Mange synest sikkert at jeg er for konfronterende i mine artikler, og jeg tenkte jeg fikk gi en forklaring på det samme i denne korte reaksjon på Kain’s nøytralisering av Abel. Klar tale, regner jeg det for.

Øyvind Solum, en av grunnleggerne av Alternativt Nettverk, går hardt ut mot Nyhetsspeilet i siste nummer av Visjon, og det må han gjerne få lov til siden det er hans magasin. Det er jo sikkert trassig for Øyvind at han fikk konkurranse, men det er nå slik verden funker. Når noen ikke får sine behov dekket ett sted, så søker de andre steder. Øyvind tåler også sikkert at jeg mener at Antikrist er ekumenisk, vi har jo hatt denne diskusjonen før. Jeg anser Øyvind som en ‘åndsbror’ selv om vi divergerer på ymse områder, derfor overskriften.

Men det trenger jo ikke få stå uimotsagt. Som reaksjon på enkeltes harsellas med Nyhetsspeilet, i miljøet rundt ateistene og ‘humanistene’, så er det nødvendig å fastslå og konkretisere en del ting (tillates en kanskje å ta til orde, som forsvar i Visjon?).

Konformitetspress

Konformitetspresset er ENORMT på unge folk i Norge idag. «Du skal tilpasse deg’, er mantraet. Individualitet og egenverd, som en er og engang var født av Gud’s nåde, er ikke noe verdt, uten en er i samklang med de toneangivende krefter i samfunnet, de med definisjonsmakten; de ‘intellektuelle’ , politikerne og kjendisene.

Sterk tilpassningsevne så blant andre Jens Bjørnebo som et sykdomstegn. Han mente det var viktig å ikke tilpasse seg for mye til systemet og staten. Viktig å ikke miste ansvaret for seg selv og hevde sin selvbestemmelse.

Dette kommer spesielt frem i boken ‘Jonas’:

«Gjennom historiene om jungmannen, Back, Marx og Jochumsen forteller Bjørneboe historier om reaksjonære samfunnsborgere. Samfunnsborgere som stiller spørsmål ved de sannhetene samfunnet serverer dem. De nekter å ta ting for god fisk. De godtar ikke en sannhet fordi den er en allmenn akseptert sannhet. Derfor går de heller sine egne veier, for å finne sine egne sannheter. Sannheter som er bygd på erfaringer. Ta for eksempel det fjerde budet til jungmannen og ungdomskameratene hans; – «4. Du skal ta hull på alt.» Altså, Det finnes ingen absolutte sannheter. Ellers så er dette mennesker som kjemper for et inkluderende samfunn. Et samfunn hvor uttrykk som de vanskeligstilte o.s.v. ikke blir tatt i bruk – det er samfunnets/skolens oppgave å tilpasse seg individet, individet skal ikke måtte undertrykkes til fordel for flertallet.»

http://www.skoleforum.com/stiler/annet/det.aspx?id=7401

Det er bedre å leve som en original enn å dø som en kopi. Vi er alle født som originaler, men på en eller annen måte synest all politikk å ville skape kopier. Som kloner av hverandre. Da mister en seg selv. Verden går inn i en tid hvor det er enormt trykk for å skape det ‘homogene’ samfunn og det konforme mennesket, alle skal bli ‘One’, gjerne ETT med fanden selv. Dette gjøres ved hjelp av tankekontroll, eller sosial engineering. Les den kommunistiske hjernevask manual. Spørsmålet er om en skal bli ‘One in Diversity’ eller av ETT sinn og politisk overbevisning, hvilket er en krenkelse av Skapelsen, ødeleggelse av Skaperens mosaikk.

VÅG Å VÆRE

Våg å være ærlig
våg å være fri
våg å føle det du gjør…
si det du vil si.
Kanskje de som holder munn
er reddere enn deg?
Der hvor alt er gått i lås
må noen åpne vei.

Våg å være sårbar
ingen er av stein.
Våg å vise hvor du står,
stå på egne bein.
Sterk er den som ser seg om
og velger veien selv.
Kanskje de som gjør deg vondt
er svakest likevel?

Våg å være nykter
Våg å leve nå
Syng om det er det du vil
– gråt litt om du må.
Tiden er for kort til flukt,
bruk den mens du kan.
Noen trenger alt du er
at du er sann!

~ Hans Olav Mørk ~

Den åndelige kamp

Antikrist etter min religion er ingen vanskelig ting, det er rett og slett alt og alle som står Jesus Kristus sine visjoner for verden imot. Det er systemet, kanskje med en verdslig fyrste på topp en gang, som vil kaldblodig myrde enhver som ikke tilpasser seg, og kneler for hans konforme ide for menneskene, at alle skal bli lik, og tjene servilt og underdanig de eller den som sitter på toppen av det verdslige maktapparatet som utbroderer seg. Jeg sier nei takk. Dere må gjerne herske, men ikke forvent at jeg skal tie still. Dere kan drepe min kropp, men de kan ALDRI gjøre noe som helst mot min ånd, min sjel. Den bestemmer JEG over.

