Er man skikkelig klok trenger man, i følge Lars Sponheims filosofi, ikke regler omkring habilitet.

I årevis er Thorvald Stoltenberg blitt fremstilt som en profesjonell politiker, diplomat og en varm og medmenneskelig familiemann. Tirsdag 15. desember 2009 fikk de som måtte ha tvilt på fremstillingen se en annen side ved diplomaten.

Diplomat og yrkespolitiker med godt rykte

Først litt bakgrunn om Stoltenberg senior (se også faktaboks nederst). Her er en kommentar fra en debatt i Aftenposten som i korte ord beskriver Thorvald slik folk flest nok har lært ham å kjenne – gjennom media:

”Jeg synes Thorvald Stoltenberg er en person med en god dose menneskelighet og omsorg. Han har nok bidratt mest gjennom å framstå som en faderlig og nøktern person som gir folk håp om at de norske idealene fremdeles er verdt å satse på.”

Slik avsluttes biografien om Stoltenberg i Store Norske Leksikon:

”Det var naturlig at nettopp pensjonisten Thorvald Stoltenberg ble president i Norges Røde Kors etter at han hadde endt sin virksomhet som ambassadør. Det er en jobb som er skreddersydd for en mann som er seg bevisst at det i livets tilskikkelser alltid “handler om mennesker”. Mange mennesker har tilfeldig møtt Thorvald Stoltenberg og opplevd hans genuine interesse for deres liv og levnet.”

”Lykken er bedre enn forstanden” sier Karin Stoltenberg omkring bestemmelsen om å gifte seg med Thorvald. I dette Hjemmet-intervjuet beskriver Karin sin mann som ”balansert og harmonisk”. Thorvald uttrykker følgende om seg selv og det å lure folk:

”Jeg tar alt i beste mening. Jeg bruker å si at jeg vil heller bli lurt selv, enn å lure andre. Jeg blir veldig opprørt om noen antyder at jeg har lurt dem, det er fjernt for meg.”

Den krigsforbrytertiltalte serberlederen, Radovan Karadzic, levde sine siste år i frihet av å selge et potensmiddel. Etter å ha blitt arrestert og overført til krigsforbryterdomstolen i Haag, uttalte han følgende om Thorvalds diplomatiske egenskaper:

”Thorvald Stoltenberg er en stor diplomat. Han var helt upartisk. Han hadde en forståelse for alle sider.”

Slik besvarte Stoltenberg denne stående ovasjonen fra Karadzic:

”Jeg tar all ros til meg. Det er virkelig sant.”

I et foredrag på Blindern i 2003 skal Stoltenberg ha vist sympati for serberne, eller antipati mot muslimene, ved at han klaget over at journalistene hadde dekket krigen ”som megafoner for muslimene”.

Oligarki eller demokrati – familien er dog å foretrekke

6. mars 2009 ble den 78 år gamle Thorvald oppnevnt – av sin sønn Jens – til leder av Rusutvalget. I denne forbindelse uttalte Lars Sponheim at Thorvald er en av Norges klokeste menn, og mente derved at dette sterkt subjektive argumentet skulle fjerne det lille problemet med at han ble oppnevnt til stillingen, av sin egen sønn, i Statsråd. Supert argument: Jo klokere man er, jo mindre behøver man å se hen til regelverket om habilitet. Er man skikkelig klok trenger man, i følge Sponheims filosofi, ikke regler omkring habilitet.

Og hvem var det som fikk regjeringen Jens Stoltenberg til å sette i gang arbeidet med å lage en ny stilling til pappa – the Big Daddy – Stoltenberg? Jo, det var typen til Ninni Stoltenberg, som sikkert har fått sine gode råd av sin Ninni. Fine greier dere. Og Sponheim applauderer sikkert her også; de er jo så kloke, og for øvrig er det jo så urimelig at Jens skal straffes bare fordi at han er bror til Ninni?

Bortsett fra sønnens litt for åpenbare vi-er-jo-i-slekt-så-hvorfor-ikke-beslutningen, så er nok de ovennevnte referater omtrent slik Thorvald Stoltenberg ønsker å fremstå for omverdenen.

Opptrinnet: Rus, Rothschild, Røde Kors og Bilderberger 24/7

14. desember 2009 kunne man lese i Østkantavisa at AUF i Oslo samt Oslo AP ønsket å åpne for en debatt omkring ruspolitikken, hvor det ble annonsert at Thorvald Stoltenberg skulle delta på et kick-off møte foran Østbanehallen tirsdag 15. desember for å samtale med aktørene fra rusfeltet, som feltet ble beskrevet som.

