Mellom bakkar og berg

Enkelte mener at dette skulle vært landets nasjonalsang. Iallefall er det nasjonalsang nr. 2. En vet ofte ikke hvor godt en har hatt det, før en har tapt det.

Norge som nasjon er nok tapt for globalistenes agenda. Hvem er de? De er de som du alltid hører snakker om «næringsliv, næringsliv, næringsliv» på inn- og utpust, i politikk, kongehus og næringsliv. Alt; mennesker, dyr og natur og menneskenes gode samkvem er alltid underordnet dette credo og deres internasjonale venners plyndring og ødelegging av vårt land. De kristne land har blitt utpreget jødisk frafallen i sin dans rundt gullkalven. Om noen hundre år vil Norge også bare være en forpestet og forurenset pøl, som resten av Europa, for tilfredstillelsen av dette credo; alt for næringslivet, og ingenting for menneskene som hadde dette landet som arnested.

Stygge monstermaster gjennom naturen for å føre nok strøm til industrien, og stygge fabrikker hvor det en gang stod en fiskebud, hvor det ble tatt imot hva vi høstet fra havet. Resultatet av agendaen vil ikke bli noe særlig vakker. De trenger billig importert arbeidskraft, men kanskje kunne vi vært foruten både arbeidskraften og næringslivet de skal slave for, i innbyrdes konkurranse med urinnvånerne?

”Det å bringe saman så mange kulturar, religionar og språk på ein liten flekk, vil bli eit arnested for ufred og hat i framtida!” – Fridtjof Nansen

http://www.kommentar2.no/?p=767

Til Ungdommen (1936). Nordahl Grieg oppfordrer de unge om å bryte ut av mønsteret og få slutt på krig og elendighet.

“Nordahl Grieg skriver om at man skal kjempe med det man har og ikke la seg bukke under for krigen. Alle bes om å kjempe sin del av kampen for rettferdighet, men dette skal ikke gjøres med våpen og kanoner, men med “troen på livet vårt, menneskets verd.”

Slaget er nok allerede tapt. Menneskenes verdi er underordnet andre ting og agendaer. Det er andre land, og andre folk som skal ivaretas ‘i den nye tid’. Stygge naturinngrep og ufrie mennesker som proletariske slaver for oligarkatet, det er fremtiden for norges folk, alt under fanen «Alt for næringslivet» istedenfor «Alt for Norge» – og dets folk.

Hvor folket hadde det bra, hadde de tatt seg av næringslivet, uten å trenge korrupte politikere til å hjelpe seg med det. De som gjerne vil hjelpe og endre status quo er dypt forvirret av hva som skjer, men de retter oftest skytset mot feil folk som ansvarlige, de fokuserer feil sted. Alle ser i hver sin retning etter hva de tror er problemet, for kunnskap blir for mye for dem, så de følger de mest populære fordommer, eller så langt observatørens kunnskap rekker..

«Mitt folk går til grunne, fordi de ikke har kunnskap». – Profeten Hosea

Det ser ut om de som tok makten etter andre verdenskrig, og beholdt den hele tiden siden, ikke var guds beste barn de heller. Folk flest er ikke istand til å redde dette land. Det vil gå til grunne. Selv folks oppstandelse og tro på hva som er rettferdig demokratisk åndskamp, vil forårsake at ting blir verre, ikke bedre, fordi deres naturlige gode impulser blitt brukt mot dem, splitt og hersk. En masse grupper blir resultatet, som hver for seg ikke har mulighet til å oppnå nødvendig momentum.

Minnene vil alltid leve i hjertene til oss som var så heldig å få oppleve det, som det Norge det en gang var.

(Tekst: Ivar Aasen)

Millom bakkar og berg ut med havet
heve nordmannen fenget sin heim,
der han sjølv heve tufterna gravet
og sett sjølv sine hus uppå deim.

Han såg ut på dei steinutte strender
det var ingen, som der hadde bygt.
«Lat oss rydja og bygja oss grender,
og so eiga me rudningen trygt».

Han såg ut på det bårutte havet;
der var ruskutt å leggja ut på;
men der leikade fisk ned i kavet,
og den leiken den vilde han sjå.

Fram på vetteren stundom han tenkte:
Giv eg var i eit varmare land!
Men når vårsol i bakkarne blenkte,
fekk han hug til si heimlege strand.

Og når liderna grønka som hagar,
når det laver av blomar på strå,
og når næter er ljosa som dagar,
kann han ingenstad vænare sjå.

«Millom bakkar og berg» har tre vers til (se under), som dessverre som regel blir «glemt». Disse versene hører til den versjonen Aasen skrev til nasjonaldagen i 1867, og kanskje er det på tide å ta dem frem i gjen nå.

Sud om havet han stundom laut skrida,
der var rikdom på benkjer og bord.
Men kringum såg han trældomen kvida,
og so vende han atter mot nord.

Lat no andre om storleiken kivast
lat deim bragla med rikdom og høgd
Millom kaksar eg litet kann trivast
Millom jamningar helst er eg nøgd

Lat deim hava den æra dei kunna
og sin rikdom og styrkje dertil
når då berre dei meg villa unna
og få rå om min arv som eg vil.

Erling Volden – Å eg veit meg eit land

Kirsti Sparboe – Langt mot nord

Sissel – Å Vestland, Vestland

Sissel – Auld Lang Syne

Herborg Kråkevik – Den fyrste song

Facebook Comments

Leave a Comment

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.