Bør dommere straffes for å ikke følge lovverket og rettspraksis, at de tror de er så høyt hevet over loven at det kan følge sine magefølelser ? Bibelen taler om slikt hovmod skal alltid stå for fall.
Dømmer dommere i kollegialitet med sin stand under seg, har vi borgerne ingen ankeinstans. Da har vi bare det juridiske miljø som en mafia skapt seg en gjensidig berikende pengemaskin, hvor det praktiseres stolleken «jeg hjelper deg denne gang, og du meg neste gang«.
Slik stemmer dommerne i Høyesterett når staten er involvert
https://rett24.no/articles/slik-stemmer-dommerne-i-hoyesterett-nar-staten-er-involvert
Dommere må fratas mulighetene til å dømme på troverdighet, idet forskning viser at verken dommere, etterforskere eller psykiatere skårer bedre enn på sjansenivå når det gjeldet å vurdere troverdighet! (Magnussen & Stridbeck, 2001). Dommere vil identifisere seg med de som er like mye kjeltringer og løgnere som seg selv, og vil se disse som «den gode parten».
Vedlegg 3-c 30868332 Troverdighetsvurdering og løgnavsløringVi skal se litt på hvordan disse tullingene som er så beruset på sin egen makt, at de tror de kan dømme hva som helst, at de kan være så kriminell de vil i tjeneste som dommere. Det er selvfølgelig ikke sant. Dømmer de ikke etter loven, så er de kriminell og kan straffes. Dømmer de konsekvent til fordel for sin abeidsgiver Staten, så er de ikke uavhengig, bare korrupt. Det er forøvrig merkelig at det er nettopp Skoghøy som er den MINST statsvennlige dommer i Høyesterett, som de vil bli kvitt;
«Uavsettelige dommere skal ikke ta politiske hensyn eller skjele til popularitet når de fatter sine beslutninger. De skal forholde seg til lov og rettsstatsprinsipper.» – https://www.dagsavisen.no/debatt/leder/2022/12/27/prinsipper-ma-respekteres-saerlig-nar-det-er-ubehagelig/
Dommere skal ha lovhjemmel for alt de skal gjøre, og de skal sikre korrekt saksførsel (spesielt kontradiksjon). Egentlig trenger dommere ikke så mye hjerne… de skal bare sjekke at hva de dømmer er oppgitt i loven, er i henhold til loven. Er der ikke lovhjemmel, kan de ikke idømme noe. Egentlig er det når dommere begynner å tenke for mye problemene og uretten dannes. Deres jobb er slik, enkel, enhver idioot kan være dommer; HVIS <påstand> = <Sann> etter loven, DA er dom <slik>. Det er når de begynner å tolke lovene at alt skjærer seg for dem. Når de liksom begynner å tenke på egen hånd. De må fratas den mulighet.
Bryter de det så kan aktuelle straffeparagrafer være hensynsløshet, korrupsjon, tjenestefeil , maktovergrep, etc. Stortingets representanter har omdefinert seg selv til å arbeide for Statens interesser, og ikke borgerne, og etter at Stortinget fratok borgerne muligheten til å gå til privat straffesak, må nå alle anmelde dommeres overgrep til politiet, og tvinge dem til å forfølge sakene.
Her sier Riksadvokat til politiet Rundskriv nr. 3/2016 at det er Stortinget og ikke politiet som (fremdeles) bestemmer hva som er straffbart og ikke, og ikke politiet med hva de prioriteter og ikke.
«Det er lovgiver, og ikke påtalemyndigheten, som bestemmer hva som er straffbart.
Påtalemyndigheten skal derfor ikke bruke henleggelsesadgangen på en slik måte at enkelte typer
straffbare handlinger blir avkriminalisert. Som uttrykt i mål- og prioriteringsrundskriv fra
riksadvokaten: «Over tid må de tilgjengelige ressurser brukes slik at lovbrytere (og mulige
lovbrytere) får forståelsen av at intet kriminalitetsområde er politiet fremmed.»
Beviskravet, hvordan bevis skal behandles av retten er ikke i noen lov, det er en rettspraksis av kutyme, sannsynliggjøring er ren matematikk;
«Høyesterett tok utgangspunkt i de «alminnelige domstolskapte beviskravreglene» og sa at «[d]et alminnelige utgangspunktet i sivile saker er at domstolene skal bygge på det faktum som anses mest sannsynlig […]»
(39) «I forarbeidene […] fremheves det at kvalifisert sannsynlighet kan bli krevd ut fra hensynet til bevissikring. Tvistemålsutvalget mente altså at det å fravike utgangspunktet om at det mest sannsynlige faktumet skal legges til grunn, krever en særlig begrunnelse».223″
(39) «Siste setning oppstiller et krav om særlig begrunnelse for å fravike de alminnelige utgangspunktene for sannsynlighetskravet.» –
Sivilsak er > 50% sannsynlighet, straffesak er 100 % … prinsippet det samme.
