Er Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS landets ubestridte advokat konger av urettskaping? Vi skal se at de har et visst spesialfelt som klienter på andre sider av landet søker dem for, deres spesiale er å omdisponere Saksøkeres saker som de får dommeres gehør for, ulovlig.
I norsk sivilprosess, som reguleres av tvisteloven (lov om mekling og rettergang i sivile tvister), har Saksøkeren såkalt disposisjonsrett over saken. Dette betyr i hovedsak at partene i saken i stor grad selv kan bestemme hvordan saken skal behandles – innenfor lovens rammer. Hva om du går til retten med en viss sak, og ut på andre enden av domstolbehandlingen kommer en helt ny sak, du blir dømt for å ha tapt og må betale sakskostnader for å ha tapt (den nye) saken ?
Disposisjonsretten i tvisteloven
For vanlige fornuftige mennesker er det en selvfølge at Saksøker som definerer sin sak. Her er en oversikt over Saksøkers disposisjonsrett etter tvisteloven;
________________________________________
🔹 Hva innebærer disposisjonsretten?
Disposisjonsretten handler om partenes rett til å:
1. Reise søksmål (ta ut stevning)
2. Bestemme sakens gjenstand (kravets innhold og omfang)
3. Frafalle eller trekke søksmålet
4. Inngå forlik (utenrettslig eller rettslig)
5. Godta eller motsette seg endringer i søksmålet
6. Avslutte saken (heving, tilbakekall, mv.)
________________________________________
🔹 Hjemmel i tvisteloven
Disposisjonsprinsippet er ikke eksplisitt definert i én paragraf, men det kommer klart til uttrykk flere steder i tvisteloven, blant annet:
• Tvisteloven § 1-2 – Angir at det er en sivil tvist mellom to parter hvor partene normalt har kontroll over prosessen.
• Tvisteloven § 16-1 og § 18-4 – Omhandler henholdsvis partenes adgang til å forlike og til å frafalle saken.
• Tvisteloven § 9-4 – Gir regler om endring av krav og påstand.
________________________________________
🔹 Konsekvenser av disposisjonsretten
• Saksøker kan når som helst trekke saken før dom er avsagt (så lenge visse vilkår er oppfylt, f.eks. samtykke fra saksøkte etter hovedforhandling er begynt, jf. § 18-4).
• Forlik: Saksøker kan inngå forlik og dermed avslutte saken før retten avgjør.
• Endringer i krav eller påstand må som hovedregel være innenfor rammene av det opprinnelige søksmålet, og noen ganger krever det samtykke fra retten eller motparten.
• Retten kan ikke gå utenfor rammene partene har trukket opp. Den er bundet av partenes krav og påstander.
________________________________________
🔹 Unntak fra disposisjonsprinsippet
Selv om disposisjonsretten er hovedregelen, finnes det unntak, for eksempel:
• I saker med offentligrettslige interesser (f.eks. barnelovssaker, vergemål, tvangsfullbyrdelse), kan retten ha et selvstendig ansvar for å ivareta hensyn som ikke kan fravikes av partene.
• Småsaker og forbrukertvister kan ha noe forenklet behandling hvor retten har en noe mer aktiv rolle.
• Tvisteloven § 11-2 (2) sier at retten kan avvise krav som ikke er rettslig relevante, selv om partene ønsker dem behandlet.
________________________________________
Saksøkte kan ikke ensidig endre disposisjonen av saken slik at det i realiteten blir en helt ny sak. Det er Saksøker som har initiativretten og disposisjonsretten over hva saken gjelder – altså hva retten skal ta stilling til. Saksøktes rolle er i utgangspunktet å forsvare seg mot det kravet som er reist.
Men: saksøkte kan komme med egne krav, altså motkrav, og i visse tilfeller be om at saken utvides – men dette er regulert og begrenset i tvisteloven.
________________________________________
🔹 Hovedprinsipp: Saksøker setter rammene for saken
• Det er saksøker som reiser søksmål og bestemmer kravets innhold.
• Retten er bundet av det Saksøker har påstått, og kan ikke dømme ut over dette (jf. tvisteloven § 11-2 (1)).
