i din ferd fra den dag du blev skapt, til det blev funnet urettferdighet hos deg.
Ved din store handel fyltes ditt indre med urett, og du syndet; så vanhelliget jeg deg og drev deg bort fra gudefjellet, og jeg gjorde deg til intet, du salvede kjerub, så du ikke mer fikk være blant de skinnende stener.
Ditt hjerte opphøyet seg for din skjønnhets skyld. Du ødela din visdom på grunn av din glans; jeg kastet deg til jorden, jeg la deg ned for kongers åsyn, for at de skulle se på deg med lyst.
Ved dine mange misgjerninger, ved din urettferdige handel vanhelliget du dine helligdommer. Derfor lar jeg ild gå ut fra deg, og den skal fortære deg; jeg gjør deg til aske på jorden for alle deres øyne som ser deg. Alle som kjente deg blant folkene, er forferdet over deg; en redsel er du blitt, du er blitt borte – for evig tid.
» Les Esek 28:1-19

Tyrus konge (profetien om ødeleggeren og de som fulgte ham) Jes 23:15-17; ”På den tid skal Tyrus bli glemt i sytti år, så lenge som én konges dager; når sytti år er til ende, skal det gå Tyrus som det heter i visen om skjøgen: Ta din citar, gå omkring i byen, du glemte skjøge! Spill det beste du kan, syng vise på vise, så folk kan komme deg i hu! Når de sytti år er til ende, da skal Herren ta seg av Tyrus, og det skal atter få ta imot horelønn, og det skal drive utukt med alle verdens riker over den vide jord.”
Jer 27:22; ”Til Babel skal de bli ført, og der skal de være til den dag da jeg ser efter dem, sier Herren, og fører dem opp og lar dem komme tilbake til dette sted.
Jer 25:11-12; ”Og hele dette land skal bli til en ørken, til en ødemark, og disse folkeslag skal tjene Bables konge i sytti år. Men når sytti år er til ende, da vil jeg hjemsøke kongen i Babel og folket der, sier Herren, for deres misgjerningers skyld, og jeg vi hjemsøke kaldeernes land og gjøre det til evige ørkener.

Gjennom Perserkongen skjer den store overføringen av den falske Messias.
2. Krø 36:22-23; ”Så var det i perserkongens Kyros første år; da vakte Herren, for at hans ord skulle oppfylles, slike tanker i perserkongens Kyros ånd at han lot utrope i hele sitt rike og dessuten kunngjøre det ved en skrivelse: Så sier Kyros konge i Persia: Herren, himmelens Gud, har gitt meg alle jordens riker, og han har pålagt meg å bygge ham et hus i Jerusalem i Juda. Er det nogen blant eder av alt hans folk, så være Herren hans Gud med ham, og han kan dra dit.

(I 539 f.Kr. marsjerte Kyros triumferende inn i den antikke byen Babylon. Etter denne seieren satte han standarden som den gode erobreren ved å erklære det som har blitt kalt Kyros menneskerettskontrakt. Kong Kyros kom fra Akemenide-dynastiet og var den første i rekken med persiske herskere, grunnlagt av Akamenes, persernes høvding, rundt 700 f.Kr. Kilde: Wikipedia)

clip_big1Guden Mitra blei plantet i Persia og har sin opprinnelse derfra, og det var Perserkongen som skulle komme med denne falske guden til Babylon. I Babylon blei den mottatt med åpne armer av Babylons vise menn. I Babel blei denne falske guden forvandlet, bearbeidet, til Babylons mysterier og falske lære, og deretter innført i Babylons mysteriereligion.

Her er noe klipp fra historien:
(kilde: THE ORIGINS OF THE MITHRAIC MYSTERIES – Oxford University Press, 1991 og Kirkehistorie.no)
Den babyloniske legende sier; Mithra himmelfart påståes å ha skjedd i år 208 f.Kr, 64 år etter sin fødsel. Avgudens fødsel må ha skjedd i år 272 f Kr. – men den var plantet i Perserriket lenge før den tid. Gudens opphav blei forvandlet, fra Persia-myten til Babylons mysteriereligion.

(Fra Kirkehistorie.no – «Mithraism The Legacy of the Roman Empire´s Final Pagan State Religion.») sitater:
Da babylonerne overtok Mithra-ritualene og mytologien fra perserne, gjorde de en grundig re-definering av Mithra-mysteriet, og omskapte denne legenden til en teologi for menneskeheten.
Det babylonske presteskap innlemmet Ahura-Mazda i guden Baal, Anahita i guden Ishtar og Mithras i Shamash, deres gud for rettferdighet, seier og beskyttelse. Som et resultat av babylonernes solbetraktninger og astronomiske beregninger, ble Mithras senere tiltalt av romerske tilbedere som ”Sol invictus”, eller den uovervinnelige sol.
Solen selv ble ansett å være ”øyet til Mithras”.
Mithras var kjent som sannhetens gud, og herren av det himmelske lys. Legenden sier at ”guden hadde uttalt; ”Jeg er en stjerne som går med dere og skinner ut av dypene
”.

Babylons mysteriereligion blei også utstyrt med syv søyler. (den første forfalskningen av Visdommens syv søyler) Forfalskneren ville være gud i alt, også hva angår makt og undertrykkelse, noe som var det motsatte av Guds velsignelse og visdom.
De falske søyler taler ikke fra Gud til mennesket, de taler fra menneske til menneske. Det er den jordiske gud – satan – som taler og styrer mennesket. Beviset ligger i Babylons syv søyler;
Babylons Mitrasmysteriene var inndelt i 7 tjenestegrader:
1. Corax (kråke)
2. Nympus (han-fugel – bildet på brudgom)
3. Miles (soldat)
4. Leo (løve som bar en ildrød kappe med langt slep)
5. Peres (perser – bar en grå tunika)
6. Heliodromus (sol-løper – som bar rød drakt med gult belte og en strålekrone)
7. Pater (fader)

Overføringen av Perserrikets gud med re-dannelsen fra Babylons mysteriereligion, til Grekenland kalt Romerriket, gikk smertefritt. Babylons mysteriereligion av guden Mitra, blei mottatt med åpne armer i Grekerland, noe som skal vises senere.
Leser vi Daniels bok om Væren og gjetebukken, vil vi forstå hvorfor det står skrevet;
Da sa han: Vet du nu hvorfor jeg er kommet til deg? Nu må jeg vende tilbake for å stride mot Persias fyrste; og når jeg drar ut, da kommer Grekenlands fyrste.” Dan 10:19
Det handler om Guds motstander, kledd i den falske Messias drakt. Det er dette historien beretter for oss. Vi er ved avslutningen, men ennu har ikke ropet lydet; ”det skal ikke være mere tid
”.

Jødedommens fødsel.

