Nar Stortinget svikter

Av advokat Kr. Almås

Også publisert i Østlendingen 22. Juli 1991

Det var et interessant program Ole Kristen Harborg serverte for en tid tilbake, da han presenterte «presidentklubben», eller «gutteklubben», som stortingsrepresentant Annelise Dørum kalte herrene, på Antenne Ti. Interessant og sjokkerende. Presidenklubbens medlemmer forsvarte sin løsning av bankkrisen med at de var nødt til å gripe inn, fordi:

  1. Bade bankenes og Norges internasjonale anseelse ville ha blitt meget sterkt skadet, dersom ikke bankenes økonomiske problemer var blitt løst omgående.
  2. Skal næringslivet ha noen mulighet for a overleve, er vi helt avhengig av å ha et oppegående og funksjonsdyktig bankvesen.
  3. Konsernsjef Svein Aaser understreket at særlig de små og mellomstore bedrifter lider meget sterkt av mangel på egenkapital, og at de derfor er spesielt avhengige av et oppegående bankvesen.

Aaser og de andre klubbmedlemmene hadde utvilsomt rett i det de hevdet. Deres situasjonsbeskrivelse av dagens Norge var utvilsomt korrekt. Hvorfor er deres bilde av vår situasjon da så sjokkerende? Det er sjokkerende fordi det viser at regjeringen og Stortinget på alle sentrale punkter har forsømt de arbeidsoppgaver og plikter Grunnloven har tildelt våre høyeste myndigheter. På grunn av regjeringens og Stortingets totale svikt, ser nå andre seg nødt til å overta deres arbeidsoppgaver, etter at både bankene og landet vårt er kommet opp i en prekær nødssituajon.

Da nødssituasjonen ble tilstrekkelig akutt, grep en vennegjeng av fremstående konsernledere inn for å redde bankvesenet fra det totale sammenbrudd. De stillet noen milliarder av statlige og halvstatlige midler til disposisjon for bankene, ved at Statoil og Hydro går inn med ny ansvarskapital. Iflg. konsernsjef Jan Erik Langangen skal UNI Storebrand ikke bli sittende med ekte kapital i bankene.

Sjefredaktør Kare Valebrokk i Dagens Naeringsliv har med meget god grunn reist spørsmål ved om dette er den rette måten å styre landet på. De fullmakter som Stortinget har gitt Statoil og Folketrygdfondet, til å foreta investeringer i aksjer, er konstitusjonelt høyst tvilsomme. Både Statoils og Folketrygdfondets penger er rene statlige midler, som etter Grunnloven skal være underlagt Stortingets bevillingsmyndighet, og ikke disponeres av et hyggelig venne-lag, bak lukkede dører.

De prinsipielle betenkeligheter blir spesielt godt synliggjort når disse statlige midlene plasseres i bankaksjer som er så usikre at investeringene troligvis straks bør avskrives som tapte. Skal disse investeringene aksepteres som forsvarlige, må godkjennelsen av dem skje ut fra ren nødsrettsbetraktinger. Som en engangsforeteelse er jeg villig til å akspetere bankredningen som en nødvendig og forsvarlig nødsrettsbehandling.

Vi må imidlertid være klar over at denne nødsrettsløsningen ikke representerer noen som helst varig løsning av problemene våre. Hvis vi ikke straks foretar en fullstendig økonomisk snuoperasjon, og sørger for å redde økonomien til næringslivet vårt, og til de titusener av familier som i dag er i gjeldskrise, er det bare et tidsspørsmål før bankene på nytt bryter sammen, og før landet vårt går inn i et totalt økonomisk sammenbrudd.

Selv nazistene i Høyre og A-partiet må nå forstå at de i det lange løp ikke kan holde befolkningen vår for narr. Selv all den løgn og desinformasjon som Høyre og Ap, med god hjelp fra CIA-agenter i våre største media, har sendt ut om EØS og EF er ikke nok til å få flertallet av velgerne til å akseptere massearbeidsløshet, konkursskred og et utall av personlige tragedier som en nødvendig inngangsbillett til lydrikestatus i det nye nazistiske Stor-Tyskland.

Gallupene synes tvert imot å vise at et flertall av velgerne alt i dag, etter få år med problemene, er imot medlemskap i EF, og at det er henimot utenkelig at regjeringen skal få det nødvendige kvalifiserte flertall for å bringe oss inn under tysk overhøyhet.

Stortinget har på alle områder forsømt sine plikter som kontrollerende og bevilgende myndighet. Derfor bør presidentskapet nå øyeblikkelig kalle Stortinget sammen igjen. Grunnlovens prgf. 110 pålegger Stortinget å føre en politikk som gjør at alle som ønsker arbeid skal kunne skaffe seg arbeid. Den sterke nazipropagan-daen vi har vært utsatt for, om at det ikke er mulig å skaffe næringslivet slike arbeidsvilkår, er uholdbar. Det er fullt mulig i løpet av relativt kort tid å oppfylle bestemmelsene i prgf. 110. Men da må selvsagt regjeringen straks byttes ut, og politikken vår legges totalt om.

Facebook Comments