Skriv ut Skriv ut
Hvilken strålende eksempler på menneskehetens høyeste aspirasjoner disse 'ismene' er.

Ateismens Psykologi

Hvilken strålende eksempler på menneskehetens høyeste aspirasjoner disse 'ismene' er.
Hvilken strålende eksempler på menneskehetens høyeste aspirasjoner disse 'ismene' er.

Skal vi leve i illusjoner, eller skal vi våge å se sanheten i øynene?

For 15 år siden i år skrev jeg min første bok, mitt «litterære gjennombrudd» – «Balansert Seksualitet – Alfa og Omega». Ikke noen pen design og dårlig satt sammen med dagens øyne, men alt inni der står jeg for. Boken var et partsinnlegg i barnefordelingsakene som feide over nasjonen som en mare på den tiden, hvor fedre ble utelukket fra sine barns liv ved samlivsbrudd. Min konklusjon ble at dette vil skade barna på sikt psykologisk, at vi får en hel generasjon med fraværende fedre. Skaper sår en ikke aner konsekvensene av. Jeg tok også opp hvordan forholdet til sin egen far, er med på å definere eventuelt forholdet til en «far i himmelen»; Gud. En skaper seg bilder i hodet av hva en er vant med i praksis. De som ikke blir elsket av sin far, kan sjelden heller elske, og utvikler seg til pøbler. En kan formelig sense at det er noe som mangler i deres oppbygging. Der er ingen balanse mellom feminin og maskulin i deres psyke og sjel. De har mistet en dimensjon.

På vår vandring gjennom livet kan vi treffe på mange mennesker som beviser dette, om en er bevisst på forholdet.

Hele min hensikt med mitt bokprosjekt den gangen dreide seg om å gjøre oppmerksom på at folk som får et dårlig forhold til sin far, eller at han blir gjort fraværende av en eller annen årsak, kan bli skadet på sjelen, for livet. Nå langt i ettertid vet jeg jo at det er meningen at det skal være slik, fordi ett av Illuminatis credo, iflg. Weishaupt, jfr. også Albert Pike, er å ødelegge religion, som familier, som nasjonalfølelser, etc. (søk Riksavisen etter «Weishaupt’s credos» for å få hele listen og bakgrunnen). Grunnen til at de vil dette er å destabilisere samfunnene og få makt over psykene til folk, fordi de herved lider av en traumabasert kontroll mekanisme. Folk blir mer medgjørlig sånn. Kan styres lettere. Manipuleres lettere. De har mistet sin retningssans.

Ateisten Richard Dawkins, skriver i sin bok, “The God Delusion,” at mange av verdens konflikter er basert på religiøse morderiske impulser. Kommentatoren Robert Kuttner hevder at “Inkvisjonen slaktet millioner i Jesus’ navn. Inkvisjonen bragte tortur og mord av millioner flere. Etter Martin Luther, førte kristne blodige slag mot andre kristne for ennå tre århundrer.

«Gut Mit Uns» – «God Bless America». Disse menneskene er ikke mer kristne enn imperialisten Joseph Stalin; eller som Mao Tse Tung for den del, ateistiske kommunister som er ansvarlig for mer enn 100 million drepte mennesker, fra disse militante ateistene, bare siden begynnelsen av det 20ende århundre. Så kan vi legge til et ukjent antall millioner av Pol Pot, og andre ateister. Tyrkiske muslimer mot Armenerne mellom 1915 og 1918; estimert at 1.5 million kristne Armenere ble drept i den nedslaktningen.

Vi gjentar – Stalin’s ateisme = ca. 60 million, sies det en annen plass.

Men til sammenligning; Kristendommen tok 25 personer i hekseprosessene i Salem. I den spanske inkvisjonen ble ca. 10,000 individer dømt og drept. Noen historikere hevder at 100,000 døde i fengsel i tillegg. Korstogene som varte i 1400 år, var en forsvarskrig mot at muslimene la under seg mer kristent land i midt-østen, og ikke en imperialistisk handling, ifølge den britiske historiker Paul Johnson.

Ikke enhver som hevder seg kristen er det. Handlingen viser hvem og hva de er, ikke tomme ord. Hva makter og myndigheter har foretatt seg i Guds navn, kan ikke legges det kristne individ til lott,  uavhengig av omde definerer seg som et «kristent» land eller ikke.

