Påtalemyndigheten og domstolene ødelegger – regjeringsadvokaten rydder opp

Riksadvokaten – og underliggende organer, deriblant Økokrim – er i likhet med landets domstoler kjent for sin inkompetanse og (følgelig) urettmessige ødeleggelse av mennesker, mens Regjeringsadvokatens oppgave stort sett har blitt å rydde opp.

 

Av Herman J Berge i eksil

 

20. august i fjor ble regjeringsadvokaten tvunget til å betale for Økokrims inkompetente og urettmessige forfølgelse av aktører knyttet til boreselskapet Transocean. Forliket endte på kr 30 millioner. Med andre ord ble regjeringsadvokaten instruert til å betale kr 30 millioner for Økokrimsjef Trond Eirik Scheas ødeleggelser.

 

I uken som gikk ble det inngått forlik mellom Tor Holba (ekskonserndirektør i Yara) og staten. Den urettmessige straffeforfølgelsen mot Holba ble startet av Økokrim i 2011. Regjeringsadvokaten har i den anledning blitt instruert til å bla opp ca 36 millioner kroner for at staten skal få fred fra Holba, og slik at påtalemyndigheten skal kunne fortsette ødeleggelsene uten å måtte bli gjenstand for nødvendig gransking og korreksjoner.

Det er muligens en del av dere som fremdeles husker at jeg fremforhandlet og avsluttet forlik med justisdepartementet hvoretter regjeringsadvokaten – av den sterkt medisinerte justisminister Odd Einar Dørum – ble instruert å betale Amelia og Einar Riis ca kr 55 millioner, fremdeles den høyeste utbetaling gitt av staten til en borger, som følge av domstolenes skadegjørende virksomhet.

 

Regjeringsadvokaten feirer selverklært fortreffelighet

1. april 2016 feiret regjeringsadvokatene seg selv. De hevder å ha blitt 200 år gamle. Til denne rotvelten hadde de – sies det – invitert hva de mener skal være landets aller ypperste jurister. Én av talerne var jurist, frimurer og Stortingspresident Olemic Thommessen. Når man leser talen hans, får man inntrykk av at han sitter på kne foran regjeringsadvokat Fredrik Sejersted og slikker hans sko mens øynene flommer over av gledestårer denne ære gir.

 

”Jeg har ikke sett så mye juridisk fremtidshåp samlet på et brett siden jeg selv var på vei mot min egen juridikum for mange år siden”, er litterært søppel og samtidig en bekreftelse på hvor elitejuristene og de sentrale demokratiske samfunnsinstitusjoner henter sin makt fra, nemlig; fra sine egne og fra den kunnskapløse masse som tenderer til å la seg fylle til randen av æresfølelse når de blir bedt til middags hos denne elite.

 

Hva jeg fant interessant med frimurerens tale, er hans beskrivelse av regjeringsadvokaten som demokratisk samfunnsinstitusjon. Jeg tror ikke Thommessen vet hva han snakker om, men det kan nå være det samme. Han sier i alle fall følgende om denne institusjon:

 

Nåløyet for å bli en del av kollegiet her er trangere enn de aller fleste. Kravene som stilles til kandidatene er nådeløse, og kvaliteten på staben er høy.

 

Regjeringsadvokatens kontor er et advokatkontor der kompetanse av ypperste merke kombineres med stor tematisk bredde.

 

Få, om noen, steder kan fremvise like mye juridisk spisskompetanse samlet på et sted.

 

Og godt er det. Regjeringsadvokatembetet er en viktig del av statens maktapparat.

 

De mange hundre årlige sakene av ulik art betyr at virksomheten her berører mange menneskers liv.

 

For samfunnet er det en trygghet og styrke at nettopp regjeringsadvokatens kontor er blant våre mest kompetente juridiske miljøer.

 

I denne jubilieenes tid er det en særlig glede å gratulere en 200-årsjubilant som står sterkere enn noen gang, og som først og fremst har sin egen høye kvalitet å takke sin posisjon – og etter alt å dømme i likhet med sine ansatte kan se en lysende fremtid i møte.

 

Det Thommessen sier, når vi har skrellet bort hans svermeri og våte beundring, er at staten – for å trygge og styrke samfunnet – må vinne i alle saker, og for å få det til må man knytte til seg de aller beste og mest ryggmargsløse jurister, noe Thommessen tydeligvis mener at man har klart, jf: ”…står sterkere enn noen sinne”, og ”…kan se en lysende fremtid i møte.”