Under oppholdet i Babylon var det mange av Juda, kalt jøder, som vendte seg til den Babylonske mysteriereligion, men disse hevdet å være av Abrahams ætt, noe som skilte dem ut fra perser gudens dyrkelse. De antok Babylons mysterier og nedtegnet dem i sin lærebok – Kabbala. Boken er forresten ikke tilgjengelig for andre enn de som er av Jødedommen. Likeså nedtegnet de sin egen lærebok kalt Talmund. Om denne sier tilblivelsen; «Talmud er en av menneskehetens store intellektuelle prestasjoner, et dokument så konsentrert, så vanskelig tilgjengelig, at det har holdt skarpe hjerner beskjeftiget i mer en et og et halvt årtusen.» (Adin Steinsaltz, Talmud ekspert og rabbiner.) I de 15O årene som fulgte etter ødeleggelsen av Templet i Jerusalem, i år 70, var akademier av rabbinske kabbalistiske vismenn rundt om i Israel opptatt av å finne et nytt grunnlag for å bevare det jødiske folkets egenart. Dette nye «åndelige» rammeverket ble skrevet i Misjna, og som ble utarbeidet av Jehuda ha-Nasi i begynnelsen av 200 tallet. Misjna var et selvstendig verk som ikke inneholdt begrunnelser i form av henvisninger til gamle testamente, som var de gamle jøders Bibel – den gang Gud var iblant dem. Måten å presentere stoffet på og til og med den hebraiske stilen hadde et særpreg som skilte seg helt ut fra Mosebøkenes tekst. Altså er Talmud et ikke bibelsk verk. Det er djevelen selv som har inspirert Talmud gjennom Zions Eldste, rabbinerne som hadde fått Jesus korsfestet, og som forfulgte de ekte jøder som fulgte Jesus og fikk disse kastet i fengsel. Det finnes to versjoner av Talmud, og Jacob Neusner skriver: Det hebraiske ordet Talmud betyr «studium» eller «læring».
Når noen nevner ordet Talmud, sikter de vanligvis til den babylonske Talmud. Det er den som er blitt mest studert og kommentert i århundrenes løp. Neusner mener at den palestinske Talmud er «et kompetent verk», mens den babylonske Talmud er «et genialt verk» .

Jødedommen – i Bibelen kalt for dyret – (de som sier de jøder, og ikke er det, men er Satans synagoge) ville også ha sine syv søyler, siden de mente å være av ”Abrahams ætt”.
Forfalskningen skulle fortsette, fra Babel til de jøder som mottok Babels gud og mysterier.
Her er jødedommens syv noaiske bud slik de selv erkjenner dem:
(Oversatt fra Isidore Epsteins bok Judaism., Penguin Books 1973, s. 141-142)
Jødedommen sier; Felles for alle mennesker er ansvaret for å holde de ”Noahs syv bud”. Disse forskriftene, som de talmudiske lærere utledet fra sine tydninger av de bibelske tekstene, er å avholde seg fra:
1. Avguderi.
2. Blasfemi.
3. Incest.
4. Mord.
5. Tyveri.
6. Å spise et lem som er revet løs fra et levende dyr.
7. Og de skal holde budet for utøvelse av rettferdighet.

”Enhver som styrer sitt liv etter disse syv forskriftene fullender, ifølge den talmudiske lære, sin umiddelbare oppgave som en medarbeider for Gud. Men mer fyldig i innhold og av en høyere karakter må en Israels sønns bidrag være. Som Guds utvalgte folk som bærer ansvaret å fremme den guddommelige rettferd på jorden, må jøden være grundig lydig mot Torah, der Guds moralske vilje er åpenbart.
Dette kallet fra Gud legger på individet et enormt ansvar. Å unnlate å ta imot Guds kall er en synd. Slik en overtredelse fører til fremmedgjøring fra Gud, med alle de frustrasjonene og ruinering av livet dette innebærer.”

Studere vi de syv Noaiske bud så er de ”påbydende”, det vil si at de er mer å regne som forskrifter, enn bud, noe som den Talmudiske lære bekrefter. De syv Noaiske bud taler fra menneske til menneske og har derfor ingen åndelig inspirasjon.
De er et jordisk verk som stammer fra forføreren i Eden, Guds have.

(Fra Kirkehistorie.no «Mithraism. The Legacy of the Roman Empire´s Final Pagan State Religion.»)

clip_big2Maleri av Mitraguden, fra tidlig Romertid.

”Overføringen av Mitrars mysteriereligion, fra Babylon til Romerriket skjedde, i følge den greske historikeren Plutarch (46-125 e.Kr), ved at Mithras blei introdusert til Italia med pirater fra Cilicia (sør øst Tyrkia) som så innviet romerne i religionens hemmeligheter.

Da Commudus (Keiser fra 180–192 e.Kr) ble innlemmet i Mithra-religionen, begynte en tidsperiode med sterk støtte til Mithraismen som inkluderte keisere som Aurelian, Diocletioan og den frafalne Julian kalte Mithras ”sjelenes veiviser”.

Alle disse keiserne tok mithra-titler som ”Pius” (gudfryktig), ”Felix” (velsignet) og ”Invictus” (uovervinnelig). Fra denne tid av legitimerte den romerske ledelse deres stilling etter guddommelig rett, i motsetning til arv eller senatets stemmer.
Den babylonske astrologiske innflytelsen innen mithraismen medvirket til etableringen av soltilbedelse som den ledende religionen i Roma. I år 218 prøvde den romerske keiseren Heliogabalus (som ble plassert på tronen som 14 åring) å opphøye sin gud, Emesas’ Baal, til øverste guddommelige rang ved å underordne hele den gamle gudeverdenen. Heliogabalus ble raskt tatt av dage på grunn av sin streben etter solguddommelihet, men et halvt århundre senere inspirerte Heliogabalus forsøk, keiser Aurelian til å starte tilbedelsen av ”Sol Invictus”.
Sol invictus ble også opphøyet til det øverste nivå på den guddommelige rangstige, og ble en spesiell beskytter for keisere og for keiserriket.
Kort tid etter ble tittelen Sol invictus overført til Mithras.
Mithras ble også forenet med sol-guden Helios, og ble kjent som ”Den store guden Helios-Mithras”. Keiser Nero innførte den strålende kronen som symbol på hans suverenitet for å etterligne prakten fra solstrålene, og for å vise at han var legemliggjøringen av Mithras. Keisere fra den tid av, hevdet at de var bestemt for tronen i egenskap av å ha blitt født med solens guddommelige herskemakt.
Mithra-tilbederne trodde at den menneskelige sjel kom ned til jorden ved fødselen. Målet for deres religiøse søken var å oppnå sjelens oppstigning ut av denne verden igjen ved å oppnå passasje gjennom syv himmelske porter, tilsvarende de syv grader av innvielse. De syv gradene i mithraismen var Mitras syv grader eller søyler: Corax (kråke), Nymphus (Hann-fugl), Miles (soldat), Leo (løve), Peres (perser), Heliodromus (sol-løper) og Pater (far); hver grad var beskyttet av Merkur, Venus, Mars, Jupiter, månen, solen og Saturn.
Presteskapet i Mithraismen hadde som plikt å opprettholde den uavbrutte hellige flammen ved alteret, påkalle dagens planet, utføre offerhandling for etterfølgerne og lede ved innvielser. Mithra-prestene var kjent som Patres Sacrorum, eller Fedre av de Hellige Mysterier.”

