I forbindelse med artikkelen ‘Sjømannsorganisasjoners Integritet‘ kan vi se litt mer på hvor enkelt også andre ideelle organisasjoner kan korrumperes og hvor lett de tappes for formålstjenlig innhold. Hva har skjedd ? Finnes det en forklaring på hvorfor det har skjedd ?

Vi ser i den nevnte artikkelen hvordan makta, i VÅRT land, har brukt blant annet psykiatrien til sosial kontroll, og for å forhindre at sannheten om uhumskheter i maktapparatet kommer for en dag. Er igrunn litt av en heder om de bruker kommunelege og Ap-statsekretærs Aasens og doktor Gro Harlem Brundt Lands (det står så på hennes postkasse i Nice – lever hun inkognito der med denne omskriving tror hun?) lov om sosial kontroll (også kalt ‘Lov om psykiske helsetjenester’), den de bruker mot politiske dissidenter. Tar inn til mental undersøkelse i håndjern med politiets hjelp de som graver frem dritt fra maktens litt mørkere korridorer og gemakker. Kanskje må dissidentene med deres velvillige ‘helsehjelp’ ta det ‘giftbeger’ som Sokrates fikk ? – Idag er det vel giftsprøyte mer enn enn et giftbeger.

Sokrates som måtte tømme giftbegeret for å ‘forderve ungdommen’, les; opplyse dem om sannheter som det uvitende flertall ikke kjenner til.

Galileo Galilei som hadde den utilgivelig frekkhet å påstå at jorden sirklet rundt solen og ikke omvendt. Han fikk i en kirkelig ‘rettsak’ husarrest resten av livet og tvunget til å avsverge sin støtte til «feilaktige lære». Først i 1992 beklaget Pave Johannes Paul II kirkens behandling av Galileo Galilei og i mars 2008 fikk han full oppreisning av kirken.

Giordano Bruno (født 1548, henrettet 17. februar 1600) var en vitenskapelig, religiøs og filosofisk tenker i renessansen som ble dømt og henrettet for sine synspunkter. Han ble utlevert til Roma i 1593.
I Roma ble han fengslet i Castel Sant’Angelo i seks år før rettssaken startet. Han forsøkte å få en audiens med pave Klemens VIII, slik at han kunne trekke tilbake deler av sine uttalelser. Dette lyktes ikke. Da rettssaken startet krevde kardinal Roberto Bellarmino en full tilbaketrekking, noe Bruno nektet å gjøre. Han ble dermed erklært for å være heretiker, og overlevert til de verdslige myndigheter som dømte ham til døden ved brenning. Alle hans verker ble satt på Index Librorum Prohibitorum i 1603.
Bruno ble brent på Campo de Fiori i Roma den 17. februar 1600. For å spare ham for noe av smertene ble en pose krutt hengt rundt halsen hans, slik at han døde av eksplosjonen fremfor å bli brent sakte. Han blir av mange sett som en martyr for ytringsfriheten. Et monument ble reist på retterstedet i 1889. I forbindelse med jubelåret 2000 gav pave Johannes Paul II en offentlig beklagelse for henrettelsen av Bruno.

Jesus Kristus ble dømt og drept av sine samtidige fordi at han mente det kanskje var bedre at en var like snille mot alle mennesker, og ikke bare mot sin egen rase; at øye-for-øye-tann-for-tann ikke hadde noe for seg, og at det ikke finnes noen ‘rase’ som utgjør ‘Guds Utvalgte Folk’, men at dette istedenfor er medlemmer av en spesiell sinnstilstand, som kan være av alle raser. Han var den første anti-rasist, og det likte ikke ‘herrefolket’ i hans samtid. De var fornøyd med at de var litt mer verdt enn sin neste, slik at de mer enn å bare tjene ham, kunne få fortsette å tjene PÅ ham.

Skulle en bli utsatt for slikt, så hadde jeg for min sin del også kommet i selskap med en av mine store forbilder; Knut Hamsun (som skrev verdensklassikeren ‘Pan’, etter at myndighetene klassifiserte ham som ‘mentalt tilbakestående’). Hallo ?