Den som ikke er med meg, er mot meg, den som ikke samler med meg, han sprer. – Matt 12,30

Jesus Kristus har aldri sagt at en skal samle gudelige og ugudelige, i noen slags ekumenisk helhet og enhet. Tvertimot sier han at Gud’s menighet, de hellige, skal holde seg for seg selv, og ta avstand fra hedningene og deres politiske rørsler. Jesus sier at denne verdens forsøk på samling, vil mislykkes, som ved tidligere imperier, fordi folks sjelelige egenskaper er ikke ens, samme hvor mye samfunnet vil skape dem konform mentalt, så vil deres uensartethet komme frem før eller siden likevel, og da vil reaksjonene på å bli lurt bli desto sterkere og kraftigere.

Kristne har et strengt påbud om å søke å behjelpe å manifestere himmelen på jord, ved misjonsbefalingen, og det kan ikke gjøres ved milliontalls mord og drap, mental ensretting, sosial engineering, men ved hjertets omskjærelse til kjærlighet i bildet og eksempelet satt av Jesus Kristus mens han vandret i Gallilea, eller ved enhver metode hvor kjærligheten i menneskers hjerter stimuleres mer enn krig, nød, hat og statsterror. For eksempel stanser en ikke krigshaukene ved å gå sammen med dem og beskytte dem. En kan stanse dem ved at flere nok i kjærlighet stiller i front av dem og sier at det de gjør er galt.

Jesus var ingen ekumeniker ihvertfall, hvor Kirken har falt som moralsk og etisk autoritet ved å bli en del av statsmaktens og krigshaukenes konfesjonsapparat. Han høvlet ned fariseerens og de skriftlærdes ugudeligheter, og tilbakebeviste deres menneskeskapte religiøse lover til å ha noen som helst betydning for Gud, bare for dem selv og sin egen åndelige makt over mennesker. Han lot Rom være i fred, for han visste at de før eller siden ville falle for eget grep, men han unnlot ALDRI å peke på at der var en annen, en bedre vei. Derfor aspirerte han heller aldri for fariseernes utopier om deres messianske verdensrike, hvor de skulle sitte med all makt, og all eiendom. ‘Mitt Rike er ikke av denne verden’, sa han. Hans rike var et åndelig Kjærlighetens Rike, ikke et politisk.

I må ikke tro at jeg er kommet for å sende fred på jorden; jeg er ikke kommet for å sende fred, men sverd. 35 For jeg er kommet for å sette splid mellem en mann og hans far, og mellem en datter og hennes mor, og mellem en svigerdatter og hennes svigermor, 36 og en manns husfolk skal bli hans fiender. 37 Den som elsker far eller mor mere enn mig, er mig ikke verd, og den som elsker sønn eller datter mere enn mig, er mig ikke verd, 38 og den som ikke tar sitt kors og følger efter mig, er mig ikke verd. – Matt 10,34-38

En skal altså ikke tilstrebe enighet og konformitet for ehver pris, om en er kristen ihvertfall.

«Åndens sverd, som er Guds ord» (Ef 6:17)

«Den som griper til sverd skal falle ved sverd«, sies det annet sted.

Slik ser vi at den som bruker de fysiske sverd, de skal falle ved det fysiske sverdet, mens de som bruker de åndelige sverd; Gud’s Ord, de skal falle eller bli oppreist ved Ordet (I begynnelsen var Ordet). Historien skal dømme dem. Gud skal dømme dem. De er av Gud. De som er av Gud tar Gud seg av, de som er av denne Verdens Fyrste de er i Fyrstens vold.

Men åndens sverd skal vi bruke fryktløst og nådeløst. Finner vi oss i terrorregimet i ‘snill’ grad, så kan vi ikke klage siden når terrorregimet har blitt altomfattende, som det ble under Blank (Lenin) i USSR; 66 million drepte kristne sjeler der, ifølge Alexander Solshenitzyn.

Oppløsningen av Selvet

De som ikke er sterkt forankret i et Selv, de som ikke elsker Gud, sin Skaper som skapte dem som individer, og Gud’s mening og mål med å skape individer, originaler og ikke kopier, og holder seg nært til denne åndelige skaperkraft, de vil ikke klare å stå imot konformitetspresset. Samfunnet vil før eller siden lykkes i å ‘oppdra’ dem i anti-krists bilde, at de opphører å være et individ med det, men bli en del av en uendelig stor masse, en som ikke lenger er individ, ingen persona, Selvet og den ånd de er skapt utav og ER, har forlatt den kroppen. De har blitt om ikke genetisk manipulert, så ihvertfall mentalt og psykologisk manipulert til å bli roboter og kloner.