Tauroboliumet

Mens Mithras ble tilbedt omtrent utelukket av menn, deltok de fleste av koner og døtre til mithraister i tilbedelsen av Manga-Mater, Ma-Bellona, Anahita, Cybele og Arthemis. Disse gudinne-religionene praktiserte et gjenfødelses-rituale kjent som ”Taurobolium”, eller okse-offringen, hvor blodet fra det slaktede dyret dryppet ned på den innviede, som da lå fullstendig gjennombløtet i en grop nedenfor. Som resultat av samværet med de som utførte dette ritualet, tok mithraistene snart opp Taurobolium-ritualet som deres eget.
Den store festivalen på Mithra-kalenderen ble avholdt den 25. desember, og den sekstende hver måned ble helligholdt for Mithras. Den første dagen i uken var dedikert til solen, hvortil bønner ble deklamert om morgenen, ettermiddagen og kvelden. Gudstjenester ble avholdt på søndagene, og med klokkeklang og lovprisninger ble det ofret til Mithras. Ved store anledninger, tok ”mithras soldater” del i sakramentet med brød og vin, hvor hellige okser ble ofret (Taurobolium).

clip_big3På det eksakt samme sted som hvor det siste Taurobolium fant sted ved enden av det fjerde århundre, i Phrygianum, står i dag Vatikanets St. Peters Basilika.
Som den siste hedenske religion i det romeske riket, banet mithraismen vei for kristenheten ved å overføre de ”bedre elementer” ved hedenskapet fra denne religionen.

(Maleriet er fra en av Mitras underkordiske tempel-saler)

Fra Babylon til Vatikanet

Kopieringen av Babylons hedenskap – Mitras mysterie-religionen – skjedde rett og slett ved at hedenskapen blei overført i en annen drakt, nemlig ikledd en Bibelsk drakt. Denne overføringen er blitt kalt for ”kristning av hedenske symboler og ritualer”. Hele kopieringen er u-bibelsk og har ingen ting med Guds sannhet å gjør.
Det er en uovervinnelig kløft mellom Vatikanets kopier og Guds Ords sannhet.

Her kommer bevisene på overføringene – kalt kristning av Babylons hedenskap:
Fra Mitras soldated til Jesuitter-eden;
Mitras mysteriereligion hadde et spesielt rituale ved opptakelse av Romerske soldater under Mitradyrkelsen. Her er noen klipp fra kilden: («Mithraism. The Legacy of the Roman Empire´s Final Pagan State Religion.»)
Den romeske soldats første plikt ved innrullering i armeen var å sverge lydighet og hengivenhet til keiseren. Absolutt lojalitet til autoritetene og til medsoldater var en hoved-dyd, og mithra-religionen ble det ultimate redskapet for denne brorskapslydighet.
Mithras var en kysk gud, og hans tilbedere ble innpodet aktelse for sølibatet.
I øynene på romerske soldater ble motstand mot onde handlinger og udødelige handlinger like skattet som seier i æresrike militære bragder.
Mitraismen var en urtypisk mysteriekult og et hemmelig brorskap. Like ritene til Demeter, Orpheus og Dionysus, ble kandidatene i mithraismen opptatt ved hemmelige seremonier, der meningen kun var kjent av de innviede.
Mithra-tilbederne trodde at den menneskelige sjel kom ned til jorden ved fødselen. Målet for deres religiøse søken var å oppnå sjelens oppstigning ut av denne verden igjen ved å oppnå passasje gjennom syv himmelske porter, tilsvarende de syv grader av innvielse. De syv gradene i mithraismen var: Corax (kråke), Nymphus (Hann-fugl), Miles (soldat), Leo (løve), Peres (perser), Heliodromus (sol-løper) og Pater (far); hver grad var beskyttet av Merkur, Venus, Mars, Jupiter, månen, solen og Saturn. (Katolismen har kopiert denne gradspassering til SKJÆRSILDEN)
Ved opptakelse drakk soldaten vin fra en cymbal for å anerkjenne det som kilden for rituell ekstase. Så spiste han en liten bit av et brød plassert på en tromme, for å symbolisere hans aksept av Mithras som kilden til hans mat. Brødet hadde blitt belyst av solstråler. Ved å spise brødet tok tilbederen del i den guddommelige vesen av solen selv.
Når en nyopptatt nådde rang som Miles (soldat), ble han tilbudt en krone, som han skulle nekte å ta imot med å si ”Kun Mithras er min krone”. Det uutslettelige korsets merke, et symbol på solen, ble så svidd inn i hans panne med et varmt jern for å symbolisere gudens eierskap over ham.

clip_big4Tilbederne brukte huler og grotter som templer hvor det var mulig, eller i det minste gav de templene en indre framsyning av å være under bakkenivå ved å bygge trappetrinn ned til inngangen.

Her er et maleri fra en av de underjordiske templer hvor disse opptaksseremoniene foregikk.

Jesuitter-eden er en kopi fra Mitra mysterie-religionen. Kilde: (Romanism vs. Americanisrn» av T.W. Callaway, 1923, s 58 – 61) : Sitatklipp: ”Jeg – – -, nå i den Allmektige Guds nærvær, den velsignede Jomfru Maria, den velsignede erkeengel Mikael, den velsignede Døperen St. Johannes, de hellige apostler St. Peter og St. Paulus, og Helgnene og de Hellige Himmelske Hærskarers nærvær, og til deg min åndelige far, den øverste General i Jesuittsamfunnet, som er grunnlagt av St. Ignatills Loyola, under Paul IIIs pontifikat, og har eksistert til denne tid, erklærer og sverger jeg ved Jomfruens morsliv, Guds livmor, og ved Jesu herskerstav, at Hans Hellighet, Paven, er Kristi viseregent, og er det sanne og eneste hode for den Katolske Universelle Kirke eIler Universelle Kirke over hele jorden; at han i kraft av bindingen og løsningen gitt til Hans Hellighet av min Frelser, Jesus Kristus, har makt til å avsette hedenske konger. prinser, stater, fellesskap og regjeringer, der alle er ulovlige uten hans hellige godkjennelse, og at de trygt kan ødelegges. Derfor, til det ytterste av min makt, vil jeg forsvare denne doktrine og hans Hellighets rett og skikk mot alle egenmektige blant hvilken som helst av de hedenske eller protestantiske autoriteter, spesielt blant den Lutherske kirke i Tyskland, Nederland, Danmark, Sverige og Norge, og de nåværende påståtte autoriteter og kirker i England og Skottland, og grener av de samme nå etabler1 i Irland. og på Amerikas kontinent og andre steder, og alle tilhengere med hensyn til at de er egenmektige og hedenske. i opposisjon til den Hellige Moderkirken av Rom.”

Jeg lover og ærklærer videre at jeg, til tross for at jeg er gitt dispensasjon til å anta enhver hedensk religion for å utbre Moderkirkens makt til å holde hemmelig og privat alle hennes agenters rådsmøter fra tid til annen, ettersom de betror meg, ikke skal bekjentgjøre, direkte eller indirekte, i ord, skriv eller på noen som helst måte, men å utføre alt som blir lagt fram, pålagt eller åpenbart meg, av deg, min åndelige far, eller noen annen av denne hellige pakt.
Videre lover og erklærer jeg at jeg vil, når anledningen byr seg, starte og føre ubarmhjertig krig, hemmelig eller åpenlyst, mot alle kjellere, protestanter og liberale, som jeg er anvist å gjøre, for å utrydde og utslette de fra jordens overflate, og jeg vil ikke skåne verken kjønn, alder, eller tilstand, og jeg vil henge, ødelegge, koke, flå, og kvele og begrave levende disse beryktede kjetterne: rive opp deres mager og livmorene til deres kvinner og knuse deres barns hoder mot veggen, for å tilintetgjøre for alltid deres avskyelige rase”
”Alt dette sverger jeg, – – – -, ved den velsignede Treenighet, og det velsignede Sakrament, som jeg nå skal motta, å utføre, og for min del å bevare ukrenkelig; og jeg kaller hele den himmelske og herlige Hærskare som vitner for mine oppriktige hensikter å holde denne eden.
Som vitne på det tar jeg dette mest hellige og velsignede Nattverdens Sakrament, og vitner for det, med mitt navn skrevet med denne dolkens spiss, dyppet i mitt eget blod, og forseglet i denne hellige paktens åsyn.