Annelen og Balthasar Hubmaiers martyrium. De var overbevist om at dåpen var for mennesker som var kommet til tro, og forkastet barnedåpen. Den fremste lederen for anabaptistene på 1500 tallet var Balthasar Hubmaier. Han var doktor i teologi og brøt med den katolske kirka. Han var også en kjent predikant. Anabaptistene utbredte seg i flere land i Europa. Det begynte i Sveits i 1523. Mange anabaptister ble drept for sin overbevisning. Også Hubmaier ble dømt til døden. Hans motto var: «Sannheten er udødelig.»
Under fengselsoppholdet i Wien prøvde de å få ham til å tilbakekalle uten at det lyktes. Den 10. mars 1528 gikk en sørgelig prosesjon gjennom Wiens gater. I midten gikk Hubmaier. De hadde kledt han i djeveldrakt. Foran han gikk en flokk munker og mumlet bønner, på sidene gikk soldater med hårde ansikter og lanser i hendene.
Hubmaier var blek og gikk med halvt lukkede øyne. Leppene rørte seg i sakte bønn. Av og til slo han øynene opp mot himmelen. Da gikk det som et forklaret skinn over hans ansikt. Han brydde seg ikke om pøbelens larm rundt seg.
Framme på martyrplassen bandt de hans hender og ilden ble tent. Vinden drev røyken fra ham og gjorde pinen verre, ellers ville han ha blitt hurtig kvalt. De pinte musklene rykket i tauene og han ynket seg. Da hørte han en stemme som sa:
«Balthasar, vi skal glemme våre pinsler når vi kommer hjem.» Han kjente stemmen. Det var hans hustru som ropte. Kort etter utåndet Hubmaier.
Tre dager etter ble hans hustru kastet i elven et stykke borte. Hun ble tatt ut av fengslet, og en sten ble lagt om hennes hals før de kastet henne i elven. Etterpå tok de hennes døde legeme opp og brente det. De to martyrsjelene hadde funnet hverandre igjen, fri for bånd og trengsel. Fra Troshelter

Samfunnspartiets stifter Bertram Dybwad Brochmann led en tilsvarende skjebne. En annen av de jeg regner for landets absolutte intellektuelle kapasitet og elite gjennom tidene. Men hva hjelper det når det er de mindreverdige og mindre intelligente som utgjør flertallet og bestemmer ?

Vi har Hans Nielsen Hauge selvfølgelig. Han ble bare puttet i fengsel da, men av samme årsak; politisk og sosial kontroll. Sannheten er vanskelig å svelge for mange i maktapparatet, – kanskje fordi løgner er den mest innarbeidede basis for samfunnet i de høyeste maktnivåer. De lyver til folk hele tiden. Er snart ikke annet de gjør, fordi en liten løgn, må forvares med en større, osv. Til slutt er det alt vi har.

Som Brochmann kalte en av sine bøker; ‘Fare, – Livsløgnen i Faresonen’.

Felles for disse nevnte er at de var igjennom rettergang hos sine samtidige.

Og selvfølgelig som de brukte mot Kåre Torvholm, Oddmar Remøy, Synnøve Fjeldbakk Taftø, og forsåvidt enhver som trår dem og deres usannheter for nært. Uten rettsak.

Det er vel liten uenighet om at en nok må eksperimentere litt med endrede bevissthetstilstander om en skal se og forstå, og ha talens mål for det en ser. En av de store bildende kunstere i Norge idag, forklare meg en gang hvordan vanlige folk går langs en akse, mens kunstnere måtte ta av litt fra veien og utforske grøftene i mørket på hver side. Som en sinuskurve. Til mer en tør seg ut på den ‘mørke’ side, til mer får en også av ‘lys’ på den andre siden. Sinuskurven. Kanskje har dette noe med den bevissthetsmessige vibrasjonsfrekvens de studerer på innen det alternative å gjøre ? Stanislav Grof eksperimenterte med LSD for å skape disse endrede bevissthetstilstander ved hjelp av kjemi.

Endrede bevissthetstilstander er en forutsetnig for å fri seg fra The Matrix, og finne ut ut hvor dypt det er i rottehullet (Morfeus til Neo; Take the Red Pill and I show you how deep the rabbit hole goes).

Samfunnet motsetter seg at folk skal kunne finne igjen den endrede naturlige bevissthetstilstand som er deres egen, som ikke er skapt for et formål, men er som den er, og som er den sunneste en kan ha og være. Den som ikke er forpestet av propaganda og løgner. For sannhetene etableres eller avdekkes sjelden ved flertallsbeslutninger. Løgnene gjør det.

De som kompromissløst søker sannheten blir mer enn vanlig tatt ut og ned. For det har vi stiftet Dissident Defence Nertwork, som skal påvise dette. Organisasjonen Radical Honesty skal bidra til å få de undertrykte sannhetene om menneskene, samfunnene og verden opp og frem i dagen, og tilby konkret hjelp til mennesker; Davids (enkeltmenneskets) kamp mot Goliat (de obskure krefter som styrer verden og samfunnene).

