Korsfestelsen av Godheten

Dagens Israel identifiserer seg med de krigerske folk fra den tidlige israelske historie, og selv om de fleste av dagens jøder ikke stammer fra disse så har de adoptert doktrinene.
Dagens Israel identifiserer seg med de krigerske folk fra den tidlige israelske historie, og selv om de fleste av dagens jøder ikke stammer fra disse så har de adoptert doktrinene.

The Crucifixion of Kindness, av Gilad Atzmon. Thursday, June 10, 2010

Panikken har brutt ut i Israel. Minister for Strategiske saker, Moshe Boogi Ya’alon som var fungerende Statsminister i løpet av forrige ukes massakre på åpent hav sa i går at «noen klarte ikke å utarbeide en standard operasjonsprosedyre». En høytstående israelske IDF offiser var rask til å svare «Hvis det ikke fantes en standard operasjonsprosedyre, hvorfor har han ikke sørget for at der var en. Han var fungerende statsminister, og det var hans ansvar«. Krigsforbryter Tzipi Livni er også misfornøyd med regjeringen for ikke å ta ansvar. For to dager siden ledet hun et mistillits forslag i israelske Knesset.

Tilsynelatende begynner Israelere å skylde på hverandre. Det kan se ut som et positivt trekk, men det er imidlertid ikke en eneste israeler ennå som ber om tilgivelse. Tilsynelatende ingen i Israel fatter omfanget av grusomhetene i åpent hav. Ingen i Israel oppfatter nivået på raseriet blant andre nasjoner. Israelere er i stedet opptatt med sine Hasbara svikt, deres militære operative feil og så videre. Frem til nå har de ikke klart å se at de i åpent hav har klart å drepe Kristus igjen.

Drepe Kristus=Drepe Godhet
Drepe Kristus=Drepe Godhet

Å drepe Kristus er i realiteten symbolsk å regne som et angrep på godhet, en forbrytelse mot godhet og uskyld. Den kaldblodige nedslaktingen av fredsaktivister i internasjonalt farvann har en svært lik effekt. Det er et angrep på barmhjertighet, rettferdighet og humanisme. Det er et angrep på alt kristendommen og islam anser som verdifullt. Uansett hvor mye israelere, sionister og Neocons insisterer på å spre den bedragerske myten om den jødisk-kristne alliansen, har denne siste israelske forbrytelser gjort det klart at den jødiske staten har ingenting felles med humanisme, kristendom eller islam. Israel står faktisk mot enhver anerkjent vestlig verdi.

Selv om moderne Israel ikke har noen etnisk eller biologisk slekt til de gamle israelittene, gjentar den nådeløse historiske ideologi seg. Siden de definerer det sionistiske prosjektet i seg selv som en tilbakevending til den bibelske israelitt nasjonen, skulle vi ikke la oss overraske over at den dødelige bibelske ideologi også kommer til liv. Den er implementert daglig mot palestinske kvinner, barn, eldre og nå mot en internasjonal humanitær konvoi.

Hvis vi ønsker å forstå hva som skjedde med den palestinske solidaritets bevegelsen forrige uke, kunne vi starte med å utarbeide et massivt skifte av bevissthet. Dette går utover politikk, psykologi eller sosiologi, det er faktisk et åndelig metafysisk skifte. Som jeg har forutsagt i mange år, begynner vi nå å se håp og frigjøring gjennom palestinerne og deres rettferdige kamp. Vi forstår at palestinerne er i fremste rekke i kampen mot det onde. Og vi kan selvsagt stå bak dem som en person. Interessant nok er politikere langt bak. De har fortsatt ikke lagt merke til den raskt voksende verdensomspennende offentlige bevissthet om at noe er veldig sykt i det israelske samfunnet og dets lobbyer rundt om i verden. Våre politikere vil trolig bli med senere når de går tom for de sionistiske penger.

Ved å sette likhetstegn mellom Kristi drap med forrige ukes massakre på de syv hav, kan vi således forstå den totale fiasko for den israelske Hasbara maskinen. I stedet for å stå opp og innrømme at noe gikk fryktelig galt på havet, klarer israelske tjenestemenn seg med den vanlige propaganda. De tyrkiske aktivister hadde blitt «jøde fiender», «Al-Qaida-terrorister», og Mavi Marmarahavet var blitt en «Boat of Hate». Denne taktikken er dessverre altfor kjent. Det har vært brukt i Rabbinal Jødedom i to tusen år, særlig mot minnet om Kristus.

Jeg antar at kristne og muslimer vil bli sjokkert og rasende ved å finne ut at Yesh’u (יש»ו), er det hebraiske navnet for Jesus, en forkortelse som tilsvarer den «Måtte hans navn og minnet om han bli utslettet» *, et uttrykk som brukes til avdøde fiender av det jødiske folk, som Hitler og Stalin. I den hebraiske kulturen, blir Jesus, den snilleste av alle mennesker, en sønn av Gud, regnes som den ultimate fienden. Hvis Jesus regnes i kompaniskap med Hitler, bør det ikke overraske oss at Hasbara tjenestemenn insisterer å sammenligne fredsaktivister med Al-Qaida. Tilsynelatende, i den moderne israelittiske filosofi, blir en som en slik Yesh’u hatet figur med en gang en blir rammet av en israelsk kule.

Det jødiske hat mot Jesus, som reflekteres av den hebraiske forkortelsen Yesh’u er ganske avslørende i sammenheng med den siste israelske massakren. Heller enn å akseptere sin kriminalitet og oppriktig angre, forsøkte Israel å portrettere de tyrkiske martyrene som de ultimate jødiske fiender. Tilsynelatende mislyktes dette forsøket fullstendig. The Free Gaza flotiljen gjøres til et symbol på håp og medfølelse. Israel derimot har navigert seg inn i et hjørne. Dette er en tragisk profeti som oppfylte seg selv. Israel vil aldri komme seg over dette, det kan de simpelthen ikke.

*ימח שמו וזכרו

Oppfordring fra Gilad Atzmon
The humanitarian organization ANERA is making summer camp possible for children in Gaza — and I’m helping. Will you join me? If you make a gift to support summer camp in Gaza right now, your donation will be matched dollar-for-dollar — meaning it will go twice as far to help give kids in Gaza the childhood they deserve. Click here to give now: http://bit.ly/d2XVnT

Facebook Comments