Folk, individer, med en åndelig basis, religiøse, blir mer fryktløse, de er ikke redd døden, de blir en større fare for makthaverne. Der er en hensikt med å ødelegge religionen, som Keiser Kontantin begynte med allerede i år 325 på Kirkemøtet i Nikea. Det var kristne som fikk skylden og måtte ta straffen når Caeser brant ned Rom, for å skylde på de kristne (en av de første kjente «false flag» operasjoner). De utgjorde en for stor trussel, siden de var trygg i sin tro, og fryktet hverken Gud eller Keiser (eller fryktet Gud mer enn Keiseren kanskje). Det var en kristen som ofret sitt liv, som fikk slutt på gladiatorkampene til forlystelse for Roms adelskap. Det var kristne som fikk slutt på slavehandelen som britene og amerikanerne stod for.

Gud er kjærlighet. Hva vi kaller Gud er kanskje ikke annet enn hva som er vår egen kjerne; «Gud er inni dere» sier evangeliene. Å fjerne oss fra Gud, blir dermed beste middel til å fjerne oss fra oss selv, og den vi opprinnelig er. Vi blir fremmedgjort fra oss selv, – fra Gud i oss. For eksempel av kirken den forbudte gnostisisme går ut på å søke «gnosis» = kunnskap, om den vi virkelig er. Veien tilbake til oss selv.

spektrum

Dr. Paul Vitz, professor i psykologi ved New York University (Columbia), forsket på, foredrar og skriver om «The Psychology of Atheism», mener at det er en nær sammenheng mellom forholdet til sin far, og ens forhold til Gud; hvor nært eller fjernt en plasserer seg i forhold til hva vi kaller Gud. I dette religiøse spektrum har ateismen plassert seg aller lengst borte fra Gud. Han sier:

The Psychology of Atheism
Dr. Paul Vitz
September 24, 1997

These are notes of the lecture taken by an audience member.

The talk was meant as an encapsulation of a book on which Dr. Vitz has been working and that he intends to publish in a year. The talk takes the opposite apprach to that usually taken in psychology and much linked to its origin: explaining religious belief.

The concepts of psychology are two-edge swords that can explain not only religious belief, but also the lack of belief.

He makes two assumptions about atheism:
1. major barriers to belief are non-rational, that is, psychological
2. all of us have a free choice to reject or accept God

The point is to identify factors that predispose one to atheism.

First, Dr. Vitz elaborated on the simpler, more shallow reasons for atheism.

He reviewed his own personal story as an example. He was raised with a somewhat Christian upbringing in Ohio, but became an atheist in college at age 18 , and remained so until the age of 38, when he converted, or re-converted to Christianity. Reflection on his own life showed him that his reasons for being an atheist were superficial.

Superficial reasons for atheism:

1. General Socialization– social unease
e.g. Vitz is from the Mid-west, which is boring and he wanted to be comfortable in the glamorous secular world.

Voltaire was embarrassed of his provincial origin cf. flight from Jewish ghetto or fundamentalist Southern background

2. Desire to be accepted by powerful and influential professors.

He noted that his professors at Stanford animadverted on every psychological topic, but were united in two things: professional ambition and disbelief in God.

3. Personal convenience.

Belief in God means having to give up pleasures and free time.

Mortimer Adler, in his How to Think about God, leaves the impression the the main obstacle to belief for him lies in his own will.

Next, Dr. Vitz moved on to the deeper psychological reasons some people do not believe in God. He reviewed Freud’s critique of belief, his projection theory: human beings are weak and need protection so they project their need by concocting an all-powerful father figure,
God. The problem with ad hominem arguments is that they also work on any other belief people might hold, such as belief in scientific theories, and can also be used to reject psychoanalysis as well.
Furthermore, the projection theory is refuted by the fact that pre-Christian religions didn’t emphasize God as benevolent father.

Essentially, he summarized, the projection theory is really an autonomous argument and is not dependent on psychology. Bolstering this assertion is the fact that Freurbach had previously formulated the same argument in a book that Freud had read. So psycholoanalysis is neutral to the projection argument.