For hvor ellers kan en finne hjelp? Hos Amnesty ?

Amnesty International arbeider for umiddelbar og betingelsesløs frigivelse av alle samvittighetsfanger, sier de på nettsidene sine.
1. «I FNs Verdenserklæring om menneskerettighetene av 1948 står det at «enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet» (artikkel 18) og at «enhver har rett til menings- og ytringsfrihet» (artikkel 19). Ingen av menneskerettighetene gir rom for å diskriminere på grunnlag av verken «rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold» (artikkel 2). Dette danner grunnlag for Amnestys definisjon av en samvittighetsfange:
en person som er blitt fengslet for sine meninger, sin tro eller sin etniske opprinnelse, kjønn, hudfarge, språk, nasjonal eller sosial opprinnelse, økonomisk status, fødsel eller annen status og som ikke har benyttet seg av eller oppfordret til vold.»

2. «Selve begrepet ‘samvittighetsfange’ er nært knyttet til opprettelsen av Amnesty International. Organisasjonens grunnlegger, den britiske advokaten Peter Benenson, benyttet det for første gang i sin artikkel «De glemte fanger» i The Observer 28. mai 1961. Avisartikkelen var ment som et opprop til en kampanje for å få løslatt alle mennesker som satt fengslet utelukkende på grunn av sin politiske eller religiøse overbevisning eller etniske opprinnelse. Oppropet fikk massiv tilslutning. Det som i utgangspunktet kun var ment som en tidsbegrenset amnesti-kampanje ble til en permanent organisasjon, nemlig Amnesty International. Samvittighetsfangene har stått helt sentralt i Amnestys arbeid fra begynnelsen av.»

3. «Dersom en fange soner en dom hvor han er dømt for aktiviteter som innbefatter vold, og han har fått en rettferdig rettergang, vil ikke Amnesty kreve av regjeringen at den løslater fangen.»
http://www.amnesty.no/web.nsf/pages/DD7632B21FBD48AEC1256A6900438E7B

Så i 3dje punktum ser vi hvordan noen klandestine krefter har ødelagt og overtatt Amnesty. Alle de som advokaten Peter Beneson ville ha frigitt hadde sannsynligvis fått dom, det som nyere ledelse i Amnesty kaller ‘rettferdig rettergang’ i 3dje punktum. Men hva slags dom ?

Så enkelt kan en ideell og god organisasjon ødelegges, bare med denne lille setning under 3dje punktum, punkteres og ufarliggjøres hele organisasjonen; «og han har fått en rettferdig rettergang, vil ikke Amnesty kreve av regjeringen at den løslater fangen.» Og denne ufarliggjøringen er vel hele hensikten med den setningen (hvem fikk denne setningen inn i Amnesty’s program?). Dette gjør at en kan rette blikket utover, og ikke studere sitt eget vestlige system. Hvor det sitter samvittighetsfanger arrestert basert på oppkonstruerte saker anmasse.

For eksempel; Stalin, Hitler, PolPot (stryk det som ikke passer) har dømt deg. Amnesty har fått sin ‘rettferdige rettergang’. Case closed.

Eventuelt hvem er det som bestemmer hvilket land og regjering som utsteder rettferdige dommer, og ikke? Kanskje mange av oss burde melde oss inn i Amnesty og stille på generalforsamling og snakke om å få gjøre det riktige igjen, og om mulig finne ut hvem som hevder denne nye politikk. De er nok den største delen av problemet, mer enn løsningen.

Fikk Jesus fra Nasaret en rettferdig rettergang ? Har Synnøve Fjeldbakk Taftø fått en rettferdig rettergang ? Fikk Hamsun det ? Fikk Hans Nilsen Hauge det ? Fikk Arnold Juklerød det ?

Tenk hva de har gjort, om alle disse som har blitt avlidet av statsmakten og kirke, i virkeligheten er de sanne nye jøder, de opplyste, Guds Øyenstener, – det nye åndelige Israel ? De med en større bevissthet enn gjennomsnittet, som var her for å bringe verden et hakk videre, men som verden ikke ville vite av. Krefter i verden vil helst at menneskeheten forblir i sin lavere bevissthetstilstand.

Hvorfor korsfestet Kristus i oss, i det uendelige, lysene blant oss, som kunne ført verden et hakk videre, mens Barrabas vil massen gjerne ha satt fri (?). Hvorfor er det slik ? Hvorfor ?

J.Johansen