(Dette er ufattelig grusomt, så disse sitatene får være nok – Hele eden kan fremskaffes)

Ved overgangen fra Mitras mysteriereligion i Rom, til dannelsen av den Katolske kirke, fulgte Mitras syv søyler som var plantet av forføreren i Eden – Guds have. Den katolske kirke ”kristnet” disse og kalte dem for sakramenter. Disse er velkjente, og har denne oppbygging;

1. Dåp
2. Nattverd
3. Ektevigsel
4. Ordinasjon
5. Konfirmasjon
6. Skriftemål
7. Sykesalving.

Disse syv sakramenter skal behandles hver for seg, for å vise overgangen fra Mitras guden til den falske lære, kalt skjøgen.
Det endelige stoppested for Guds motstander skulle bli den Katolske kirke.
Her er arenaen for satans angrep på Guds frelsesplen. I Guds Ord er denne skjøge nøye beskrevet og dommen over henne og hennes tilhengere også nøye beskrevet. Men det var forutsagt at menneskene skulle tro løgnen og gå fortapt.
Det er ennå nådetid – be om omvendelse – gå ut fra skjøgen – søk Gud Herren før det er for sent.

Her er de sakramentale kopier fra Babylons mysteriereligioner;
BARNEDÅPEN – (Kilde:Teologisk forum) ”Den katolske dåpshandling har sine røtter fra eldgammel hedenskap. Etter Semiramis ”himmelfart”, dukket det opp en annen gud – det var regnguden. Legenden sier at denne guden gråt slik at hans tårer flommet over jorden. Herfra kommer skikken med å beskytte barnet fra å bli skyllet bort fra jorden, ved å bruke tårene til regnguden.
Pateren eller presten sprutet noe av ”tårevannet” over babyens kropp. Vannspruten skulle gi en slags beskyttelse mot regnguden og roe ham ned. Ritualet ble overlevert gjennom Medo-Persia til og derfra til Grekenland og Rom. Alle som kom til de høytidelige ofringene hos grekerne, ble renset med vann. Ved inngangen til templet var det plassert et kar fylt med hellig vann. Dette vannet ble helliggjort ved at en brennende gren ble tatt fra alteret og dyppet i vannet. Den brennende grenen var et symbol på ildguden.”
Skikken er som sagt arvet fra Mitras – Babylons mysteriereligion. I Babylon ble små barn renset for medfødte «onde ånder» ved en vannsprinklingsseremoni. Dette er arvesyndens og barnedåpens røtter, som Den katolske kirke har plukket opp og videreført.
Fra den Katolske kirkes sakramenter står begrunnelsen for innføringen av barnedåp: ”De første begrunnelser for barnedåpen, var prinsippet om ” at ikke noen skulle tilbakevises fra den guddommelige nåde” (slik lyder det nesten ordrett den dag i dag)
Den katolske biskop Cyprianus begrunnelse var at ”barnet begynner med å gråte, ved sin fødsel, og på den måte begynner det å rope og kalle på vår hjelp”.
Biskop Cyprianus og hans meddbrødre mente ”det var bedre å døpe et barn uten bevissthet til tro, enn at det skulle dø uten å være helliget”. Biskop Cyprianus lærte at barnet var djevelens eiendom ved fødselen, og at det var inntatt av en ond ånd. Denne djevelånden skulle drives ut ved barnedåpen. Han som døpte barnet, skulle drive ut den onde ånden, hvor ritualet lød slik; ”jeg besverger deg, du vonde ånd, at du farer ut av denne tjener/tjenerinne”.
Men dette var ikke nok. Barnet skulle selv si fra seg djevelen. Han som døpte, spurte derfor; ”avsverger du deg djevelen?” Fadderen svarte da i stedet for spedbarnet, ved å si ”ja”. Dermed var spedbarnet blitt et Guds barn. (Her blei ”fadderskapet” innført – et u-bibelsk ansvar)

Et spedbarn har verken utviklet sine syndige tilbøyeligheter eller sin egen tro.
Om barna sa Jesus: «La de små barn være, hindre dem ikke fra å komme til meg, for himmelens rike hører sådanne til». (Matt. 19:14)
Jesus sier: ”Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt
Mark 16:16
Bibelens dåp er en troende (voksen) dåp, ved neddykkelse – ikke for magisk å trylle bort nedarvet syndeskyld eller onde ånder – men «en god samvittighets pakt med Gud ved Jesu Kristi oppstandelse.» 1. Pet. 3:21.
Måtte de villfarne mennesker som er fanget i skjøgens grav våkne og omvende seg til Gud.

NATTVERD – stammer fra Mitras mysteriereligion. Menaderne (dyrkeren av Mitra guden) stod for dionysoskulten, og de dro til et passende berg for å feire Dionysos orgier. På berget nådde orgien sitt høydepunkt da et dyr ble fanget, helst en okse. Menaderne rev istykker dyret med bare hendene, spiste kjøttet rått og svøpte seg i fellen. Man spiste opp sin gud, Dionysos legemliggjort i dyreskikkelse, for å forene seg med ham og bli delaktig i hans overnaturlige kraft.

Den Babyloniske rebehandlingen av Mitra, forandret noe på denne dionysoskulten.
De gikk over fra kjøtt til vin og brød. ette er historieske bevis på utviklingen; Transesubstansritualer var et hedensk påfunn. Slike ritualer var kjent i Rom som Ceres’ korn og Bacchus’ vin. I Mithraismen ble et hellig måltid bestående av brød og vin feiret. I Egypt ble en kake vigslet av en prest og ble til Osiris’ kjød. Denne ble så spist og vin ble tatt som en del av ritualet. I Mexico spiste de innfødte en melkake som ble vigslet av en prest, som hevdet at det var blitt gudens kjød.
Den Babyloniske Mitras mysteriereligion hadde sine egne ritualer – noen små utklipp;
Renselse gjennom en rituell dåpshandling var nødvendig for de troende, som også tok del i en seremoni hvor de drakk vin og spiste brød som symboliserte kroppen og blodet til guden.
Den innlemmede (opptak til Mitra) drakk vin fra en cymbal for å anerkjenne det som kilden for rituell ekstase. Så spiste han en liten bit av et brød plassert på en tromme, for å symbolisere hans aksept av Mithras som kilden til hans mat. Brødet hadde blitt belyst av solstråler, så ved å spise brødet tok tilbederen del i den guddommelige vesen av solen selv.
Den store festivalen på Mithra-kalenderen ble avholdt den 25. desember, og den sekstende hver måned ble helligholdt for Mithras. Den første dagen i uken var dedikert til solen, hvortil bønner ble deklamert om morgenen, ettermiddagen og kvelden. Gudstjenester ble avholdt på søndagene, og med klokkeklang ble lovprisninger ble ofret til Mithras. Ved store anledninger, tok ”mithras soldater” del i sakramentet med brød og vin i det hellige okser ble ofret (Taurobolium).
Mithraismen banet vei for bedrageren, ved å overføre elementer fra hedenskapen til Vatikanet.