Dr. Vitz described an explanation of atheism using Freud’s psychology of the Oedipus Complex. Freud posited that this is a psychological disorder that all males suffer from and consists of the desire to kill one’s father and sleep with one’s mother. Now, psychologically God and one’s father are the same. Thus, the desire to kill one’s father means one also desired to eliminate God. Atheism is Oedipal wish fulfillment.

E.g. Voltaire wasn’t an atheist, but a deist: he rejected a personal God. He strongly rejected his own father. In his twenties (1718) he published a play called Oedipus that included heavy allusions to religious and political rebellion.

Diderot was an avowed atheist and he claimed that if man were left to himself, he would strangle his father and lie with his mother.

Freud noted a link between diminishing of a father’s authority and belief in God.

Dr. Vitz outlines his «Theory of the Defective Father,» which attemptes to explain atheism:

1. father present but weak
2. father present but abusive
3. father absent

Freud’s father, Yakov was weak and had trouble supporting his family and was a sexual pervert. Also he was a liberal Jew, so Freud linked his weakness to his religion.

Hobbes– his father was an Anglican clergyman who abandoned his family.

Freurbach– his father was a famous legal theoriest. At 13, his father abandoned the family to live with another woman, though he later returned when that woman died.

Schopenhauer– couldn’t stand his mother and intially (ages 8-12) was relatively close to his father. At age 16, his father committed suicide.

Other staunch atheists show the remarkably common pattern of having a father who died while they were young. For example, Nietzche, Bertrand Russel, Sartre and Camus.

More recent examples:

Madeline Murray O’hare hated her father and tried to kill him with a butcher knife, according to her son’s book.

Albert Ellis is a psychologist hostile to religion. Dr. Vitz was on a panel with him and outlined his theory of the defective father to him.
Ellis said the theory didn’t fit him because he got along with his father. In casual conversation, a friend told Vitz that the theory «fits Ellis perfectly.» According to a biography of Ellis, his father abandoned the family and his weak mother was unable to support, so Ellis and his brother ended up providing everyhting for themselves.
In his twenties, Ellis was polite to his father, though.

Anthony Flew (sp?) is a philosopher who’s an atheist and the son of a well-known English divine. At a party Flew beat on the floor exclaiming «I hate my father!»

David Hume’s father died when he was two.

As a control group, Dr. Vitz took well-known theists who were contemporaneous to their atheist counterparts and from the same culture: Barkeley, Burke, Wilbeforce, G.K. Chesterton, de Tocqueville, Buber, Pascal, and others. In every instance each had a good
relationship with his father.

J.S. Mill, an atheist, also had a good relationship with his father and so inherited his father’s atheism.

To conclude, Dr. Vitz read a selection from Russel Baker, the New York Times columnist, describing his sadness and anger at age five when his father died, and how he then became a skeptic.

Question period
[Sorry, I didn’t get the questions down.]

Dr. Vitz noted other common factors he noted in the famous atheists he’d profiled: they were all smart and arrogant.

The point of the profiling of atheists is to remove psychological motives from explaining religious belief. The ad hominem attack on theism posits an immature need for support, but there are psychological causes for atheism as well as theism. So when the atheist attacks a theists beliefs for being childish, the theist can counter, «and so’s your old man!»

So, this argument more or less levels the playing field as far as psychological explanations of belief/disbelief are concerned.
However, no one disputes that having a loving father is better than having an unloving father. A loving atheist father will likely set up his children for theism, just as an S.O.B. theist father will set up his children for atheism.

Examples of figures who don’t fit the theory:

Dederot had a relatively positive relationship with his father, though he did have a serious dispute with his father at age twenty (too late to count). Another explanation of Diderot’s atheism may be his place in the birth order of his family (cf. «Born to Rebel»).

Karl Marx

Don Bosco’s father died when he was two. He saw priests a father figures and founded an order that helped orphan boys.

Hillaire Belloc’s father died when he was two, but he sought substitute fathers.

