Dantes inferno og godt nytt år

Kataklysmer er ofte personlige kriser en må gjennom, fordi oftest må veien til himmelen gå gjennom personlige 'helveter'; Dantes inferno. Av og til må selv menneskeheten kollektivt gjennom slike kataklysmer av mytiske proporsjoner.

Jeg synest vel at jeg snart har sagt hva som skal sies om elendigheten i verden og de som står bak den, driver bare å gjentar meg selv nå, og at det kan komme til en pause nå etter hvert for denne del av mitt liv, og at jeg skal skrive og gjøre andre ting. Det var en nødvendig vandring, for enhver som gjerne vil være bevisst må sette seg inn i tingene, og ikke bare tro og anta og gjenta hva andre (media, skole, etc) har fortalt en. Men for et sunt liv så må en også utforske andre sider av livet enn kun å grave seg ned i verdens elendighet, for sannheten er at verden kan være hva en gjør den til, idet den også inneholder svært positive og gode mennesker.

Jeg føler vel ikke jeg kan gjøre så mye mer enn det som allerede er gjort i de 535 artikler fra denne hånd her. Hva andre forøvrig kan bidra med om de vil, er å dele hva de liker med andre på Facebook eller lignende, ved hjelp av verktøylinjen i bunnen av skjermen. Vil noen skrive om åndelige og kristne temaer (ikke kristen-sionisme, kun skikkelig kristendom) for Riksavisen, så send gjerne en email.

Det spekuleres mye over ‘endetiden’ og kataklysmer på nettet, de fleste er bare tull. Og for de som har allerede har gjennomgått en del kataklysmer i sitt liv, spiller vel noen få til mindre rolle, uansett hvordan de utarter seg. Illusjonenes dommedag, apokalypsen (=avsløringer, avdukinger) kommer tidsnok for de fleste. Det kan vise seg at det lite har lønt seg å bygge sitt trossliv på sandgrunn, for mange. Og det smerter når illusjonene brister og faller. Når deres oppfatninger om verden viser seg gale og faller, da faller også hele det fundament deres personlighet er bygget opp rundt.

Da er der en ny mulighet, en ny oppstandelse, da har den virkelige personligheten en hele tiden har vært i dypet av ens vesen, sjanse til å komme frem, istedenfor den som var bygget av sosialt press, løgner og indoktrinering:

«De sterkeste menneskene jeg kjenner er de som har kjent nederlag, kjent lidelse, kjent kampen, kjent tap, og har funnet veien ut av dypet. Disse personene har en sterk følsomhet, og en sterk forståelse av livet, som fyller dem med medfølelse, mildhet, og en dyp kjærlighet og omtanke.» – Elisabeth Kübler-Ross, M.D.

Jeg liker Henning Kvitnes. Vi har vokst opp i samme tid, og han var en som vi spilte mye av på festene i ungdommen. Han har fått nye dybder ‘på sine gamle dager’, og det setter jeg spesielt pris på. Haldens store sønn om livets bunner og topper; de personlige katalklysmene .

Evig eies kun et dårlig rykte

«Vil du ha utsikt, må du tåle litt vind». – Henning Kvitnes.

Det er ikke lenge siden vi var glad og uvitende ‘drita full før Drøbakksundet’, til tonene av Henning Kvitnes’ CC Cowboys, og nå har noen av oss som vokste opp sammen med ham og sin glade rock’n roll da, snart blitt den ‘eldre generasjonen’ som kan dele den mer melankolske siden etter som en har blitt ‘voksen’, – mer eller mindre. Alt var bedre før…..

Jeg misunner ikke ungdommen idag som blir bombardert med så mye inntrykk og ‘lærer’, at en kan bli så forvirret at en ikke ser skogen for bare trær, og det er vel noe av meningen med all falsk lære. ALT som ikke har noen G-d med i beregningen, fortæres velvillig. Nei, alt var mye bedre før…… enklere.

«Vi har sett det meste av det de fleste går forbi…..». – Henning Kvitnes.

Og faktisk er det så enkelt; kampen mellom det gode og det onde, inni oss og utenfor oss. Vi blir hva vi velger å stole på, og følge, og ta til oss. Det er hva som skaper, oftest illusjonen, om hvem vi er, ofte en begrenset utgave, og hvem som begrenser oss mest er oss selv ved hva vi velger hva som er sant for oss.

«Lenge gikk vi rundt og var så redde hva framtida vil gi». – Henning Kvitnes.

Vil en ha utsikt, må en tåle litt vind……lenge gikk vi rundt og var så redde hva dagene fremover vil gi….for livets glade gutter, som har levd livet, går sola aldri ned………..

Henning Kvitnes, melankoliens mester, om pilgrimens vei.

Henning Kvitnes – Gutter

De personlige som de kollektive kataklysmer er som regel forbundet med noen ‘høl og humper’.

De som lever sitt liv sterkt og helt, hver på sin måte, tar døden som en befrielse og en hvile, så lenge en har gjennomskuet elendigheten her, gjort opp regnskapet med Vårherre, «men troen var en trofast følgesvenn«, og driter i kataklysmene, det er hva jeg tror Kvitnes søker å formidle med sin sang ‘Gutter’ her. Og en kan vel ikke leve sterkt før en har gjort opp med dødsfrykten som Illuminatet bruker å skremme til passivitet med, med alle slags ‘falske profeter’.

