Sjømannsorganisasjoners Integritet

– En liten familie i en korrupt andedam, leder sine menigheter og sine medlemmer på avveie. Vær observant på at mennesker som søker makt og innflytelse, og har fått det, tatt det, også må tåle et kritisk søkelys på hva de har utrettet. Det er del av demokratiets mest fundamentale fundament. Og det tilligger den fjerde statsmakt å gjøre dette.

Denne artikkel handler mest om sjømanns- og fiskerorganisasjoner, og deres lederskap, men artikkelen gir et generelt bilde på hvor enkelt mennesker med andre agendaer enn medlemmes interesser kan ta kontrollen på ideelle organisasjoner og bruke dem til sine egne formål. Spesielt Sjømannsforbundets historie er spekket med bevis på hvordan staten og rederiene, og de krefter som styrer disse, har hatt kontrollen med denne arbeidstagerorganisasjonen i 60 år+.

SeamanUndertegnede jobber med en bok; ‘Sjømenn i Krig og Fred, – for all tid tapende part‘. Denne artikkel er en smakebit på d.s. Boken vil ta for seg hvordan lederskapet for grupper og nasjoner kan korrumperes, til å bli kontraproduktiv i forhold til sine medlemmers og borgeres interesser. Poenget med boken er at en aldri kan finne rette diagnose for samfunnsproblemene, uten å kjenne de rette årsaksforholdene som ligger bak dem. Årsaksforholdene er sjelden de vi blir opplært til å tro. Så, vi må utdanne oss selv, i tillegg til den elementær utdanning samfunnet tilbyr oss. Livslang læring.

The most dangerous man, to any government, is the man who is able to think things out for himself… Almost inevitably, he comes to the conclusion that the government he lives under is dishonest, insane and intolerable.” -H.L Mencken

Fellesforbundet for Sjøfolk (FFFS) vant en særdeles viktig seier over LO’s Sjømannsforbundet sist uke i Høyesterett (24.11.2008).

Marius ReikeraasAdvokat Marius Reikeraas, Bergen, har ført saken for tre medlemmer av FFFS angående at de motsetter seg at Sjømannsforbundet har rett til å trekke dem for tariffavgift = kontigentavgift til dette fagforbund, selv om personene det gjelder ikke vil være medlemmer av Sjømannsforbundet.

De har nytt godt av den samme gavepakke de andre sjømannsorganisasjoner som offisers foreningene har hatt, helt siden krigens dager. Denne gavepakke fra rederier og myndigheter har ført til at disse forbund ikke har hatt noe behov for å gjøre en god jobb for sine medlemmer, istedenfor får de penger av rederiene uansett om de gjør noe for medlemmene eller ikke (korrupsjon for å dempe lønnskravene – holde ‘revolusjonære’ i tømme ?). Hva skal de da med plagsomme medlemmer? Ihvertfall de som de må gjøre noe for, trenges ikke, derfor må en nå SØKE medlemskap i disse sjømannsorganisasjoner. Ikke alle de vil ha, noen er mer kravstore enn andre, eller for å si det på en annen måte; noen er mer intelligente i å kunne avsløre dem om de forblir medlemmer, og finner ut hva som i virkeligheten skjer på innsiden, – jevngodt med ingenting. For norske eller utenlandske sjøfolk, medlemmer eller ikke medlemmer, ett fett. ‘Tariffavgift’ får de for krøtturet uansett.

Korrupsjonskultur, kameraderi og tillitssvikt i NorgeLederskapet innen disse organisasjoner har dermed vært gjennomgående korrupt i alle år, med følge at sjøfolk har tapt og sakket akterut i lønnskamp, pensjonskamp, og jevnt over ikke har fulgt lønnsutviklingen i samfunnet forøvrig. Er jo ikke så vanskelig å få til det når Rederiforbundet og skjulte nettverk har kontroll over ledelsen i organisasjonene. Eller når ledelsen i organisasjonene er mer var for dette klandestine lederskaps behov, enn behovet til sine medlemmer.

«Forfatter Erling Folkvords bok ble framlagt for Sjømannsforbundets 25. landsmøte i Sandefjord. Folkvord hadde i tillegg et innlegg på trykk i Dagbladet der han beskyldte forbundsledelsen for å ha rota seg inn i grove lovbrudd og for å ha utvist en urovekkende lojalitet til rederne. Det konkurrerende Fellesforbundet for sjøfolk fremstilles av Folkvord som et korrupsjonsfritt alternativ for sjøfolk. Avtroppende forbundsleder Erik Bratvold tok kraftig til motmæle mot Erling Folkvords beskyldninger om korrupsjon og organisert kriminalitet i Sjømannsforbundet da han i går åpnet forbundets landsmøte.»
http://www.frifagbevegelse.no/loaktuelt/nyheter/article2312870.ece

For FFFS’ (Fellesforbundet For Sjøfolk) lederskap er det viktig å kjenne til historien til de forbund de ble stiftet som et alternativ til. Dette for ikke å gå i akkurat de samme fellene som dem. Som et opprør mot korrupsjon og at dets lederskap som tjente andre herskere enn sine medlemmer. Kjenner en ikke kartet, så skal en være sikker på at det blir så som så med navigeringen, at en kan risikere å grunnstøte på hver klippe og stein i den leia en ikke ser og kjenner. Om lederne ønsker seg så høyt ”forhandlingsrett”, at de går på akkord med sine prinsipper for å bli invitert inn i varmen, er det fare på ferde for at denne forhandlingsretten, vil få med seg et knippe disiplinerende faktorer på lasset. De må ikke bli visjonært på linje med de miljø, som alltid har dirigert de andre arbeidstagerorganisasjonene.

De som ikke kjenner historien og lærer av den, er dømt til å repetere den“. George Santayana

FFFS må derfor bevisst bestemme seg for å avklare, i sine avgjørende organer, om de vil være en tradisjonell organisasjon, som enkelt kan bli av samme lave korrumperte bevissthet, som organisasjonene før en. Om spørsmålet ikke bevisst tas stiling til, eller om en skal være en skikkelig kamporganisasjon for medlemmenes interesser først og fremst, men også for samfunnet rundt seg som en naturlig følge av sine intensjoner. Lederskapet må om sistnevnte velges, være kunnskapsdrevet, og søke å viderebringe informasjon til sine medlemmer, slik at det bygges opp kunnskap og kompetanse på bred basis. Det er alltid en fordel innen alt lederskap, at lederne har mer kunnskap enn de som blir ledet.

Bakgrunn
John Nikolai Omark “Krigen Til Havs”John Nikolai Omark “Krigen Til Havs” sier s. 239 o.f. : “På spørsmål om hvor pengene kom fra, forklarte Lie til politiet at Sjømannsforbundets avdeling i New York etter krigen forvaltet 35 000 dollar for Arbeiderpartiet, det skulle ha vært donasjoner til partiet fra tre jødiske fagforeninger i USA.

Ifølge Lie selv i boken “Krigstid 1940-1945 (Tiden, 1982), ble det samlet inn penger i USA mot slutten av krigen til det som fikk navnet Amerikansk Arbeiderhjelp og som ble overført til Norge via Stockholm, og denne innsamlingen var det Lie selv som sto for. Videre fikk Lie “ordre” fra London om å plassere en bestilling på “.. trykkeriutstyr: presse, settemaskiner og matriser” som skulle leveres etter krigen. Denne bestillingen krevde en “down payment” (delbetaling i forskudd) på 100 000 dollar. Penger fantes ikke, og, skriver Lie:

… igjen gikk veien til jødiske arbeiderorganisasjoner. Utstyret ble kjøpt og betalt.

Ja, sannelig hadde Arbeiderpartiet mye å takke jødiske organisasjoner for. Men hvordan et slikt nært forhold til jødiske organisasjoner var blitt etablert, skriver Lie ingenting om. Under alle omstendigheter sitter man igjen med en følelse av at det er noe med Lies forklaring til politiet som ikke stemmer. …. Det er all grunn til å anta at det var avlyttingsutstyr til POT Lie hadde med hjem fra USA, …”.

Haakon Lie kom over til London via Sverige, og han var i USA i to omganger, første gang fra april 1942 til desember 1943, for det meste opptatt med opplysningsarbeid og foredragsturneer. Det andre oppholdet varte fra april 1944 og krigen ut. Lie oppholdt seg da (med diplomatpass) ved den norske delegasjonen i Washington som arbeiderattaché for partiet i forbindelse med den omfattende virksomheten som foregikk i den vestlige arbeiderbevegelsen mot slutten av krigen. Men, skriver Lie videre, delegasjonen satte som betingelse at LO betalte utgiftene. Skal man tolke Lie bokstavelig, ble altså alle disse utgiftene betalt av Sjømannsforbundet.

I Washington fikk Lie også den første kontakten med amerikansk etterretning, og han skriver i den forbindelse at

«Vår gode venn Bjarne Braatøy flyttet over fra Office of War Information til Office of Strategic Services (OSS. F.a.), forløperen til dagens CIA, den amerikanske etterretningstjenesten. Så også der ble dørene åpnet. Med status som labour attaché ble dørtersklene lavere i de amerikanske regjeringskontorene.» (Braatøy var norsk-amerikaner og arbeidet i den amerikanske etterretningstjenesten under krigen)

Den senere CIA-sjefen (under Nixon/Ford), William Colby, tjenestegjorde i OSS under Lies andre opphold i USA, og Lie kan ha blitt kjent med Colby i denne tiden. En kilde som kjente godt til Lies virksomhet i Washington under krigen, skriver at Lies amerikanske kone, Minnie, var en bekjent av Colby, og at Lie traff henne gjennom Colby. Minnie må ha levd absolutt anonymt og avstengt fra offentligheten den tiden hun bodde i Norge. Ikke en eneste plass er hun nevnt, annet enn i Stein Bjørlos artikkel i Arbeidshistorie 2005, hvor det heter at hun var Lies andre kone og at han fikk en datter med henne. Lie selv, som beretter detaljert om det meste han opplevde under sine to og et halvt år i USA under krigen, har ikke et eneste ord å si om Minnie.