Den Katolske kirke sier dette om Nattverden:

Korsofret blir fornyet på en ublodig måte i den hellige messe. Her ofrer Kristus ved prestens hender, seg atter til sin himmelske fader, men under brødets og vinens skikkelse. Det hellige messeoffer er altså et og samme offer som korsofret; for i begge tilfeller er det Kristus selv, som både ofrer og ofres. Men måten det skjer på er ikke den samme i begge tilfeller. På korset døde Kristus virkelig; i denne hellige messe dør han ikke, men han gjenofrer der på en underfull måte sin korsdød for oss til sin himmelske fader.” (kilde: sakramenter – Katolske kirke)

I de katolske skrifter står det skrevet om innstiftelsen av nattverden, og arkitekten bak den falske nattverd sier følgende: ”Om noen synes dette er vanskelig, får de trøste seg til at den store teologen Thomas Aquinas (1225-1274) som langt på vei utformet forvandlingslæren, skrev i sitt verk «Summa Theologiae» at det er vanskeligere enn skapelsen, og da så. (Sth. III, q. 75, a.8, ad tert)” (Sakramentets materie. Teologene tok i middelalderen i bruk begreper fra den greske filosofi for å prøve å si noe om forvandlingsmysteriet som egentlig er ufattelig for mennesker De kalte forvandlingen en «transsubstansiasjon»)
Så utrolig og så ufattelig kan et hedensk offermåltid bli ikledd en ”kristen lære” fra kirken.
(Kilde: Den katolske kirkes sakramenter: fotnoter)

Tilbake til historiske bevis:
Fra Andre Makkabeerbok 6:7-9: ”Ved den månedlige feiringen av kongens fødselsdag ble jødene med brutal makt tvunget til å delta i hedenske offermåltider. Og når festen for vinguden Dionysos kom, måtte de gå i festopptog for Dionysos med eføykrans på hodet. 8 Etter forslag fra Ptolemaios gikk det også ut en forordning til de greske byene som lå nærmest, om at de skulle gå fram mot jødene på samme måte og arrangere offermåltider; 9 de som ikke frivillig gikk over til de greske skikkene, skulle drepes.” (skrevet ca 100 år f.Kr og dekker perioden fra 180-161 f.Kr)
(I gresk mytologi var Dionysos (også kjent som Bacchus i romersk mytologi) halvt gud og halvt menneske, sønn av Zevs og Semele, datteren til kong Kadmos av Theeben. Han var gud for fruktbarheten, vinen og livskraften. Dyrkelsen av ham var veldig utbredt, og det ble holdt store og ville fester til ære for ham to ganger i året, såkalte dionysier. Dette er utførlig beskrevet i Euripides tragedie Bakkantinnene. – kilde:Wikipedia)

Klipp fra den historiske kalender for den Katolske Kirke – innføring av doktriner:
1198-1216: Innocens 3.- Paven er Vicarius Christi: Kristi stedfortreder og formidler mellom Gud og menneskene
1215: Jødene må bære merke på klærne, transsubstasjonslæren blir dogme, årlig botsplikt innført

Er den Bibelske Nattverd et måltid?
Da Peter vender seg, ser han den disippel følge med som Jesus elsket, og som lå opp til hans bryst ved nattverden og sa: Herre! Hvem er det som forråder deg?” Joh 21:20
Jesus innstifter nattverden efter måltidet (Joh 13:4-17)
”For jeg har gitt eder et forbilede, for at Dere skal gjøre som jeg har gjort med eder.”
Nattverden er en paktshandling – en bekreftelse på dåpens bad, som er pakten i Jesu Kristus.
Det står ikke i menneskelig makt å invitere til nattverd.
Vi kan ikke dele ut brød og vin til frelse og tilgivelse.
Vi kan kun åpne vårt hjerte for Guds kallelse, og resten er av nåde.
Frelsens nåde kommer fra Gud Herren, ved Jesus Kristus. Gjennom brødet (evangeliet) og kalken (den nye pakt i Jesu Kristi blod) mottar vi Guds veiledning og visdom.
Vi kan kun åpne vårt hjerte for Guds kallelse, og resten er av nåde.

Skildringen av brødet og vinen (kalken) er den Hellige Ånds overføring av visdom (brødet) og pakten (blodet). Det er den daglige mat som skal inntaes som Åndelig føde og veiledning. Derfor står det at denne skal spises, et speilbilde på at uten føde vil kraften forsvinne fra mennesket.
Nattverden – paktshandlingen – er gitt av Gud ved Jesus Kristus.
Nattverden er fotvaskingen: ”—For den som er badet, trenger ikke til å vaske annet enn føttene, men er ren over det hele; Dere er rene, dog ikke alle.” Joh 13:10
”Har nu jeg, eders herre og mester, vasket eders føtter, så er også Dere skyldige å vaske hverandres føtter. For jeg har gitt eder et forbilde, for at Dere skal gjøre som jeg har gjort med eder.” Joh 13:14-15
Nattverden er en pålagt paktshandling fra Jesus Kristus. En årlig paktshandling i stedet for påskelammet. Denne paktshandling – nattverd – skal kun foretaes mellom Guds paktfolk, de som er døpt til omvendelse; ”Peter sa til dem: Omvend eder, og enhver av eder la seg døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal Dere få den Hellige Ånds gave!” Apg 2:38

Konfirmasjon (fermingen) – Denne sakramentale handling er også et konstruert byggverk fra den Katolske kirke.
For å få svar på hva den Katolske kirke mener med konfirmasjonen, må vi søke opplysninger hos dem selv. Informasjonen er hentet fra den Katolske Kirkes websider: Ferming / konfirmasjon :
”I fermingen mottar vi den Hellige Ånd, som styrker oss og gjør oss til myndige kristne og Kristi stridsmenn. Selve ordet «ferming/konfirmasjon» finner vi ikke i Bibelen (det dukker opp på galliske bispesynoder i 439 og 441), men vi finner beskrivelser f.eks. i Apostlenes Gjerninger 8,15-17 og 19,5-6, og i Hebreerbrevet 6,2. Sakramentet meddeles de døpte med håndspåleggelse og salving med hellig krisma. Det er noe langt mere enn den lutherske forbønnshandling som kalles konfirmasjon, eller en høytidelig gjentagelse av trosbekjennelsen. Det er et sakrament, som gir oss den Hellige Ånds syv gaver: «visdoms og forstands ånd, råds og styrkes ånd, kunnskaps og fromhets ånd, gudsfrykts ånd» (Jes. 11,1-2). (Kilde: den katolske kirke)

Dette sakrament har sine røtter fra Mitra – Babylons mysteriereligion.