________________________________________
🔹 Hva kan saksøkte gjøre?
1. Ta til motmæle (avvise eller bestride kravet)
• Vanligste respons. Saksøkte imøtegår saksøkers krav med faktiske og/eller rettslige anførsler.
2. Fremsette motkrav (replikk/motpåstand)
• Hvis saksøkte har et krav mot saksøker, kan vedkommende fremsette et motkrav (jf. tvisteloven § 15-1).
• Dette kan føre til at saken behandles samlet, som hovedkrav og motkrav, men retten må vurdere om kravene er så nært knyttet at de bør behandles sammen.
💡 Et motkrav må være rettslig og faktisk tilknyttet den opprinnelige saken for å kunne behandles sammen.
3. Krav om avvisning eller heving
• Saksøkte kan hevde at saken er feilaktig reist, og kreve den avvist – for eksempel ved manglende rettslig interesse eller feil saksøkt.
________________________________________
🔹 Hva kan ikke Saksøkte gjøre?
• Saksøkte kan ikke ensidig endre hva saken handler om.
• Kan ikke kreve dom for noe annet enn det som er gjenstand for søksmålet, med mindre det fremmes som motkrav.
• Kan ikke utvide saksøkers krav eller be om dom for noe saksøker ikke har bedt om.
________________________________________
🔹 Oppsummert
• 📌 Nei, saksøkte kan ikke endre disposisjonen av saken slik at det blir en helt ny sak.
• ✅ Saksøkte kan fremme motkrav, men dette er underlagt visse vilkår.
• ⚖️ Retten må vurdere om motkravet er egnet til å behandles sammen med hovedkravet.
*****************
Genialt profitabelt forretningskonsept fra Simonsen Vogt Wiig
Dette er hva vi skal se advokater hos Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS har spesialisert seg på å få til, og få gehør for hos sine juristkolleger dommerne. Deres spesial ekspertise på bedrag søkes fra klienter over hele landet, denne teknikk har ryktes kan de fikse de mest umulige saker med.
Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS synest å ha tiltatt seg et fantastisk genialt nytt forretningskonsept. De har jo ikke lov å prosedere saker som er klar urett og i vår sak klar kriminalitet fra kommunens side, de skal vurdere prosessrisikoen, det ordner de ved å omdisponere saken, og får gehør for omdisponeringen hos sine juristvenner som har blitt dommere (studievenner, tidligere kolleger, etc.). Advokat Espeland står i en domstol og prosederer på at deres kommune klient kan være så kriminell de vil, dommer Iversen endrer ikke mine engang. Problemet deres er jo selvfølgelig at det er Saksøker som har disposisjonsretten til saken sin, men det tar de ikke så nøye, når det er penger å tjene på løgn og bedrag, de lager bare en ny disposisjon på vegne av Saksøker, og da har dommere en knagg å henge uretten sin på, for dommer kan ikke dømme annet enn det påståtte fra en av partene.
De tar Klienters ellers umulige saker og omdisponerer dem. På grunn av dette tar kommuner kanskje på råd av sin egen kommuneadvokat dem på andre sider av landet fra Stavanger og Oslo, selv om for eksempel Ålesund er kjent som Norges advokathovedstad i forhold til folketallet.
Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS har blitt så spesialisert på dette, at rike klienter som det offentlige, henter dem fra Stavanger til hele landet selv om deres byer har masse andre advokater å velge fra.
Tell fingrene dine etter å ha vært i kontakt med slike profesjonelle (talmudiske) kjeltringer og bedragere.
Giske Marina vs. Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS
Giske Marina gikk til sak på å få fastsettelsesdom på en rekke eiendomskrenkelser fra Giske Kommune sin side. Dommer Panzer Iversen avviser saken etter å ha forbrukt kr. 400.000 til sitt juristlaugs advokat Gunnar Espeland fra Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS. Kjekt å ha gode venner og kolleger på dommersetet.