(s. 245) “Det er grunn til å spørre om Einar Gerhardsen kunne stille seg likegyldig overfor all denne grunnløse personforfølgelse. Statsministeren var neppe klar over at han var med på å skape et monster da han slapp POT løs på befolkningen i januar 1947 – som fratok ærlige og redelige sjøfolk som hadde kjempet i seks år på havet for landets frihet, fundamentale, menneskelige rettigheter

Oddmund H. Hammerstad sier i boken “Oppgjør med maktspill og overgrep i De hemmelige tjenester”:
Når så sterke krefter og store ressurser settes inn for å hindre at det historiske bilde blir tegnet fullt ut, er det nok dessverre grunn til å anta at det er fordi det er meget alvorlige feilgrep som er begått. Jens Chr. Hauge og Haakon Lie kniper munnen igjen. Den første mer enn den andre. En gang snerret Lie til en journalist: “Nærmer du deg Jens Chr. Hauge med spørsmål om hvilke spesielle kontakter han hadde i USA, vil han be deg å dra til H.!, og det gjør jeg også, dra til H.!»

Haakon Lie skal i samme forbindelse ha uttalt: “Vi hadde en oppgave å løse“. Det er nærliggende å spørre: Hvilken oppgave hadde Haakon Lie og hans partifeller påtatt seg å løse? Og hvem var oppdragsgiveren? ”
http://www.riksavisen.no/?p=394

Det har etter krigen vært en tett og god forbindelse mellom det Israelske og det Norske Arbeiderparti.  Problemet er bare at de som sitter bak og styrer Arbeiderpartiet, som ble sjenket makten etter krigen, sitter bak og styrer alle andre partier i tillegg, ved å kontrollere hvem som nomineres på topp i dem alle.

Jurist og diplomat (GHB-Land regjeringen) Synnøve Fjellbakk Taftø skriver i et brev til Øyvind Aarsnes, leder for Folkeaksjonen mot EU-medlemskap, den 02.01.2006 at Norge i realiteten var okkupert fra 8. mai – 13. desember 1945, av de allierte;

I denne tiden ble Norge ikke styrt av den første regjeringen Gerhardsen, men av allierte propagandaeksperter, de fleste av jødisk herkomst, som gav ordrer til de spesialutplukkede departementsrådene i hvert enkelt departement om hva som skulle gjøres. Det var disse propagandaekspertene som stod bak både Krigsbarnutvalget og de grunnlovstridige provisoriske anordningene som har utgjort norsk rett etter krigen, ikke den såkalte hjemmefronten, men det var jeg ikke klar over før i 1989. Jeg visste derimot at Jens Christian Hauge har spilt en nøkkelrolle både i 1945 og i alle år siden og jeg mistenkte ham for å være den “agent Oscar” som Mossad var så stolt av.

Side 1 og Side 2. (Høyreklikk, Lagre Som…)

Disse ting viser hvor lett verdens politikere korrumperes, og hvor utsatt verdens politiske system er, og hvem som egentlig stod bak andre verdenskrig, og som eide politikerne som har sittet med makten både før og siden det. Jfr. Gro Harlem Brundt Land (som hun kaller seg i Nice) som en av Haakon Lie’s største beundrere. Jens som hennes utvalgte etterfølger, G. Støre som hennes tidligere assistent i mange stillinger. Og slik går no årene under de samme faner; samme makt og innflytelse …. (går i arv).

Sionistisk politikk
Vi har sett hvordan og hvorfor Jens Christian Hauge og hans sionist og Israelskvennlige ‘krets’ fikk tildelt makten av våre okkupanter, som var engelskmennene fra mai til desember 1945, etter at andre verdenskrig var over.

Vi  har fått med oss at jurist og diplomat Synnøve Fjeldbakk Taftø i utenriksdepartementets arkiver har funnet ut at «I denne tiden [8. mai – 13. desember 1945] ble Norge ikke styrt av den første regjeringen Gerhardsen, men av allierte propagandaeksperter, de fleste av jødisk herkomst, som gav ordrer til de spesialutplukkede departementsrådene i hvert enkelt departement om hva som skulle gjøres». Som om det skulle vært et eget element i Balfour erklæringen, ble de tildelt makten over land og folk, som om folket var en flokk fe som skulle ledes, som ikke fritt kunne velge sine makthavere selv (og litt rett er det nok dessverre i det – fordi den store masse helst ikke vil tenke på slike vanskelige ting – og gjerne overlater makten til noen som tenker for dem).

Ikke nok med at klandestine nettverk tok alle krigseilernes hyrer i Northrashipfondet etter krigen. Men det verste er at at disse pengene som har blitt trukket av sjøfolk i ‘tariffavgifter’, i tillegg til fiskeres og sjøfolks pensjonsfond, helt siden krigen har gått til å finansiere skjulte klandestine nettverk som ‘stay behind’, ‘alfa’, og lignende grupper, som enkelte påstår foretok statskupp i Norge etter andre verdenskrig. En av de sentrale personer bak dette nettverk, er tidligere Forsvarsminister og Milorg-mann; nylig avdøde advokat Jens Christian Hauge.

Jens Christian HaugeJens Christian Hauge var en av de norske politikere sammen med Håkon Lie, som er Israels tilhengere på sin hals, og som enkelte mener var Mossads agent ‘Oscar’ (jurist og diplomat Synnøve Fjeldbakk Taftø blant andre). Bevist er det ihvertfall at Israel ikke kunne hatt noe atomvåpen uten JCH’s sin innsats for Israels krigsmaskin, med tanke på at han egenhendig skaffet dem tungtvann.

Disse personer var også sentral i å bygge vårt samfunnsystem etter krigen og til dags dato. Den sionistiske ideologien har vært så følelsesmessig og så altoverskyggende for dem som bekjenner seg til den og det nettverk som jobber for dens utbredelse, at de bokstavelig talt går over lik for å gjennomføre den, svært mange lik. – Seneste verdenskrigene har vist seg svært praktiske med formål å fremme denne ideologiens målsettinger. Og denne ideologi er det vi ser at mange av disse klandestine grupper vi snakker om her, sverger sin lojalitet – og sin dedikasjon, – og sin sjel.

Det er ikke noen ny sak at sjømannorganisasjoner har blitt infiltrert og brukt av krefter som står i direkte motstrid til medlemmenes interesser. Noen bør ta å regne litt på pensjonsfondene og innbetalingene som er gjort gjennom årene til slike fond, slik som Kåre Torvholm gjorde og påviste manglene på i Fiskarlaget.

Om fremveksten av fagforeningspamper i tett samarbeid med arbeiderpartiregjeringen, skriver han [Finn Olstad: «Vår skjebne i vår hånd. Norsk Sjømannsforbunds historie», bind I]: «Spørsmålet er om noe annet norsk fagforbund hadde et slikt underskudd på demokrati. I tillegg til en detaljert redegjørelse for bevegelsens oppbygging og kampsaker, dukker han ned i flere dramatiske enkeltbegivenheter. Spesielt utførlig skildret er konflikten rundt krigsseilernes skjulte fond, og spekulasjonene om hvorvidt forbundsleder Ingvald Haugen var FBI-agent.»
http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=134526

Per Øyvind Heradstveit sier i boken ‘Einar Gerhardsen og hans menn’ at starten på disse motsetningene til midten av 1950-tallet og angir utenriks- og sikkerhetspolitikk og Lies ensidige USA-vennlige holdning som en hovedårsak til dem. Ingvald Haugen var like ensidig USA-vennlig som Haakon Lie, og dessuten var det Haugen som var tilknyttet POT.

John Nikolas Omark sier i boken ‘Krigen til havs’, s, 15: «[Ingvald] Haugen var en en dominerende lederskikkelse, og han ble for resten av livet stående med ett ben i hver leir, ett hos partiet, og ett hos rederne. Forbundet ble en slags underavdeling som han styrte med diktatorisk makt. Han satt som leder for Sjømannsforbundet frem til sin død i 1958 og styrte i den perioden det meste av den maritime forbundsvirksomhet i Norge, i samarbeid med regjering og redere«.

Ingvald Haugen (formann), som er Thor Sønsteby’s (hovedkasserer) sjef i Sjømannsforbundet, sier flere steder i brev og dokumenter fra krigen, som Omark siterer, at Nortraship-fondet er sjøfolkenes penger. Etter krigen hadde Haugen forandret mening i fondets eierskap.

For eksempel i et brev datert 20. september 1944 til juristen Sunde: ‘som om det er umyndiges midler dette gjelder’, og påstår også her at midlene ‘helt og holdent tilhører de sjøfolk som har tjenestegjort her ute etter krigen’.

Sunde sier i et foredrag i Statsråd den 15. desember 1944: «Etter en del forhandlinger mellom Nortraship og BMS ble det i løpet av sommeren og høsten 1940 oppnådd enighet om en ordning hvoretter et beløp noenlunde svarende til til Minstry’s besparelse ved reduksjonen av krigstilleggene skulle komme de norske sjøfolk til gode ved at det etter nærmere fastsatte regler skulle innbetales til et fond som skulle anvendes til fordel for sjøfolk som hadde seilt i de farlige soner«.

Sunnmøringen og Moldtustrandingen og fiskeren Kåre Tovholm avslørte store underslag av slike penger til klandestine formål. At det var fiskernes pensjonspenger som gikk til å finansiere klandestine grupper og agendaer.Les hvordan han fikk gjennomgå under.