I den forbindelse møtte Nyhetsspeilets journalist, Armin Bahrami, Thorvald Stoltenberg. Intervjuet kan dere se her:

For å se video-intervjuet direkte på YouTube, klikk her.

For video-intervju med engelske undertekster, klikk her.

Som det fremgår av videoklippet startet samtalen slik:

Armin Bahrami («AB»): – Hei, Thorvald. Jeg må bare spørre deg på veien ut. Takk for innsatsen din for Røde Kors!

Thorvald Stoltenberg («TS»): – Åja, ja. Takk skal du ha!

AB: – Kjempebra at du står der og fronter Rothschilds Røde Kors. Jeg bare lurte på…Bilderbergermøtet i 1995…har du deltatt på noen flere Bilderbergermøter etter 1995 ?

TH: – Å, ja.

AB: –Du har det?

TS: – Å ja, Senest i Oslo her i…»

AB: – Har du kjent, kjent plass, eller fast plass?

TS: – Ikke nå lenger, men jeg hadde, jeg trakk meg for to år siden.

Dette er intet mindre enn sensasjonelt. Stoltenberg innrømmer nemlig at han ikke bare er fast medlem av Bilderbergerklubben, en (medlems-) ordning som det bl.a. på Wikipedia hevdes at ikke finnes, men at han også møter hvert eneste år. I følge denne listen møtte Stoltenberg siste gangen i 1995. Som en direkte følge av Stoltenbergs uttalelse, hvor han bekrefter at han møtte fast inntil 2007, må denne listen enten være falsk, eller så lyver Stoltenberg.

Et annet sensasjonelt moment ved Stoltenbergs uttalelse, er at han bekrefter å ha møtt med Bilderbergere ”senest i Oslo”. I følge den ovennevnte listen, har de ikke hatt møter i Oslo. Hva slags møte er det da Stoltenberg referer til? Kan vi her stå overfor nye avsløringer, hvor det viser seg at Bilderbergere møtes årlig i faste komiteer verden rundt, utenom de offisielle Bilderberger-møtene? Armin Bahrami fulgte straks opp med et relevant synspunkt for om mulig å få Stoltenbergs umiddelbare reaksjon:

AB: Det er veldig bra, for det går jo litt imot demokratiets grunnmur å delta på sånne udemokratiske møter, synes du ikke det?

Stoltenberg svarer med å reise pekefingeren og slå lett på journalistens skulder, hvilket skulle indikere at han er uenig i at Bilderbergerkonferansene er udemokratiske. Det mener Stoltenberg helt sikkert. Han har jo for øvrig aldri vært nasjonalt folkevalgt og kan derfor på ingen måte sies å være noen parlamentariker, følgelig har han heller aldri fått føle på kroppen hvordan demokratiske ideer oppstår, vokser og blir til endelige vedtak.

Eierskap eller interessent i legemiddelindustrien?

Det har i høst vært mye snakk om hvorvidt Stoltenberg-familien har aksjer eller andre økonomiske interesser i et legemiddelselskap. Bahrami stilte derfor et siste åpenbart både relevant og viktig spørsmål før Stoltenbergs tale til de fremmøtte:

AB: Er det sant at du har aksjer i GlaxoSmithkline og at du kjøpte dem i 2006?

TS: Hvor har du hørt det?

AB: Det er ganske godt spredt over Internett.

TS: Ja, men hvis du er ordentlig informert, så burde du vite at det er undersøkt, og det er bare tøv. Det er sludder og tøv.

AB: Så Stoltenberg-familien er ikke…?

TS: Kapital har undersøkt det, og Finansavisen har undersøkt det, og har skrevet at dette bare er sludder, og det må du også nå komme med.

Det som er merkelig med Stoltenbergs reaksjon på dette spørsmålet – utover at han forsøker å presse Nyhetsspeilets journalist til å endre oppfatning – er at han henviser til at andre har undersøkt hvorvidt han har aksjer (slik det påstås) i legemiddelselskapet.

