BygdePosten; Falske rykter

(green = free, yellow = partly free and blue = not free). Har Norge fått feil farge?

BygdePosten
– midt i Buskerud
TORSDAG 27. APRIL 2000 – NR. 48 – 47. ÅRGANG

Av redaktør: Irene Mjøseng

Falske rykter

Nok en gang har vi vært nødt til å ta opp en av sakene Dag Hiåsen jobber med. Den er så alvorlig at den burde vært i riksdekkende aviser, men de har så langt ikke vist interesse for å skrive om den.

Jeg vet det går rykter i Sigdal om at Bygdeposten lar seg bruke av Hiåsen. Det er ikke tilfelle. Det er helt bevisste redaksjonelle vurderinger som ligger til grunn for at vi går inn i disse saksforholdene. Hovedgrunnen er selvfølgelig at Hiåsen er sigdøling og jobber fra sitt hjem i Sigdal. Den andre hovedårsaken til at vi tar opp disse forholdene er at riksmedia ikke gjør det. Noe som er svært alvorlig. Når vi i tillegg vet at Hiåsen kan dokumentere alt han har stått fram med i Bygdeposten, burde ingen være i tvil om våre motiver for å ta opp så alvorlige saksforhold.

«Det meningsløse i det norske nyhetsbildet grenser til det absurde.»

Hvis ikke trusler om barnedrap fra Justisdepartementet, bruk av psykiatrien for å unngå rettslig belysning av saksforhold eller forsøk på å frata noen retten til å få bistand fra advokat er interessant for VG, Dagbladet og Aftenposten, hva er da interessant? Ups, jeg glemte visst Henning Bergs eksplosjon overfor Ernst A. Lersveen i TV2, Aqua-Lenes silikon-pupper og at Tore Andre Flo plages av tiggerbrev. Dessuten var det jo landskamp på Ullevaal i går.

Det meningsløse i det norske nyhetsbildet grenser til det absurde når man vet hva som virkelig foregår i det norske samfunnet. Hvis det skal være noen vits i å ha en presse i det hele tatt, kan vi ikke la være å skrive om noe fordi vi blir utsatt for trusler av overgriperne, eller ryktespredning for å svekke vår troverdighet.

Vi i pressen har et ansvar for at overgrep som det Bygdeposten har skrevet om i det siste, ikke skjer. Og hvis det skjer, skal vi skrive om det i et forsøk på å hindre at det skjer igjen. Når hovedstadspressen ikke er sitt ansvar bevisst, må vi som jobber i lokalavisene ta ansvar og sørge for at ting kommer fram i lyset.

Jeg har selv snakket med mange av de personene som Hiåsen jobber med, og de er alle oppegående mennesker. Det eneste de har gjort er å søke sannheten og fortalt hva de har funnet ut etterpå.

Hvis et samfunn ikke tåler å høre sannheten, har det ingen framtid.

sitat slutt.

Gode poenger av Irene Mjøseng, som deretter fikk sparken i BygdePosten.

Facebook Comments

2 Comments

  1. Hei dere….
    som Mike skriver kan jeg også stille om dere har behov for det.

    Jeg er også i Bakkemannskapet for fremtiden.

    Med vennlig hilsen

    Reidun C

  2. Jeg forstår det slik at dere trenger folk som kan stå frem for radio intervju om det som skjer i samfunnet, klima, politikk, penger, det åndelig m.m.

    Jeg melder meg gjerne på. Info om tre av mine bøker finner du på mine websider.
    Jeg huser også et lukket web sammfunn som heter bakkemanskapet og vi begynner å organisere oss for å delta i fellesskap på diverse blogger som avisene holder. Bakkemannskapet for fremtiden – dere kan også gjerne bli med om jeg får en email adresse jeg kan sende invitasjon til.
    Mvh Mike Cechanowicz

Leave a Comment

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.