Undertegnede har tidligere skrevet om hvordan domstolene i Norge har kommet under uheldig talmudisk innflytelser, som hos Erland Lous i Simonsen, Vogt & Viig ;
https://www.riksavisen.no/dommeres-manglende-uavhengighet-av-staten-ma-straffes/
Det er jo heller ikke første og kanskje heller ikke siste gang at Managing Partner Erland Lous i Simonsen, Vogt & Wiig sine advokater får sine profitable interesser så godt ivaretatt av norske domstolers dommere, at norske domstoler har forlatt kristenretten fra Gulating og er langt inn i den herodiske talmudiske retten hvor alle er like, men noen er likere enn andre, hvilket er uheldig underminering av det norske rettssamfunnet;
«Simonsen Vogt Wiig omsatte i fjor for nærmere 700 millioner kroner, en vekst på over ti prosent fra 2022. () min oppgave blir å lede laget videre i denne utviklingen, skriver Lous i pressemeldingen«, gjerne for Erland Lous altså lede dem til ved løgn, urett og rettsbedrag, profittmaksimering på borgernes bekostning, på talmudisk vis, få med sine dommervenner på rent ran i domstolens regi. https://rett24.no/articles/erlend-lous-blir-ny-managing-partner-i-simonsen-vogt-wiig
Kjennelsen om avvisning etter tvistelovens § 1-5 (feil saksøkt) sier vi skal betale sakskostnader for angivelig å ha tapt en helt annen sak enn den vi reiste, og oversendelsen fra Tingretten signert sorenskriver/tingrettsleder Kirsti Høegh Bjørneseth sier saken gjelder «krav om endring av matrikkel», så det er hva Tingretten har gitt lagmannsrettsdommere i oppgave å vurdere, matrikkeloven, kun den;
Sunnmøre Tingrett sender over til Frostating den nye saken, som pretenderes vi har tapt og skal betale sakskostnader for (?).
Selv om vår sak dreier seg om en rekke saker og vedtak hvor vår tinglyste rettighet er krenket av Giske Kommune (skadevolder). Det står med store bokstaver i Stevning øverst på side 1 at dette dreier seg om en «Fastsettelssak» for krenking av eiendomsrett og det offentliges manglende beskyttelse av RETTSVERN (kommune, Statsforvalter OG Domstolen, så langt, i en lang rekke saker, som veiledet av dommer Osborg i Tingrettens veiledningsbrev datert 13.06.2023 «som følge av ugyldig bevis i saken» (2017 saken). Med vilje eller uvilje har Tingretten misforstått sakens tema. Saken gjelder en fastsettelsesdom at urett og krenkelse av rettsvern er begått, og reparasjon av krenkelser. Retting av uretten/matrikkelen er en av de løsninger som HR-2022-401 (37)(39) sier er delvis reparasjon av krenkelse av rettsvern, se dokument 53777/152-154 om rettsvern, hva vi har rett å forvente. Hvordan krenkelsene, en lang rekke av dem, blir reparert er av mindre betydning, så lenge de blir reparert, jfr. domstolens utvidede veiledningsplikt etter Tvl. § 11++ til selvprosederende.
Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS ved advokat Gunnar Espeland har fått gehør hos dommer Panzer Iversen i tingrettssaken at saken handler om noe helt annet enn søksmålet er tatt ut for, reparasjon av en rekke krenkelser, hvor en av reparasjonene kan være å endre matrikkelen, iflg Høyestrett;
HR-2022-401 tar opp både rett til «remedy» og «inngrep i privat eiendom» > «krav om reparasjon». HR uttaler at
(37) Det følger av EMK protokoll 1 artikkel 1 at inngrep i eiendomsrett krever hjemmel i lov, og etter artikkel 13 er statene forpliktet til å etablere tilfredsstillende ordninger i nasjonal rett for å få prøvd de rettigheter konvensjonen gir, og for å få reparert krenkelser av slike rettigheter.
Altså de tinglyste rettigheter vi har til et visst grunnareal. HR sier at en del av reparasjonen skal/kan være å omgjøre den rettstridige handling(er), altså endre mattrikkelen, og denne knagg har advokat og dommer grepet tak i som om det er det saken handler om, kun det, ett enkeltvedtak vi ser dommer påberoper seg i kjennelse;
Dette har da Sunnmøre Tingrett ved dommer Panzer Iversen avvist med påstand til Espeland at dette dreier seg om et enkeltvedtak for «siste instans» (Statsforvalter) vi krever ugyldig, omstøtt. Tvl. § 1-5 saken ble avvist på dreier seg om som det skal være for ett enkelt ugyldig enkeltvedtak, ikke om som vår sak maktmisbruk og ulovhjemlet offentlig myndighetsutøvelse. Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS har fått manipulert saken derhen, og fått gehør hos dommer for SIN imaginære oppfatning av sak.