Dersom det virkelig er slik at han ikke har aksjer eller andre typer eierinteresser i GlaxoSmithKline, var det jo bare for ham å si det rett ut. Det å vise til at andre har undersøkt saken, peker bare enda sterkere i den retning at Thorvald enten er på gyngende grunn eller selv ikke aner hva han driver med og derfor lar det være opp til andre å finne ut av det. Å føre en slik holdning til eget liv og konsekvenser som måtte oppstå som følge av egne handlinger, kan sikkert være kjekt: Dersom det viser seg at man ikke har gjort noe kritikkverdig, så er jo det fint. Skulle det motsatte være tilfellet, kan man jo bare parere med å si at det ikke er straffbart å være dum. Men, det å være toppdiplomat og samtidig ha et slikt utgangspunkt kan ikke akkurat sies å være spesielt heldig.

Nå har Nyhetsspeilets journalist vekket opp Thorvald litt:

TS: – Hva representerer du? Hei! Hva representerer du?

AB: – Nyhetsspeilet TV.

Nå går samtalen over i et nytt gir, hvor Stoltenberg blir konfrontert med teorier, som florerer på Internett og blant folk ellers, omkring Svineinfluensaen. Merk hvordan toppdiplomaten, fredsmekleren og den tidligere Røde Kors-presidenten Thorvald reagerer på dette, idet han tar tak i kameraet og snur det mot journalisten.

Omsorgsfull eller truende?

Etter litt frem og tilbake holdt Stoltenberg sin tale til de fremmøtte. På vei bort fra plassen tar Bahrami på nytt kontakt med Stoltenberg for om mulig å få en oppfølging på GlaxoSmithKline-saken. Det starter med at journalisten følger opp med spørsmål omkring svineinfluensavaksinen. Stoltenberg hadde tydeligvis fått nok av ubehagelige spørsmål fra allmuen og begynte å utøve makt slik han nok er vant å gjøre det:

TH: Jeg tror du skulle gjøre noe annet for du er på feil spor på alle områdene, og dermed så ødelegger du ditt eget liv…det er synd (Stoltenberg retter samtidig pekefingeren mot journalisten for å bekrefte og understreke hvor synd han mener dette er)! Og jeg er lei meg for det, sier han.

Toppdiplomaten Thorvald Stoltenbergs avsluttende formaning kan sikkert tolkes i alle retninger, fra; ”gitt i aller beste mening”, til «en trussel om et fremtidig ødelagt liv».

Det er nærmest umulig å se at dette var gitt i aller beste mening. Det er nemlig ikke nødvendig å si noe som helst dersom en journalist stiller spørsmål. Man kan velge å tie, eller man kan snakke, men å komme med formaninger til den som stiller spørsmål, om at han bør finne på noe annet å gjøre for å unngå å få livet ødelagt, kan faktisk aldri tolkes som ”gitt i aller beste mening”. I en slik setting er det fornuftsstridig å ytre seg slik. Ble Armin Bahrami truet av Stoltenberg senior ? Det får bli opp til den enkelte leser å bedømme.

Det hører uansett til sjeldenhetene at man får festet slike ”formaninger” på film. Enda sjeldnere er det å få dokumentert slikt fra toppolitikere, toppdiplomater osv, slik som her.

Innslaget kan ikke sies å være annet enn oppsiktsvekkende.

Herman J. Berge

Faktaboks om Thorvald Stoltenberg:

• Født 8. juli 1931 i Oslo
• Sekretær i UD (1958)
• Visekonsul San Francisco (1959-1961)
• Ambassadesekretær ? Lagos (?)
• Ambassadesekretær Beograd (1961-1964)
• Statssekretær for John Lyng fra 1965
• Internasjonal sekretær i LO (1970-71, 1972-73 og 1981-83)
• Statssekretær i UD (1971-72 og i 1976-79)
• Statssekretær i Forsvarsdepartementet (1973)
• Statssekretær i Handelsdepartementet (1974-76)
• Forsvarsminister (1979-1981 Nordli og Brundtland I)
• Medlem av Oslo bystyre og formannskap, samt kommunalråd for kultur i samme periode (1984-87)
• Fredsmegler i Nicaragua (1984–1986)
• Utenriksminister (1987-1989 Brundtland II)
• Utenriksminister II (1990-1993 Brundtland III)
• FNs høykommisær for flyktninger (1990)
• Fredsmekler på Balkan (1993-95)
• Norges ambassadør i Danmark (1996-1999)
• President i Norges Røde Kors (1999 – 2008)

Priser-utmerkelser

• 2. klasse Storfølgesvenn i sølv av O. R. Tambos følgesvenner
• Medaljen for 13. januar (ble samtidig tildelt Leon Bodd og Hans Wilhelm Steinfeld)