Gruppe saksøker Stortinget for avkristning av Norge

Gruppe stevner Stortinget for vandalisering av Grunnloven, og avkristning av Norge.

Moralen til våre politikere er som vi alle vet tynnslitt, men vi kan tvinge dem til å følge lov og rett som alle andre må….. når hele folket etter hvert vet at de er lovløs, så blir de jo dradd ut av sine elfenbenstårn de har sittet trygt så langt… kunsten er; hvordan dra de utav elfenbenstårnene? Det er vel å sette makt, rettslig makt, bak kravene.

Den 21. Mai 2012 forsvant den Lutherske protestantiske religion som landets offiselle religion, hvilket endrer Grunnlovens ‘principer og aand» på en radikal måte som er forbudt etter samme Grunnlovs § 112. Katolisisme og humanisme er i realiteten en avkristning av Norge.

21. Mai forkaster Stortinget protestantismen
http://www.riksavisen.no/21-mai-forkaster-stortinget-protestantismen/

Den 21. Mai 2012 forsvant også Kongens plikt til «å haandheve og beskytte» den luthers-evangeliske statsforfatning, og foreldres plikt til å oppdra sine barn i den protestantiske lære.  Kongen er fratatt alle sine viktigste plikter og oppgaver. Hva blir det neste? Det gjenstår å se om rettsapparatet tar sin oppgave alvorlig å assistere Kongens oppgave å ‘bevare og haandheve’ trofast Kontistusjonens ånd, eller om domstolen fremdeles er et politisk instrument for den utøvende makt, som den historisk har vært politisk instrument siden andre verdenskrig; politisk domstol. Jfr. Boken «For at I ikke skal dømmes«, av Major O.H. Langeland.

Endelig gjorde den 21. Mai 2012 at politkerne har tiltatt seg en del diktatoriske egenskaper, ‘all makt i denne sal’, som de ikke har rett til etter vår konstitusjon. Om respekten for de uavhengige statsmakter er borte, og balanseringen av makten mellom dem, så kan Norge altså i prinsippet når som helst omgjøres til en Førerstat.

Den 21. Mai 2012 opphører vår kristne kulturarv
http://www.riksavisen.no/?p=9169

Ta kontakt med redaksjonen de som vil stille som medsaksøkere, eller støtte saken økonomisk bare.

I hvor stor grad folket vil ønske å sette makt bak kravet, får vi se om noen uker når stevningen er klar for deres ulovlige endring av Grunnloven den 21. mai, og skal prøves for retten, hvor mange som da er villig til å gå fra snakking til handling, for å rive dem ut av sine elfenbenstårn, for rettsapparatet har en lovfestet plikt til å stanse hva de har gjort, og da skal vi se hvor uavhengige dommerne er i forhold til Jensemann og de andre statsmakter, eller om det er bare et salig samrøre hele de uavhengige statsmakter…..

Det blir århundrets sak, mot politikere som går utover sine fullmakter, og kanskje dommere som ikke er bevisst nok sin uavhengighet til den utøvende og lovgivende makt, samt troskap til Konge og Konstitusjon mer enn de førstnevnte (dommereden er troskap til Konge og Konstitusjon, ikke de andre statsmakter). Politikere kan ikke gjøre som de vil, hverken i utøvende eller lovgivende makt. Der er nøyaktige grenser for hva de kan gjøre og ikke (Gr.l. § 112), derfor har vi delte statsmakter, og vi trenger å stå sammen om å oppdra dem, og da vil vi finne ut hvor UAVHENGIGE dommerne er i forhold til den utøvende og lovgivende makt, eller om dommerne er politisk styrt.

Gruppe på Facebook, over 3000 medlemmer
https://www.facebook.com/groups/dommerforsikringer/

Stevningen av politikerne for å gå utover sitt mandat med sin Grunnlovsvandalisme skulle være klar om noen uker fra advokat Marius Reikeraas, Bergen. De som vil være med som medsaksøker tar kontakt med undertegnede på privat melding.

Norge fratas sin offisielle statsreligion ved endring av Grunnloven. Kirken må gjerne skilles fra staten, men Stortinget har ikke mandat etter Grunnloven til å avskaffe protestantismen som statsreligion, og gjøre katolisisme eller humanisme som likeverdig ‘kristen’ statsreligion under samlebegrep «kristen og humanistisk». Dette strider mot hele Grunnlovens og den evangelisk-lutherske lære i tilfelle, for i henhold til Luther og den evangelisk-lutherske lære så er ikke katolisismen ‘kristen’, faktisk tvertimot.