Midway in this way of life

Einar Rubio Lappone Lunga: Dante’s tune of inferno; or ‘Midway in this way of life’.

«Performed by, and music, words, and video by Rubio Lappone. The tune is inspired by my reading of ‘The walk through hell’ by Trond Berg Eriksen, and of course, my own lifes walk the last years.»

For de som er koblet til Kilden, alt livs opphav, er faktisk kataklysmene en positiv ting, og ikke noe å være redd for. ‘Ikke en spurv faller til jorden‘, etc., – alt er som det skal være. Kataklysmene er for stor del menneskeskapt, og de som skaper dem ødelegger ofte seg selv i samme rennet i Dantes Inferno:

6 Reasons To Start World War III If You Are A Globalist

«The Russian geopolitical analyst, Konstantin Sivkov, who believes WWIII has begun already stated that, «History shows that the ‘elite’ of selfish civilizations do not get stopped by human sacrifices if there is a guarantee that they, themselves, will survive in bunkers.»

http://www.activistpost.com/2010/11/6-reasons-to-start-world-war-iii-if.html

Så mange folk er så opplyst idag at de vil nok bli rykket etter håret opp fra sine bunkerser om de prøver seg. At onde mennesker har fått denne verden som sin lekegrind for å teste ut sine begjær, makt og grådighet, mens alle vi andre bare er her for å søke å opplyse dem, og be dem vende om, er en jobb en bare får ta. Og så får vi prøve så godt vi kan, med de midler og talenter vi rår over, – å gjøre vårt beste for å bringe noe positivt inn i verden, også på andre måter, så lenge vi er her.

Lykken står den fromme bi, hetes det.

Deler av alt som er dør og nytt fødes hele tiden, som cellene i menneskekroppen.

Det smerter når deler av ens vesen som ikke er ens virkelige selv dør. Når illusjonene faller. Da dør deler av en. Men igjen, da er der en stor mulighet for en åndelig oppstandelse til ett nytt Selv, hvor ens egentlige Jeg kan komme frem. En blir født påny, av ånd, og ikke av en kvinne denne gang, for å se G-d’s Rike (Joh. 3.3->).

«I Sveits var jeg utdannet i tråd med det grunnleggende premiss: arbeid arbeid arbeid. Du er bare et verdifullt menneske hvis du arbeider. Dette er helt galt. Halvparten arbeid, halvparten dans – det er den rette blandingen. Jeg selv har danset og lekt for lite.» – Elisabeth Kübler-Ross, M.D.

De personlige mentale, psykiske og sjelelige, så vel som de sosiale kataklysmene kommer nok tidsnok. For den kataklysmiske bevandrede blir hver eneste dag begynnelsen på et nytt år. Alt endres, og så må vi gjøre – for å holde tritt, kun en ting er evig det samme, og det er den Store Ånd som ‘svever over myrene’; G-d. Er en allerede i hva som kalles G-d’s Rike’ så får en ofte et sunnere utsiktspunkt, Que Sera Sera;  ‘Come What May’ – det har som regel gått bra, selv om ‘evig eies kun et dårlig rykte’, så spiller de sosiale kataklysmer ikke så stor rolle som at en takler godt sin personlige kataklysmiske prosess. – De fortløpende døds- og nyttlivsprosesser.

Vicky Leandros – Come What May

Ord og tekster har ofte mange ‘layers’ av forståelse, inspirerte tekster har ofte skjulte betydninger inntil ‘en låses opp’ til å forstå dem. Jeg kan ha hørt på musikk tekster i årevis, uten egentlig å forstå dem, før de plutselig kommer disse ‘aha øyeblikk’, og ‘låser opp’ nye dybder. De med felles erfaringer og kilde, forstår hverandre på måter som ikke andre som ikke har denne erfaring gjør.

Det blir faktisk en slags kodet språk, som ‘invidde’ forstår, mens andre tror tekstene sier noe annet. Merkelig fenomen.

«Lær deg å komme i kontakt med stillheten i deg selv og vit at alt i dette livet har en hensikt, det er ingen feil, ingen tilfeldigheter, for alle hendelsene er velsignelser gitt til oss å lære av.» – Dr. Elisabeth Kübler-Ross.

Egentlig betyr ikke sionister, onde eller ignorante menn og kvinner i politikk, økonomi og media, kataklysmer og elendighet, og alt rundt oss i verden som faller sammen, det spiller ikke så stor rolle sett i evighetsperspektiv. De er bare statister i våre liv. Det er hvordan vi har det i forhold til dette, som betyr noe. Klarer vi testen å bevare sjelen i oss gjennom stormene? Når vi trygt i havn?

«Denne verden er ikke mitt hjem»….»regner med at jeg skal røre med Hans hånd, gutter, og legger inn et godt ord hvis jeg kan». – Henning Kvitnes.

Det får bli mitt nyttårsønske til Riksavisens lesere; At en husker hvem en ER, og at alle må nå trygt Hjem….

«Så kan vi møtes rundt bålet om kvelden og dele sanger, gode ord og eventyr». – Henning Kvitnes.

De fem (syv) faser av Kubler-Ross' sorgsyklus ved endringer i livet


De fem (syv) faser av Kubler-Ross’ sorgsyklus ved endringer i livet er beskrevet her.

Boney M – Jeg er født påny

Lykke til.

.

.
Ref:
Denne Verden er ikke vårt Hjem
http://www.riksavisen.no/?p=5656
.
.

Facebook Comments