Vi ser det samme i andre saker hvor manipulative dommere endrer saken så det skal stemme med hva de vil, nemlig at saken skal tapes for den parten de har forhåndsbestemt skal tape, og så ser de etter måter å få det til på. Det tilpasser rett og slett terrenget til lovkartet så de kan oppnå sin hensikt.
Med det har de effektivt fratatt saksøkeren den disposive definisjonsretten av sin egen sak, de lager en helt ny sak utav det.
Cato Berglund vs. Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS
Samme i saken til Cato Berglund, hvor han har fått idømt 1.3 million i sakskostnader, uten å ha fått avgjort den egentlige saken sin i det hele tatt ennå.
Berglund vant i Tingretten
Cato Berglund ble ønsket velkommen til tingretten med sin sak og fikk god og rettferdig behandling der, som beskrevet i denne artikkel;
https://www.riksavisen.no/kudos-til-dommerne-mari-marstrander-og-inger-b-gjerde-ved-tromso-tingrett/
Vi har tidligere beskrevet saken her:
https://www.riksavisen.no/en-herrens-stridskvinne-may-helen-sagnes-et-gjennomkorrupt-rettsystem-i-lovloshetens-and/
Kjøpekontrakten (kontraktsrett, avtalerett) drøftes av tingrettens dommer, og dommen lyder på at Cato Berglunds motpart har IKKE gjort sine kontraktsforpliktelser, og pålegges å gjøre det.
Ful seier. Sakskostnad tilkjent.
Taper saken i Lagmannsretten
Det var saksforberedende lagrettsdommer Vidar Stensland som i sin tid inntok anke-sak til Hålogaland lagmannsrett til tross for at ankefristen var oversittet med 2 måneder. Stensland er vel da god venn med ansvarlig advokat Ørjan Nilsen i Simonsen, Vogt, Wiik, som Erik-Inge Larsen har oppgitt å bruke som «sin faste advokat». Det var adv.firma Simonsen, Vogt, Wiik som i sin tid anbefalte nedleggelse av velforening til de ankende parter, og som indirekte ble dømt i tingretten.
De saksøkte brukte adv. Johnny Angell da saken stod for tingretten, men byttet til adv.firma Simonsen, Vogt, Wiik før de anket saka til lagmannsretten, – og der de kom med nye påstander og NY SAK som skled rett igjennom med Vidar Stensland sin hjelp. Stensland var forberedende dommer, men overlot saken til tre andre dommere underveis (?).
Det ble ikke gitt noen forklaring fra motparter på hvorfor de foretok advokat-bytte, men Berglund ser det slik at de som tapte saka mest trolig henvendte seg til Simonsen, Vogt, Wiik da det var de som i sin tid hadde foreslått en nedleggelse av velforeningen, – og mest sannsynlig har de fremsatt krav overfor Simonsen, Vogt, Wiik at de fikk ta jobben med å rydde opp, men dette er det som sagt ingen beviser for, – det er kun antagelser.
Cato Berglund har brukt 1.5 mill på rettsaker i Norge, og har ennå ikke fått behandlet saken sin, idet lagmannsretten ved Vidar Stensland bega seg til å behandle en helt annen, NY SAK; for sine jurist venner hos Simonsen, Vogt & Wiik, og deres klienter, hoppet over førstetrinnsbehandling av saken deres.
Cato Berglund har aldri meldt opp noen sak om «Tvist i nabolag» og velforening, men sak om brudd på kontraktsforpliktelser i kjøpekontrakt, samme som Tingretten behandlet. Sak innmeldt og inntatt i domstolen som «Avtalerett» i 2019. Sak om kjøpekontrakt behandlet i Nord-Troms tingrett januar 2020.