———————————————————————-
Vitz is professor of psychology at New York University. He is also an
adjunct professor of the John Paul II Institute on Marriage and Family
in Washington, D.C. He formerly taught at Pomona College and
Claremont Graduate School. During his early years at N.Y.U., Vitz’s
research interests focused on experimental psychology; since his
conversion to Christianity over fifteen years ago, he has been working
in the area of psychology and religion. He holds a B.A. from the
University of Michigan and a Ph.D. from Stanford University.
———————————————————————-
The Augustine Club at Columbia University, 1997
http://www.columbia.edu/cu/augustine/arch/vitz.txt
—————-

De uelskedes sår, ateismens faderløse basis

De uelskedes sår, ateismens faderløse basis

Spread the love
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  

Facebook Comments

6 Comments

  1. Ateismens psykologi

    Jeg må si det blir trukket noen usakelige paralleller mellom religion empati og vilje til og ofre seg. Det finnes ikke noe som støtter de konklusjonene.
    Derimot finnes det data som er motstridende. Det finnes fysiske årsaker i hjernen til at noen er mere mottakelig for religion en andre. Tinninglappen er den delen som lager disse følelsene i oss. Mennesker som har epilepsi i tinninglappen er som oftest en mye større opplevelse av spirituelle følelser. Men når det gjelder empati er dette noe som primært kommer av speilsynapser i hjernen. De gjør at vi kan identifisere oss med andre og lett kan sette oss i andres situasjon. Men det skal nå sies at medmenneskelighet og kjærlighet er noe av de mest dominerende følelsene i menneskeheten. Så disse egenskapene kan man neppe bryte ned til en enkelt funksjon i hjernen. Å påstå at en religiøs person har større vilje til å ofre seg er absurd. Derimot kan man trekke klare paralleller mellom fundamentalister som ofrer seg i navn av religion og livskvaliteten de har. Alle mennesker har et sterkt overlevelsesinstinkt enten man tror på livet etter døden eller ikke. Men desperate og ulykkelige mennesker tar lettere steget for å ofre seg for en sak. Så jeg vill påstå at viljen til å ofre seg for noe viktig. Kommer fra hva slags etikk og moral man er vant til i oppveksten.
    Jeg vill si at å være spirituell eller filosofisk over hvor vi kommer ifra og hvor vi er på vei. Må være en god egenskap. Men jeg vill påstå at alle organiserte religioner er skadelige og fulle av løgner. Og de er opprinnelig blitt utviklet med politisk makt og grådighet som motiv. Jeg må si jeg stiller med et åpent sinn og en følelse av at det er en plan og en felles energi i Universet. Så jeg vill ikke påstå at jeg vet verken meningen med livet, hva som venter etter døden. Men jeg vet at ingen av religionene vill kunne påvirke utfallet av moralen min, eller hva som venter meg etter døden. For å sitere Jordan Maxwell: Jeg vet ikke hva gud er men jeg vet hva gud ikke er.

  2. Avatar Thorbjørn Andersen.

    Noen ord dukket frem fra glemselen:
    Sannheten er som en rose – vakker – men kan stikke dypt. Og gjøre vondt.

  3. Likegyldighet, fritt etter Martin Niemöller

    Først tok de dei kristne
    men det var ikke mitt problem
    for jeg var ikke kristen.

    Så tok de kommunistene
    men jeg brydde meg ikke om det
    for jeg var ikke kommunist.

    Deretter tok de jødene og sigøynerne,
    men jeg brydde meg ikke
    for jeg var ikke hverken jøde eller sigøyner.

    Så tok de fagforeningsfolkene
    men det jeg brydde meg ikke om
    for jeg var ikke fagforeningsmann.

    Så tok de muslimene
    men jeg synest det var helt greitt
    for jeg liker ikke religion i det hele tatt

    De tok etterhvert også de ensomme dissidentene
    men jeg kunne ikke bry meg med det
    for jeg hadde ikke noe forhold til noen dissidenter uansett.

    Til slutt tok de meg.

    – Og da var det ingen igjen til å bry seg.

  4. Ang. “false flag” operasjoner. Vi hadde også Reichdags brannen, vi hadde Lusitania, vi hadde Pearl Harbour, og endelig 9/11 (og andre). Idag er kristendommen ødelagt ved dette. Nå er det islam som skal taes ned. Som Ceaser brant ned Rom og skyldet på de kristne, ble World Trade Center tatt ned, og skyldet på muslimene. Andre kulisser, samme historie.

