Skriv ut Skriv ut

Barneretten og menneskerettighetene, del II

Hva har vi å lære av Adele Johansen saken?
Hva har vi å lære av Adele Johansen saken?

I 1996 kom Den europeiske menneskerettskonvensjon til at Den norske stat begikk en irreversibel krenkelse, da Adele Johansen ble fratatt sin nyfødte datter i 1989.

Konklusjonen var at Norge hadde krenket EMK artikkel 8.

Sakens faktum skal jeg ikke gå inn i detalj på her. Men, det er et beskrevet fra annet hold at hun kun seks dager etter fødselen, ble informert om tvangsvedtaket. Adele fikk en sjokkartet reaksjon, og nektet å skrive under på at hun frivillig ga fra seg omsorgen.
Gråtende lå Adele igjen i sykehuskorridoren mens barnevernet tok barnet med seg. Adele ble etter kort tid nektet ethvert samvær med datteren. Og det til tross for at hun like etter fødselen fikk tilbake omsorgen for sønnen.
Adele Johnsen prøvde forgjeves å kjempe sin sak gjennom det norske rettssystemet.
Først i 1996 ble Adele hørt. Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg konkluderte klart med at Adele aldri skulle ha vært fratatt foreldreansvaret og samværsretten og at Norge hadde krenket hennes artikkel 8 rettigheter.

Har vi så lært noe av Adele saken?

Barnevernlovens bestemmelser må anvendes i samsvar med EMK artikkel 8 om respekt for familielivet. Det er ikke tvilsomt at foreldrenes rett til samvær med sine barn etter en omsorgsovertakelse, beskyttes etter bestemmelsen. Dette kommer altså klart frem i EMDs dom i saken Adele Johansen mot Norge. Det er også drøftet av Høyseterett i Rt.2004 s. 1046 og Rt. 2003 s. 425.

I Rt. 2003 s. 425 uttalte Høyesterett:

”I Adele Johansen-saken avsnitt 78, som er gjentatt i flere senere saker, tar domstolen utgangspunkt i at omsorgsovertakelse normalt bør være et foreløpig tiltak med sikte på gjenforening, og at det i gjennomføringen av tiltak må finnes en rimelig balanse mellom barnets interesse i å forbli i offentlig omsorg og forelderens interesse i å bli gjenforent med barnet.”

Av EMK artikkel 8 (1) fremgår retten til respekt for blant annet ”familieliv”. Forholdet mellom foreldre og barn hører naturlig inn under dette uttrykk. Ved en omsorgsovertakelse vil det derfor skje et inngrep i denne retten.

EMD har lagt til grunn at under ”retten til respekt for familieliv”, inngår det i utgangspunktet en rett til samvær mellom barn og deres biologiske foreldre, selv om disse ikke bor sammen.
Ved fastsettelsen av samværet skal det tas utgangspunkt i at barnet skal tilbakeføres til foreldrene. Dette skal i utgangspunktet være et overordnet mål.

Det siste kan sies å være et direkte utslag av det biologiske prinsipp. EMD har i flere saker vist at den legger stor vekt på gjenforeningsmålet.

I saken Olsson v. Sverige, godtok EMD avgjørelsene om å overta og beholde omsorgen for barna, men fant at gjennomføringen av disse vedtakene ikke i tiltrekkelig grad tok hensyn til at det endelige mål var at foreldre og barn skulle gjenforenes. I denne saken var barna plassert for langt fra foreldrene og hverandre.

Grunnene som var anført for dette, var ikke tilstrekkelige og det ble slått fast at Sverige hadde krenket EMK artikkel 8.

Hvis foreldre og barn nektes samvær med hverandre eller det blir foretatt begrensninger i denne retten, vil dette også utgjøre et selvstendig inngrep

Av artikkel 8(2) fremgår imidlertid at et inngrep kan være berettiget hvis følgende kriterier er oppfylt:

  • tiltaket må være i samsvar med lov,
  • oppfylle et av de oppstilte formål i artikkelen og
  • være nødvendig i et demokratisk samfunn. Det er dette siste kriteriet som oftest er årsak til at en rekke land blir dømt for brudd på konvensjonen.

De presiserer tydelig, at en omsorgsovertakelse i utgangspunktet kun er ment å være midlertidig.

Samvær av et visst omfang vil da være viktig for at en gjenforening med barn og biologiske foreldre skal kunne skje i betryggende former.

Oppsummering

Adele- og Olsson- saken, slår fast følgende:

For det første; dersom inngrep gjøres, må inngrepet må være absolutt nødvendig i et demokratisk samfunn.

For det andre, at selv for de tilfeller der et slik inngrep er nødvendig i et demokratisk samfunn, så er det endelige mål alltid en trygg gjenforening mellom barn og foreldre.

Derfor blir det viktig og aldri glemme at Adele Johansen saken faktisk slo fast at Norge krenket menneskerettighetene.

Bergen den 25.5.10

Marius Reikerås

Spread the love