Den innlemmede drakk vin fra en cymbal for å anerkjenne det som kilden for rituell ekstase. Så spiste han en liten bit av et brød plassert på en tromme, for å symbolisere hans aksept av Mithras som kilden til hans mat. Brødet hadde blitt belyst av solstråler, så ved å spise brødet tok tilbederen del i den guddommelige vesen av solen selv. Når en nyopptatt nådde rang som Miles (soldat), ble han tilbudt en krone, som han skulle nekte å ta imot med å si ”Kun Mithras er min krone”.
Det uutslettelige korsets merke, et symbol på solen, ble så svidd inn i hans panne med et varmt jern for å symbolisere gudens eierskap over ham.
” (kilde: Kirkehistorie.no)

Den Katolske kirke sier at dette sakrament tildeles for å få den Hellige Ånds syv gaver, og viser til profetien om Messias som skal fødes (Jes. 11,1-2). Guds syv gaver til visdom og forstand skal gies fra Gud Herren, slik de er spesifisert fra Osp, ved innledningen av dette skriv;

Den første søyle: ”Den som er enfoldig, han vende seg hit.” 9:4
Den annen søyle: ”Til den som er uten forstand; Kom, et av mitt brød og drikk av den vin jeg har blandet.” 9:5
Den tredje søyle: ”Oppgi eders uforstand, så skal Dere leve, og gå bent fram på forstandens vei!” 9:6
Den fjerde søyle: ”Den som refser og spotter, henter seg selv vanære, og den som viser en ugudelig til rette, får skam av det.” 9:7
Den femte søyle: ”Vis ikke spotteren til rette, for at han skal hate deg! Vis den vise til rette, så skal han elske deg.” 9:8
Den sjette søyle: ”Lær den vise, så blir han ennu visere; lær den rettferdige, så går han frem i lærdom.” 9:9
Den sjuende søyle: ”Å frykte Herren er begynnelsen til visdom, og kjenne den Hellige er forstand.” 9:10

Kirkens sakrament er et ufattelig hån mot Guds Ånd, hvor kirken egentlig har kopiert sin egen visdom (Osp 9:4-10) men som er forfalsket og overført til falske sakramenter i den Katolske kirke.
Kirken stiller seg foran Gud. Forfalskningen skjer fra menneske til menneske. Guds veiledning og velsignelse er totalt fraværende.
Ikke alle vet at de har gjort en gal gjerning ved å dyrke disse falske sakramenter. La oss be for alle de som har gjort denne handling, at de må fatte omvendelse og bli renset fra skjøgens bedrag.

Sakramentene – Ektevigsel – Ordinasjon – Skriftemål og Sykesalving er alle en ytre tjenestehandling, oppkonstruert og inntektsbringende for den Katolske kirke.

Kilde:Apolgetisk forum: ”Den katolske kirkes prestehierarki, er en kopi av Babylons hierarkiske prestesystem, og representerer derfor et falsum i kristen sammenheng. Det finnes ingen nytestamentlig modell for en overordnet prestefunksjon.
Å plassere biskoper over prester, og som igjen har læremyndighet og doktrine-fastleggelse over legfolket, er en løgn og et bedrag.
Faktum er at Den katolske kirke åpent bekjenner, at den «hellige» Ignatius` «guddommelig åpenbaring,» som er sagt å stadfeste hierarkiet, er en forfalskning. (Cathol. Encycl. VII, side 339.

I samme verk, side 334, er denne falske hierarki-ideen, nevnt som et eksempel på en «dogmatisk tradisjon,» som er umulig å tilbakeføre til Guds Ord. Protestantiske menigheter som har kopiert det katolske hedenskapets biskop, prest og legfolk-hierarki, har et oppgjør foran seg. Det samme gjelder samfunn, som nok unngår den falske prestetittelen, men har utviklet et pastoralt hierarki, med samme funksjon som pavemakten.”

Her er noen eksempler fra pavekirkens egen litteratur:
«Vi er simpelt hen tvunget til å innrømme, at en gradvis forfalskning av kristendommen begynte svært tidlig,» Cath. Encycl. III, side 484.

«Katolske skribenter i det 4de. århundre, hadde en tendens til å beskrive mange tradisjoner som apostoliske, enda de overhodet ikke hadde noen slik fortid,» Cath. Encycl. III, side 484.

«Vi henviser ikke til noen bibeltekst, for å bevise vår tro på Skjærsilden, for vi ser ikke at bibelen refererer til en slik lære,» Cath. Dictionary, side 704.

Cath. Encycl. XIII, side 576 og 577 sier rett ut at kirken innrømmer en rekke forfalskninger i den mørke middelalder, men som kirken i dag likevel benytter for å føre bevis for læren om den apostolisk rekkefølge.

Babylonske elementer i Pavekirken – Eksemplene på hedensk Babylonsk innflytelse i katolsk teologi og praksis er enorm;

1. I Babylonske avgudstempler, tjente mange rødkledde øversteprester rett under gudekongen. Rødkledde kardinaler er i rang det hierarkiske leddet under paveguden.

2. Sortkledde sekundær prester sto under «de rødkledde» og var gudenes kontaktpersoner med befolkningen. Romerkirken har kopiert både funksjon, systemplassering og symbolfarge.

3. I Babylon tjente også ugifte, sortkledde kvinnelige prestinner de mannlige ugifte prestene. Den katolske kirkes nonnepraksis har dette som opprinnelse.

4. I Babylon ble den runde solkaken spist av de innvidde i «gudekjøttritualet.» De trodde kaken (kjeksen), ble omgjort til solguden ved å uttale en magisk formel. I Den katolske messen, blir den runde solkjeksen ved den magiske formelen «Hoc est corpus meus,» påstått omgjort til Guds Sønns reelle legeme og blod. Vårt begrep «hokus pokus» kommer fra dette uttrykket – Realpresens eller «transubstansiasjonsprosessen. Den katolske messen har intet med Bibelens minnemåltid «nattverden» å gjøre. Den runde solkaken minner om noe helt annet og viser kirkens Babylonske røtter og solguden Baal (djevelen), det er han som æres i denne hedenske seremonien.

5. I Babylon ble det runde solgudsymbolet også båret i en prosesjon. Symbolet var festet til en stang eller fane og befolkningen knelte og tilba «solguden» når prosesjonen passerte.
En nøyaktig kopi av Babylons runde solgud blir båret i prosesjoner i katolske land, mens befolkningen kneler og tilber. På 1200-tallet ble en fest innstiftet til ære for Kristi legeme (Corpus Christi.) Denne æresmessen ble skrevet av Thomas Aquinas og det var som en del av denne feiringen, at den runde konsekrerte (innvidde) «hostien» (solkaken), ble båret i prosesjon gjennom byen. Folk falt ned og tilba den «reelle Kristus» som var solkaken. Den var Baal (djevelen) de tilba ved solkaken på Babylons tid, og det er den samme avgud som tilbes i denne hedenske skikken i dag. I Babylon var gudekjøttmåltidet betraktet som en offergave til Gud. Slik definerer også Den katolske kirke sin messe.

6. Den katolske helgendyrkelsen er ikke noe annet enn tilbedelse av Babylons mange småguder eller «situasjonsguder.» De hadde en gud for hver dag i året, for alle yrker og for de fleste vanlige opplevelser. Babylon hadde et system med mer enn 5000 guder og gudinner. De hadde helgenguder for bakere, jordbrukere, fødende kvinner, sjøfolk etc. På nøyaktig samme måte har Den katolske kirke «helgener» for de samme yrker og funksjoner. Noen av de katolske helgnene har til og med navn som er utledet fra Babylons småguder.
«Tradisjonen med å tilbe hellige bilder og statuer utviklet seg gradevis,» Cathol Encycl.VII,
side 667.