Grunnlovsbestemmelse 21. mai 2012 (kirkeforliket)
http://www.lovdata.no/nyhet/2012/20120523-2226.html

Embetseden til dommere lyder slik:

«Jeg (embetsstilling) NN lover høytydelig, at jeg vil vise Konstitusjonen og Kongen lydighet og troskap.»

Å vise Kongen lydighet og troskap mer enn utøvende og dømmende makt er å respektere og hjelpe Kongen i utøvelsen av hans primære plikter etter Grunnloven;

§ 4 Gjeldende § 4 «Kongen skal stedse bekjende sig til den evangelisk-lutherske Religion, haandhæve og beskytte denne».

Gr.l § 4 «..haandheve og beskytte denne«., siste ledd tas ut, det vil si at Kongen OG Domstolen ikke lenger får som sin oppgave å ‘haandheve og beskytte’ den norske statens religion heretter.

Stortinget har dermed ikke bare omdefinert Kongen sine oppgaver, men også Domstolens. Etter prinsippet om de uavhengige statsmakter som skal balansere hverandres makt, kan dette ikke gjøres. Stortinget har ikke noe slikt mandat eller fullmakt i det hele tatt til å gjøre slikt, eller det vil si de kan gjerne prøve, men Domstolen skal underkjenne det. Stortinget har faktisk rokket ved hele fundamentet med dette grep; de tre uavhengige statsmakters oppgaver og mandater.

Grunnen til at dommerforsikringen/embetseden er rettet mot Konge og Konstitusjon, og ikke Statsminister og Storting er at domstolens primære funksjon er å være Kongens utøvende hånd denne hans sprimære funksjon i å beskytte Konstitusjon mot de andre statsmakter, etter prinsippet om de delte statsmakter og fordelingen av makt mellom dem.

7.5.1.2 Hensynet til domstolenes uavhengighet  Domstolenes uavhengighet, slik den er analysert foran i kapittel 5, gjelder domstolenes dømmende virksomhet. Når kommisjonen drøfter spørsmålet om domstolenes uavhengighet f eks i tilknytning til den sentrale domstoladministrasjon, er det den indirekte påvirkning av domstolenes dømmende virksomhet som er temaet. Spørsmålet er først og fremst om den utøvende makts administrative myndighet over domstolene kan medføre et overslag til domstolenes dømmende funksjon. Man drøfter om den sentrale domstoladministrasjonen bør være mer eller mindre uavhengig av den utøvende makt fordi den utøvende makt ellers kanskje kan ha en mulighet for å påvirke domstolenes dømmende virksomhet gjennom domstoladministrasjonen.

Kilde: http://www.regjeringen.no/?nb/dep/jd/dok/nouer/1999/?nou-1999-19/?8.html?id=141820

I Gr. l. §112 står det bl.a.»…Dog må saadan Forandring aldrig motsige denne Grundlovs Principer,men alene angaa Modifikationer i enkelte Bestemmelser, der ikke forandrer denne Konstitutions Aand, …..»

Politikere skal bevisstgjøres på at de har et stort ansvar for å følge lov og rett, og ikke gå utover det mandat som Grunnloven gir dem, derfor heter nedenfor siterte lov ANSVARLIGHETSLOVEN. Gjør de dette mot bedre vitende, skal de stoppes av Høyesterett (Gr.l § 112), og de kan straffes……

§ 1. «Denne lov får anvendelse på handlinger som påtales ved Riksrett.

Forsåvidt ikke annet følger av denne lov, gjelder bestemmelsene om straff og erstatning i lovgivningen for øvrig ved siden av denne lov, når Statsrådets, Høyesteretts eller Stortingets medlemmer har brutt sine konstitusjonelle plikter.»

Kapitel 2 i ansvarlighetsloven. Om særlige bestemmelser om straffansvar for medlemmer av Statsrådet og Stortinget § 11.

«Den der som medlem av Statsrådet på annen måte enn nevnt i denne lovs øvrige bestemmelser ved handling eller undlatelse bevirker eller medvirker til noget som er stridende mot Grunnloven eller rikets lover, straffes med bøter eller med fengsel inntil 10 år».

§ 14. «Gjør noget medlem av Statsrådet eller av Stortinget sig skyldig i sådan forbrydelse som nevnt i den almindelige borgerlige straffelovs § 121, straffes han med bøter eller med hefte eller fengsel inntil 5 år.»