Sannsynlighetsberegningene skal gjøres etter prinsippene i denne boken. Matematisk konsept, skal ikke gjøres etter kvinnelige dommeres intuisjoner og mannlige dommeres magefølelser;
Erling Eide: Bevisvurdering usikkerhet og sannsynlighet
https://www.haugenbok.no/pensum-og-fagboker/jus/bevisvurdering/9788202443047
Uavhengige dommere
Hvis dere leser om domstolenes uavhengighet, så kan dere få den misforståtte oppfatning at de er uavhengig av alle, slik at de kan gjøre akkurat hva de vil mot hvem de3 vil. Liksom at dommere skal kunne henrette hvem de vil og gjøre urett mot alle de ikke liker, uten konsekvenser. Nå vil de ha sin uavhengighet inn i grunnloven.
Republisering; Slik stemmer dommerne i Høyesterett når staten er involvert
https://rett24.no/articles/slik-stemmer-dommerne-i-hoyesterett-nar-staten-er-involvert-republisering
Men legg merke til at det er uavhengighet til de andre statsmaktene som skal sikres, som er formålet med uavhengigheten, se begrunnelsen her:
https://juridika.no/innsikt/vil-ha-uavhengige-domstoler-inn-i-grunnloven
Så med det menes at de skal beskyttes fra å bli straffet for å handle imot Statens interesser. De skal IKKE være beskyttet i sin uavhengighet mot å gjøre urett mot borgernes intresser, for de er der nemlig akkurat av den årsak, at de skal sikre borgernes interesser ovenfor Statens interesser, selv om rettspraksis viser det motsatte; at de er i seng med fienden. De beskytter Staten og holder med staten i 80 % av sakene. Ikke fordi Staten har rett i sin argunentasjon har jeg funnet ut, men fordi de anser seg å ha samme arbeidsgiver, og de dømmer til fordel for sin arbeidsgiver. Dommere har ikke stillingsvern for å være statstro, tvertimot, men for at de i dommene mot Staten ivaretar borgeren, slik at de ikke skal være redd for å bli oppsagt ved å dømme mot sin arbeidsgiver. Hvis ikke har ikke borgeren bruk for dem. Hvis ikke har de heller ikke bruk for stillingsvern.
De er altså ikke uavhengige.
– En stor feil ved rettssystemet, er at domstolen ofte dømmer ut ifra hva de tror er rett, og ikke ut ifra hva bevisene forteller. Hvis man ønsker å dømme uten bevis, så skriver domstolen gjerne at «ut ifra en samlet vurdering», sier Sjødin
…. politiet hadde fjernet 24 ringpermer med vitneavhør av personer som ikke hadde sett noen ting. Vitner som hadde gått på den samme strekningen i det samme tidsrommet som Birgitte Tengs».
Side 16 : «For at dommerens kunnskap kan inngå i avgjørelsesgrunnlaget og brukes i bevisvurderingen, er det en forutsetning at hun har en nødvendig «ramme» som gjør henne i stand til å foreta en bevisvurdering. For eksempel trenger dommeren grunnleggende lese- og skriveferdigheter og grunnleggende kunnskaper om hvordan verden henger sammen.53»
Side 17 : «Regelen om hvilke bevis retten kan ta i betraktning i bevisvurderingen, fremgår av tvisteloven § 21-2 (2) 1. punktum. Bestemmelsen sier at retten bare kan ta i betraktning opplysninger som fremgår av det som skal være grunnlaget for avgjørelsen (avgjørelsesgrunnlaget). Reglene om grunnlaget for avgjørelsen fremgår av tvisteloven § 11-1 (1) og (2).»
Side 94 : «Ett av de sentrale spørsmål i avhandlingens første hovedtema, som er analysert i kapittel 4, var når dommerens private kunnskap kunne trekkes inn med funksjon som et bevis. Dommeren kan bare gjøre dette om kunnskapen utgjør «vitterlige kjensgjerninger», og den rettsdogmatiske analysen viste at det skal en del til før en opplysning kan sies å være en vitterlig kjensgjerning. Dommeren har følgelig lite spillerom for å bruke privat kunnskap som et bevis i saken. I punkt 3.6 tok jeg det standpunktet at det også bør være slik i lys av sivilprosessens målsettinger. Det er imidlertid ikke sikkert dommeren klarer å sjalte ut opplysninger om saksforholdet hun mener å vite sikkert, selv om hun rettslig sett er avskåret fra å bruke kunnskapen.347″
Side 95 : «Det at dommeren kan anvende erfaringssetninger i bevisvurderingen, betyr imidlertid ikke at hun kan gjøre dette helt fritt – det kan gjelde et krav til kontradiksjon.»
JUS397-Dommerens-private-kunnskap-og-rettens-faktumfastsetting-i-sivile-saker
.
Dårlig begrunnelse
Det er stor forskjell mellom en godt og dårlig skrevet dom. Noen dommere skriver uklart for å skjule feil. Men dårlig og magelfull begrunnelse er saksbehandlingsfeil, og kan ankes.
Alt hva gudløse gjør er uvakkert og urett. Har de ikke «rette ånden» så har de den ikke, som dokumentert her.
Everything you do is beautiful
Dele artikkel (Share article by Email)
Translate