 

Stortingsrepresentanten – din eller andres?

Hvorfor mener Føreren på Stortinget at det er så viktig å få plassert landets beste jurister i en institusjon som har som eneste mål å vinne over velgerne som har valgt Føreren inn på Stortinget? Jeg forstår ikke tankegangen. For meg fremstår det som fullstendig absurd.

 

La meg gi et eksempel. Jeg eier to eiendommer som står ved siden av hverandre. På den ene har jeg min bolig. Den andre er en råtomt. Så får jeg ideen om å lage parkeringshus på den tomme naboeiendommen. Jeg etablerer selskapet ParkerHosMeg AS. Produktet slår an, og alle landsbyens bilister fyller opp parkeringshuset hver dag. Selskapet har en ledelse hvor selskapet styres gjennom en daglig leder. Jeg er bare en aksjonær, eller med andre ord; eier, og mellom meg og daglig leder sitter et styre. Driften går rett i taket med en gang, men med den høye omsetningen av parkerte biler, følger det også en rekke forskjellige klager. Etter hvert dukker det også opp det ene erstatningssøksmålet etter det andre, og generalforsamlingen (jeg) bestemmer derfor at selskapet skal opprette en juridisk avdeling som skal ta seg av alle klagene, og forsøke å unngå at det blir brukt for mye tid og ressurser på rettsprosesser.

 

I og med at det er umulig å utvide virksomheten i høyden, får daglig leder en idé om å kjøpe nabotomten, hvor jeg bor, slik at virksomheten kan utvides. Han får tilslutning fra styret. Juridisk avdeling i ParkerHosMeg AS utarbeider deretter en plan om hvordan selskapet skal kunne ekspropriere det meste av min hage, noe jeg ikke ønsker. Vi står dermed overfor det problem at de jeg har valgt inn som mine folk i selskapet, benytter selskapet og den makt som jeg har skapt – om du vil – for å ta meg, ikke ulikt det som skjer i et demokrati, hvor velgerne peker ut sine representanter til å forvalte deres interesser, hvilket ender opp med at you get screwed by your own.

 

Folket må også få et juridisk kontor

Tilbake til regjeringsadvokaten og den store fest. Større forrakt for folkets rettigheter skal man altså lete lenge etter. Dersom regjeringsadvokaten, til denne fest, hadde invitert representanter for kontorets reelle oppdragsgiver – de av borgerne/velgerne som har blitt knust av staten v/regjeringsadvokaten selv om de hadde aldri så mye rett – tviler jeg på at han hadde fått sin forventede tårevåte applaus.

 

Våre folkevalgte ledere er altså av den mening at staten – med alle tilgjengelige midler – må søke å engasjere de aller beste jurister i statens kamp mot velgerne/deg. Alle saker skal nemlig vinnes, av de beste, og omkostningene skal dekkes av folket/deg. Thommessens budskap burde få velgerne til å sette seg ned og tenke over hva de faktisk gjør når de overlater til Thommessen & Co å bygge opp en hær av jurister som ikke har annet mål enn å knuse enhver motstand fra eierne av Norge/folket.

 

Det er nå det ene vi bør tenke på. Det annet i denne sammenheng er: Hva da med velgerne, massene, folket? Skulle ikke også de ha samme tilgang til de aller beste jurister når staten i sin virksomhet påfører dem skade?

 

Jeg kan ikke se det annerledes enn at velgerne med rak rygg bør instruere sine folkevalgte til å utarbeide et lovverk hvor det blir etablert et juridisk kontor – av samme, eller helst bedre kvalitet enn hva man finner hos regjeringsadvokaten – som skal representere den gitte velger i tvistigheter mot staten. I likhet med regjeringsadvokatens virksomhet, må også kostnadene ved denne virksomhet betales av staten.

 

Ett viktig resultat av en slik ordning – tør jeg påstå – er at man vil kunne oppnå en balanse mellom stat og borger, og dermed vil muligens statens søksmålsiver/-vilje kunne dempes til et mer reelt/fornuftig nivå.

 

Jeg foreslår at navnet på dette ”advokatkontor” må bli BORGERADVOKATEN, og i dennes instruks må det bl.a. gå klart frem at Borgeradvokatens jurister ikke får lov å gå på fest med regjeringsadvokater eller noen av landets dommere.

 

Lykke til.

 

Herman J Berge, 10. juni 2019