§ 17. «Det medlem av Høiesterett, som a. ——— b. eller i nogen betenkning, eller innstilling medvirker til noget som er stridende mot Grunnloven, c. eller i sin embedsgjerning for øvrig ved handling eller undlatelse bevirker eller medvirker til noget som er stridende mot Grunnlov eller lovgivning, straffes med bøter eller med hefte eller fengsel inntil 10 år.»

http://www.lovdata.no/all/hl-19320205-001.html

Utelater både Stortinget og Høyesterettt sin plikt, og tjenesteforsømmelse i å ivareta sitt mandat, skal begge straffes, da kommer Straffeloven til anvendelse også:

Etter straffeloven § 324 kan en offentlig tjenestemann som forsettlig unnlater å utføre en tjenesteplikt, straffes med bøter eller tap av tjenesten.

Embetsforsømmelse – ikke gjøre rett og riktig: Likeledes kan en embetsmann som utviser grov uforstand i tjenesten, straffes med bøter og i enkelte alvorlige tilfeller med tap av tjenesten, jf. straffeloven § 325.

Grunnlovens §§ 1 til 4 et ganske klart svar på hva som er grunnlovens prinsipp og konstitusjonens ånd. Nå vil Stortinget forandre på bl a §§ 2, 4, 12, 16 og 27, og forandre grunnlovens prinsipp og konstitusjonens ånd.

De viktigste prinsippene i Grunnloven fra 1814 var:

* Folkesuverenitet (folkets rett til å styre gjennom folkevalgte representanter)

* Maktfordeling (maktbalanse mellom lovgivende, dømmende og utøvende makt)

* Borgerettigheter (rettssikkerhet, tale- og ytringsfrihet)

Det er Grunnloven av 1814 som har opprettet Stortinget og ikke motsatt. Med den foreslåtte grunnlovsendringen, er det særlig §§ 2 og 112 som er under angrep. Dette til tross for det faktum at § 112 sikrer § 2 gjennom at Grunnlovens prinsipper og konstitusjonens ånd bygges på den evangelisk-lutherske lære. Å forsøke å endre dette, er et soleklart brudd på Grunnloven.

«Jeg har tidligere stilt spørsmål ved om en endring av § 2 vil bryte med spesifikasjonen i § 112 for endringer av Grunnloven, etter min mening den viktiste paragrafen i hele loven: «Dog maa saadan Forandring aldrig modsige denne Grundlovs Principer, men alene angaa Modifikationer i enkelte Bestemmelser, der ikke forandre denne Konstitutions Aand, og bør to Trediedele af Storthinget være enige i saadan Forandring». Johs. Andenæs hevder at statskirkesystemet, slik det er kommet til i uttrykk i Grl. §§ 2, 4 og 16, i 1814 vel ville ha vært regnet å høre til Grunnlovens ånd og prinsipper, mens man i dag neppe ville tenke at § 112 er til hinder for at stat og kirke blir adskilt. (Fliflet 2005: Grunnloven. Kommentarutgave.) Det er derimot forskjell på statskirke og statsreligion, og det er mulig å bygge ned det første uten å fjerne det siste. Professor Sverre Steen sier i sitt verk «Langsomt ble landet vårt eget» (Oslo 1972) at ”Det står i Grunnloven at ”den evangelisk-lutherske religion forblir statens offentlige religion”. Det vil si at de norske statsmyndigheter i dag ikke kan innføre f. eks. kalvinismen eller katolisismen som statsreligion i Norge, og at de heller ikke kan avskaffe enhver statsreligion, uten først å forandre Grunnloven, ja i virkeligheten ikke uten å gi en ny grunnlov” (jf. mitt avsnitt ovenfor). Det er på høy tid at vi får en skikkelig utredning av hvilke begrensninger § 112 legger på Stortingets kompetanse til å endre Grunnloven.

Konstitusjonell innsikt er mangelvare

Det er et åpent spørsmål om avskaffelsen av den evangelisk-lutherske religion som landets statsreligion, bryter med spesifikasjonen i  § 112 om at ingen endring av Grunnloven må bryte med Grunnlovens ånd eller prinsipper eller utgjøre noe annet enn modifikasjoner. Selv om disse spesifikasjonene har blitt kastet vrak på tidligere, kan man allikevel få en rettsprøving av prinsippet i forbindelse med forslaget til ny grunnlovstekst. I stortingsmeldingen basert på kirkeforliket fra 2008 fremkommer ingen utredning av grunnlovsmessigheten av en endring av  § 2. En slik utredning har heller ikke, så vidt jeg har sett, fremkommet i noe stortingsdokument i perioden 2005-2013. []

I dag forankrer paragrafen religionsfriheten, statsreligionen og oppdragerplikt i den evangelisk-lutherske lære.»

