Ryktene om min arrestasjon er sterkt overdrevet

Har det bra. Synger og prøver å tenke positivt, og tror fremdeles hverken på hellige kuer eller utvalgte folk. Se min nylig lanserte video her; «Maybe» (Kanskje – kan vi håpe på en bedre verden):

% Syng og vær glad (tross alt). Syng (ut) med den stemme du har %

Folk jeg snakker med etter mine skriverier sitter nærmest og venter på at jeg skal bli;
1. Arrestert
2. Myrdet
3. Lagt inn på psykiatrisk
4. Forgiftet.
5. El. l.

(bare et lite utvalg av farene jeg har blitt advart mot, – for å være åpenhjertig, og gjøre litt historisk litterær skittetøyvask).

Bare det at det tenkes slik, gjør jo at at dette er er et reellt problem, en faktisk tilstand, som må gjøres noe med. Hva gjør vi?

Intet menneske finner noen fiende utenfor seg, som er større enn denne fiende kalt frykten inni seg. Denne frykten er også det største stengsel for å skape en jord som er verdt å bo og være til på. Den største frykten i et menneske er dødsfrykten. Når den er overvunnet, ved tro eller annet, så faller de mindre frykter automatisk bort som dugg for solen. Frykt, enhver frykt, utelukker kjærligheten. Der blir ikke plass. Så istedenfor å se kjærlighet i verden, lukter vi frykt.

Jeg finner at det er virkelig mye frykt ute og går, og det er jo nettopp grunnen til at de ubevisste har fått holdt på så lenge som de vil, – og grunnen til at de kan holde på som de vil i fortsettelsen. Hele prosjektet deres er jo å holde folk i tømme med frykt. Hvor kommer denne frykten ifra?

En kan ikke tillate frykten noen plass i sitt liv. Det som skal til er å stole på at der finnes gode krefter i universet, som har en like sterk tilsvarende makt og kraft som den de ubevisste benytter seg av, eller rettere sagt; som benytter seg av dem.

Vi lever jo i et demokrati, vi har ytringsfrihet til å kalle profeten en horebukk, og henge ut store grupper av folk, så da må vi vel også ha ytringsfrihet til å si at vi mener politikerne Jens Christian Hauge og Håkon Lie er drittsekker, om vi vil?

Noe av det de fikk til med sitt samarbeid med CIA og andre tvilsomme amerikanske krefter etter krigen og til idag:

«On tonight’s show investigate journalist Dave Starbuck tackles The Norwegian Nightmare. This is a most comprehensive report of the police state and the psychiatric mafia that has existed in Norway for many years. Alarming information that that we never hear about. Norway is one of the three New World Order test zones, before they expand their insidious machinations everywhere else.»

Vi har invitert Dave Starbuck til et seminar vi planlegger til våren, med tema «Dissidenters vilkår i Menneskerettighetslandet«.

Så la oss for all del utnytte denne illusjonen om demokrati og ytringsfrihet så langt vi bare kan, for å finne ut hvor langt den bærer. Det hadde jo virkelig vært interessant å finne ut av hvor grensene for menneskerettighetslandet går, ovenfor sine egne borgere. Eller er alt bare utvendig og overfladisk hykleri?

Burma, Kina, og alle andre land og folk vi er så flinke til å kritisere, hva med å starte å feie for egen dør? Jeg nevner bare Synnøve F. Taftø, Norulv Øvrebotten, Arnold Juklerød, og slenger på Jan Wiborg i samme slengen, for å nevne de store offer for hykleriet.

«Så frykt ikke, for jeg er med dere til deres dagers ende«, sa mannen. Hvorfor er det så få som tar ham ad notam, men likevel kaller seg kristne? Fordi at hvor frykten har gjort sitt inntog, der er det ingen plass for kjærlighet. En slik kjærlighet som handler i tillit til de gode krefter i universet.

Jeg opptrer i full bevissthet om at denne frykten også kan gjøre slik at de gode krefter, som gjerne vil, men ikke tør innvolvere seg og alliere seg, og fornekte opplysningen og sannheten, som apostlene fornektet han som bragte oss det for ca. 1984 år siden, når det truer deres eget velvære, og kanskje liv. Da slo frykten inn hos Peter, Paul og Mary og hele gjengen. Tryggere å la makthaverne innen politikk og religion få det som de vil, – underlegge seg. Sånn er livet. Enhver er seg selv nærmest, og den kristne religionen (ødelagt av makthaverne gjennom tidene) og troen stikker ikke dypere (muslimene igjen å stole på rydder opp). Dessverre.

Mitt håp er at dette ved personlig eksemplifisering kan gjøre at en forstår den kristne religionen bedre, for opprinnelig var den i opposisjon til makthavere, fariseere og skriftlærde, som hadde da som nå brukt den mest til egen vinning.