7. Fra Babylon hadde den romersk keiseren overført til seg selv tittelen; «Den supreme pontiff», (Pontifex Maximus). I Babylon betød denne tittelen ganske enkelt «øversteprest for Babylons okkulte mysterier.» I år 376 e.Kr., nektet imidlertid keiser Gratian, av kristne årsaker, å bære denne blasfemiske gudetittelen. Da overtok biskopen i Rom med glede utnevnelsen og samme år (altså år 376 e.Kr.), erklærte biskop Demasus i Rom seg å være den nye Pontifex Maximus.
Fra da av har pavene både vært og båret tittelen; «Øversteprest for Babylons okkulte mysterier.»

8. De Babylonske prestene hadde ikke lov til å gifte seg og måtte derfor leve i sølibat. Pavemakten har hentet dette ubibelske påbudet fra sine Babylonsk røtter.

9. Det symbolske trident-spydet (gaffelspydet), kan følges fra Babylons hedenske religion og inn i pavemakten. Dette herskersymbolet, som formidler Babylons herredømmet i himmelen, på jorden samt over det underjordiske, gjennomsyrer katolsk kirkeutsmykning og katolsk kunst.

10. Pavens Tiara (den tredelte kronen), er en nøyaktig kopi fra hedenskapet og kilden er Babylonsk. (Krishna guden er ofte avbildet med nøyaktig den samme tiara.)

11. De katolske biskopene og pavens to-tungede fiskehatt, er igjen en nøyaktig kopi av dagon-guden, som igjen er en Babylonsk tilpasning.

clip_big512. Det kjente «onde øyet» eller kilden til den kosmiske Zodiac kraften, er kopiert fra Babylon og er å finne i omtrent alle katolske kirker og utallige steder i Vatikanet og i katolsk kunst.

13. Også det Babylonske «himmelskjellet,» ble adoptert av pavemakten og har funnet sin plass i katolske kirker. Ofte er døpefontener for den Babylonske barnesprinklingen gitt denne skjellformen.

Opprinnelsen for sakramentet ”skriftemål” er hentet fra Mitra – Babylons mysteriereligion.
”I Babylon-religionen, måtte medlemmene regelmessig røpe «sjelens innerste hemmeligheter» og sine synder og misgjerninger, til en prest. Dette innsynet i alles private liv, ga presten enorm makt og kontroll. Han var også den eneste som kunne tilgi overtredelser. Den katolske kirkes skriftemål, er en kopi og har ikke en bibelsk opprinnelse.
I Guds Ord er vi anmodet om å bekjenne våre synder til «hverandre,» (til de vi har syndet imot) og til Gud. Å plassere et menneske mellom synderen og Gud er ubibelsk og hedensk.
Avlat og annen betaling i form av gjerning og penger for å oppnå egen eller avdøde familiemedlemmers himmeltilværelse eller redusert skjærsild opphold, er også opprinnelig babyloniske skikker.

Levende lys, røkelse, «hellig vann,» bønnerepetisjoner (rosenkransen) og monoton sangmessing, er andre hedenske skikker trukket inn i katolsk tilbedelse. I dag tror folk at dette er hellige handlinger. Vil du satse livet ditt på denne falske lære og denne falske profet?

Forfalskningen av Guds fjerde bud, fra Sabbaten til Soldagen.
Og Gud fullendte på den syvende dag det verk som han hadde gjort, og han hvilte på den syvende dag fra all den gjerning som han hadde gjort. Og Gud velsignet den syvende dag og helliget den; for på den hvilte han fra all sin gjerning, den som Gud gjorde da han skapte.” 1.Mo 2:2-3
I 2.Mo 20:8-11 – det fjerde bud: «Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig! Seks dager skal du arbeide, og gjøre all gjerning. Men den syvende dag er sabbat for Herren, din Gud; da skal du intet arbeide gjøre, hverken du eller din sønn eller din datter, din tjener eller din tjenestepike eller ditt fe eller den fremmede som er hos deg innen dine porter. For i seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, havet og alt det som i dem er, og han hvilte på den syvende dag; derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den.»
Og Israels barn skal ta vare på sabbaten, så de holder den slekt efter slekt, en evig pakt. Den skal være et evig tegn mellom meg og Israels barn; for i seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, og på den syvende dag hvilte han og holdt seg i ro.” 2. Mo31: 16-17

Eck var en kjent katolsk motstander av Luther. I et brev til Luther skrev han:
«Kirken har forandret sabbaten til Herrens dag ved sin autoritet, for hvilken der ikke er noen støtte i Skriften.» Den katolsk katekisme sier at forandringen av helligholdelse av lørdag i stedet for søndag ikke har noen skriftmessig (bibelske) autoritet:
«Spørsmål: Hvilken dag er sabbat? Svar: Lørdag er sabbat. Spørsmål: Hvorfor holder vi søndag i stedet for lørdag? Svar: Vi holder søndag i stedet for lørdag fordi den katolske kirke på kirkemøtet i Laodikea (år 336 e.Kr.) overførte sabbatens hellighet fra lørdag til søndag. Spørsmål: Kan du på noen annen måte bevise at kirken har makt til å innsette festdager ved lov? Svar: Dersom den ikke hadde slik makt, kunne den ikke ha gjort det som alle nåtidens religionsbekjennere er enig med den i: Den kunne ikke ha innført helligholdelsen av søndagen, den første dag i uken, i stedet for helligholdelsen av lørdag, den sjuende dag i uken, en forandring som det ikke finnes noen autoritet for i Skriften.»
Den Katolske kirkes selvantatte autoritet overfor Gud, stammer fra Mitras Babyloniske mysteriereligion. ”Gammel astrologi lærer at ett-tallet var det hellige tallet til hovedguden (solen) i Zodiacen. Så for å ære solen, ble den første timen den første dagen i uka, den første dagen i måneden, den første dagen i året den førstefødte og førstegrøden av avlingen og buskapen holdt hellig og gitt til ham. Tilsvarende ble timen etter, den andre dagen i uka viet månen. Mithraistene fra Persia, som var soltilbedere, holdt søndagen hellig. Tertullian: ”Vi må innrømme at andre betrakter solen som de kristnes gud fordi vi gjør søndagen til en festdag.”

Skjøgen – den Katolske kirke; ”Og kvinnen var kledd i purpur og skarlagen og lyste av gull og edelstener og perler; hun hadde et gullbeger i sin hånd, fullt av styggheter og av hennes horelevnets urenheter, og på hennes panne var skrevet et navn, en hemmelighet: Babylon, den store, mor til skjøgene og til stygghetene på jorden.” Åp 17:4-5

”mor til skjøgene og til stygghetene på jorden” – dette fører oss til beviset for avslutningen.
I disse siste timer skal alt skje, og begynnelsen til veene er begynt.
Her er beviset; Skjøgens førstefødte datter kommer fra den Lutherske kirke. Luther reformerte ikke annet enn fornektelsen til fem av de syv sakramenter. Luther beholdt Barnedåp og Nattverd. Senere er de fem siste sakramenter tatt inn i den Lutherske kirke. Luther beholdt den Katolske Dekalogen, bud forfalskningen. Reformasjonen var rett og slett en ny og mer spiselig drakt fra skjøgen. Et ufattelig bedrag.
Luthers frelseslære hadde et lite avvik fra den Katolske lære. Luthers frelseslære bygger kun på tro. ”Rettferdiggjørelse ved tro alene” (sola fide et gratia). I Luthers frelseslære står det:

Vi blir frelst av nåde alene ved troen, uten våre egne gjerninger og fortjenester. Frelsen er en betingelsessløs og helt fri gave. Den hviler ikke på gjerninger. Vi blir frelst alene ved troen på Jesus, han som ved sin gjerning i liv og i død har fullbrakt frelsen for oss. «For vi mener at mennesket blir rettferdig for Gud ved tro, uten lovgjerninger,«

Fra Luther (datteren til skjøgen) oppstod sektsreligionene. Samtlige religioner har noen kjente fellestrekk;
De dyrker en felles menighetsstruktur, gjennom et Hierarki, et overordnet styresystem. Medlemmer styres av ”menighetsvedtak” og hvor lydighet til lederne, sidestilles med lydighet gjennom troen. Mennesker styrer menigheten og stiller seg i Guds sted.
Et annet fellestrekk for alle disse religioner er avhengigheten til sin egen lære. Enkelte benytter egne lærebøker og studiehefter for å knytte menneskene til sin bestemte religion. Dette læresystemet blir kalt for ”samfunnets lære”.
Et annet kjennetegn er ”prinsippet om at religionene ikke skal blandes”. Det bidrar til avsky eller fiendeskap ovenfor andre religioner. Prinsippet skaper hat i stedet for kjærlighet. Derfor utdanner religionene egne prester (forstandere) som skal lede menigheten. (I den Hellige Ånds pakt er presteskapet avviklet. I Guds menighet er vi alle et åndelig presteskap)
Men det alvorligste fellestrekk for samtlige religioner er at de bryter med det første bud i Guds Lov. Begrunnelsen ligger i den ”lære” som religionene dyrker ved sine menneskedannede systemer. Her skal ”samfunnets lære” gå foran, og Guds Ord skal settes og benyttes der det passer med religionens oppbygging. De benytter menneskelagede læresetninger og menighetsstrukturen styres av mennesker og valgte ledere. På den måte settes Guds vilje til side for samfunnets lære. Likeså er den Hellige Ånds veiledning stengt ute, ved at religionens lære skal følges. Dermed dannes det andre ”guder” uten at de selv er klar over sine feilgrep. (Dersom Guds Lov var sentral ville det ikke være plass for en annen Gud og en annen lære).
Disse fellestrekk er selve bekreftelsen på religionenes opphav, hvor ”Gud styres av mennesker”
Det er opphavets lære som dyrkes gjennom gammeltestamentlige prestetjenester.

Hvorledes kan Dere tro, Dere som tar ære av hverandre, og den ære som er av den eneste Gud, den søker Dere ikke?” (Joh 5:44)

Nå er den Lutherske kirke og samtlige religioner fra A til Å er innlemmet i moderkirken – Katolske kirke. Denne verdenskirke, med alle sine døtre, er benevnt som SKJØGEN, den som kongene på jorden drev hor med (Åp17)
Noen religioner benekter fellesskapet med den Katolske kirke, og sier at de kun er oppservitører, men de tar ikke avstand fra den falske lære. I dag er den Katolske kirke erklært som verdens kirke.

I felleserklæringens punkt (40) står det:

«Den forståelsen av rettferdiggjørelseslæren som er fremlagt i denne erklæring, viser at det finnes en konsensus mellom lutheranere og katolikker når det gjelder de grunnleggende sannheter i rettferdiggjørelseslæren. I lys av denne konsensus er de gjenværende ulikheter akseptable. Med andre ord er de lutherske og de romersk-katolske utlegninger av rettferdiggjørelseslæren åpne i forhold til hverandre og rokker ikke ved den oppnådde konsensus når det gjelder de grunnleggende sannheter.»

I punkt (11) enes man om en bibelsk forståelse av hva rettferdiggjørelse er (bibelhenvisninger utelatt fra sitatet):

«Rettferdiggjørelse er syndsforlatelse, frihet fra syndens og dødens makt og fra lovens forbannelse. Den innebærer at man blir tatt inn i fellesskap med Gud – her og nå, men fullt ut først i det kommende gudsriket. Den forener med Kristus og med hans død og oppstandelse. Den skjer ved mottagelsen av Den Hellige Ånd i dåpen og innlemmelse i det ene legemet. Alt dette kommer fra Gud alene, for Kristi skyld, av nåde og gjennom tro på «evangeliet om Guds sønn».» (Kilde: den katolske kirke)

(kilden sier ikke at verdenskirken har opprettholdt paktsdåp, og forkastet barnedåp. Dermed har de forkastet veien til paktsinngåelsen og den hellige Ånds velsignelse)

Den falske profet taler til mennesket fra mennesket – ufattelig bedrag og en hån mot Guds Ånd.

Til deg som har lest denne avslørende dokumentasjon, vil du fortsatt tro på den falske religion.
I Guds Ord er det kun en vei til evig liv, og det er den vei som Jesus viser; ”uten at du blir født på ny kan han ikke se Guds rike” (Joh 3:3)

Til deg som søker frelsesveien, men som ennu ikke er har inngått paktens dåp, står det klart skrevet; ”Omvend eder, og enhver av eder la seg døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse. Så skal dere få Den Hellige Ands gave.» (Apg. 2:38)

Til deg som har tatt dåpens pakt, men som bor i religionenes bolig; ”Og jeg hørte en røst fra himmelen si: Gå ut fra henne, mitt folk, for at Dere ikke skal ha del i hennes synder, og for at Dere ikke skal få noget av hennes plager!” Åp 18:4

Vi begynte med
Visdommen har bygget sitt hus, hun har hugget til sine syv stolper.
og vi skal avslutte med visdommens ord fra Gud;

Visdommen skal fri deg fra en annen manns hustru, fra en fremmed kvinne, som taler glatte ord, som har forlatt sin ungdoms venn og glemt sin Guds pakt; for hennes hus synker ned i døden, og hennes veier bærer ned til dødningene; de som går inn til henne, kommer aldrig tilbake og når aldrig livets stier.” Osp 2:16-1

Jan Arntsen 0308

Spread the love
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  

Facebook Comments

2 Comments

  1. Jews, Catolics, Freemasons of B’nai Brith, OTO, Christian zionists, and even some presumed evangalists belongs to the same Mystery Religion of Babylon, the Synagogue of Satan (Rev. 2.9 and 3.9) teaming up now in the Endtimes?

    Edward Hendrie in ‘Power of Prophecy’ with Texe Marrs, June 2013.

    Edward Hendrie in Solving the Mystery of Babylon the Great: «As I followed the tentacles from the Vatican I discovered that the Jewish connection with Rome was not simply one of synergy but rather one of control. I discovered credible evidence that the Roman Catholic Church was established by crypto-Jews as a false “Christian” front for a Judaic/Babylonian religion.» «This book authoritatively establishes that the Roman Catholic Church is Babylon the Great. It is called “Mystery” because it presents itself as a “Christian” church, when in fact that is a false front for a Judeo/Babylonian theocracy. That theocracy was introduced through the influence of crypto-Jews.»


    https://www.youtube.com/watch?v=0qAH8PlPLRQ

    Joel Osteen
    There is rumors he belongs to the Synagogue of Satan (Rev. 2.9 and 3.9).. Joel Osteen, jewish name; Joel Alhadef…

    Christians must be much more aware, not let the wolfs into the flock of sheeps…

  2. Pingback: Sionistenes iboende Anti-Semittisme | Riksavisen

Kommenter. Leave a Comment


This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.