Statens oppsigelse av samfunnskontrakten

Til:    Kongen i Statsråd

Emne: Deres oppsigelse av samfunnskontrakt

Samfunnskontrakten er en sosialpolitisk filosofi fra 1600-tallet som sier at vi alle frivillig eller implisitt underordner oss staten gjennom en tenkt kontrakt med samfunnet. Vi som individer inngår en samfunnskontrakt fordi det er tryggere i et ordnet samfunn (staten er m.a.o. et resultat av en frivillig kontrakt mellom individer).

For å motvirke kaos og borgerkrig som de slet med dengang, og for å ivareta grunnleggende interesser, verdier og plikter, måtte vi alle slutte opp om staten, og bøye oss for staten og dens vesen(er).

Først og fremst skal staten trygge privat eiendom. Det etiske, menneskets gode liv er for John Locke knyttet til eiendom. Locke mener videre at det skal være en maktfordeling i styret av staten. Lovgivende og dømmende makt skal ikke ligge i det samme organ. Ifølge Locke er samfunnskontrakten oppsigelig og kan trekkes tilbake dersom de valgte organer ikke sørger for å ta vare på samfunnsmedlemmenes naturlige rettigheter.

Locke mener at menneskets frihet i «naturtilstanden» har visse «naturlige rettigheter» og må derfor forholde seg til «naturens lov». Menneskenes «naturlige rettigheter», dvs. «retten til å bevare sitt liv, sin frihet og sin eiendom», baserer Locke på sin tese om at «alle mennesker er ifølge sin natur frie, like og uavhengige». «Naturens lov», dvs. «ingen må skade en annen på liv, helse, frihet eller eiendeler», er til for å opprettholde «de naturlige rettigheter».

De viktigste rettighetene er altså:

  • retten til liv
  • frihet fra vilkårlig dom og styre
  • retten til privat eiendom (dvs ikke kun for bankene og Staten eller dem de tilgodeser å eie)

Det frie individ står i sentrum for den politiske filosofien til Locke;

  • arbeidet representerer grunnlaget for all eiendom
  • samfunnskontrakten representerer grunnlaget for staten
  • legitime myndigheter er basert på eksplisitt samtykke fra de styrte

For å sikre at naturrettene blir ivaretatt foreslår Locke et skille mellom;

  • lovgivende
  • dømmende
  • utøvende

Altså slik vi har det, og vi kan fastslå at vår konstitusjon er bygget på Lockes filosofier. Også fordi Naturtilstanden av Locke som den eneste filosof er en livsform med frihet kun begrenset gjennom etiske lover gitt av Gud, som ogå våre rettsprinsipper er utledet av. Naturen er skapt av Gud, også de vitenskapelige naturlovene, og dermed underlagt Guds Lover. Locke er den som dermed ligger vår grunnlovs ånd nærmest, og ikke Thomas Hobbes som mener at individet skal ha en absolutt underordning under en sterk stat. Dette er ikke vår tradisjons ånd, og vi kan forkaste den til fordel for Lockes mer liberale ideer.

Staten menneskene danner må derfor hvile på tre grunnpilarer:

  • Borgerrettighetene eller lokal varians av «Menneskerettighetene». Menneskenes rettigheter (Lovene må ivareta de «naturlige rettighetene»; Guds Lov). De er hva Staten ikke kan gjøre mot folk.  Disse ligger allerede i vår norske opprinnelig Grunnlov.
  • Legger stramme begensninger på dens herskertrang. Skille mellom Lov og privilegier.
  • Folkets suverenitet (Alle er like, og makten må da ligge hos folket). Loven gjelder likt for både Konge og Folk (Israels prinsipp).
  • Retten til å gjøre opprør (Dersom styret eller lovene ikke ivaretar folkets «naturlige rettigheter», må folket gjøre oppgjør).

Gjennom denne samfunnskontrakten har jeg pliktet meg til å underlegge meg staten, for så lenge de gjorde det de skal for meg tilbake: med hjelp fra politi, rettsvesenet og lovgivende makt – sikrer meg en pålitelig beskyttelse av mine rettigheter, så er jeg for den.

Men Staten har ensidig brutt kontrakten ved ikke å ………………………… (fyll inn det som passer), og ved å la internasjonal mafia innen politisk ideologi og bankvesen sette min eiendom i fare gjennom gjentatte finanskriser for å selv kunne tilrane seg min eiendom billig, og jeg anser meg dermed heller ikke lenger bundet av samfunnskontrakten, og meddeler herved at jeg dermed regner meg for en naturalisert person heretter;

Mvh. XY

Eksempler på brutt kontrakt:

  • ødelegger for at jeg kan skaffe meg utkomme ved arbeid.
  • skatter meg så hardt at det setter min eiendom i fare.
  • urettferdige politiske dommer.
  • beskytter meg ikke mot skjulte hemmelige tjenester og organisasjoner.
  • beskytter meg ikke mot maktmafias plyndring av meg.
  • får ikke sykehusplass.
  • utsatt for maktovergrep uten at jeg får rettsvesenets beskyttelse.

Andre artikler relevant for denne artikkel:

‘Fra Trellekår til Frie Menn’
http://www.riksavisen.no/?p=526

‘Norges Grunnlov endret av kuppmakerne’
http://www.riksavisen.no/?p=581

Facebook Comments