Jonatan Ekelund Time (f. 1991), matematikkstudent ved Universitetet i Bergen.

http://www.minervanett.no/inge-l%C3%B8nnings-grunnlovsendring/

Om der ikke lenger er respekt for de forskjellige statsmakters mandat og oppgaver, som kommentarene under denne artikkel på minervanett tyder på, så kan i realiteten Førerstaten innføres når som helst.

Ikke bare Grunnlovsendringene selv kan prøves for domstolens uavhengige prøving, men også alle andre lover kan det:

Domstolkontroll med Stortingets lovgivning

SENSORVEILEDNING. 1. AVD. TROMSØ HØSTEN 1992 ? TEORI NR. 2

I. OPPGAVETEKST: «Domstolskontrollen med at lover er i samsvar med Grunnloven.»

II. PENSUM:
Johs. Andenæs: «Statsforfatningen i Norge» (7. utg. 1990) især § 44 (s. 347 ? 362).
Torstein Eckhoff: «Høyesterett som grunnlovens vokter.» Jussens Venner, bind IX, hefte 1 1976 s. 1 ? 35 (kompendium lA, IRV).
Ketil Lund: «Kontrollen av staten i statens egne domstoler.» LoR nr. 4 1987 s. 211 ? 227, (kompendium lA, IRV).

III. GENERELT
Oppgaven omhandler et meget sentralt emne innen statsforfatningsretten, og er grundig behandlet i pensum og på forelesninger. Selv om dette ikke er noe enkelt emne, bør det stilles relativt høye krav til besvarelsene p.g.a. emnets sentrale plass.

1. Innledning
I innledningen bør det presiseres kort hva prøvelsesretten består i, hensynene bak og formålet med regelen samt trekk av den historiske utvikling.

Ledende synspunkt: At domstolene har til oppgave å anvende både lov og grunnlov, og i konflikttilfelle må de gi grunnloven forrangen som den høyeste rettskilde.

Hensyn/formål: Vern av borgerne mot overgrep fra statsmaktene. Det må presiseres at prøvelsesretten ikke omfatter lover som regulerer forholdet mellom statsmaktene.

Historikk: Især grunnlovens § 97 og § 105 som har vært prøvet, samt §22 i en del tilfelle.

2.Hjemmel

Prøvelsesretten er ikke tatt inn i grunnloven.

Anses fastslått ved konstitusjonell sedvanerett

* Kløftadommen nevner dette uttrykkelig
* Kandidatene bør kort nevne hva konstitusjonell sedvanerett er.

Prøvelsesretten har således trinnhøyde som grunnlovsbestemmelse og kan ikke oppheves/endres uten grunnlovsendring.

Prøvelsesretten er forutsatt i plenumsloven (25. juni 1926) § 2. Dette viser lovgiverens syn på prøvelsesretten

Den historiske utvikling kan med fordel alternativt tas inn her, for å vise utviklingen av sedvaneretten.

3. Prøvelsesrettens innhold

Domstolenes adgang til å «sette til side» lover som strider mot grunnloven.

Både formelle og materielle lover.

* Formelle: Loven må underkjennes hvis den lider av vesentlige formfeil. Her kan det kort nevnes noe om formreglene.
* Materielle: Prøvelsesretten gjelder ikke bare formelle lover, men også overfor de andre former for materiell lovgivning:

* skattebeslutninger
* provisoriske anordninger
* kirkelige anordninger
* regler gitt i kraft av delegasjon.

Her må kandidatene vise at prøvelsesretten også omfatter beslutningens/anordningens begrensning i grunnloven og at den ikke strider mot formelle lover.

Prøvelsesretten er bare aktuell der spørsmålet er bragt inn for retten gjennom søksmål. Er spørsmålet først bragt inn, er det antatt at domstolene har en plikt ex officio til å prøve grunnlovsmessigheten.

http://www.jus.uit.no/student/1/sensorv_1_h92_2teori.htm

Dele artikkel (Share article by Email) Dele artikkel (Share article by Email)
Spread the love - Sharing is caring