Selvfølgelig skal det normalt ikke være forskjell på dom i tingrett og lagmannsrett, om dommerne bruker jussen rett. Samme juss som gjelder. Men treffer en korrupte dommere i lagmannsrett, med en agenda, og dommen skal være på vennskap og kjennskap og ikke på beviser og dokumenter lenger, så blir det annen dom. Dom ble av tapende parter (kjøpere) anket til Hålogaland lagmannsrett i mars 2020. Iflg. saksforberedende dommer Stensland oppfylte ikke anken kriterier for inntak og ankende parter fikk ny frist til mai 2020 med å fremsette en ny anke som oppfylte kriteriene.
Tvisteloven § 11-2 (1)
«Rettens forhold til partenes prosesshandlinger».
«Retten kan bare avgjøre de krav som er reist i saken».
Dommer har avsagt kjennelse utenfor påstand.
Krav om avvisning fremgår ikke i noen dokument forut for rettsmøte.
Verken motpart eller Saksøkers side hadde lagt ned påstand som avsagt i kjennelse.
Se anke av 18.03.2020. Se anketilsvar av 30.03.2020.
Dommer idømmer sin egen påstand 🙂
Dommer mener at søksmålsbetingelsene i Tvisteloven § 1-3 ikke var oppfylt og har opphevet tingrettens dom, men likevel dømt Cato Berglund til å betale alle sakskostnader, og det uten å ta stilling til at prosessforutsetningene var endret før saken kom opp i lagmannsretten.
Saksøkte dømt for brudd på kjøpekontrakt. Saksøkte anket, og anke (reelt ny sak) inntatt Hålogaland lagmannsrett til tross for at krav til ankesum ikke var oppfylt. Behandling i lagmannsretten handlet ikke om anke på den sak som faktisk stod til behandling for tingretten, men var en helt ny sak om «Tvist i nabolag».
Sak om «Kjøpekontrakt fast eiendom» og avtalerettslig forhold mellom kjøpere/selger ble faktisk ikke behandlet i ankesaken, helt ny sak som i all hovedsak handlet om annen kontraktsforpliktelse om «veien», ikke kontraktsbruddet. Kjøpekontrakten ble ikke vurdert. Se dom fra Nord-Troms tingrett av februar 2020 og kjennelse fra Hålogaland lagmannsrett av 29.10.2020 og sammenlign disse, dommere har hatt et ønske og et mål om en dreining av saken til fordel og gunst for motpart/tomtekjøpere, og der flere av disse er deres venner og bekjente.
Se Rettsbok av 07.06.2019, Nord-Troms tingrett—>Avtalerett
Se Kjennelse av 10.12.2019, Nord-Troms tingrett—>Avtalerett
Se Kjennelse av 29.10.2020, s. 2, første avsnitt, Hålogaland lagmannsrett->Tvist i
nabolag.
Merk spesielt at kjennelsen ikke drøfter kjøpekontrakten slik det ble gjort i tingretten. Stensland endret på til fordel for Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS hva saken handler om fra «Kjøpekontrakt»/ «Avtalerett» og brudd på kontraktsforpliktelser til «Tvist i nabolag». En helt ny sak for lagmannsretten, som ikke har vært behandlet i tingretten i det hele tatt (?). Kun jurister kan få til det her. Juristutdanningen har fått store mangler, trekker visst til seg mye feil folk med litt marginalt intelligensnivå.
*****************
Vi kommer sikkert til å finne mange flere saker, fordi dette synest å være advokatfirmaets «geniale» forretningskonsept for å vinne saker og få tilkjent urettmessig sakskostnader. Artikkel blir oppdatert.
Synest som Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS er til stor fare for den gode rettstilstanden i Norge. For det er altså ikke første og kanskje heller ikke siste gang at Managing Partner Erland Lous i Simonsen, Vogt & Wiig sine advokater får sine profitable interesser så godt ivaretatt av norske domstolers dommere, at norske domstoler har forlatt kristenretten fra Gulating og er langt inn i den herodiske talmudiske retten hvor alle er like, men noen er likere enn andre, hvilket er uheldig underminering av det norske rettssamfunnet;
[email_link]
Translate
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.