Carl I Hagen sier i VG 3. desember 2008 (s.4) at han vil gå til sak hvis Stortinget gjør kutt i Stortingspensjonene, under overskriften ‘Carl I Hagen kjemper for egen gullpensjon’, fordi det er i strid med Grunnlovens krav om at det er ikke lovlig å gjøre lover med tilbakevirkende kraft. Det er en hard nøtt, sier den tidligere finansministeren og lederen i Stortingets Pensjonsutvalg Sigbjørn Johnsen, i samme VG artikkel. Merkelig så lite oppmerksom de var på dette forhold når de kuttet sjømannspensjonen med et pennestrøk, og så enig de er over partigrensene nå på at dette er et problem? Det er vanskelig å forholde seg objektiv når det gjelder ens egne levekår. Er det ikke samme lov som gjelder for Loke og Tor?

Fremskrittspartiet har også vist seg som de fremste garantistene for å la sionistene fortsette med sine folkemord og blankofullmakt til hva det skulle være de trenger å gjøre i Midt-Østen.  Både Carl og Siv lar ikke noen anledning gå fra seg til å poengtere det. Ringreven vet hvem det ‘lønner seg’ å støtte i verdens politiske system.

Kontrollen med institusjoner og organisasjoner går høyere enn som så. Boken «Direktoratet» av John Nikolai Omark med undertittel «About betrayal in the public management of Safety at Sea». Omark, s. 19: «Hans [Magnus Andersen] ønske om et fritt og uavhengig sjøfartsdirektorat ble det aldri noe av. Etter at Stortinget kvittet seg med Magnus Andersen, tok rederne kontrollen over Sjøfartsdirektoratet – og den kontrollen har de senere beholdt«.

Fiskerlaget
En av de helt sentrale personene i løpet mot Kåre Torvholm og hans medhjelpere var en sambygding av meg; generalsekretær Nils Furnes i Sunnnmøre Fiskerlag, ifølge Marie Lovise Widnes bok «Fraglar – finns dei?«. Så sentral i komplottet mot Kåre Torvholm var Nils Furnes, generalsekrætær i Sunnmøre Fiskarlag. Kåre Torvholms egen fagforening (som han forøvrig ble ekskludert fra for å søke sannheten), sendte lensmannen på døra med utleggsforetning for sakskostnader, etter pålegg av Furnes.

FiskerlagetHele historien om Fiskarlagets og Nils Furnes’ behandling av Kåre Torvholm i Marie Lovise Widnes’ bok her.

Kåre Torvholm fra Moltustranda hadde i lengre tid og ved flere anledninger forsøkt å offentliggjøre straffbare forhold ved å legge fram dokumenter som avdekker stor svindelvirksomhet, – innenfor fiskeriomsetningen, bankvesen m.m. Svindelen har pågått i lengre tid. Politikere, den samlede presse og andre maktpersoner kjempet hardt for å legge lokk på skandalen. Kåre og hans venner har tatt mot mange trusler som uten tvil er en klar advarsel for å stoppe offentliggjøring av straffbare handlinger. Sunnmørsposten hadde et oppslag den 17. januar om at også familien Torvholm på Moldtustranda er drapstruet og Bygdeposten på Vikersund skreiv den 18.januar at drapstruslene er i Justisdepartementets regi på bl.a. Kåre Torvholm og hans tre barnebarn, det minste 3 – 4 mnd. gammelt!

I den nye psykiatriloven som trådte i kraft 01.01.01 (som samme Hr. Aasen var en av arkitektene for som statsekretær for Gro Harlem Brundt Land), er dette politiske og sosiale middel til kontroll med farlige røster faktisk videreutviklet, selv etter Juklerød. Nå risikerer hvem som helst å bli tvangsinnlagt i psykiatriske sykehus og utsatt for psykologiske og medikamentelle bevissthetsendringsmetoder, såfremt en eller annen kommunelege eller psykiater – eller Overvåkningspolitiets terroristkontroll, – mener at vedkommende er syk og trenger behandling. Og det mente de at Kåre Torvholm var, fordi han la frem saker som de ikke likte. Vi bør også merke oss at psykiatri-industrien hadde i 2001 ca. 10.000 tvangsinnleggelser i Norge, mens Sverige og Danmark hadde fra 1200 til 1500, med deres langt høyere folketall. Aasen og GHB-Land har laget et system for å tie dissidenter, mer enn kurere syke.

Erik Strand fra FAMPO skriver her: http://www.fiskersiden.no/forum/index.php?showtopic=22444

«I boken Fragler, finst dei? skriver tidligere stortingsrepresentant Marie Lovise Widnes (som representerte Møre og Romsdal SV 89-93) om lyssky nettverk som styrer norsk fiskeripolitikk utenom demokratiets spilleregler. Boken kan leses i sin helhet på internettsidene til menneskerettighetsorganisasjonen FAMPO (se litteraturlisten;
http://home.no.net/fampo/litteratur.html – eller hovedsiden
http://home.no.net/fampo/forside.html ).

Omfattende svartfiske og underslag av fiskernes pensjonsmidler er noe av det Widnes tar opp i boken. Her er et lite sitat fra det Widnes skriver om fiskernes pensjonsfond: ”Når ein då i rekneskapa, finn milliardstore minuspostar på inntektssida, som ingen gjev forklåring på, og andre merkjelege måtar å føre rekneskapa på, og veit at revisjonen har godteke det utan å mukke, vert ein etterkvart noko tvilande til heile rekneskapsførselen.

Boken gir et innblikk i det arbeidet fiskeren Kåre Torvholm fra Herøy på Sunnmøre la ned for å avdekke ulovligheter. For sitt arbeide ble han rikelig belønnet med bl.a. eksklusjon fra Fiskarlaget, trusler og forsøk på internering i psykiatrien. Siden Widnes gav ut sin bok, har mangt skjedd. Blant annet gav tidligere statssekretær Oddmund Hammerstad (H) i 1997 ut boken Oppgjør med maktspill og overgrep i de hemmelige tjenestene (se http://home.no.net/fampo/oppgjoer.html ). I avsnittet Stay Behind i fiskarlag og bonde- og småbrukarlag skriver Hammerstad om trusler rettet mot Torvholm.

En avis som skilte seg ut ved å ville og våge å omtale Torvholms arbeide, var lokalavisen Bygdeposten. Den skrev om Sunnmørspolitiets krav om mentalobservasjon av Kåre Torvholm og Oddmar Remøy, begge med plettfritt rulleblad. Det kom senere frem at politiets siktelse mot Torvholm bygget på falskt grunnlag. Også lokalradioen Radio Modum, med radiosendinger i Bygdepostens dekningsområde, tok opp trusler mot Torvholm. De sendte på luften en tape som viste hvorledes Torvholm ble mottatt da han ringte Statsministerens kontor og fortalte om trusler mot sin familie. Dessverre ble ikke Torvholms saksforhold og andre betente saker i Norge fulgt opp så lenge; Bygdepostens redaktør ble oppsagt i oktober 2000… Med oppsigelsen av Bygdepostens redaktør ble det stille i media (med avisen Samfunnsliv som en hederlig unntagelse) om «de underjordiske» i det norske samfunn. Det er opp til hver enkelt om det skal være stille ute blant folk.»

Disse krefter gikk til det skritt å drapstrue ikke bare Kåre selv, men også hans barn og barnebarn skulle taes av dage, om han ikke holdt kjeft.

Velaug Lie skriver et åpent brev til kommunelege Bjørn Martin Aasen i Hærøy, som selv er en fremtredende Arbeiderpartimann:
«Kåre Torvholm har i lengre tid og ved flere anledninger forsøkt å offentliggjøre straffbare forhold ved å legge fram dokumenter som avdekker stor svindelvirksomhet, – innenfor fiskeriomsetningen, bankvesen m.m.

Svindelen har pågått i lengre tid. Politikere, den samlede presse og andre maktpersoner kjemper hardt for å legge lokk på skandalen. Avslørerne har tatt mot mange trusler som uten tvil er en klar advarsel for å stoppe offentliggjøring av straffbare handlinger.

Sunnmørsposten hadde et oppslag den 17. januar om at også familien Torvholm på Moldtustranda er drapstruet og Bygdeposten på Vikersund skreiv den 18. januar at truslene stammer fra Justisdepartementet. Dette vitner om at vårt kjære fedreland er styrt av mafiaen. Du og lensmann Roar Skoglund i Herøy og Sande kommune har også gjort en iherdig jobb for å stoppe avsløringene. Og lensmannsbetjent Gjert Abel Nærø som er en ærlig mann, gav sin fulle støtte til Kåre Torvholm. Nærø forsøkte du og Skoglund å stenge inne på sinnssykehus, – (politisk fange identisk lik Arnold Juklerød) – men klarte det ikke!

Men gjennom deres felles maktmisbruk klarte dere å skyve Nærø ut av hans jobb, – skam dere! Og etter at lensmann Roar Skoglund også har vært en trussel for sikkerheten mot andre personer i Herøy, tok HV-fenrik Oddmar Remøy sammen med noen andre sivile, oppdraget med å gi lensmannen beskjed om å forlate distriktet innen 48 timer. Justisdepartementet var på forhånd informert om oppdraget. Departementet hadde ingen invendinger, – bare at lensmannen ikke måtte skades.

Da Remøy oppsøkte lensmannen, protesterte lensmannen mot beskjeden, og tok kontakt med deg over telefonen. Og uten at du verken hadde snakket med eller sett Remøy, gikk du god for at fenriken skulle bringes til sinnssykehus. Altså, – atter en politisk fange på helsebudsjettet.