    Ateistene er behjelpelig med å ta dem alle. P.g.a. at de har denne urasjonelle antipati mot all religion, er de nyttige idioter for makthaverne (PTB – Powers To Be).

    For å skape helhet er vi nødt til finne ut av ateisme religionens opphav, hvem som skapte den. Formålet med den har vi vært inne på her. Følg med.

  5. Ateister blir Lysbærere

    Har «A Course in Miracle» i mitt bibliotek, og det er virkelig en av det mest usedvanlige bøker jeg har.

    For eksempel Marianne Williamson er inspirert av «Mirakel Kurset», jfr. «Tilbake til Kjærligheten» (A Return to Love). Jeg tror ikke det er mange som kan utvise den spiritualitet som Marianne makter i sine bøker, og hennes salgstall beviser jo at hun har noe spesielt.

    «Marianne hails from Houston, Texas, and was raised in a Jewish household. As a rebellious child of the ’60s, she has openly admitted to have delved in drugs and alcohol, as well as having a string of broken relationships.[4] She sought spiritual awakening and discovered «A Course in Miracles,» a self-study system written by a Columbia University professor who believed Jesus had dictated the words to her.»

    http://en.wikipedia.org/wiki/Marianne_Williamson

    Kurset er igrunn enkelt; Det er kjærligheten som er begynnelsen og enden, og som er basisen av for alt det gode i verden. Dens motpol (for dualismen i verden kan ingen oppheve), er kjennetegnet ved intoleranse, hat og skjulte agendaer.

    Jeg har ingen religiøse tilknytninger selv, men jeg hedrer de store tenkere i ethvert miljø, og i Bibelen finner jeg et oppkomme av visdom.

    Jeg husker en gang jeg var invitert til det «humanistiske» Human Etisk Forbund, avd Ålesund, noen som anser seg så mye bedre utrustet med kjærlighet enn hos sin motpol kristendommen, som jeg selv hadde et «svært» anstrengt forhold til den gangen.

    Nå ser jeg at «kristne» er ikke annet enn forførte stakkarer som ateistene eller som humanetikerne er, ondskapen og godheten er likelig godt fordelt i alle leire. En kommer til et punkt hvor en ser at alle nok gjorde sitt beste, og var bare ikke istand til mer utifra sine begrensede forutsetninger, derav kan det gis rom for tilgivelsens kraft. Tilgivelsen lindrer ens eventuelle sår fra barndom og ungdom (for min sin del skrev de seg fra skoleverket).

    Jeg hadde laget et foredrag med tittel «Livets Lære», hvor jeg tok opp de store tenkere i litteraturen, mye på basis av før nevnte «Cosmic Consiousness» av M.D. Bucke fra 1920. Alle tenkere, teorier og lærer gikk helt fint helt til jeg kom frem til ca. år 0 etter vår tidsregning. Med en gang jeg nevnte ordet Jesus, så opplevde jeg hvordan stemningen i lokalet endret seg, og det ble etter hvert så galt, hvor jeg formelig merket hvordan hatet strømmet mot meg, at jeg bare oppsummerte og avsluttet foredraget ganske raskt, og kommer aldri til å gjøre noe sånt igjen, ovenfor folk som ikke har åndelige forutsetninger for å forstå. Merkelig dette fenomen at vi kan snakke om Marx, Stalin, Pol Pot og og hva som helst, men så snart vi nevner et annet navn, Jesus (og det eneste han sa var at det er best at du elsker din neste som deg selv), så er det som å skru på en bryter av hat fra enkelte. De klarer rett og slett ikke ikke å høre navnet. Hvorfor? Hva er så galt med å lære å elske sin neste som seg selv? Øyensynlig er de skadet på ett eller annet plan. Vi kommer heller ikke til å klare heale dette. Ikke vits å prøve engang.

    «En skal ikke kaste perler for svin», er et godt og klokt bibelsk ordtak. Skribenten fant sikkert ordene utav dyrekjøpt erfaring.

    Dette kurset i mirakler, leder frem til å kjenne den kjærligheten som vi alle er av, før vi blir ødelagt av verden. Alle våre tekniske anretninger, medisiner og helsekost og alskens annet, er fårfengt om det ikke overleveres med kjærlighet og omsorg. Det er sistnevnte som kurerer, de førstnevnte er bare en slags fysiske symboler for det hjertelag, kjærlighet og omsorg som ligger bak det som skjenkes av «remedier».

