Møte i døra

Vigdis Moe Skarstein, du har vært nestleder i Ytringsfrihetkommisjonen – samtidig som du er arbeidsgiver og øverste personalsjef i en storbedrift som lever av å produsere ord. Møter du noen ganger deg selv i døra?

– Dersom du tenker på det dilemmaet som går mellom åpenhet på den ene siden, og lojalitet til arbeidsgiver på den andre, så er jeg ikke redd for det. Vårt grunnlovsforslag går på at det skal være åpenhet i samfunnet, og at de muligheter som gjelder for åpenhet generelt også skal gjelde for arbeidstakere. Men det er ingen motsetninger mellom dette, og det at det gjelder noen spilleregler som går på hvem som skal uttale seg på vegne av en organisasjon, samt det som går på lojaliteten til bestemmelser som gjelder i en organisasjon.

– Hvor går da grensa mellom ansattes lojalitet og retten til ytringsfrihet?

– Kommisjonen kommer ikke med noen direkte forslag om hvordan dette bør være. Vi konstaterer at i dag eksisterer det en del dårlig praksis rundt omkring, og regler som begrenser ansattes ytringsfrihet mer enn nødvendig. Det bør være en oppmerksomhet om dette. Kommisjonen er opptatt av at bevisbyrden bør ligge på arbeidsgiver, for å vise at en ytring eventuelt har skadet en institusjon. Det er ikke arbeidstakeren som skal måtte bevise sin uskyld.

– La oss ta et konkret eksempel. I striden rundt flyttinga av Reprosentralen: Mener du sentralens leder Leif Lambine var i sin fulle rett da han gikk ut med saken, både i media og i Kollegiet?

– Lambine har ikke fått kritikk for at han har vært åpen. Kritikken har gått på at både han og hans ansatte har vært med i forkant av diskusjonen, og dermed har vært sikret muligheter for innflytelse ? og at når beslutningen er fattet, så må den følges av alle. Det er her lojaliteten kommer inn. Men Lambine har ikke fått noen refs for måten han har oppført seg.

Gå til media?

– Men kan enhver ansatt ved NTNU gå til media, eller til Kollegiet, dersom vedkommende er grunnleggende uenig i en beslutning som er fattet?

– Utredningen peker på at det kan være viktig for en debatt at også de ansattes meninger kommer offentlig til uttrykk. Det står jeg for. Men hvis debatten aldri tar slutt, får vi et problem. Når Kollegiet har fattet et vedtak, er den beslutningen gjeldende og debatten over. Dette er en del av spillereglene.

– Med tanke på dine to hatter – som verner av ytringsfriheten og som universitetsdirektør: Dersom du fant grunn til å gi en ansatt refs for brudd på lojalitet til arbeidsgiveren: Ville du gjøre det med en emmen smak i munnen?

– Jeg har ikke refset noen til nå. Men om jeg ble nødt til det, ville jeg nok føle det som et dilemma. Vi må likevel skille mellom hva som bør være tillatt å si og uttrykke i henhold til norsk lov, og hvilke regler vi har i en institusjon når det gjelder ansvarsfordeling, hvem som skal uttale seg på vegne av institusjonen til allmennheten, og så videre.

– Så vil jeg peke på et annet forhold: Kommisjonen har også vært opptatt av at faktakunnskap som er viktig for samfunnsdebatten ikke må holdes tilbake. I vår sammenheng har det relevans når det gjelder forskning ? at den kunnskap som genereres ved universitetet blir en del av den offentlige debatten.

Redaksjonell frihet?

Kommisjonen går grundig inn på eierskap og uavhengighet i pressen. Den sier blant annet at i dag er det utgiver som er den største trusselen mot den redaksjonelle frihet.

– Kan vi tolke det dithen at det er NTNU som er den største trusselen mot Universitetsavisas redaksjonelle frihet?

– Nei, det tror jeg ikke NTNU er. Når det gjelder forholdet mellom eier og redaksjonell frihet, diskuterer kommisjonen dette i første rekke i forhold til dagspressen, som er grunnlaget for at vi kan ha en offentlig debatt. Dette blir litt annerledes enn når det gjelder bedriftsaviser, informasjonsaviser som sådan, som har litt andre formålsparagrafer. Debatten går på hvordan sikre et mangfold i media, for å sikre at flest mulig kommer til orde med sine meninger. I den sammenheng er vi opptatt av at dersom eierne styrer hva som skal trykkes i dagspressen, kan vi få et meningsmonopol. Om vi tar dette som en parallell til NTNU og Universitetsavisa, så har NTNU den doble rollen at universitetet på den ene siden legger til rette for å finansiere en avis som skal bidra til en offentlig debatt – samtidig som at avisa også skal bidra med informasjon om NTNU som sådan. Dette er en dobbeltrolle, men en dobbeltrolle det går an å balansere. Det er viktig at Universitetsavisa fremmer en debatt hvor det er høyt under taket. Men dette medfører også et stort ansvar for den som er redaktør, som skal sikre at det blir mangfold. Vi ser da også at det i slike debatter er ulike meninger om hva mangfold er.