Den påfølgende dag, 12. februar, ringte jeg og spurte hva du mente med å stenge friske mennesker inne på et sinnssykehus? Jeg fikk ikke noe fornuftig svar, men kun ”røret i øret!” Dette gav meg samtidig et klart svar på dine grove ulovligheter, og jeg forstod samtidig at mitt spørsmål hadde truffet spikeren midt på hodet. Og søndag 13. februar fikk den politiske fangen Remøy ikke lov å snakke med sine venner på telefonen fra asylet. Jeg tok da atter kontakt for å spørre om det også var du som stod bak disse ulovlighetene?

Beskjeden jeg da fikk var at jeg ikke hadde lov å bry meg om hva en offentlig tjenestemann gjorde, – jeg burde heller oppsøke lege for mine sykelige plager. Den siste kommentaren likte jeg meget godt! Den avslørte klart dine diktatoriske virksomheter. Oppskriften er godt kjent som god gammel Russisk! Dette er en utspekulert måte som diktatorene knebler sine kritikere på. Jeg vil dog få minne deg om at jeg har både lov, rett og plikt til å bry meg om hva en offentlig tjenestemann bedriver, – innbefattet å protestere mot deres ulovligheter.

Etter at fenrik Remøy ble anholdt på sinnssykehuset i mer enn en uke, fikk han lov å forlate asylet faktisk like frisk som da han kom inn!, – og du og lensmann Skoglund er nå anmeldt for frihetsberøvelse.

I rapporten fra sinnssykehuset om fenrik Remøys sinnssykdom sto bl.a. følgende, sitat begynner: ”Det framkom altså ikke symptomer som skulle tilsi at pasienten har alvorlig sinnslidelse og som skulle kreve forsøk på psykiatrisk behandling. Pasienten ble ikke oppfattet til å være til fare for seg eller andre. Vedtaket om innleggelse etter § 3 i LPH ble derfor opphevet og pasienten valgte å skrive seg ut”, sitat slutt.

Dette er klar tale Aasen, både til deg og dine medhjelpere. Og enda verre er det at du har anvendt § 3 i LPH (1999) – Aasenparagrafen – som ennå ikke er vedtatt satt ut ii livet! Du har altså selv vært med på å forme denne frihetsberøvelses-paragrafen gjennom din periode som statssekretær i Arbeiderpartiet.

Nå har vi fått udiskutable bevis på hva paragrafen din skulle benyttes til. Dette er meget alvorlig Bjørn Martin Aasen.»

Så langt Velaug Lie.

Vi vet på bakgrunn av Torvholms undersøkelser (hans far var i stay-behind, så han kjente miljøet fra innsiden fra barnsben av) at Fiskerlaget har vært brukt til å finansiere «stay-behind» aktiviteter. På samme måte har det vært hevdet fra flere hold at Sjømannsforbundet og Sjøoffisersforbundet har vært i «lomma», les; lommeboka, på disse krefter i hele sin virkningstid. Medlemmer som ber om hjelp som strider mot noen av de redere som er medlem av dette klandestine nettverk, finner fort ut at deres organisasjon ikke jobber for dem, men for noen andre. Mange medlemmer har kommet svært forvirret utav en slik prosess, utav en organisasjon som angivelig skulle jobbe for dem.

Fellesforbundet for SjøfolkDe er velkommen til Fellesforbundet for Sjøfolk, når de omsider finner ut det samme som veldig mange før dem har funnet ut, at det er bortkastede penger å satse på de etablerte og gammeldagse organisasjonene.  De er låst fast i en en korrupt virkelighet, som om en tid ikke eksisterer mer, fordi folk ikke vil ha den slik og velger alternativene. De har vært dedikert til sionistiske prosjektet siden andre verdenskrig, og mer opptatt av det enn medlemmene.

* * *

Vi skal vise hvor lett og hvordan nyttige idioter glir inn i dette maktmiljø, og at de utgjør en ‘familiær’ mentalitet, som enkelte kaller en korrumperende mentalitet, dvs. at de kan kjøpes til å gjøre mot sin overbevisning og samvittighet, for å oppfylt sin driv etter makt og/eller innflytelse eller begge deler. Ikke like bevisst for alle, men for det at de merker at det lønner seg å holde seg inne med skyggeregjeringen, og for mennesker som søker makt og innflytelse betyr dette alt, for da skriver media fordelaktig om dem, og de får gode jobber i systemet. De BLIR noe først gjennom å bli veldig synlig i samfunnet.

Religiøse/sionistiske menigheter
Vi kan godt lage en bro bort fra fisker- og sjømannsorganisasjoner, og til religiøse menigheter og bevegelser, og til politiske partier (KrF spesielt). En bror av den Nils Furnes fra Fiskerlaget som tok ned Kåre Torvholm, fordi Torvholm påviste hvordan Fiskerlaget finansierte klandestine grupper, av fiskernes penger, grupper som alltid har andre enn vårt lands interesser som førtsteprioritet, er tidligere stortingsmann og ordfører Kjell Furnes (KrF).
http://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=KJFU

Kjell Furnes er av de ledende i fanklubben til Israel her i landet gjennom ulike organisasjoner, helt dedikert til Israels mandat til å få lov å stå på med sine herjinger og drap. Patriark i Sunnmøre Indremisjon, tidligere leder av ‘Ordet og Israel’,  ‘Israels Venner på Stortinget’ (det stemmer- som eneste land har de vennskapsklubb blant stortingsrepresentantene, tverrpolitisk), etc.

Mossads CrestDenne person må være en av MOSSAD’s favoritter i Norge, bak Jens Christian Hauge og Håkon Lie selvfølgelig. Dette er veldig farlige folk, som Norulv Øvrebotten har påvist. Kjell Furnes er en av landets sentrale sionist hauker, som de kalles, som er nært å ligne med en hjernevasket sekt, som venter på en Messias som skal føre den krigerske del av det Israelske folk til sier for «Guds Utvalgte Folk» over resten av menneskeheten, og som skal styre og herske over resten av menneskeheten eneveldig for bestandig fra sitt sete i Jerusalem, mens alle vår andres Messias har kommet og dratt for 2000 år siden, uten at disse krigshisserne har oppfattet det. En fredens Messias (symbolet er en due – en fredsdue) som dukker opp for det lovte andre komme i hjertene til alle de som tror på ham, det åndelige Israels Folk, til enhver tid, når de er klar til det og vil det.

Mossads Crest sier: «»By way of deception, thou shalt do war»

Så her har vi en av de helt sentrale personene i den kristen-sionistiske bevegelse i Norge, som jobber iherdigst for dette Israels prosjektet, sammen med Jens Christian Hauge og Håkon Lie, og som har karret til seg nok personlig makt til å lykkes med sitt prosjekt.  Han er den fremste hallelujah mann for Israel i Norge, og dets lederskap «med lisens til å drepe» så mange semitter; arabere og palestinere, som de bare kan klare, angivelig fordi det skal være for sikkerheten til ‘Guds Utvalgte Folk’. Da er det greitt liksom. Men Jesus sa vitterlig ‘vend det andre kinnet til’, og opponerte mot ‘Øye for øye, tann for tann’ ideologien. Så lenge Gud er med er det greitt, men hvem er Gud?. «God Bless America«, sier Bush. «Got Mit Uns«, sa Hitler. ‘Israel Uber Alles’, sier Furnes og hans like. De har underlagt seg «Verdens Fyrste». Tilber de en annen guddom enn det som vanlige folk tror? Religioners formål blir forfalsket for deres målsettinger.
http://www.ordetogisrael.no

«Det var en ting som slo meget godt an i forsamlingen [på folkemøte i Ålesund], som i følge arrangørene talte nesten 400 personer, og det var følgende avbrutte setning fra møteleder Morten Selven: «Den som velsigner Israel …». Forsamlingen fortsatte med å si «skal selv bli velsignet». I løpet av det tre timers lange folkemøtet gjentok møteleder dette flere ganger fra talerstolen. Og forsamlingen fulgte opp. Overfor avisen Norge IDAG forteller Selven at han bevisst gjorde dette flere ganger for å bevisstgjøre kristenfolket på hva som står i Bibelen, fordi mange kristne ikke har fått med seg dette viktige budskapet.»
http://www.ksnettavis.no/nyheter2.asp?Nyhetsid=138

Henry Alfred Kissinger / Heinz Alfred KissingerForsamlingen ser overhodet ikke ut til å ha fått med seg at Jesus bragte en ny pakt til menneskene, at det var de som tok imot ham, som var det nye «Utvalgte Folk», som var de nye jøder, fordi de gamle jøder opponerte mot Gud, ifølge Bibelen, så ble de forkastet som «Guds Utvalgte Folk», og «Eiendomsfolk», og «Øyenstener». De måtte dermed finne seg en ny guddom å tjene, som ble Verdens Fyrste, den gamle av dage; Lucifer. Det blir således mer berikene å støtte verdens fyrster som Henry Kissinger, Rockefeller’s og Rothschilds (som kjøpte det første landstykket i Israel for sionistiske formål),  de som opponerer mot Gud, og andre krøsuser på jord, enn de jøder som underordner seg Guds allmakt og lov. Derfor kalles de Satans Synagoge i Johannes Åpenbaring (2.9 & 3.9).

Så vi ser hvordan de som ser ut til å være genetisk programmert til å søke makt og innflytelse, alle som en ser ut til å støtte det samme system, som om det er systemet som garanterer deres suksess, om disse personer innfrir ovenfor systemet. Systemtro innstilling, dvs. en korrumpert mentalitet, belønnes altså med fremtredende posisjoner, makt og innflytelse. Og vi ser at mange selger sin sjel for denne driv etter makt og innflytelse. Igjen; Innflytelse til hva? Hva sa Jesus på toppen av fjellet når han ble fristet av Verdens Fyrste på samme måte, for at han skulle holde kjeft og jobbe med Verdens Fyrste istedenfor? ‘Vik bort fra meg Satan, Herren din Gud skal du tjene‘. Litt sterkere i ånden enn sine påståtte etterfølgere ser det ut til.