Menneskene vil ved hjelp av propaganda, terror og utstøting av annerledestenkende fra det ‘gode selskap’ – ved hjelp av sosial engineering, mental tankekontroll, mobbing og bevege seg mot dette sosialistiske ateistiske kunstig skapte utopia. Dette utopia er ikke skapt og gror frem organisk av kjærlighet i menneskenes hjerter, men er politisk besluttet, og innføres med vold, mobbing og terror til å innordne seg ‘den ene rette lære’.

Dette er korfestingen av individet, for stammens kollektive beste; dens vyer om et verdensrike av denne verden, og ikke et åndelig kjærlighetsrike individuelt ala Jesus Kristus sin visjon. Hater en kristendommen, hater en individet. Den er individets fremste beskytter fra kollektivistene.

Skaperen skapte oss som individer, som originaler, i sitt bilde. Det sosialistiske verdenssamfunn vil gjerne skape oss alle til kopier, i en masserørsle, i den verdslge Fyrstes bilde (de politiske makthavere). Det vil bli svært få som klarer å stå imot gruppepresset til konformitet. Selv har jeg sett på som en av mine største oppgave å støtte og hjelpe enhver som ønsker å være et Selv, og ikke bare en dårlig kopi av Massen. Hvor politikken hadde klart å innfri ethvert individs basisbehov, da ville dette Kjærlighetens Rike gro organisk til et Verdensrike etter Mesterens visjon for menneskeheten. Men korrupsjon ‘in high places’ motvirker dette.

Dette er den smale og brede vei som Bibelen snakker om. Det er personlige valg som må tas.

En ære å være ‘outcast’

Så når enkelte innen Visjons redaksjon og andre ateister, humanister og såkalte kristne tar sterkt til orde for å gjøre Nyhetsspeilets forfattere og lesere til ‘spedalske’, som ikke noen skal gjøre noe som helst for skal ha noen innflytelse, eller bli hørt i samfunnet, så skal en ta det som en stor ære.

Om en skal isoleres, marginaliseres, mobbes, akkurat som bøller i skolegården, inntil bøllene får sin vilje, så vit at det er akkurat slik de behandlet Jesus Kristus. Jaget ham rundt i Gallilea. Det er terroristens metoder de bruker.

Jeg har ikke kommet for å bringe fred, men med sverd, og det åndelige sverd er Gud’s ord.

Pompøse katolikker og brautende ateister og ‘humanister’ har fritt leide i den ‘kristne’ og sionistiske avis Vårt Land’s Verdidebatt som eksempel. Vårt Land ser ut som kunne alliere seg med fanden selv for å være politisk spiselig, og motta pressestøtte. Uten at de er politisk korrekt vil de miste denne. Det er maktpåliggende for slike å underlegge seg det politisk korrekte, om de må gå på akkord med Kristus visjon, er av underordnet betydning, siden de har underlagt seg Mammon, det verdslige maktapparat, mer enn Gud. De som står på Kristus sin side og hevder ENSIDIG verdensbildet som preket av Jesus Kristus mens han vandret på jorden, de blir kastrert og satt ut av det ‘gode selskap’.

Jeg vil mine venner skal vite at enkelte selskap er det en stor ære å bli satt ut av. Det er intet sunt ved å være tilpasset et sykt samfunn, sier Krishnamurti.

Det ‘kristne’ og sionistiske Vårt Land er ekumenisk. De kaster ut konfronterende debattanter fra Verdidebatt, de som tar til orde mot antikristelig virksomhet, men har fritt leide for all slags sekulære og gudshatende elementer. I Den Nye Verdensordens religion skal en gjerne inngå kompromiss med ‘fanden’ selv. Selv om de som resultat forkaster Kristus i samme rennet.

Dette kompromiss vil ALLTID havne ut til ‘fandens’ fordel.

Nyhetsspeilet, individenes tumleplass

Og måten enkelte skriver på, hvor Nyhetsspeilet for dem er en konform masse, så er de så uetteretlige og useriøse som de kan bli, ingen individuell behandling i denne pøbelens domstol, renheklet generalisering. De har hengt jødestjernen på alle sammen kollektivt, sånn slik for sikkerhets skyld.

Som jeg ser det, så selv om tvertimot og langtifra alle deler min tro på Nyhetsspeilet, jeg har mine mostandere selv der for å hevde Kristus glade evangelium, så har jeg den største respekt for absolutt alle sammen, for i det minste så har de motet og viljen til å være et individ, og tenke selv, og tenke fritt og høyt, og ikke bli en kopi av alle andre, og frimodig hevde sine overbevisninger. Det er bra nok for meg.