– Kommisjonen er delt i spørsmålet om hvorvidt redaksjonell uavhengighet bør inn i lovverket. Hvor står du?

– Jeg tilhører kommisjonens mindretall, som mener at redaksjonell uavhengighet bør lovfestes.

– Hvorfor mener du det?

Ut med ideologien

– Det historiske utgangspunktet var at staten ikke skal styre offentlig meningsdannelse. Så fikk vi en utvikling hvor pressen avideologiseres. Den eies nå ikke av politiske partier, men av investorer, som dermed kan komme til å styre meningsdannelsen. I dag har vi den paradoksale situasjon hvor staten kan bli den instans som skal regulere de økonomiske interesser som styrer, mens staten selv også er eier. Det er i dette perspektivet kommisjonen skriver at en av ytringsfrihetens – her den redaksjonelle frihetens – største trusler er hvorvidt økonomiske interesser skal få styre hva vi har av presse, og hva som kommer til syne i den. Derfor mener jeg det er viktig at vi får inn i loven formuleringer som sikrer at det er redaktøren som bestemmer hva som skal stå der. Men dette er ingen entydig frihet. I det lovforslaget som ble fremmet, men som det altså ikke ble noe av, sto det at dette er en redaksjonell uavhengighet innenfor de rammene som mediets formålsparagraf setter. Dermed vil både eierne og redaktør ha myndighet. Det vil for eksempel fremdeles være mulig å sparke en dårlig redaktør. Men det går på at dersom redaktøren skal ha ansvar, må det også følge med myndighet.

– Mener du dette resonnementet bør gjelde også for Universitetsavisa?

– Prinsippet om redaksjonell frihet praktiseres for Universitetsavisa i dag. Universitetsavisa har også sin formålsparagraf, slik dagsaviser har det – men ut over det styrer ikke universitetsledelsen hva som står i avisa.

Tillit

Kommisjonen forankrer behovet for ytringsfrihet i tre ulike argumenter: Hensynet til demokratiet, sannhetsprinsippet og ‘det myndige mennesket’ – hensynet til den frie meningsdannelse.

– I bunnen ligger tilliten til fornuften i det offentlige rom. Vi tror at sannhet oppstår der meninger brytes. Enhver begrensning i denne brytningen er forkastelig i et demokrati. Vi snur ‘bevisbyrden’ – vi sier at enhver begrensning i ytringsfriheten må ledsages av overbevisende argumentasjon for at begrensningen ikke skader den frie meningsdanning.

– Betyr dette at du for eksempel mener høyesterettsdommen mot høyreekstreme Jack Erik Kjuus for noen år siden, hvor han ble dømt for sine fremmedfiendlige ytringer, var feil?

– Det mener jeg.

– Norge er et åpent, fredelig og forholdsvis demokratisk samfunn. Samtidig nådde deltakelsen ved årets lokalvalg et samtidshistorisk bunnivå. Er ikke problemet da snarere hvordan man skal få folk til å gidde å ytre seg?

– En av de største truslene mot ytringsfriheten er når ingen, eller et fåtall, bruker den. Tilliten til fornuften i det offentlige rom betinger en deltakelse i det offentlige rom.

– Hvor går ytringsfrihetens grenser?

– Den debatten blir vi aldri ferdig med. For å være litt pompøs et øyeblikk – ytringsfriheten bli større jo klokere den praktiseres. Det er hver gang noen aktører i samfunnsdebatten går over grensa for hva den allmenne opinionen mener er tilbørlig, og man hører skriket etter å begrense ytringsfriheten. Susan Sonntag har sagt det slik: Det er to ting som ikke kan lappes sammen igjen, et menneskes liv, og dets omdømme. Falske anklager blir hengende ved en, selv om de dementeres. Derfor vil debatten om hvor balansen går mellom ytringsfrihet og for eksempel personvern, alltid være levende.

http://www.ntnu.no/universitetsavisa/1599/moete_idoera.html

Dele artikkel (Share article by Email) Dele artikkel (Share article by Email)
Spread the love - Sharing is caring