(Jeg vil gjøre meg storsinnet nok til å tro at det KAN være  sitt miljøs indoktrinering av frykt i dem som barn, som har gjort at de er så redd for å bli fordømt av Gud, eller ikke velsignet av d.s., at de drar den gamle frase fra det Gamle Testamente helt bokstavelig; «Den som velsigner Israel, blir velsignet. Den som forbanner Israel blir forbannet«. To ting en kan si om dette. En bør være sikker på at en velsigner det riktige ‘Israel’, definerer det riktig, og hvis ikke en gjør det, at en dermed velsigner feil Israel, og drar forbannelsen over seg på den måten, intetanende. Det en prøver å unngå, gjør en – for husk Mossads motto: «Ved forførelser skal vi føre krig«. Hva sa Jesus om tegnet på endetiden? ‘Pass på å ikke bli forført‘. Det tryggeste en kan gjøre om en er usikker er å ikke støtte noen brudd på Moselovene – de 10 bud, og ha kjærlighet i sitt hjerte til alle, – palestinere også. Da er det helgardering, men støtter en drap og mord på mennesker, til og med på barn, selv om de begås av noen som kaller seg ‘Guds Utvalgte Folk’, så får en problem med Moses påbud spesielt det om at en skal ikke drepe. Hvorfor holder ikke ‘Guds Utvalgte Folk’ sine stamfedres lover og påbud?).

Styrmannsforeningen / Sjøoffisersforbundet
En helt sentral person i samme system er en annen av mine sambygdinger; Asbjørn Furnes, tidligere styreformann i Styrmannsforeningen og Høyremann, nåværende leder av Ålesundskontoret til Sjøoffisersforbundet, bror til Kjell Furnes, og Nils Furnes, som er nevnt over.

SjøoffisersforbundetEn av de sentrale personer i Sjøoffisersforbundet idag, et forbund som gjentatte ganger mot mange medlemmer, har nektet å stå opp for medlemmenes saker mot rederier. Sannsynligvis for at de har stilltiende avtale med dem, og er gjensidig avhengig av hverandre de to, en part for å få sin ‘tariffavgift’, mens rederiet kan regne med å bli pent behandlet om de trenger å ‘kvitte seg med noen’ i gjenytelse.  Jeg kan si det så sterkt fordi bare i min nærmeste omgangskrets kan jeg samle 3-4 stykker med slik erfaring, at ‘deres’ forbund var mot dem og på rederiets side i konflikter som av og til oppstår. Disse personene har ikke engang sjelet til Styrmannsforeningen/Sjøoffisersforbundet siden tidlig på nittitallet, fordi de vet at det er et korrupt system, som ikke noe godt gjør for medlemmene. Tvertimot er de med på å holde medlemmenes interesser og lønnskrav nede, i tråd med sine herskeres interesser. De er mest opptatt av sine egne arbeidsforhold og lønninger (omtrent som Hagen har begynt å bli på Tinget?).

Like lite som de andre sjømannsorganisasjoner noensinne har brydd seg om sine kolleger krigsseilerne, som ble ofret for at dette klandestine miljø skulle kunne berike seg og sine venner i inn- og utland, som kuppet kongeriket etter krigen, skulle få all hederen og æren selv, og overta hyrene deres (jfr. parallellen til hva Kåre Torvholm avdekket i Fiskelaget), like lite bryr de seg om sine medlemmer, og har bevirket at sjøfolk ikke har fått del i den verdiskapning de har vært en del av, helt siden krigens dager, og før det. Lederskapet i sjømannsorganisasjonene har bevirket, som Torvholm avdekket det i Fiskerlaget, at vi bare blir avspist med «smuler fra de rikes bord», mens de bruker våre surt erhvervede penger til sine lysskye virksomheter. Alle organisasjoner vi har i Norge har en slik rolle for å begrense lønnsdannelsen, for krøsusene skal få mer på bunnlinjen. Uten unntak, er dets lederskap i motpartens lommer, eller under dens innflytelse.

Slik er hele vårt nasjonale system under dette klandestine nettverkets innflytelse, svært tverrpolitisk er det, og jeg har bare tatt opp en tråd med noen få nøkkelpersoner jeg kjenner personlig, for å synliggjøre det. Det er de mest bøllete, og ikke de mest intelligente som lykkes i dette systemet. Heri finner de sitt paradis, i sin driv etter makt og innflytelse. Denne driv er ofte sykelig, en kan synest synd på dem for hvordan de kaver for å få denne makt og innflytelse, og alle kameler de må svelge for å få det de søker så sterkt. Utrolig hvordan en enkelt familie i mitt lille nærmiljø kan posisjonere seg innen nettverk som har vist seg beviselig kontraproduktivt til vanlige folks interesser. Er en fantastisk tilfeldighet, om det er det.

En genetisk sykdom ser det ut til å være dette driv etter makt og posisjoner i alt fra småbåtforeninger, menigheter, politiske parti, arbeidstagerorganisasjoner,  m.v. Makt og posisjoner for hva? Det er herskerånden som råder, mer enn tjenerånden, ser det ut til.

Som en motvekt mot denne praksis av sjømannsorganisasjonene, hvor en ikke får hjelp hvor medlemmenes interesser går imot de som «eier» organisasjonenes lederskap (dvs. lederskapet er kjøpt og betalt av andre enn dets medlemmer), så ble Fellesforbundet For Sjøfolk i Bergen opprettet; http://www.fffs.no.

Så vi må spørre. Hvem jobber de for om ikke medlemmene og Norges folk (politikerne og organisasjonslederne) ?

GladioDANIELE GANSERS bok NATO’s Secret Armies. Operation Gladio and Terrorism in Western Europe (2004) beskriver lignende hemmeligholdte operasjoner under den kalde krigen. Gansers bok avdekker hvordan NATO satt opp hemmelige undergravende militærgrupper i hele Vest-Europa etter annen verdenskrig. Nettverkene ble utstyrt og trent av CIA og MI6.
http://lmd.no/index.php?article=11590

Hun glemte å nevne MOSSAD som en av disses nærstående samarbeidsorganisasjon.

Tor som synest å være en belest og belært kar, skriver på Vårt Land’s forum, er gjengitt under; http://www.vl.no/debattforum/posts/list/15/12460.page

Norge okkupert
«Jeg vil anbefale boken ’Fragler, fins dei?’ av Marie Lovise Widnes, som var stortingsrepresentant for SV fra 1989-1993. Boken har den fordelen at den er forholdsvis kort (85 sider). Dessuten kan den lastes ned gratis fra internett på denne adressen her.

Jeg ber på forhånd om unnskyldning for den lange innledningen, men disse opplysningene er nødvendige for at man skal forstå hva boken ’Fragler, fins dei?’ dreier seg om.

Vi lærer på skolen at Norge ble fritt 8. mai 1945. Dette er ikke riktig, hverken reelt eller formelt. Norge var formelt okkupert av Storbritannia fra 8.mai 1945 til 13 desember 1945.

Før okkupasjonsmakten (Storbritannia) trakk seg ut av Norge, satte de opp en landssvikerregjering i Norge. Denne landssvikerregjeringen har styrt Norge i hele etterkrigstiden, og styrer fortsatt Norge. Her i Norge består landssvikerregjeringen av norske personer, men landssvikerregjeringen har hele tiden mottatt ordre fra utlandet, først og fremst fra Storbritannia, men også fra USA. Når Einar Gerhardsen sa: «Noen har snakket sammen», refererte han til de ordrene han fikk fra landssvikerregjeringen, som igjen fikk sine ordre fra utlandet.

Landssvikerregjeringen var fullstendig ukjent for folk flest i mange år, men ble første gang delvis avslørt som «Stay Behind» (også kalt Rocambole eller ROC, i dag kjent som Okkupasjonsberedsskap) da våpenlageret til Hans Otto Meyer ble oppdaget i 1978. Bak «Stay Behind» står den hemmelige landssvikerregjeringen, som også kalles «Alfa-nettverket» eller «Den fjerde tjenesten». Landssvikerregjeringen er Norges virkelige og hemmelige regjering (landssvikerregjeringen mottar som sagt igjen ordrer fra utlandet).

Landssvikerregjeringen har et omfattende ytre apparat til disposisjon. Noen elementer i dette ytre apparat har vært: (1) personbasert innhenting i E-tjenesten (Stay Behind), (2) arbeiderbevegelsens eget Stay Behind-net, (3) private grupper med tilknytning til Heimevernsavdelinger, (4) personer innen industrivern og den sivile beredskap, (5) folk med bakgrunn i Forsvarets spesialkommando og Politiets beredskapstropp, (6) ansatte i Telenor, Arbeidstilsynet, NSB og andre statlige eller statskontrollerte institusjoner og selskaper, og (7) firmaer med spesialkompetanse innen avlytting, låser og alarmsystemer, transport osv. Landssvikerregjeringen kontrollerer også Fiskarlaget og Bonde- og Småbrukarlaget.

Grunnen til at landssvikerregjeringen enda er forholdsvis ukjent hos folk flest, er at den kontrollerer nesten hele den norske pressen. For eksempel er Schibsted, som eier blant annet VG og Aftenposten, styrt av landssvikerregjeringen.

Det spiller liten rolle hvilket parti man stemmer på i Norge. Norske valg er utelukkende et show for massene, og har ingen virkelig betydning. Av de større partiene er det bare FrP som ikke har vært kontrollert av landssvikerregjeringen. Men det ser ut som også dette holder på å endre seg.