    Det er greitt å huske på når en velger sine venner og annet:

    Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg en lydende malm eller en klingende bjelle. 2 Og om jeg eier profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet. 3 Og om jeg gir til føde for fattige alt det jeg eier, og om jeg gir mitt legeme til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det mig intet. 4 Kjærligheten er langmodig, er velvillig; kjærligheten bærer ikke avind, kjærligheten brammer ikke, opblåses ikke, 5 den gjør intet usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde; 6 den gleder sig ikke over urettferdighet, men gleder sig ved sannhet; 7 den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. 8 Kjærligheten faller aldri bort; men hvad enten det er profetiske gaver, da skal de få ende, eller det er tunger, da skal de ophøre, eller det er kunnskap, da skal den få ende. 9 For vi skjønner stykkevis og taler profetisk stykkevis; 10 men når det fullkomne kommer, da skal det som er stykkevis, få ende. 11 Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn; men da jeg blev mann, la jeg av det barnslige. 12 For nu ser vi i et speil, i en gåte; men da skal vi se åsyn til åsyn; nu kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, likesom jeg også fullt ut er kjent. 13 Men nu blir de stående disse tre, tro, håp, kjærlighet, og størst blandt dem er kjærligheten.

    Der hvor kjærligheten er, er det godt å være. Der hvor den er fraværende, blir det lett et utrivelig miljø.

    Mvh. J.Johansen

  6. Hvis vi studerer bakgrunnen til ungdommer innen for eksempel Blitz miljøet, og miljøet rundt ungdomshuset på Nørrebro i København, så vil vi se noe karakteristisk. ALLE av dem er enten ateister eller hedninger. Mange av dem er barn av kjendiser som vi kjenner til. Som oftest har de en far som er «feministisk»; eventuelt at de har en fraværende far (erstattet med en annen mann, mer i tråd med morens frigjøringsidealer), svak far og/eller en dominerende mor i begge tilfellene, hvor far er gjort til en innklapper for mors karriere bare, uten egne ståsteder. Dette var det viktigste enkelt middel de brukte for å ødelegge religion og innføre det sekulære samfunn.

    I dommedagsfilmer som «Menneskenes Barn» gjør slike grupper også noe bra. De er ikke redd autoritetene. De protesterer. Men i filmen ender «Fiskene» opp med å bekjempe et totalitært regime med vold, skape fred og en bedre verden med vold. En tvilsom resept. Mange kaller dem pøbler, og mener at de mangler elementær folkeskikk. I de fleste dommedagsfilmer utgjør de en fare for vanlige folk.
    http://www1.vg.no/film/film.php?id=8167

    Til forskjell fra et kristent individ som oftest lever og dør alene, etter mønster av sin mester, opptrer disse oftest i store grupper. Istedenfor å kreve av myndighetene at en får sin vilje, og med terror og vold jobber for å få sin vilje, sier de førstnevnte heller «skje din vilje» og jobber utrettelig for seg selv for hva de behager.

    Dr. Paul Vitz; Sigmund Freud’s Christian Unconscious:
    http://www.paulvitz.com/FreudsXtnUncon/index.html

    Dr. Paul Vitz; The Father Almighty, Maker of Male & Female:
    http://www.paulvitz.com/fatherhood2.html

    Dr. Paul Vitz; Support from Psychology for the Fatherhood of God:
    http://www.paulvitz.com/fatherhood.html

    Faith of the Fatherless – by Paul C. Vitz
    http://blogcritics.org/archives/2005/04/05/000148.php

    Dr. Paul Vitz; Psychology As Religion: The Cult of Self-Worship
    «Secularism has evolved to become the «state religion» in North America largely due to the work of the five key figures: Carl Jung, Erich Fromm, Carl Rogers, Abraham Maslow, and Rollo May. Judeo-Christian leaders who accepted this teaching must now concentrate on the result and accept the responsibility to alter the wrong direction society has taken because of these teachings.»
    http://www.amazon.com/Psychology-As-Religion-Cult-Self-Worship/dp/0802807259

Kommenter. Leave a Comment


This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.