Som jeg prøvde å vise i artikkelen ‘Klonene til Jens Stoltenberg’, så er det ingen vits i å bli kloner av noen som helst. Det finnes utrolig mange gode katolikker, men det er ingen vits å være eller bli akkurat som katolikkenes lederskap i Rom forordner. Kristus trenger ingen ‘Vicar of Christ’ på noen påfugltrone på jord, han er evig her tilstede selv. Det er ingen vits å snakke humanister og ateister etter munnen, og søke å skape fred, med å la de få sin vilje i ett og alt, fordi de tyr til pøbelstreker og bedriver ren ordterrorisme i den norske debatten.

Sterkest er den som står alene. Den som kan tenke fritt blant kongen som blant almuen, som Kipling sier i sitt vakre dikt ‘IF’, de vil nok tjene på dette på lang sikt, om ikke på kort sikt. Kanskje redder de sin sjel med det. Denne person kan også vise seg å være den som har beholdt sin personlige integritet når regnskapet skal gjøres opp, for absolutt ingenting som er forsøkt holdt skjult skal forbli skjult. ALT kommer for en dag, før eller siden. Hvem som hadde rett, og hvem som tok feil, vil bli åpenbart. Noen skriver for samtiden, å søke gunst og samfunn i samtiden, andre skriver for det historiske ettermæle.Hver enkelt får finne ut hva som er viktigst.

Om historikere forfalsker bøker, utelater sannheten, så kan de ikke forfalske Livets Bok eller Akasha-kronikken, eller det Kollektive Ubevisste, som Carl G. Jung kalte det. De åndelige kan tappe denne ‘hellige gral’ for viten når som helst de vil. Det er det friske vann fra livets kilde, som strømmer fritt og fint.

Gud elsker individene. Sosialismen, den menneskeskapte verdslige ateistiske religion elsker kopiene, at alle skal oppføre seg og opptre i dens bilde, etter deres sentraldirigerte standarder, utstedt som dekreter ovenfra de få makthavere, og ikke som organisk politikk som gror fra menneskenes egne hjerter og frie sinn.

Jeg er stolt, og vil forbli stolt, av å tilhøre et kollegium og en leserkrets som ennå har nysgjerrigheten, undringen, evnen og motet til å stille spørsmål, til å si ifra til makten når det er nødvendig, underlegge ALT for en kritisk og skeptisk granskning og analyse.

Jeg gjør meg ikke til dommer for noe som helst som skrives på Nyhetsspeilet, eller noe annet sted. Jeg synest at det er kjempebra med alle som tenker selv.

Jeg tror på klar tale, slik og slik er mitt standpunkt, jeg «sier jaja eller neinei’, og når standpunktene er på bordet, så kan det være at en klarer å finne samlivsformer som alle er fornøyd med. Men siden uærlige mekanismer, delvis okkulte forførelser foregår i samfunnsdannelsen, så får samfunnet slagside, og konfliktene ulmer bare under overflaten. Få dem frem og opp, ikke forhandle med ‘djevelen’, det ubevisste mørke, er min måte. Konfronter ‘mørket’ (dette er relativt, fordi mørkets krefter anser lysets krefter som ‘mørkt’).

En uvakker dag i fremtiden, kan det vise seg at noen få individer, som har vedlikeholdt evnen og viljen til å tenke selv, er de som utgjør forskjellen på katastrofe og overlevelse. Synd det ikke flere av dem. Jeg tror at Jesus Kristus hvor han enn er, ser med et kjærlig øye ned til disse ‘ville foler’, disse ‘tollere og syndere’, og tenker; «Ja, disse er det håp for«, fordi de klarer å bevare sin sjel og sin individualitet i seg selv, med det konformitetspress og den ENORME ensrettingen som foregår, velsignet av politiske krefter som få lenger kan ha tillit til har sitt eget folks beste i tankene.

Stille, det er så stille…..

Lykke til.

The Road Not Taken

TWO roads diverged in a yellow wood,
And sorry I could not travel both
And be one traveler, long I stood
And looked down one as far as I could
To where it bent in the undergrowth;

Then took the other, as just as fair,
And having perhaps the better claim,
Because it was grassy and wanted wear;
Though as for that the passing there
Had worn them really about the same,

And both that morning equally lay
In leaves no step had trodden black.
Oh, I kept the first for another day!
Yet knowing how way leads on to way,
I doubted if I should ever come back.

I shall be telling this with a sigh
Somewhere ages and ages hence:
Two roads diverged in a wood,
and I—I took the one less traveled by,
And that has made all the difference.

Robert Frost (1874–1963).

 Dele artikkel (Share article by Email)