Generalmajor Torkel Hovland, som var medlem av Lund-kommisjonen, skriver: ”Som medlem av Lund-kommisjonen fikk jeg en lite oppbyggelig innsikt i våre myndigheters ulovlige, hemmelige overvåkning og misbruk av personopplysninger, som langt på vei medførte yrkesforbud for store deler av vår ungdom, og gav udemokratiske fordeler for den sosialdemokratiske, poliske maktelite i den politiske kamp. De hemmelige organisasjonene som sto for denne virksomheten, var infiltrert i alle viktige samfunnsorganer, og var nær knyttet til tilsvarende organisasjoner i samarbeidende, vestlige land med fordekte internasjonale agendaer”.

Så tilbake til ’Fragler, fins dei?’. Med fragler mener Marie Lovise Widnes det ytre apparatet som Den Norske Landssvikerregjeringen disponerer, og som Marie Lovise Widnes fikk kjennskap til gjennom sitt arbeid med fiskerinæringen på Vestlandet. Det ytre apparatet (eller fraglerne, som Marie Lovise Widnes kaller dem), opererer fullstendig utenfor norsk lov og utenfor alle norske folkevalgte organer. Marie Lovise Widnes fikk kjennskap til at det foregikk uregelmessigheter innenfor norsk fiskerinæring, nærmere bestemt at beløp innbetalt til fiskernes pensjonsfond ble stjålet av landssvikerregjeringen og brukt av etterretningstjenesten og Stay Behind. Videre ble de som oppdaget og varslet om uregelmessighetene utsatt for blant annet avskjedigelser, yrkesforbud, drapstrusler og drap. Mot slutten av boka er det tydelig at Marie Lovise Widnes har forstått at det er et hemmelig, korrupt og kriminelt nettverk som styrer Norge. Imidlertid virker det ikke som hun har forstått at dette kriminelle nettverket igjen styres fra utlandet.

Etterhvert begynner det å bli godt kjent at Norge styres av en landssvikerregjering. Landssvikerregjeringen har stått bak litt for mange likvideringer og litt for mange terrorhandlinger til at dette kan holdes skjult i lengden. Men fordi landssvikerregjeringen har total kontroll over presse og media, er det enda mange nordmenn som ikke kjenner til dette. Og dersom disse opplysningene er nye for deg, så kan det være greit å lese ’Fragler, fins dei?’ for å få litt kjennskap til landssvikerregjeringen og hvordan den opererer. Når du leser boken, så bør du huske på at dette bare er en bitteliten del av sannheten. Denne boken beskriver bare hvordan landssvikerregjeringen har operert innenfor fiskerinæringen.

En ting du kanskje lurer på når du leser ’Fragler, fins dei?’, er hvorfor fiskerinæringen er viktig for landssvikerregjeringen. Grunnen til dette er at fiskerinæringen dreier seg om store mot små, eller store, havgående fartøy mot kystfiske. Landssvikerregjeringen styres som sagt fra Storbritannia, av store internasjonale kapitalinteresser. Og for de internasjonale kapitalinteressene er det viktig å kvitte seg med de små fiskerne for å få total kontroll på ressursene i havet. Metodene som de bruker for å kvitte seg med de små er godt beskrevet i ’Fragler, fins dei?’.»

’Fragler, fins dei?’ kan lastes ned gratis fra denne adressen her (Høyreklikk, Lagre Som).

Så langt Tor. Jørn Glefsvik[i] kommenterer Tor; «Det kan så være at utenlandske interesser har «fingrene inne» i norsk politikk; den tanke er det nok mange som har og har hatt. På den andre side må denne «landsvikpolitikken» ha vært særlig raus mot Norge og folket som bor her. Vi har jo f.eks. fått rett til å utvinne vår egen olje langt utenfor vårt fastlandsle grenser, pluss rettighetene til fiske i stor skala i og med at fiskerigrensen ble utvidet til det flerdobbelte dengang disse forhandlinger ble avsluttet. Så i det store og hele – Norge har iallfall tjent stort på disse «landsvikregjeringene» i etterkrigstiden. Hvilke planer stormaktene har i skuffen dersom en stor krise rammer oss og vårt, det vet jo bare de innvidde.»

Vi har fått rett til å utvinne ja, men til intekt for hvem? Hvorfor tror noen at våre politiske ‘ledere’ ikke får lov å bruke mer enn 4 % av avkastningen på oljefondet (handlingsregelen). Fordi det ikke er våre penger, men de som kuppet oss etter 1945 sine (tror de).

Tor skriver videre:
Jeg vil anbefale boken «De var Furre var» av Hans Henrik Ramm og Johan Marius Setsaas

Mange nordmenn tror at Norge ble fritt 8. mai 1945. Dette er ikke riktig, ikke engang formelt. Faktisk så var Norge formelt okkupert av Storbritannia fra 8.mai 1945 til 13 desember 1945.

Før de såkalte «allierte» troppene trakk seg ut av Norge, satte de opp en landssvikerregjering som styrer Norge. Denne landssvikerregjeringen har styrt Norge i hele etterkrigstiden. Her i Norge består landssvikerregjeringen av norske personer, men landssvikerregjeringen har hele tiden mottatt ordre fra utlandet, først og fremst fra den britiske etterretningstjenesten MI6, men også fra CIA.

[Han også glemte å nevne MOSSAD, som en av disses nærstående samarbeidsorganisasjon.]

Hans Henrik Ramm ble tidlig genierklært. Han var statssekretær i Olje- og Energidepartemente under Kåre Willoch, og ble kjent under tilnavnet «Willochs lille kalkulator». Han oppdaget en merkelig forfordeling av utenlandske oljeselskaper under sin tid i Olje- og Energidepartementet, og da han undersøkte dette nærmere, fant han ut at han ble avlyttet. (De var Furre var,s. 122.) Hans Henrik Ramm hadde ikke vært Hans Henrik Ramm dersom han ikke hadde fulgt sporene videre, og sporene ledet til Den Norske Landssvikerregjeringen.

For å forstå hvordan major Johan M. Setsaas kom i kontakt med Den Norske Landssvikerregjeringen, må man vite litt om Lillehammer-saken. De fleste har hørt den offisielle historien om Lillehammer-saken, som går ut på at Achmed Bouchiki ble likvidert av den israelske etteretningstjenesten Mossad på Lillehammer i 1973. Den offisielle historien er bare delvis sann. Sannheten er at Mossad samarbeidet meget tett med norsk politi om drapet på Achmed Bouchiki. Operasjonen holdt på å mislykkes, og for å redde stumpene bestemte man seg for å ofre de mest ubetydelige agentene. De som har lest Machiavelli, vil øyeblikkelig forstå hva det dreier seg om. Man henger de små skurkene for å redde de store. Ledelsen av Mossad-teamet med Michael «Mike» Harari i spissen ble dermed innlosjert på det tryggeste stedet norsk politi kunne finne for dem, nemlig i fyllearresten. Dagen etter ble Mossad-teamet med Mike Harari i spissen eskortert til Kiel-ferga og ønsket god tur hjem av norsk politi.

Major Johan M. Setsaas var på et arbeidsopphold i Guatemala da han så Michael «Mike» Harari i levende live. Av enkelte amerikanere ble Michael «Mike» Harari utpekt som «the Lillehammer guy». Da Setsaas var tilbake i Oslo, ba han om et møte med NK i Politiets overvåkingstjeneste (POT), Iver Frigaard, der han ga opplysningene videre. Setsaas var blant de enfoldige i landet den gang. Han trodde at overvåkningstjenesten (dengang POT, nå PST) var opprettet for å beskytte norske interesser. I virkeligheten er den norske overvåkningstjenesten opprettet for å spionere på norske borgere og drive terror i Norge.

Setsaas fikk etterhvert såpass mange problemer på grunn av sine kontakter med den norske overvåkningstjenesten at han skjønte at noe var alvorlig galt. Setsaas og hans venn, Hans Henrik Ramm, satte seg fore å avsløre bakmennene. Resultatet ble boken «De var Furre var».

I boken «De var Furre var» bruker Ramm og Setsaas betegnelsen «den fjerde tjeneste» eller «Alfa-gruppen» på Den Norske Landssvikerregjeringen. Den noe eiendommelige tittelen på boken, «De var Furre var», henspiller på at landssvikerregjeringen brukte Berge Furre som lynavleder for å villede Lund-kommisjonen.

Ifølge boken ble «Den fjerde tjeneste», eller «Alfa», som de kaller seg selv, etablert av Jens Chr. Hauge rett etter annen verdenskrig. Ifølge forfatterne er «Alfa» i realiteten en forlengelse av deler av Hjemmefronten og dens etterretningstjeneste XU. Nettverket ble etablert blant annet på oppfordring fra amerikanske etterretningsmyndigheter. Det hevdes at «Alfa» har et solid fotfeste i den amerikanske etterretningstjenesten CIA, samt at nettverket er nært tilknyttet Arbeiderpartiet. Videre understrekes det at «den fjerde tjeneste» bisto med å bygge opp den israelske etterretningstjenesten Mossad, som etter hvert etablerte sitt eget nettverk i Norge.(De var Furre var, s. 33-35, 332-333). Ramm og Setsaas hevder at «Alfa» bisto Mossad i forbindelse med Lillehammer-drapet i 1973, og påpeker at «[…] det er vel ikke mange som lenger virkelig tror at Lillehammer-drapet var noe Norge helt uskyldig ble utsatt for». (De var Furre var, s. 335).