Dette skjønner selvfølgelig ikke de som har sovnet ved korsets fot, som feirer korsfestelsen, men har betimelig glemt ut at det var oppstandelsen som var det store med det. Vi overlever døden, og «står» opp igjen, dvs. våkner til et større liv.

Min favoritt forfatter M. Scott Peck (M.D.) som blant annet skrev boken “The Road Less Travel”, sier i boken “The Different Drum” , s. 296 : “Hvordan kunne Kirken så lett selge sin sjel? Svaret er frykt. For å være en sann kristen må en leve farlig. Kampen mot ondskapen er farlig. Jesus sa “Jeg er veien”. Men dette var åpenbart en farlig en. Det må meget vel ende med korsfestelse eller en eller annen form for martyrdom. Så ut av frykt har de fleste kristne forlatt hans vei.

Så hvordan kan de kalle seg selv kristne? Hvordan kan de kalle Jesus herre og nekte å følge ham? Jesus kjempet mot sin frykt, og, ved å kopiere ham for tre århundrer, så det ut til at flesteparten av hans etterfølgere klarte å gjøre det samme. Men så stoppet det. Med hvilken intellektuelle krumspring kan de fremdeles kalle seg Jesus efterfølgere, så lenge de ikke engang prøver å kopiere hans mot?

Dannion Brinkley er en kjent mann i USA som har opplevd noe veldig usedvanlig. Det er mange som har hatt nær døden opplevelser (NDO), men det som skjedde med Dannion var veldig spesielt. Han ble slått av lynet og ble erklært død. Dette skjedde ikke bare 1 gang, men 3 ganger i løpet av hans liv. En av gangene var han død i ca 30 minutter.

Dannion skriver på forsiden av sin Internett side www.dannion.com:

”Jeg har vært på andre siden av sløret, og vet døden ikke er virkelig. Det som er mest viktig for oss er derfor hvor lidenskapelig og kraftfult vi lever»

Døden er noe vi er opplært til å frykte, for at andre skal få ha makt over oss. Døden er ikke annet enn den ultimate innvielse. Ikke noe å frykte, men tvertimot noe å se frem til for den nysgjerrige åndelige pilgrim. Vær derfor ikke redd.

Mvh. J.Johansen
http://www.riksavisen.no

Facebook Comments

6 Comments

  1. Pingback: Å elske sannhet og kjærlighet

  2. Noam Chomsky om dissidenter og om hva enkeltpersoner kan gjøre for å frigjøre seg fra vedtatte sannheter:

    «Om du overbeviser deg selv, eller kanskje bare kynisk beslutter å jatte med de offisielle reglene for atferd høster du mange gevinster. På den annen side, om du ikke jatter med, og du følger i fotsporene til for eksempel Bertrand Russell, blir du en skyteskive. I noen stater kan du bli drept.»

    Hva skjer om man er dissenterende intellektuell i våre landområder?
    «I rike samfunn, som USA og England, blir du ikke myrdet. Om du er en svart leder kan det hende du blir myrdet, men et relativt privilegert menneske er sikret mot voldelig undertrykking. På den annen side finnes det andre reaksjonsformer som de fleste misliker. Nesten den eneste måten å takle det på er faktisk å ikke bry seg. Om du for eksempel har forakt for det systemlojale intellektuelle sjiktet, og du virkelig ikke bryr deg, så er du trygg. Om du på den annen side ønsker å bli godtatt av dem, om du ønsker å få ros, få bøkene dine omtalt og få høre hvor fremragende du er, om du vil avansere og få gode jobber, så er det ikke tilrådelig å være dissident. Det er ikke umulig, og systemet er ikke så rigid at det ikke lar seg gjøre, men lett er det ikke. Vi kan begge nevne mange som rett og slett ble utelukket fra systemet fordi arbeidet deres var for ærlig. Da mister man tilgang. Det er ikke det samme som å få hjernen blåst ut eller bli kastet i fengsel, men hyggelig er det ikke».

    http://www.radr.net/zno/DBNC2.htm

    Les mer om dissidenter her:
    http://www.dissident-net.info/

  3. Jeg gleder meg til seminar, det kommer vel oversikt på sidene her slik at man kan melde seg på? Jeg har også store lokaler til rådighet i Trondheim dersom du/derer trenger det.. jeg kan sende deg en mail på det :=)

    e

  4. Hei Atle,
    det trenger ikke bety at brannvesenet er med på noen konspirasjon for å få brent ned huset ditt, som «straff» for ditt oppvigleri, dvs. si imot herskerne, og fighte dem i rettsapparatet. Meningen var vel at du skulle legge deg flat første gang de angrep.

    Brannbilen kan enkelt og greitt være sabortert av en mann fra det klandestine nettverk (som Herman Berge kaller dem), slik at de andre bilene ikke kom ut …………………………

  5. Kjærligheten har dårlige kår i slikt miljø, hvor løgn og korrupsjon råder. En må lære seg forskjellen på kjærlighet og hat, på sannhet og løgn, for i denne verden er alt snudd på hodet «Love is Hate, and Hate is Love» (Orwell, 1984). Vi er ikke de personer vi tror vi er, men hva vi opplever som oss selv er bare de omvendte skyggene av oss selv. Vi ser på skyggen, og misforstår den som oss selv. Galt! Vi er det vi ikke ser som skaper skyggen.