Videre hevder Ramm/Setsaas at den norske medvirkningen i Lillehammer-saken har vært utsatt for tildekking av norske myndigheter helt fram til i dag. Tildekking blir definert som bevisst å gi et ufullstendig bilde av virkeligheten, for eksempel gjennom utsagn som kan tolkes i ulike retninger avhengig av hva som er formålstjenlig i hvert enkelt tilfelle. Ramm og Setsaas viser blant annet til det såkalte Haarstad-notatet, og hevder at det faktum at Hararis identitet var kjent for etterforskningsledelsen allerede i 1973 uten at norske myndigheter ble orientert, var et resultat av bevisst tildekking. Tildekkingen av Lillehammer-saken ble deretter gjentatt i 1989 og 1993. (De var Furre var, s. 100-103). De påpeker at «[…] minst to riksadvokater og hele påtalemyndigheten har deltatt i tildekking av Lillehammer-saken i alle år, ved å legge lokk på de opprinnelige etterforskningsresultater, systematisk å holde de avgjørende opplysninger tilbake, gi statsråder i tur og orden helt gale opplysninger som grunnlag for informasjon til Stortinget og unnlate å iverksette avhør og etterforskning som det åpenbart var både POTs og Riksadvokatens plikt å sørge for.» (De var Furre var, s. 106.) Justisminister Else Bugge Fougner blir hevdet å være den statsråd som feilinformerte Stortinget om Mike Hararis identitet, uten noen gang senere å ha tatt noe korrigerende initiativ. (De var Furre var, s. 122.) Ramm/Setsaas skriver at en nærmere dokumentasjon av alfa-gruppen vil bli gitt i en senere bok. (De var Furre var, s. 337.)

«De var Furre var» av Hans Henrik Ramm og Johan Marius Setsaas. Anbefales.

* * *

En annen artikkel fra Tor som er sentral i dette bildet:

Teknikker for å holde folk uvitende

«Jeg vil anbefale boken ’Rett frå vest’ av Norulv Øvrebotten. Dersom du ikke ønsker å kjøpe boken, kan du lese Norulv Øvrebottens blogg istedet på http://www.oevrebotten.com.

norulv øvrebottenNorulv Øvrebotten (født 22. april 1955) er tidligere forsvarspolitiker, pressemann og næringslivsleder fra Botnane i Bremanger, Sogn og Fjordane. Han var politisk rådgiver for forsvarsminister Johan Jørgen Holst (1986-8 og leder av en rekke offentlige utvalg. Øvrebotten var sjefredaktør og adm.dir i Rogalands Avis fra 1990 til 1996.

Han var programsekretær i NRK Dagsnytt fra 1980 til 1984 og programsekretær i NRK radios utenriksavdeling 1984-1985. Han var redaktør i Firdaposten i Florø fra 1986 til 1990. Øvrebotten var nestleder for styringsgruppen for Langtidsplanen for Forsvaret 1988-1993 og fra 1992-1994 ledet han det regjeringsoppnevnte Effektiviseringsutvalget som vurderte tiltak for å effektivisere militærtjenesten.

Han etablerte i 1985 et settefiskanlegg i Botnane i Bremanger; anlegget drives nå av Firda Settefisk AS, og har konsesjon for produksjon av 1,75 mill. smolt.

Vi lærer på skolen at Norge ble fritt 8. mai 1945. Dette er ikke riktig, hverken reelt eller formelt. Norge var formelt okkupert av Storbritannia fra 8.mai 1945 til 13 desember 1945.

Før okkupasjonsmakten (Storbritannia) trakk seg ut av Norge, satte de opp en landssvikerregjering i Norge. Denne landssvikerregjeringen har styrt Norge i hele etterkrigstiden, og styrer fortsatt Norge.

Norulv Øvrebotten identifiserer helt korrekt Jens Christian Hauge som den sentrale personen i Den Norske Landssvikerregjeringen i etterkrigstidens Norge. Noe av det mest interessante med Norulv Øvrebottens blogg (http://www.oevrebotten.com), er at han avslører i detalj hvilke teknikker som landssvikerregjeringen har brukt (og bruker) mot sine motstandere. Metodene er særdeles utspekulerte og vanskelige å forstå for nordmenn. Personlig måtte jeg lese beskrivelsen av metodene flere ganger, og enda brukte jeg flere måneder på å forstå hva disse metodene egentlig gikk ut på. Dette kommer muligens av at jeg er dum, men den viktigste grunnen til at jeg brukte så lang tid på å forstå dette er at metodene er østerlandsk inspirert og fullstendig fremmede for norsk folkelynne. Jeg vil forsøke å gi en kortfattet beskrivelse av metodene her.

Det første prinsippet er at disse metodene er preget av en absolutt og total hensynsløshet. Dette er fremmed for nordmenn. Vi har vanligvis en følelse av rett eller galt, eller fair play om man vil. Hos nordmenn gir dette seg uttrykk i ordtaket: ’Man sparker ikke folk når de ligger nede’. Metodene som landssvikerregjerningen arbeider etter, har akkurat det motsatte ordtaket: ’Man sparker nettopp folk når de ligger nede, for da er det lettest å sparke dem’. Dette er uvant for nordmenn. Og derfor taper nordmenn når de møter denne absolutte og totale hensynsløshet. Mange nordmenn blir også forbauset, fordi dette er så unorsk.

Det andre prinsippet er det Hegelske prinsippet, tese-antitese-syntese eller problem-reaksjon-løsning som mange også sier. Øvrebotten sier det slik: ”Man skaper en situasjon. Deretter konstaterer man at man har en situasjon». Denne metoden er brukt utallige ganger i Norge etter krigen, og jeg vil ta Valla-saken som eksempel.

Jeg har ingen sympati med Gerd-Liv Valla, men det er hevet over enhver tvil at Valla-saken ikke hadde noe med Ingvild Yssen å gjøre. Man ville bli kvitt Valla (antagelig ble hun for egenrådig). Man fant derfor et påskudd i en personalkonflikt. Saken ble kjørt stort opp i VG, som er landssvikerregjeringens trofaste våpendrager. Man skapte en situasjon. Når da situasjonen gjennom utallige avisoppslag var blitt umulig for Gerd-Liv Valla, konstaterte man at den eneste løsningen var at Valla gikk. Man konstaterte en situasjon. Du kan sikkert finne hundrevis av tilsvarende eksempler i norsk etterkrigshistorie dersom du tenker deg om.

Det tredje prinsippet er at landssvikerregjeringen aldri involverer seg selv direkte. Man arbeider alltid med stråmenn utad, mens man selv sitter bak forhenget og trekker i trådene. Man får alltid andre til å gjøre drittjobbene. Gjerne i to eller flere ledd. På den måten kan aldri ugjerningene spores tilbake til en selv. Det er alltid andre som får skylden. Man lar rottene spise hverandre, som Øvrebotten sier.

Det fjerde prinsippet er ’need-to-know’ prinsippet. Gi litt av planen til noen, andre deler til andre, men ikke hele til noen. Det er landssvikerregjeringens privilegium å sitte med den strategiske makten som kjennskapet til hele spillet har til følge.

Det femte prinsippet er at man skal tenke strategisk. Man skal posisjonere seg i god tid, flere år på forhånd, og alltid ha en ny snubletråd og et nytt spark klart i tilfelle den som ligger nede skulle vise tegn til å reise seg igjen.

Det sjette prinsippet er at herskeren kjenner alle, men ingen kjenner herskeren. Slik skapes det disiplin og slagkraft i rekkene. Noe som preger enhver kriminell organisasjon. Også landssvikerregjeringen.

Norulv Øvrebotten beskriver som sagt disse metodene meget detaljert på sin blogg, http://www.oevrebotten.com.

Øvrebotten skriver: ”Dette er mine konklusjoner, etter å ha identifisert Hauges kontradiktoriske handlingsmønster i detalj, og benyttet denne kunnskapen og egen erfaring både med ham personlig og fra ledelsen av Forsvaret og samfunnet for øvrig, til å gå gjennom Norges etterkrigshistorie en gang til. Med helt andre øyne enn før. Når disse premissene blir lagt inn i historien, faller mange dramatiske hendelser helt opp til vår tid på plass i en forståelig sammenheng. Du får en aha-opplevelse. For nå stemmer alt.

Jeg vil så definitivt anbefale alle som leser dette om å lese Øvrebottens bok eller blogg. Kanskje får du også, akkurat som meg, en aha-opplevelse. Og kanskje forstår du også, akkurat som meg, hva Norges etterkrigshistorie EGENTLIG dreier seg om. Storting og regjering styrer IKKE Norge. Landssvikerregjeringen sitter bak forhenget, akkurat som Trollmannen fra Oz, og trekker i trådene. Storting og regjering er bare marionetter som spreller litt hver gang Den Norske Landssvikerregjeringen trekker i trådene.

Som sagt så brukte jeg flere måneder på å forstå disse metodene, og enda lenger tid på å forstå hvordan disse metodene var anvendt av Landssvikerregjeringen etter krigen. Men det er vel verd å sette seg inn i disse metodene. Når man først forstår hvordan disse metodene praktiseres i Norge, forstår man også hvordan Landssvikerregjeringen styrer Norge. Dessuten kan man gjennomskue det dersom disse metodene anvendes mot en selv. De aller fleste blir komplett overrasket når disse metodene anvendes mot dem selv, først og fremst fordi de tror at slike ting ikke forekommer i Norge. Disse metodene ligger på en måte utenfor nordmenns moralske fatteevne.

Disse metodene er veldig unorske. Vi nordmenn er vant til ærlig og åpen kamp, ansikt til ansikt. Å stikke kniven i ryggen på sin motstander i ly av nattens mulm og mørke er veldig uvant for oss nordmenn. Og derfor lar vi oss også lure gang på gang på gang på gang.»

http://www.oevrebotten.com

Så langt fra Tor. Vi takker for hans innspill og bidrag.

* * *

Vår frihet og vår rett er ingen selvsagt sak. Det er noe en må kjempe for hver eneste dag, selv i de tilfeller hvor den korrupte makten synes så overveldende og altomsluttende, så total. Trøsten får være at det er nettopp da, idet det ser som mørkest ut, at lyset kan være iferd med å trenge gjennom. Jeg håper og tror vi er i grålysningen i identifiseringen av hvem vi står opp imot.

Som sjøfolk før oss var de ledende i å ivareta Norges interesser, ber forfatteren og FFFS om sjømenns og andres støtte og hjelp til at vi igjen kan være det som utgjør den reelle og virkelige ”vår ære og vår makt”. Vi har tatt kampen før, og vi kan ta den igjen. I sum er det ikke sikkert at de krefter vi må beseire i dag, i sin form er så voldsomt vesensforskjellig fra dem våre kolleger måtte slåss mot og vant over da. De vant krigen, men tapte freden. Krefter tok all makten, hederen og æren urettmessig, og kjørte sitt eget løp med oss. Fjernt fra ideene for hva våre kolleger seilte og sloss for. La oss nå vinne freden.

Boken ”Vår Ære og Vår Avmakt” (1967) av Benjamin Vogt (generalsekretær i Nortraship); ”Vår skyldbyrde var tung. Den ble i første omgang løftet av handelsflåten”.

Som han sa en kapteinskollega sitert av samme Vogt i hans bok, på svar til London om at hans skip var rekvirert og skulle rapportere til London, s. 50: ”I hold my ship stop we shall sail where you say stop we shall fight to the finish full stop”.

Jepp. Det er hva vi må gjøre.

P.S. : Få har vært så frimodige i omtalen av disse nedbrytende krefter i vårt samfunn, som undertegnede.  Vi har veldig få ordkunstnere i ordets rette betydning i Norge.

Sau foran TVDe aller fleste mennesker er godt hjernevasket til den ene rette lære/tro/ideologi. Vi får bare be om at de omtalte krefter i samfunnet ikke lar sine kompiser i Mossad (som de fikk lov til av myndighetene ved drapet av en kelner på Lillehammer i 1973 – morderne fikk til og med hjelp til å rømme straff fri tilbake til Israel) eller andre klandestine miljøer, ikke skader undertegnede eller hans familie.

Myndighetene i seng med drapsmenn

KlandestinSom vi ser fra vedlagte artikkel klippet fra Sunnnmørsposten om Kåre Torvholm – så fikk han drapstrusler mot ikke bare seg selv, men mot hele sin familie, inklusivt barnebarna sine. Skulle vi bli plutselig ‘syk’ av merkelige årsaker, eller dø, så vet dere nå årsaken. Det er langt ifra første gang det har skjedd i vår ellers rolige andedam, og disse folkene på Mossads lønningsliste her hjemme er av våre myndigheter gitt blankofullmakt til å holde på, så det er ikke så godt med det når en ingen myndigheter har å søke beskyttelse hos;

Jfr. vår artikkel ‘Politiske Mord i Norge‘; http://www.riksavisen.no/?p=582
Jfr. Erling Folkvords artikkel ‘Kva slag hemmelege tenester?‘; http://www.akp.no/rfane/1998/04/erling-folkvord.php3
Jfr. også artikkelen ‘Frigjøringen 1945; Norge solgt til England‘; http://www.riksavisen.no/?p=394

J.Johansen

Facebok kommentarer

kommentarer

13 Comments

  1. Pingback: Riksavisen for de gale | Plausible Fremtider | den som lever får se

  2. Pingback: Child Protection Services and Scandinavian Star insurance scam in Norway | Riksavisen

  3. Pingback: Hvorfor dekker Riksadvokaten over forsikringssvindelen på Scandinavian Star? | Riksavisen

  4. Pingback: Kristenåndens kår i nett-haternes tidsalder

  5. Pingback: Står Amnesty til troende ?

  6. Pingback: ‘Det Nye Jerusalem’ og ‘Dansen rundt Gullkalven’

  7. Pingback: Max Manus filmforfatter drept ?

  8. Pingback: Norske advokater i hardt vær

  9. Pingback: Bevisste Borgere av Norge » Hjemmesitterpartiet

  10. Pingback: Bevisste Borgere av Norge » Siv Jensen, David Rockefeller og Henry Kissinger

  11. Vi har jo for prosedyre å opplyse almennheten om hvilken politikere på Stortinget som er så allvitende at de ikke trenger input og feedback fra velgerne sine. Her er en til, som fikk tilsendt dette korte utdrag fra denne artikkel:

    «Carl I Hagen sier i VG 3. desember 2008 (s.4) at han vil gå til sak hvis Stortinget gjør kutt i Stortingspensjonene, under overskriften ‘Carl I Hagen kjemper for egen gullpensjon’, fordi det er i strid med Grunnlovens krav om at det er ikke lovlig å gjøre lover med tilbakevirkende kraft. Det er en hard nøtt, sier den tidligere finansministeren og lederen i Stortingets Pensjonsutvalg Sigbjørn Johnsen, i samme VG artikkel. Merkelig så lite oppmerksom de var på dette forhold når de kuttet sjømannspensjonen med et pennestrøk, og så enig de er over partigrensene nå på at dette er et problem? Det er vanskelig å forholde seg objektiv når det gjelder ens egne levekår. Er det ikke samme lov som gjelder for Loke og Tor?»

    Vi gjorde ham samtidig oppmerksom på at hans partiledelse er informert tilsvarende om hva vi mener om slik politisk arroganse.

    Andre vi har hørt ifra på Tinget sier at Hagen er ganske alene om å mene dette på Tinget, fordi at de må finne seg i bli behandlet som andre folks pensjoner blir behandlet ‘i dårlige tider’.

    ———–

    From: «Knudsen Ulf Erik» Sent: Monday, December 08, 2008 9:20 PM
    To: «J.Johansen»
    Subject: SV: Stortingspensjoner vs. Sjømannspensjon

    Jeg har ikke behov for mail fra dere

    Ulf Erik Knudsen
    Stortingsrep. FrP

  12. «Syndikalistene bedriver ikke partipolitikk, i stedet går vi direkte på problem og urettferdighet. Men ikke på Stortinget, men på gata, skoler, bostededsområder og på arbeidsplassene. Vi organiserer alle arbeidere, studenter, arbeidsløse og pensjonister som deler vårt mål.

    Direkte Aksjon
    Vår kampmetode er direkte aksjon, og er når arbeiderklassen selv bekjemper undertrykkingen gjennom direkte handling.

    Makt korrumperer
    Vi tror ikke at en elite kan styre på vegne av alle til alles beste. En elite kommer bestandig å ha egne interesser og kommer alltid, bevisst eller ubevisst å tjene disse interessene. For å hindre at en elite oppstår bygger vår organisasjon på selvstyre.

    Mot Staten
    Staten er regjering, storting, politi, departement og så videre. En stat skaper og har alltid skapt en politisk og en byråkratisk elite, som tror de er satt til å styre til alles beste.

    Den vanlige myten om staten er at – staten er folket – , som gjennom ett partipolitisk system kan styre staten. Det er ikke rett. Det å stemme hvert fjerde år gir oss ikke makt over staten. Det er penger som styrer staten, akkurat som alt annet i vårt liv. Staten er ikke vår men kapitalens.

    Mot Kapitalismen
    Kapitalismen er ett økonomiskt system som skaper store klasseforskjeller i verden. Det er feil at en liten håndfull personer lever på andres arbeid. Vi vil derfor bekjempe kapitalismen, som i dag undertrykker arbeiderklassen.

    freedom_fascismFascismen er kapitalismens siste tilflukt og er en ideologi basert på å splitte folket. Historiske sett har kapitalistene gått til ytterste høyre, når en sosialistisk maktovertagelse er nært forestående og har forsøkt seg på et fascistisk kupp. Som har skjedd i Italia, Spania, Tyskland, Chile osv.

    Gjennom innføringen av diktatur og forbud mot venstre organisasjoner, har fascismen forsøkt å knuse arbeider bevegelsen. Det er derfor nødvendig å bekjempe fascismen hvor enn den forsøker å få fotfeste.

    For Menneskeverd
    Alle mennesker er like mye verd. Derfor bekjemper syndikalismen alle former for rasisme og fremmedfrykt. Grensen går ikke mellom svart og hvit, men mellom fattig og rik.

    Det kapitalistiske systemet tjener på at lønnsarbeidere og andre utsatte grupper splittes opp og bekjemper hverandre, i stedet for å føre en felles kamp uansett nasjonalitet og etnisk opphav.»

    http://my.opera.com/syndikalist/about/

    Jeg kan tillegge at for meg så er kapitalismen grei om bare produksjonen eller profitten hadde vært delt f.eks. 50/50 mellom arbeid og kapital, litt mer rettferdig fordeling, ikke at vi skal arbeide hardt bare for å berike noen få krøsuser som har monopol på kapitalen. All kapitalen. Klasseløst samfunn. Kanskje. Men kommunisme, neeeiiiii, tror ikke det. Men syndikalisme er en god ide.

  13. Bildet er ikke ensidig. Dissentere finnes selv i vårt maktapparat. Oslo Arbeiderparti ser ut til å ta et oppgjør med ‘gamle synder’;
    «Det er et tankevekkende paradoks at staten Israel som er opprettet etter et FN- vedtak, er en av de nasjonene i verden som har vist minst vilje til å følge FNs vedtak og resolusjoner. Fra 1967- 2000 har FN vedtatt 138 resolusjoner om situasjonen mellom Israel og Palestina. De aller fleste av disse resolusjonene anmoder Israel om å følge prinsippene som ligger i internasjonal folkerett og som er tydeliggjort i FN-pakten.»

    Les hele her:
    http://oslo.arbeiderparti.no/Om-oss/Representantskapet/Krever-slutt-paa-Israels-okkupasjon

Leave a Comment