    Jeg tror at det gode seirer hver dag et enkeltmenneske nekter å innordne seg tyranniet, eller nekter å overgi sin ånd til tyranniet. En kan være I verden, uten en trenger å være AV verden. På lang sikt, kollektivt sett så ser det ut som de ubevisste seirer, for usunne korrupte, dekadente og pompøse sivilisasjoner går til grunne (jfr. Romerriket), men de kommer alltid tilbake med fornyet kraft likevel, i ny form, men med samme innhold.

    Kanskje er det igrunn kun dette livet handler om; dette valget hvor en vil tilhøre? Kan det være en slags personlig kvalifisering vi er med på, at det er igrunn bare viktig hvordan vi selv handler, og ikke hva vi oppnår i verden?

    Er verden så ondskapsfull ene og alene for at vi skal få testet oss selv?

    Vi er i en kvalifisering her, for hvor vi havner heretter. Døden er bare som et slags slør som blir dratt ifra til en større bevissthet, en høyere form for væren og tilværelse. Om verden synes mørk og grå, så må en for sin egen del ikke gi opp. No Surrender! Stay put. Hold ut til enden, dvs. til dødens mystiske slør dras fra (når vi dør), og vi kan virkelig se hva alt dette handlet om, fra et høyere utsiktspunkt. En kommer ikke til cupfinalen, uten å vinne noen innledende runder og eventuell kvalifisering.

    Dannion skriver på forsiden av sin Internett side http://www.dannion.com:
    Jeg har vært på andre siden av sløret, og vet døden ikke er virkelig. Det som er mest viktig for oss er derfor hvor lidenskapelig og kraftfullt vi lever

    Hele artikkelen her:
    http://www.riksavisen.no/?p=495

  6. Jeg ser du skal invitere Dave Starbuck. Erik Strand i Fampo ble intervjuet av Dave i fjor høst, og det gikk ut på kanalen hans med tittelen The Norwegian Nightmare. Det var jeg som hadde kontakten med Dave, og meningen var at jeg også skulle intervjues av ham, intervjuet var planlagt til den kvelden da brannen tok huset mitt. Dag Hiåsen sto også for tur til å bli intervjuet, men det har nå blitt utsatt da, av ulike grunner. Jeg fikk en bunke CD-er fra ham, av intervjuet med Erik, som alle gikk opp i flammene, og som det var meningen jeg skulle sende rundt.

    Det er få som har mer dokumenterbar krutt på lager enn Dag, og som arvet hele bunken av kunnskapsmasser direkte fra selveste Kåre Torvholm, som vel var den som visste mest om Stay Behind her i landet.

    Jeg representerer den mest påkostede hekseprosess i moderne tid med arrestesasjon midt på lyse dagen til er fullsatt venteværele, oppkonstruerte anklager i fleng der ingen pasient overhode hadde anklaget meg fo noe som helst, men hvor helsetilsynet lurte noen gamle forskremte kjerringer til å fortelle i retten at de ikke var heIt fornøyd med behandlingen min! Og det er jo liksom noe annet, eller? Ingen pasient ble skadet! Bare litt misfornøyd!

    Og hvor jeg heller aldri ble innkalt til politiet til avhør opp imot disse såkalte anklagene mot meg. Jeg møtte i retten og fikk høre anklagene der for første gang. Eller rettere sagt på min advokats kontor, men uansett fikk jeg aldri imøtegå påstandene deres i avhør – før jeg møtte i retten. Dette er rettsstaten Norge.

    Til og med de pasientene som var fremsatt fra aktoratets side, og som liksom skulle være mot meg – var mine største tilhengere.

    Tenk hvilken konspirasjon høyesterett kostet på seg om at det var feile myndigheter (politiet) som anklaget meg, og ikke statsadvokaten, bare for å unngå presidens i retten. Og dette til tross for at min advokat nettopp hadde påpekt dette forholdet på forhånd. Han skrev til og med brev til retten og påpekte det før tingretten møttes.

    Husbrannen kan selvsagt være påsatt – uten at jeg kan påvise det. Men det som er helt sikkert det er at brannvesenet brukte en time på å kjøre 9 km til huset mitt – jeg har fått full rapport fra brannsjefen, som hevder at en av brannbilene fikk motorstopp og forhindret de and brannbilene å komme forbi. En brannbil motorstopp????

    Jeg har aldri fått lov å slippe til i noen medier etter at saken var over. Derfor vil en slik presentasjon være viktig for meg og saken. Jeg skal ikke oppholde forsamlingen med detaljer men dette er århundrets hekseprosess uten sidestykke i Norden.

Leave a Comment

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.